Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Vedlegg 1: Statsråd Sylvia Brustad

La meg først få si at jeg, på bakgrunn av den siste tidens mange mediaoppslag, har stor forståelse for at Kommunalkomiteen har bedt om en redegjørelse for situasjonen i UDI og etableringen av en ny felles mottaksenhet.

Vi står i dag overfor utfordringer på utlendingsfeltet som er helt annerledes enn de vi hadde da UDI ble opprettet i 1988. Norge er i dag i langt større grad et flerkulturelt samfunn. Berlinmurens fall, globaliseringen, økende antall flyktninger, flere familiegjenforeninger og mangel på arbeidskraft, har bidratt til at innvandrerbefolkningen nå har passert 280 000, dobbelt så mange som i 1988, da UDI ble opprettet. Det er derfor viktig å være klar over at de problemer og utfordringer UDI i dag står overfor blant annet henger sammen med det som har skjedd på saksområdet de senere år.

Direktoratets ledelse og ansatte opplever dagens situasjon som meget vanskelig. De lange saksbehandlingstidene har ført til en ekstra stor pågang av søkere som ønsker å sjekke hvor og hvordan deres søknad står, og mange er av forståelige grunner meget frustrert over mangelen på svar. Dette medfører igjen at UDI i dag bruker mye tid på å svare på purringer og klager, hvilket tar tid som ellers skulle vært brukt til å behandle søknadene. Stort arbeidspress og mye negativ mediaoppmerksomhet sliter også på de ansatte, hvilket i neste omgang kan føre til økt sykefravær og oppsigelser, som igjen kan føre til lengre saksbehandlingstid.

Det har også kommet kritikk av UDIs økonomiforvaltning. Dette ser jeg meget alvorlig på. Det bevilges betydelige beløp til flyktningarbeidet her i landet. Det er da helt avgjørende at det er tillit til at disse midlene utnyttes og forvaltes på en best mulig måte, og i samsvar med de regler og instrukser som gjelder for statsforvaltningen.

Dette er bakgrunnen for at jeg har besluttet å foreta en gjennomgang av UDI. Gjennomgangen skal se på rutinene for økonomistyring i direktoratet og se på muligheter for effektivisering av saksbehandlingen i juridisk seksjon. En viktig del av undersøkelsen vil også være å foreta en vurdering av ressursbehovet i direktoratet, gitt dagens regelverk. Direktoratets ledelse og ansatte er positive til en slik gjennomgang, som forhåpentligvis kan ende opp i konkrete forslag som kan endre dagens situasjon. Vi jobber for tiden i departementet med en oppdragsbeskrivelse for en slik gjennomgang. Vi håper å kunne komme ut med denne i løpet av kort tid. Ut fra de mange henvendelse vi har fått fra diverse konsulentfirmaer, er det stor interesse for å påta seg et slikt oppdrag. Jeg håper resultatet av gjennomgangen vil kunne foreligge i løpet av sommeren eller tidlig på høsten.

La meg også nevne at UDI har kommet opp med flere forslag til endringer som kan bidra til raskere saksbehandling og bedre service overfor søkerne. Departementet har disse forslagene til vurdering, og jeg vil i løpet av meget kort tid følge opp UDIs forslag.

Jeg finner det riktig å redegjøre nærmere for den situasjonen UDI nå er i. Det som først og fremst kjennetegner UDIs situasjon er uforutsigbarheten. Direktoratet er i større grad enn mange andre statlige virksomheter preget av store svingninger i arbeidsmengde. For to år siden fikk UDI på meget kort varsel i oppdrag å evakuere og innkvartere mer enn 6 000 Kosovo-flyktninger.

Direktoratet har imidlertid ikke maktet å komme à jour når det gjelder behandlingen av enkeltsaker. En viktig grunn til dette er blant annet den sterke økningen vi har hatt i tilstrømningen av asylsøkere til landet de tre siste årene. Mens det i 1995, 1996 og 1997 kom til sammen om lag 5 500 asylsøkere, kom det i 1998, 1999 og 2000 til sammen over 29 000 asylsøkere, dvs. over fem ganger så mange som de tre forutgående årene. I samme periode økte antall årsverk i juridisk avdeling i direktoratet fra 129 årsverk i 1997 til 193 årsverk i år 2000. Som tallene viser økte antallet asylsaker med over 400 prosent mens antallet saksbehandlere i juridisk seksjon økte med 50 prosent. En økning i antall asylsaker medfører også en økning av andre sakstyper, som søknader om familiegjenforening og besøksvisum.

