Til Stortinget

1. Sammendrag

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2000 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som hittil i år er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet.

Det finanspolitiske opplegget presentert i Nasjonalbudsjettet 2000 og Gul bok 2000 var basert på at finanspolitikken skulle virke nøytralt på norsk økonomi. Virkningen på økonomien er målt ved utviklingen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Denne retningslinjen for budsjettpolitikken er opprettholdt gjennom budsjettåret slik at anslag på regnskap ved ny saldering av budsjettet fortsatt gir et nøytralt budsjett målt på denne måten.

Den finansielle balansen i statsbudsjettet er vesentlig bedret gjennom budsjettåret. Anslagene for netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet er i hovedsak som følge av høyere oljepris økt med 76 mrd. kroner og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er redusert med 3,8 mrd. kroner siden saldering av budsjettet høsten 1999. Budsjettunderskuddet er redusert til tross for at det er foretatt en gjeldsnedskrivning for NSB Gardermobanen AS på 6,7 mrd. kroner samt at budsjetterte inntekter fra salg av bankaksjer på 3,2 mrd. kroner først vil bli inntektsført i 2001. Samlet sett har andre forhold dermed bedret den oljekorrigerte budsjettbalansen med 13,7 mrd. kroner.

Bedringen i budsjettbalansen kan i hovedsak tilskrives 17,2 mrd. kroner i økte skatte- og avgiftsanslag siden salderingen av statsbudsjettet. Denne økningen er i stor grad en konsekvens av følgende forhold:

• – Regnskapet for 1999 viste høyere skatte- og avgiftsinntekter enn budsjettert. De høyere skatte- og avgiftsinntektene er i stor grad videreført til 2000.

• – Ligningsresultatet for etterskuddspliktige for inntektsåret 1999 viser vesentlig høyere utlignet skatt for denne gruppen enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2000.

• – Et høyere nominelt forløp ved at både pris- og lønnsveksten fra 1999 til 2000 ble høyere enn forutsatt i saldert budsjett.

Disse tre forholdene har begrenset betydning når en beregner innretningen av budsjettet målt ved det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet og forklarer derfor at bedringen i budsjettbalansen ikke har medført et strammere finanspolitisk opplegg.

Utgiftene er økt med 6,0 mrd. kroner siden saldert budsjett. Bevilgningen til gjeldsnedskriving for NSB Gardermobanen AS på 6,7 mrd. kroner og økte anslag på renteutgifter på 1,0 mrd. kroner er da ikke inkludert. Økningen i utgifter må blant annet sees på bakgrunn av at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble vedtatt at økte utgifter på til sammen 2,7 mrd. kroner dekkes gjennom økte inntekter. I tillegg er det i 2. halvår fremmet forslag om økte utgifter på vel 3 mrd. kroner. Denne økningen gjelder i stor grad kompensasjon for feriepengeavsetninger for 2 ekstra feriedager i kommuneforvaltningen og kompensasjon for utgifter i forbindelse med læreroppgjøret til kommuneforvaltningen og økte anslag for utgifter under folketrygden.

Ved framlegget av Gul bok 2000 ble den reelle utgiftsveksten på statsbudsjettet fra 1999 til 2000 anslått til 2 H pst. Den underliggende reelle utgiftsveksten anslås nå til 2 G pst. til tross for at utgiftene i 2000 har økt med 6,0 mrd. kroner. Dels skyldes dette at det underliggende utgiftsnivået i regnskapet for 1999 ble om lag 2 mrd. kroner høyere enn forutsatt ved framlegget av Gul bok 2000. I tillegg har bevilgningene til inntektsoppgjør blitt høyere på grunn av høyere pris- og inntektsvekst gjennom 2000 enn forutsatt. Dette gjelder også kompensasjon til kommuneforvaltningen for feriepengeavsetninger i forbindelse med ekstra feriedager i 2001. Økte bevilgninger i forbindelse med inntektsoppgjørene bidrar ikke til å øke den reelle underliggende utgiftsveksten.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for hvordan budsjettets nøkkeltall har utviklet seg fra regnskap 1999 til anslag på regnskap 2000 og siden framleggingen av Gul bok 2001.

I kap. 4 i proposisjonen er det gitt oversikt over statsregnskapet for 2000 pr. 30. september 2000.

Det er i proposisjonen videre redegjort nærmere for utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2000 etter at budsjettet ble saldert desember 1999 samt en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov, jf. tabell 1.1 og 1.2 nedenfor.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2000 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2000 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med vel 7,1 mrd. kroner. Inkludert i dette beløp er 1,0 mrd. kroner som Stortinget bevilget ved behandlingen av Dokument nr. 8:1 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 24 (2000-2001). Folketrygdens inntekter er økt med 3,6 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 3,5 mrd. kroner til 52,8 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at dette beløp skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2000. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås derfor i forslag til vedtak at folketrygdens finansieringsbehov for 2000 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp.

Stortinget vedtok for statsbudsjettet 2000 å bevilge 1,0 mrd. kroner til kjøp av varer, medisinske operasjoner og helsetjenester fra utlandet. Midlene forventes imidlertid i hovedsak først å kunne bli utbetalt i senere år. Nysaldert budsjett foreslås derfor å bli gjort opp med et underskudd på 975 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til forslag til vedtak II, om at finansieringsbehovet for folketrygden for 2000 skal dekkes ved statstilskudd. Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad til forslag om å bevilge midler til kjøp av medisinske operasjoner og tjenester i utlandet i 2000 i kapittel 2.3 i Innst. S. nr. 24 (2000-2001). I merknaden heter det at:

"Disse medlemmer viser til svarbrevet fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 1. november 2000 der det sies at det ikke vil være mulig å få effekt av en slik ordning i inneværende år, men at mye av rammeverket rundt en ordning kan klargjøres i år, og at "ordningen skal kunne være operativ det meste av 2001". Disse medlemmer viser til at en bevilgning for inneværende år derfor ikke vil kunne få praktisk nytte. En bevilgning for inneværende års budsjett kan åpenbart ikke benyttes i år og vil derfor også være i strid med bevilgningsreglementet der det forutsettes at budsjetteringen skal være realistisk. Disse medlemmer går inn for at det gis mulighet for at pasienter skal få nødvendig helsehjelp, innenfor en tidsfrist knyttet til forsvarlig medisinsk faglig skjønn, i utlandet. Disse medlemmer mener derfor at det vil være naturlig at en betydelig økning i omfanget av kjøp av operasjoner i utlandet knyttes opp til Stortingets ordinære behandling av statsbudsjettet for 2001."