I 1997 ble det av den daværende regjeringen gitt signaler om en oppmykning av asylpolitikken, blant annet i Voksenås-erklæringen fra de tre sentrumspartiene. Fra 1997 til 1998 ble antallet nye asylsøkere firedoblet. I staten kan det ta opp mot et år fra behovet for nye ressurser melder seg, til en kan få nye ressurser i operativ virksomhet. UDI undervurderte også den ressursinnsats som kreves for å lære opp nye medarbeidere og behovet for nye ressurser i forbindelse med at direktoratet fra 1. juli 2000 overtok ansvaret for å asylintervjuene. Til sammen stilte dette UDI overfor en rekke nye utfordringer.

Jeg vil også peke på at det er iverksatt en rekke tiltak i UDI i løpet av de siste årene for å bedre situasjonen. Kommunaldepartementet tok i 1999 initiativ til et omfattende effektiviseringsprosjekt i utlendingsforvaltningen, der hele kjeden fra asylsøker melder seg og til vedkommende var ute av mottakssystemet, enten som en følge av bosetning i en kommune eller som følge av utreise/uttransport, ble gjennomgått. Hensikten var bl.a. å belyse både ressursbehovet og rutinene internt i de ulike instanser og i grenseflatene mellom dem. Statskonsult gjennomførte gjennomgangen som munnet ut i en rapport fra januar 2000.

Flere av forslagene fra Statskonsult er etter det jeg kjenner til nå iverksatt. UDI har i tillegg i de to siste år foretatt en gjennomgang av egen organisasjon med sikte på å effektivisere saksbehandlingen. Omorganisering er foretatt, nye medarbeidere er tilsatt og gitt opplæring. Omorganiseringen har bidratt til en klarere prioritering av asylsaksbehandlingen, som igjen har ført til at asylsakene i dag behandles langt raskere enn hva var tilfelle for ett år siden. Dette var helt nødvendig, men denne prioriteringen har dessverre ført til at saksbehandlingstiden for andre saker har økt, slik at situasjonen i dag ikke er akseptabel for disse sakene. Den bebudede gjennomgangen skal bidra til å finne tiltak som må settes i verk for å endre dette. I tillegg kommer forslag om oppmyking og forenkling av gjeldende regelverk, med sikte på å redusere saksbehandlingstiden.

Som jeg allerede har nevnt har de lange saksbehandlingstidene ført til en økning i telefonhenvendelser og purringer. UDI får mellom 2 500 og 3 000 inngående telefoner hver dag. Direktoratet har styrket sin opplysningstjeneste, og øket kapasiteten på sentralbordet. Dette har imidlertid ikke vært tilstrekkelig, og flere tiltak for å forbedre tilgjengeligheten er under arbeid. Jeg ønsker ellers å videreføre prosjektet "Service i utlendingsforvaltningen", som blant annet resulterte i en MMI-undersøkelse, som viste at UDI ikke har et godt nok servicenivå. I arbeidet med å bedre UDIs service og tilgjengelighet overfor søkerne og andre som henvender seg til direktoratet, vil vi ta utgangspunkt i resultatet fra MMI-undersøkelsen.

Media har i den senere tid hatt en rekke oppslag knyttet til ulike sider ved direktoratets økonomistyring, herunder forhold som vedrører etablering og drift av mottak for asylsøkere. Jeg føler et stort ansvar for å sikre at skattebetalernes penger forvaltes på en skikkelig måte. Bakgrunnen for mange av oppslagene synes å være Riksrevisjonens gjennomgang av utgiftene til drift av statlige mottak, omtalt i Dokument nr 1, 2000-2001. UDI arbeider nå med å følge opp de forhold som er påpekt av Riksrevisjonen. I forbindelse med gjennomgangen vil jeg også be om å få vurdert hvordan de forhold som Riksrevisjonen har påpekt ble fulgt opp.

Jeg vil orientere Stortinget når gjennomgangen av UDI er sluttført.

Jeg er også bedt om å redegjøre for planene om å etablere en ny felles mottaksenhet. I forbindelse med at ny hovedflyplass ble besluttet lagt til Gardermoen, innledet Justisdepartementet og den gang Kommunal- og arbeidsdepartementet et samarbeid for å etablere en ny felles mottaksenhet for asylsøkere i hensiktsmessig avstand fra Gardermoen. Den nye landsdekkende enheten skulle omfatte transittmottak, politiinternat, ny enhet for varetektsfengsling, politienhet for avdekking av reiseruter med mer, lokaler for asylintervju, helseundersøkelser og asylsaksbehandling, samt en felles kantine. Et av målene med samlokaliseringen, var å legge grunnlag for en mer tids- og kostnadseffektiv asylsaksbehandling, som igjen ville kunne føre til kortere oppholdstid i statlig mottak.

Regjeringen drøftet spørsmål om tiltak på utlendingsfeltet som følge av etablering av ny hovedflyplass høsten 1995. I januar 1996 inviterte JD de involverte departementer, UDI og politiet til å danne en samarbeidsgruppe om den nye landsdekkende mottaksenheten. På oppdrag fra JD og KRD kontaktet Statsbygg i løpet av våren 1996 tre aktuelle kommuner i området, vedrørende mulig tomt eller eksisterende utbygde eiendommer. Deriblant var både Onsrud leir og Trandum leir. Høsten 1996 ble den nye utlendingsenheten fremmet som byggesak i St.prp. nr 1 (1996-1997).

Stortinget gav i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997 sin tilslutning til etablering av en ny felles mottaksenhet for asylsøkere. Prosjektet hadde da en kostnadsramme på 96 millioner kroner. Midlene er bevilget over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Prosjektet ble omtalt både i JDs og KADs Stortingsproposisjon nr 1 (1996-1997). På det tidspunktet Stortinget behandlet saken var det ikke tatt nærmere stilling til lokalisering.

Statsbygg innledet sommeren 1997 forhandlinger om å kjøpe Onsrud leir. I november 1997 ba Statsbygg kommunen om en avklaring på hvorvidt gjennomføring av prosjektet ville utløse krav til konsekvensutredning i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser.

I mars 1998 overtok UDI ansvaret for å lede arbeidsgruppen som skulle samordne og følge brukerinteressene i den videre prosessen. I mai 1998 skrev teknisk etat i Ullensaker kommune at de ville stille krav i planprosessen, og spørsmål knyttet til eksisterende og framtidig infrastruktur, som avløp, vannforsyning og gangvei langs RV 174 Onsrud - Fonbekk, ville bli vurdert.

Statsbygg anså gang- og sykkelvei som et urimelig krav fra kommunen, da det allerede fantes en mye mindre trafikkert, kommunal vei fra nordsiden av leiren til samme veikryss. Statsbygg mente derfor det ville være unødvendig for asylsøkerne å gå langs riksveien, og forhandlet med kommunen i over ett år for å slippe kravet. I oktober 1988 utlyste Statsbygg arkitektkonkurranse for prosjektet. På det tidspunkt var det endelige krav og behov for gang- og sykkelvei ennå ikke avklart.

Parallelt med diskusjonen rundt gang- og sykkelvei gikk forhandlingene om kjøpet av tomten. Høsten 1998 kjøpte Statsbygg Onsrud leir for 12,5 millioner kr.

Lite konkret ble gjort i leiren før mai 1999, i påvente av resultatet av arkitektkonkurransen som skulle danne grunnlag for det konkrete kostnadsoverslaget. I møte mellom alle de involverte parter i juni 1999, kom etter det jeg er kjent med gang- og sykkelveien for første gang frem som et tema for KRDs del. I august 1999 stod det helt klart at Ullensaker kommune fastholdt sitt krav om gang- og sykkelvei. I løpet av sommeren og høsten 1999 gjorde de involverte parter forsøk på å få redusert totalkostnadene for prosjektet. Samtidig søkte man alternative finansieringer for gang- og sykkelveien. Statsbygg søkte også kommunen om å frafalle kravet. Statsbygg beregnet at disse utgiftene ville beløpe seg på mellom 20 og 30 millioner kroner. I oktober 1999 vurderte KRD, UDI og Statsbygg at et nytt transittmottak på Onsrud med gang- og sykkelvei, ville bli uforholdsmessig dyrt i forhold til standarden på mottaket.