Disse medlemmer vil påpeke at det i denne proposisjonen er lagt til grunn at 975 mill. kroner av bevilgningen på 1 mrd. kroner ikke kan brukes før til neste år. Etter disse medlemmers oppfatning bekrefter dette det urealistiske i bevilgningen, som disse medlemmer påpekte i Innst. S. nr. 24 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer som et fremskritt at Regjeringen nå fokuserer mer på budsjettets reelle underliggende utgiftsvekst enn på budsjettbalansen. Likevel kan det være grunn til å problematisere det forhold at forskjellige utgifter holdes utenfor beregningen av den underliggende utgiftsveksten fordi de er engangsutgifter. Når forskjellige engangsutgifter av ikke ubetydelig størrelse dukker opp hvert eneste år, kan det være relevant å mene at disse utgifter ikke teknisk uten videre skal sjaltes ut ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten. Disse medlemmer viser i denne sammenheng også til at det opplagt gir etterspørselsimpulser i økonomien når en gjeld på 6712 mill. kroner ettergis.

Disse medlemmer konstaterer videre at skatte- og avgiftsinntektene er blitt 17,2 mrd. kroner høyere enn antatt i saldert budsjett. Dette forhold alene understreker for det første at det verken er mulig eller strengt nødvendig å forsøke å finsikte økonomien på promillenivå, slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder å balansere budsjettet på øret slik det er anvist av den til enhver tid sittende regjering. For det annet undergraver Stortinget statsbudsjettet som styringsverktøy når det først finsikter promillene i budsjettbehandlingen, for deretter i nysalderingen å konstatere med tilnærmet stoisk ro at budsjettet er sprukket ettertrykkelig - enten sprekken er netto merutgifter eller netto merinntekter. For det tredje er det slik at f.eks. viktige størrelser som arbeidsledighet, inflasjon, lønnsvekst og rentenivå har hatt om lag den forutsatte utvikling til tross for at finsiktingen har feilet totalt, og at dermed finanspolitikken er endret gjennom budsjettåret.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at skatte- og avgiftsinntektene for 2000 ifølge Regjeringens anslag viser seg å bli 43 mrd. kroner høyere enn antatt i saldert budsjett. Ca. 26 mrd. kroner skyldes økte inntekter fra oljevirksomheten, og ca. 17 mrd. kroner kommer fra fastlandsøkonomien. Til sammenligning kan det nevnes at sentrumspartienes historiske pengeflytting i forliket var på ca. 20 mrd. kroner.

Dette medlem understreker at dette viser den store rikdommen i det norske samfunnet. Men på tross av dette finnes det store uløste oppgaver; i skolevesenet, i samferdselssektoren og på en rekke andre områder innenfor velferdsstaten. Problemet er å skape realøkonomisk rom for å løse disse oppgavene i en situasjon der kapasiteten i økonomien på mange områder er fullt utnyttet. I dag er det mangel på hender, ikke på penger som hindrer oss i å møte flere av disse utfordringene. Sosialistisk Venstreparti har derfor i sitt alternative budsjett lagt fram en plan som skal øke tilgangen på arbeidskraft.

Dette medlem peker også på at en ytterligere økning av inntektene fra oljevirksomheten viser at det er god grunn til å vurdere nivået på letevirksomheten på norsk sokkel på nytt. Når kapasitetsproblemer hindrer bruk av inntektene fra oljevirksomheten innenlands, bør hensynet til framtidige generasjoners mulighet til å ta egne valg i forhold til forvaltning av oljeformuen tilsi at vi senker utvinningstempoet. Fossile brennstoffers sentrale bidrag i de globale miljøproblemene, understreker dette poenget. Som storprodusent av olje og gass har Norge et betydelig medansvar, og etter dette medlems oppfatning bør også fremtidens generasjoner få anledning til å være med på å bestemme forvaltningen av oljereservene.

2. Forslag om endringer i skatter og avgifter

Sammendrag

Regjeringen foreslår i proposisjonen følgende endringer i bevilgningen for skatter og avgifter for 2000:

Tabell 2.1 Forslag om endringer av skatter og avgifter (mill. kroner)

Anslaget for samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge til statsbudsjettet foreslås netto satt opp med om lag 17,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, og anslås etter dette å utgjøre 407,5 mrd. kroner i 2000. I forhold til anslagene for 2000 presentert i Gul bok 2001 anslås de samlede skatte- og avgiftsinntektene utenom petroleumsvirksomheten å bli økt med 8,1 mrd. kroner.

Økte skatte- og avgiftsinntekter i forhold til saldert budsjett skyldes dels at høyere skatte- og avgiftsinntekter i 1999-regnskapet enn lagt til grunn ved nysaldering av 1999-budsjettet er blitt videreført til 2000, og dels at konjunkturutviklingen har gitt en sterkere skatte- og avgiftsinngang enn tidligere forutsatt. Oppjusteringen av skatte- og avgiftsinntektene er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt oppgaver over utlignede skatter for inntektsåret 1999 for personlige skattytere og selskaper m.v.

Anslagene for direkte skatter og trygdeavgifter er økt med 9,1 mrd. kroner siden saldert budsjett. Ny informasjon om ligningen for etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 1999 medfører alene at anslaget for direkte skatter er økt med drøyt 6 mrd. kroner siden anslagene for 2000-budsjettet ble presentert i Gul bok 2001. Avgiftsprovenyet foreslås samlet satt opp med 8,1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, hvorav økte inntekter fra merverdiavgiften utgjør 6,9 mrd. kroner.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten i 2000 anslås nå til 61,3 mrd. kroner, inkludert CO2-avgift. Anslaget er 26,2 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Anslaget for innbetalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) er oppjustert med 25,9 mrd. kroner, anslaget for innbetalt produksjonsavgift er oppjustert med 1,1 mrd. kroner, mens anslaget for innbetalt arealavgift er nedjustert med 0,6 mrd. kroner. Innbetalt avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen anslås nå til 3,0 mrd. kroner. Dette er 0,2 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for 1999 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

Oppjusteringen av anslaget for betalte skatter har i første rekke sammenheng med at oljeprisen i 2000 ligger an til å bli vesentlig høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. En sterkere prisutvikling høsten og vinteren 1999 enn lagt til grunn førte også til at innbetalinger av skatter i 2000 for skatteåret 1999 ble høyere enn anslått. En svakere produksjonsutvikling bidrar isolert sett til å redusere innbetalingene av skatter i 2000.

De høye oljeprisene har ført til at anslaget for innbetalt produksjonsavgift er vesentlig høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. En svakere produksjonsutvikling enn antatt bidrar imidlertid også her til å dempe økningen i innbetalingene. Anslaget for innbetalt areal­avgift er nedjustert fra om lag 0,7 mrd. kroner til om lag 0,1 mrd. kroner. Dette skyldes at den 31. desember 2000 faller på en søndag, noe som medfører at hovedtyngden av innbetalingene av arealavgiften er ventet å komme etter årsskiftet. Nedjusteringen av anslaget for innbetalt CO2-avgift har sammenheng med at produksjonen nå er anslått lavere enn i saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om endringer i inntektene fra skatter og avgifter, jf. tabell 2.1.

3. Forslag om endringer i departementenes inntekter og utgifter

3.1 Kulturdepartementet

3.1.1 Kap. 300 Kulturdepartementet og kap. 320 Allmenne kulturformål

Sammendrag - Tilbakeføring av lønnsmidler fra Norsk kulturråd

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det bl.a. foreslått å delegere enkelte arbeidsoppgaver fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd. Som følge av dette ble det overført lønnsmidler tilsvarende 2 årsverk, i alt 0,8 mill. kroner, fra kap. 300 Kulturdepartementet post 1 Driftsutgifter til kap. 320 Allmenne kulturformål post 1 Driftsutgifter.

Delegeringen av arbeidsoppgaver fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd er utsatt på ubestemt tid, jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Lønnsmidler tilsvarende 2 årsverk må derfor tilbakeføres til Kulturdepartementet, jf. også St.prp. nr. 1 (2000-2001). Som følge av dette foreslås det at kap. 300 post 1 Driftsutgifter økes med 0,8 mill. kroner og at kap. 320 post 1 Driftsutgifter reduseres tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 300 post 1 og kap. 320 post 1.

3.1.2 Kap. 320 Allmenne kulturformål, kap. 321 Kunstnerformål og kap. 324 Teater- og operaformål

Sammendrag

Midlene under kap. 320 Allmenne kulturformål post 79 Til disposisjon benyttes til tiltak som går ut over fast budsjetterte formål, og skal disponeres til ulike engangstiltak som er av landsdekkende karakter eller nasjonal betydning. Posten skal videre gi rom for Kulturdepartementets egne kulturpolitiske initiativ på ulike områder.

Tallet på støtteverdige prosjekter/tiltak har i år vært større enn forventet. Det er ikke mulig å dekke behovet for tilskudd innenfor bevilgningen i inneværende år under kap. 320 post 79. For å kunne gi tilskudd til de prosjekter og tiltak som det etter Kulturdepartementets oppfatning er kulturpolitisk viktig å støtte, er det behov for å øke bevilgningen under posten. Som følge av dette foreslås det at kap. 320 post 79 Til disposisjon økes med 3,0 mill. kroner og at kap. 321 post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres, og kap. 324 post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner samlet reduseres tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 320 post 79, kap. 321 post 73 og kap. 324 post 71.

3.1.3 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Sammendrag

Tilskuddet til Det flerspråklige bibliotek blir bevilget under kap. 326 post 78 Ymse faste tiltak. I 2000 ble tilskuddet økt med 0,6 mill. kroner. Beløpet ble ført opp og bevilget under kap. 326 post 1 Driftsutgifter i stedet for under post 78 Ymse faste tiltak. Som følge av dette foreslås det at kap. 326 post 1 Driftsutgifter reduseres med 0,6 mill. kroner og at kap. 326 post 78 Ymse faste tiltak økes tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 326 postene 1 og 78.

3.2 Kommunal- og regionaldepartementet

Sammendrag

Stortinget bevilget i statsbudsjettet for 2000 260 mill. kroner til statlig aksjekapital i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu over Nærings- og handelsdepartementets budsjett på kap. 946 IT-senter Fornebu, post 90 Aksjekapital, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000). I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble bevilgningen overført til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling post 91 Aksjekapital IT Fornebu, jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Det er besluttet at Selskapet for industrivekst SF (SIVA) skal ivareta statens interesser i både visjonsselskapet IT Fornebu AS og eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Etter en nærmere vurdering har Regjeringen kommet til at de bevilgede midlene for 2000 bør stilles til disposisjon for SIVA gjennom en forhøyelse av statens innskuddskapital i foretaket. SIVA vil deretter nytte midlene som aksjekapital i IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS. Dette forutsetter at det bevilgede beløp for 2000 omposteres fra kap. 552 post 91 til kap. 552 post 90 SIVA innskuddskapital.