Den tidligere Trandum leir ble vurdert som et alternativ i begynnelsen av prosessen, men ble utelukket på grunn av forventet støybelastning. Leiren ligger nærmere Gardermoen, og lokaliseringen var således minst like hensiktsmessig som på Onsrud. Det ble i perioden 1998-2000 drevet et ordinært asylmottak med opptil 400 plasser på Trandum, og Luftsfartsverket driver undervisning i lokaler der. Ifølge UDI var flystøyen mindre merkbar enn antatt før driften kom i gang, og ut fra signaler fra siste driftsoperatør var ikke dette et problem av betydning.

I november 1999 ble prosjekteringen av Onsrud stoppet, og den nye utlendingsenheten besluttet lagt til Trandum leir. UDI overtok samtidig ledelsen av tran­sittmottaksprosjektet. I januar 2000 startet UDI forhandlinger med Luftsfartsverket om benyttelse av Trandum leir.

Luftfartsverket eier Trandum og ønsket ikke å selge området, men inngikk en foreløpig leieavtale med UDI. Ullensaker kommune startet planleggingen av helsetjenester knyttet til mottaket. Oppgaven som driftsoperatør skulle legges ut på anbud så snart Statsbygg hadde utarbeidet kostnadsanalyse og fremdriftsplan.

Statsbygg foreslo i desember 2000 en utbygging av transittmottaket i to faser. Fase 1 skulle omfatte istandsetting av 3 kaserner med 300 plasser, helsestasjon, storkjøkken og kantine med kapasitet til 700 personer. Fase 2 ville omfatte nødvendige intervjurom og administrasjon for UDI ved transittmottaket, samt flere sengeplasser. Oppstart skulle skje så snart første byggetrinn var ferdig, og transittmottaket var forventet i drift med 300 plasser i løpet av oktober 2001.

Statsbygg kjøpte Onsrud leir for 12,5 millioner kr. Ifølge Statsbygg er dette en tomt som regulert til andre formål er verdt mye mer, slik at tomten vil kunne avhendes uten kostnader for staten. Til prosjektet er det i dag påløpt utgifter på ca 13 millioner kr knyttet til prosjektering, planlegging og arkitekttegninger ved Onsrud.

Ved prosjekteringen og planleggingen av mottak lokalisert til Trandum leir er det påløpt 229 000 kroner.

Luftforsvaret har nå vurdert Trandum leir å ligge i støysone 3, begrunnet med forventet økning i flytrafikken i årene fremover. Med denne nye vendingen i saken, er det etter min mening ikke tilrådelig å foreta etablering av en ny felles mottaksenhet som dekker UDIs og politiets behov i Trandum leir. Med dette skrinlegges Trandum som alternativ, og ny alternativ beliggenhet må vurderes.

Jeg har i to brev til Stortinget som svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Erna Solberg, orientert om fremdriften i forhold til det nye transittmottaket. Første gang som svar på spørsmål om skriftlig besvarelse den 23. juni 2000, og andre gang 15. november 2000 som svar på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 1 (2000-2001). I brevet i november sa jeg at oppstart av det nye transittmottaket ville skje når første byggetrinn var ferdig, og at mottaket var forventet i drift i løpet av første halvår 2001.

På bakgrunn av senere tids spørsmål og avisoppslag har jeg foretatt en grundig gjennomgang av saken. Departementet fikk ulike signaler om når transittmottaket kunne settes i drift. I mitt svar på spørsmålene fra Høyres Stortingsgruppe ble det dessverre ikke tatt hensyn til opplysninger i rammeavtalen mellom UDI og Luftsfartsverket, som tilsa oppstart senest i 3. kvartal 2001. Stortinget burde fått informasjon i denne saken med de opplysninger som departementet faktisk hadde på dette tidspunktet.

Når det gjelder spørsmålet angående transittmottakets videre skjebne, så er dette til vurdering. Det vil være viktig å holde et eventuelt mottak innenfor økonomiske rammer gitt av Stortinget. De transittmottak vi har i dag fungerer på mange måter godt. Jeg ser imidlertid den organisasjonsmessige fordelen både for myndighetene og for asylsøkerne at vi etablerer et sentralt og effektivt drevet transittmottak i landet. Dette vil vi vurdere. Vi må også sikre en grundig vurdering av de økonomiske og praktiske sidene ved en eventuell etablering av ny utlendingsenhet, selv om dette vil innebære at det vil gå mer tid enn det vi opprinnelig hadde ønsket, før den eventuelt kan settes i drift.

Forrige kapittelNeste kapittel