Statens innskuddskapital i SIVA vil dermed øke fra 254,5 mill. kroner til 514,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 552 postene 90 og 91.

3.3 Sosial- og helsedepartementet

3.3.1 Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede

Sammendrag

I St.prp. nr. 28 (2000-2001) har Sosial- og helsedepartementet anslått bevilgningsbehovet til 38,2 mill. kroner og foreslått en tilleggsbevilgning på 3,2 mill. kroner til refusjon av kommunens utgifter til denne gruppe. På grunn av mottatte søknader om refusjon for personer som er inne i ordningen er det samlede behov for 2000 nå anslått til 40,8 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med ytterligere 2,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 673 post 65.

3.4 Barne- og familiedepartementet

Sammendrag

Barne- og familiedepartementets kompensasjon i 2000 for lønnsoppgjøret i 1999 utgjorde totalt 1,6 mill. kroner. Beløpet ble i sin helhet lagt på kap. 800. Departementet foreslår at lønnsmidlene fordeles ut på departementets kapitler og poster på følgende måte:

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.5 Fiskeridepartementet

3.5.1 Kap. 1020/4020 Havforskningsinstituttet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke driften av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet forventer en merutgift på 9 mill. kroner ved utgangen av året. Det forventes imidlertid inntekter fra oppdrag på om lag 10 mill. kroner i 2001 som knytter seg til prosjekter kostnadsført i 2000.

Det fremmes forslag om at kap. 1020 post 1 Driftsutgifter økes med 9 mill. kroner i 2000. Forslag om inntektsøkning på 9 mill. kroner i 2001, uten tilsvarende økning i utgiftene, er fremmet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2000-2001) Om støttetiltak for fiskerinæringa for 2001 og endring av kap. 336, 1064 og 4020.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1020 post 1 med 9 mill. kroner for 2000.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det forventes mindreutgifter og mindreinntekter på om lag 20 mill. kroner for oppdragsvirksomheten under kap. 1020.

I tråd med prinsippet om realistisk budsjettering fremmes det forslag om at kap. 1020 post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 20 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 4020 post 3 Oppdragsinntekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1020 post 21 og kap. 4020 post 3.

3.5.2 Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke driften av forsk-ningsfartøyene. På grunn av den sterke prisøkningen på olje i 2000 har bunkersutgiftene blitt om lag 4 mill. kroner høyere enn budsjettert.

Det fremmes forslag om at kap. 1021 post 1 Driftsutgifter økes med 4 mill. kroner for å dekke økte bunkersutgifter i 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1021 post 1.

Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold

Sammendrag

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (2000-2001) at bygging av nytt forskningsfartøy utsettes. Det er derfor ikke foreslått bevilgning til dette formålet i 2001. Det er satt av 38 mill. kroner til bygging av fartøyet i 2000. Ved en inkurie ble imidlertid ikke restmidler til forprosjektering på 2,1 mill. kroner overført fra 1999 til 2000.

I tråd med prinsippet om realistisk budsjettering fremmes det forslag om at bevilgningen til nytt forsk-ningsfartøy reduseres med 34,3 mill. kroner, slik at det står igjen 3,7 mill. kroner for å dekke utgifter til forprosjektering/anbudsrunde og manglende overført beløp fra 1999.

Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 1021 post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold reduseres med 34,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) fra kirke-, utdannings- og forsknings-komiteen, hvor komiteen peker på at det er av avgjørende betydning for fiskeriforskingen at bygging av nytt havforskingsfartøy G.O. Sars ikke blir utsatt, og at en eventuell utsettelse trolig ikke vil medføre noen innsparing totalt sett.

Flertallet viser til at vedståelsen i den inneværende anbudsrunden utløper 1. januar 2001, og at en inndraging av midlene på kap. 1021 post 45 vil avskjære muligheten for å inngå kontrakt i inneværende anbudsrunde. Flertallet vil også understreke at marin sektor er et hovedsatsingsområde innen forskingen, og at et moderne havforskingsfartøy vil spille en helt sentral rolle for å bygge opp kunnskap om våre marine ressurser.

Flertallet går derfor imot forslaget om å trekke inn 34,3 mill. kroner fra post 45.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og viser videre til at Regjeringen ut fra prinsippet om realistisk budsjettering har foreslått å redusere post 45 med 34,3 mill. kroner. Årsaken til reduksjonen er at Regjeringen har foreslått at byggingen av et nytt forskningsfartøy for Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet utsettes, etter at en anbudsrunde foretatt våren 2000 viste at kostnadene ved å bygge et nytt felles forsk-ningsfartøy vil bli vesentlig høyere enn først antatt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med kostnadsramme og fremdriftsplan i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens proposisjon, og fremmer derfor følgende forslag:

I statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endring:

3.5.3 Kap. 1030/4030 Fiskeridirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det forventes merinntekter på flere av inntektspostene under Fiskeridirektoratet. En vesentlig del av merinntektene knytter seg til økte fangstinntekter og økt aktivitet knyttet til søknadsbehandling og fiskefôrkontroll. Disse relaterer seg til tilsvarende utgifter på post 1 Driftsutgifter.

Det fremmes forslag om at kap. 1030 post 1 Driftsutgifter økes med 7 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 4030, fordelt med 2 mill. kroner på post 4 Fangstinntekter overvåkingsprogrammet, 4 mill. kroner på post 8 Gebyr akvakultursøknader og 1 mill. kroner på post 11 Avgift fiskefôrkontroll.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1030 og kap. 4030.

3.5.4 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Post 78 DNA-register for vågehval

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke prøvetaking og DNA-analyse av norsk vågehvalfangst. Antall laboratorieprøver vil være avhengig av kvoter og fangst av vågehval. Ettersom både kvoter og fangst varierer fra år til år, vil det være vanskelig å anslå de nøyaktige kostnadene på posten. Regjeringen har derfor fremmet forslag om at posten tilføres stikkordet "kan overføres" i 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Det fremmes nå forslag om at stikkordet "kan overføres" også knyttes til posten i 2000, jf. forslag til vedtak III.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1050 post 78, jf. forslag til vedtak III.

3.5.5 Kap. 1065/4065 Fyrtjenesten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det forventes merutgifter på om lag 10 mill. kroner under kap. 1065 post 1 Driftsutgifter. Dette skyldes i hovedsak økte bunkerskostnader som følge av høy oljepris og påløpte ekstraordinære vedlikeholdskostnader i forbindelse med fornyelse av sertifikat for flere av fartøyene i fyrtjenesten. Det er også et stort vedlikeholdsbehov på mange fyrbygninger, fyrinstallasjoner og merkesystemet. Det forventes samtidig om lag 10 mill. kroner i merinntekter på kap. 4065 post 2 Alminnelig kystgebyr.

Det fremmes forslag om at bevilgningen under kap. 1065 post 1 økes med 10 mill. kroner, mot tilsvarende økning av kap. 4065 post 2 Alminnelig kystgebyr. I tillegg foreslås kap. 4065 post 2 Alminnelig kystgebyr økt med netto 55 000 kroner som følge av justering for inndragning sykepenger og lønnsoppgjøret for 2000, jf. egen omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1065 post 1 og kap. 4065 post 2. Komiteen viser når det gjelder kap. 4065 post 2 også til merknader under avsnitt 3.5.7.

3.5.6 Kap. 1067/4067 Trafikksentraler

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

På grunn av kostnader knyttet til oppgradering av Grenland trafikksentral forventes det et merforbruk på om lag 3 mill. kroner på posten i 2000. Samtidig forventes det inntil 3 mill. kroner i merinntekter på kap. 4067 postene 2 og 4.

Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap. 1067 post 1 Driftsutgifter økes med 3 mill. kroner, mot tilsvarende økning av kap. 4067, fordelt med 1 mill. kroner på post 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad og 2 mill. kroner på post 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden. I tillegg foreslås det at kap. 4067 postene 1, 2 og 4 netto økes med til sammen 195 000 kroner som følge av justering for inndragning sykepenger og lønnsoppgjøret for 2000, jf. egen omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1067 og kap. 4067 post 1, 2 og 4. Komiteen viser når det gjelder kap. 4067 også til merknader under avsnitt 3.5.7.

Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold

Sammendrag

Etter ferdigstilt anbudsrunde er det nå utarbeidet en ny kostnadsramme for Kvitsøy trafikksentral. Den beregnede kostnadsrammen er nå 82,6 mill. kroner, hvorav Europipe skal dekke om lag 9,8 mill. kroner. Statens andel av kostnadsrammen er økt med om lag 14,1 mill. kroner i forhold til hva som er bevilget i perioden 1997 til 2000.

Av midlene som er bevilget til Kvitsøy trafikksentral i perioden 1997-2000 er 12,5 mill. kroner benyttet til å dekke overskridelser ved Oslofjorden trafikksentral og meldings- og informasjonssystem. Regjeringen foreslår derfor i St.prp. nr. 1 (2000-2001) at det settes av 6,25 mill. kroner til Kvitsøy trafikksentral i 2001 og 2002.

Ettersom kostnadsrammen er høyere enn den disponible bevilgningen, ber Regjeringen om Stortingets samtykke til at Kystdirektoratet får fullmakt til å inngå kontrakter knyttet til Kvitsøy trafikksentral på 26,6 mill. kroner utover disponibel bevilgning på kap. 1067 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (12,5 mill. kroner for å dekke tidligere overskridelser og 14,1 mill. kroner i økt kostnadsramme), jf. forslag til vedtak IV.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1067 post 45, jf. forslag til vedtak IV.

3.5.7 Justering av inntektsbevilgninger under kap. 4065, 4066 og 4067

Sammendrag

I forbindelse med at statlige virksomheter fra og med 2000 skal søke refusjon fra trygdeetaten for sykepenger ut over arbeidsgiverperioden, ble det foretatt en inndragning av lønnsmidler på driftspostene. Det ble imidlertid ikke foretatt en reduksjon av inntektssiden for de inntektsfinansierte postene under kap. 4065, 4066 og 4067. For å få inntektssiden til å samsvare med utgiftssiden vil det være nødvendig å redusere kap. 4065 post 2 Alminnelig kystgebyr med 720 000 kroner, kap. 4066 post 1 Losgebyr med 5,5 mill. kroner og kap. 4067 postene 1, 2 og 4 med til sammen 350 000 kroner.

I tillegg vil det som følge av lønnsoppgjøret for 2000 være nødvendig å justere opp kap. 4065 post 2 med 775 000 kroner, kap. 4066 post 1 med 3,953 mill. kroner og kap. 4067 postene 1, 2 og 4 med til sammen 155 000 kroner.

For å justere for nettoeffekten av inndragning av sykepenger og lønnsoppgjøret for 2000, fremmes det forslag om at kap. 4065 post 2 Alminnelig kystgebyr økes med 55 000 kroner, kap. 4066 post 1 Losgebyr reduseres med 1,547 mill. kroner og kap. 4067 reduseres med til sammen 195 000 kroner, fordelt med 50 000 kroner på post 1 Sikkerhetsgebyr Grenland, 45 000 kroner på post 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad og 100 000 kroner på post 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4066 post 1. Komiteen viser når det gjelder forslag om endringer under kap. 4065 post 2 til merknader under avsnitt 3.5.5 og når det gjelder forslag under kap. 4067 postene 1, 2 og 4 til merknader under avsnitt 3.5.6.

3.6 Finansdepartementet

3.6.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

På grunn av økte utgifter som følge av merarbeid i forlengelsen av regjeringsskiftet, oppfølging av det nye økonomireglementet og en oppgradering av kontorets IT-løsninger for å kunne gi politisk ledelse tilfredsstillende oppfølging, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 20 post 1 med 3,5 mill. kroner.

Videre foreslås det en tilleggsbevilgning på 1,9 mill. kroner som skal dekke utgifter som Verdikommisjonen har hatt i forbindelse med aktiviteter i inneværende år. Utgiftene dekkes ved refusjon fra andre, jf. forslag til bevilgning under kap. 3020 ny post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 20 Statsministerens kontor post 1 Driftsutgifter med 5,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 20 post 1.

3.6.2 Kap. 21 Statsrådet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 21 Statsrådet post 1 Driftsutgifter med 1,8 mill. kroner blant annet som følge av forskyvninger i innkjøp av biler til Regjeringens biltjeneste, samt noe lavere reisevirksomhet enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 21 post 1.

3.6.3 Kap. 3020 Statsministerens kontor

Ny post 1 Diverse refusjoner

Sammendrag

Statsministerens kontor mottar tilskudd til Verdikommisjonen fra andre departementer og instanser (1,8 mill. kroner), samt diverse refusjoner som blant annet gjelder fakturering av medpassasjerer på fly som Statsministerens kontor leier (0,3 mill. kroner). Inntektene på til sammen 2,1 mill. kroner foreslås bevilget på kap. 3020 Statsministerens kontor post 1 Diverse refusjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3020 post 1.

3.6.4 Kap. 1602 Kredittilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Fra 1. januar 2000 ble det satt i verk en ordning med direkte refusjon av sykepenger fra folketrygden til statlige virksomheter. Kredittilsynet har også tidligere praktisert en slik ordning. For å oppnå en ensartet budsjettpraksis i forhold til andre statlige virksomheter, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 1602 post 1 Driftsutgifter med 0,6 mill. kroner, jf. kap. 4602 post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1602 post 1.

3.6.5 Kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist

Post 60 Betaling til kommuner med beløp til gode

Sammendrag

I Finansdepartementets fagproposisjon St.prp. nr. 1 (2000-2001), side 85, ble det uttalt at det ville kunne bli enkelte endringer i oppgjøret til den enkelte kommune i forhold til oversikten i tabell 1 på side 73 i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Det ser ut til at endringene blir størst for kommunene Tinn og Bamble, med henholdsvis en nedgang på ca. 1,8 mill. kroner og en økning på 1,4 mill. kroner. For andre kommuner antas det enkelte mindre endringer. Endringene nødvendiggjør ikke en økning av budsjettrammen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til følgende brev fra finansministeren til Stortinget 12. desember 2000:

"St.prp. nr. 32 (2000-2001) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2000

Avstemming av 2000-budsjettet

Det vises til omtalen av kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist i St.prp. nr. 1 (1999-2000), St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 32 (2000-2001) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2000.

Som omtalt i St.prp. nr. 1 for (1999-2000) og St.prp. nr. 1 for (2000-2001) er oppgjøret av skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS for inntektsårene 1966-1992 av ekstraordinær karakter. Saken er omfattende og kompleks og berører foruten selskapene også staten og flere kommuner og fylkeskommuner. Saken er derfor beheftet med høy risiko for endringer.

Finansdepartementet har nå mottatt ny informasjon fra Skattedirektoratet. Departementet vil derfor orientere om endringer i de premissene som ligger til grunn for omtalen av post 60 Betaling til kommuner med beløp til gode og post 70 Tilbakebetaling av skatt, jf. s. 25 i ny salderingen av statsbudsjettet for 2000.

Post 60 Betaling til kommuner med beløp til gode

I statsbudsjettet for 2000, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) s. 73 ble det bevilget kr 25 300 000,- til kommuner med beløp til gode. På grunn av behovet for kvalitetssikring av beregningene har beløpene så langt ikke blitt utbetalt i 2000.

I forbindelse med arbeidet med kvalitetssikring av Skattedirektoratets oppstillinger over skatterestanser/beløp til gode for 1966 til 1992 har Hydro gjort Skattedirektoratet oppmerksom på forhold som tilsier endringer for en del kommuners vedkommende. Dette gjelder bl.a. oppstillingene for årene 1984 og 1986 hvor tidligere ligningsendringer ved Oljeskattekontoret har gitt inntektsreduksjoner og omfordelinger mellom land og sokkel.

Det har også pågått en tvist mellom Norsk Hydro Produksjon AS og oljeskattemyndighetene om hvorvidt Norsk Hydro Produksjon AS skal innrømmes fradrag for forsikringspremie til eget forsikringsselskap for årene 1980 til 1983. Tvisten er i ferd med å løses ved en forliksavtale som innebærer at Hydro innrømmes fradrag for forsikringspremie ved en forliksavtale som innebærer at Hydro innrømmes fradrag for forsikringspremie med 100 mill. kroner. Dette medfører endringer i Hydros favør for årene 1989 til 1993 og ytterligere korrigeringer av skatterestanser/beløp til gode.

Korrigeringene vil i sum innebære en større økning i Hydroselskapenes tilgodehavende, og en mindre reduksjon i utbetalingene til kommunene. Arbeidet med de endrede oppstillingene er gitt høy prioritet, men det hefter betydelig usikkerhet ved om det vil foreligge endelige oppstillinger innen utgangen av året. Det er derfor lite sannsynlig at utbetaling til kommunene kan skje før i 2001.

Post 70 Tilbakebetaling av skatt

I statsbudsjettet for 2000 ble det også bevilget kr 98 700 000,- til dekning av skatt til gode i de to Hydroselskapene.

Det har i 2000, basert på de løpende beregninger, vært foretatt tilbakebetalinger av skatt til Hydroselskapene med til sammen kr 81 388 632,-. Som omtalt over går de nye korrigeringene i Hydroselskapenes favør og vil medføre en vesentlig økning av hovedstolen. Oppgjøret med Hydroselskapene kan derfor ikke avsluttes inneværende år.

I nysalderingen av statsbudsjettet for 2000 foreslås bevilgningen under post 70 økt med 105,5 mill. kroner. Av disse er ca. 102 mill. kroner knyttet til Skattedirektoratets foreløpige beregninger av Hydroselskapenes krav på renter av for mye betalt skatt til skattekreditorene fra Hydroselskapenes landvirksomhet. Korrigeringene av hovedstolen medfører en betydelig endring av grunnlaget for renteberegning. Også disse endringene vil gå i Hydroselskapenes favør.

Det hefter derfor stor usikkerhet ved størrelsen av rentebeløpene. Finansdepartementet legger likevel til grunn at det foreslåtte rentebeløpet på ca. 102 mill. kroner bør utbetales til Hydro inneværende år. Utbetalingen må da ses på som en foreløpig utbetaling (à konto), med en endelig beregning når endringene av hovedstolen er innarbeidet i renteberegningsgrunnlagene.

Resterende 3,5 mill. kroner av de 105,5 mill. er foreslått å dekke utgifter til eksterne sakkyndige som Tinn og Notodden kommuner har hatt forbindelse med ligningsbehandlingen av saken. Det er satt som et vilkår for dekning av disse utgiftene at de to kommunene trekker søksmålene de har gående mot de øvrige kommunene om gyldigheten av de ligningsvedtakene som ligger til grunn for oppgjøret. Det er usikkert om denne avklaringen vil skje i inneværende år.

Finansdepartementet vil komme tilbake med nytt forslag om bevilgninger under post 60 og post 70 i en proposisjon når de ferdigstilte beregninger foreligger."

Komiteen tar finansministerens brev og det som står i proposisjonen under kap. 1635 post 60 til orientering.

Post 70 Tilbakebetaling av skatt

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det uttalt at Regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet om dekning av renter knyttet til tidligere for mye betalt skatt til skattekreditorene fra selskapene Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon a.s. Rentene gjelder skatt fra land- og sokkelvirksomheten innbetalt fra 1966 til 1992. Selskapene har krav på en rentegodtgjørelse. I St.prp. nr. 1 (2000-2001), s. 85, ble det foreslått at staten også skulle dekke de andre skattekreditorenes ansvar. Foreløpige beregninger foretatt av Skattedirektoratet viser at Hydroselskapenes krav på renter av for mye betalt skatt til skattekreditorene fra landvirksomheten kan bli ca. 102 mill. kroner. Det er noe usikkerhet knyttet til anslaget, og beløpet kan bli endret som følge av en nærmere gjennomgang. Det er imidlertid behov for å kunne foreta en utbetaling i år på vegne av de øvrige skattekreditorene.

Det foreslås videre en økning på 3,5 mill. kroner på kap. 1635 post 70 for å dekke utgifter til eksterne sakkyndige (advokat og revisor) på vegne av Tinn og Notodden kommuner i forbindelse med likningsbehandlingen av saken. Utfra en helhetsvurdering ansees det som rimelig at utgiftene dekkes av staten, blant annet på grunn av at arbeidet som er utført har bidratt til en endelig løsning av saken. En avslutning av saken forutsetter imidlertid at de to kommunene trekker søksmålene mot de øvrige kommunene om gyldigheten av likningsvedtakene som ligger til grunn for oppgjøret. Det foreslås derfor at det blir satt som vilkår for dekning av utgiftene at disse søksmålene trekkes.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist post 70 Tilbakebetaling av skatt økt med 105,5 mill. kroner.

Ifølge de foreløpige beregninger har Hydroselskapene krav på ca. 51 mill. kroner i renter av for mye betalt skatt til staten fra sokkelvirksomheten. Dette beløpet foreslås dekket på ordinær måte ved belastning av kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum for år 2000, jf. redegjørelse i Finansdepartementets fagproposisjon St.prp. nr. 1 (2000-2001), side 85.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1635 post 70 med 105,5 mill. kroner.

Komiteen viser for øvrig til merknader under post 60 foran.

3.6.6 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen under kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. post 1 Driftsutgifter foreslås redusert med 2 mill. kroner, etter nye anslag på regnskap.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1650 post 1.

Post 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

På grunn av rente- og valutakursendringer foreslås bevilgningen under kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. post 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld økt med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1650 post 88.

Post 89 Renter og provisjon på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen under kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. post 89 Renter og provisjon på innenlandsk statsgjeld foreslås økt med 960 mill. kroner. Justeringen skyldes hovedsakelig en oppjustering av renteutgiftene på statens kortsiktige markedsgjeld (505 mill. kroner), på kontolån til staten (387mill. kroner) og på faste lån (65 mill. kroner).

Justering av renteutgiftene på kortsiktig markedsgjeld skyldes i første rekke større opplåning med forfall i 2000, men også høyere kortsiktig rente i markedet og en omlegging fra statssertifikatopplåning til statskassevekselopplåning. Omleggingen vil gi en tilsvarende reduksjon i renteutgiftene for 2001. Renteutgiftene på kontolån til staten er i 2000 tillagt renteutgiftene som tidligere ble ført som renteutgifter til fondenes innestående i statskassen. Oppjusteringen av renteutgiftene på denne posten er en nettovirkning av reduserte renteutgifter til ordinære kontolån, en økning i renteutgiftene på lange og korte kontolån fra Folketrygdfondet og en økning i renteutgiftene til kontolån fra ordinære fond. Et generelt høyere rentenivå og økte innskudd fra Folketrygdfondet er bakgrunnen for de økte renteutgiftene til Folketrygdfondets kontolån. Økningen i renteutgiftene til faste lån skyldes høyere lange renter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1650 post 89.

3.6.7 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning, post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld med 345 mill. kroner som følge av tidligere tilbakekjøp i egne obligasjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1651 post 90.

3.6.8 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Sammendrag

I saldert budsjett for 2000 er det under kap. 2309 post 1, bevilget 3 914,8 mill. kroner. Bevilgningen står til motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i løpet av budsjetterminen.

Det ble fra 2000 innført direkte kompensasjon til statlige etater for utgifter til sykepenger for statsansatte. Tidligere måtte etatene selv dekke disse kostnadene. På bakgrunn av at reformen ikke var ment å øke de samlede statlige lønnskostnadene ble etatenes driftsbevilgninger redusert tilsvarende det beløp etatene samlet sett forventes å motta i refusjon fra folketrygden. I forbindelse med salderingen av 2000-budsjettet i Stortinget desember 1999 ble imidlertid reduksjonen i driftsutgiftene lagt som en samlet reduksjon på kap. 2309 Tilfeldige utgifter og ikke fordelt på de enkelte driftsbevilgningene. Finansdepartementet fikk fullmakt til å foreta denne fordelingen. Det er nå gjort og reserven for tilleggsbevilgninger er økt med 841 mill. kroner som tilsvarer den samlede utgiftsreduksjonen. Etter dette står det igjen 4 755,6 mill. kroner for tilleggsbevilgninger i løpet av året.

Inntektsoppgjørene gjennomført våren 2000 medførte samlet sett økte bevilgninger på i alt 4,7 mrd. kroner. Dette inkluderer også legeoppgjøret og oppgjøret for fysioterapeuter. Det er også tatt hensyn til at bevilgninger til lønnsoppgjøret for statsansatte ble 214 mill. kroner lavere enn bevilget i vår, jf. omtale av reduserte bevilgninger for kap. 2315 i kapittel 3.

Der er per 30. september 2000 regnskapsført utgifter på til sammen 19 mill. kroner direkte på kap. 2309. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke og kongelig resolusjon i løpet av budsjettåret bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Det er generelt vanskelig å anslå hvor mye som vil ble regnskapsført på dette kapitlet i de tre siste månedene i 2000. Medregnet behovet for overskridelser bør det på denne bakgrunn gjenstå om lag 50 mill. kroner under kap. 2309.

Bevilgningen foreslås derfor redusert med 4 705,6 mill. kroner til 50,0 mill. kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost mot de utgiftsøkningene som Stortinget har vedtatt vedrørende inntektsoppgjør og andre tilleggsbevilgninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2309 post 1.

3.6.9 Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 74 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 217 (1999-2000), ble kap. 2315 bevilget med 1 102 177 000 kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2000 av lønnsoppgjøret for 2000 er lavere enn antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315 reduseres med 214,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2315 post 1.

3.6.10 Kap. 4602 Kredittilsynet

Post 1 Driftsinntekter

Sammendrag

Bevilgningen under kap. 4602 Kredittilsynet post 1 Driftsinntekter foreslås økt med 1,409 mill. kroner på grunnlag av lønnskompensasjon for lønnsoppgjøret i det statlige tariffområdet i 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4602 post 1.

Post 2 Andre inntekter

Sammendrag

Fra 1. januar 2000 ble det satt i verk en ordning med direkte refusjon av sykepenger fra folketrygden til statlige virksomheter. Kredittilsynet har også tidligere praktisert en slik ordning. For å oppnå en ensartet budsjettpraksis i forhold til andre statlige virksomheter, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 4602 post 2 Andre inntekter med 0,6 mill. kroner, jf. kap. 1602 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4602 post 2.

3.6.11 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Sammendrag

Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. Regnskapet per 30. september 2000 viser en merinntekt i forhold til bevilgningen på 74 mill kroner. På bakgrunn av denne merinntekten og for å ta høyde for uforutsette inntekter i 4. kvartal, foreslås bevilgningen økt med 90 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5309.

3.6.12 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 20,3 mill. kroner. Posten dekker en rekke mindre tilbakebetalinger som det ikke er hensiktsmessig å budsjettere på egne kapitler og tilbakebetalinger som skulle vært innbetalt i tidligere budsjettår. Nivået på bevilgningen kan derfor variere sterkt mellom de enkelte budsjettår og er dermed vanskelig å anslå. Når bevilgningen nå foreslås redusert fra 30,2 mill. kroner til 9,9 mill. kroner er det på bakgrunn av at det bare er regnskapsført 6 mill. kroner på denne posten i årets tre første kvartaler.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5341 post 91.

Ny post 95 Avdrag på lån til republikker i tidligere Jugoslavia

Sammendrag

Det er ikke bevilget noe på denne posten tidligere for 2000, men etter forhandlinger med Slovenia foreslås det å bevilge 5,2 mill. kroner under kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer post 95Avdrag på lån til republikker i tidligere Jugoslavia.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 91 med 20 281 000 kroner, under kap. 5341 ny post 95.

3.6.13 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond

Post 50 Overføringer

Sammendrag

Det vil ikke bli noen overføringer fra Statens Banksikringsfond i 2000 ettersom fondets aksjer i Den norske Bank ikke vil bli solgt før i 2001. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond post 50 Overføringer med 3 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5350 post 50.

3.6.14 Kap. 5352 Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond

Post 90 Salg av aksjer

Sammendrag

Som følge av at de samlede inntekter fra salg av aksjer i Kreditkassen i 1999 og utbytte fra Den norske Bank og Kreditkassen for 1998 ble lavere enn lagt til grunn i budsjettet, foreslås det at bevilgningen under kap. 5352 Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond post 90 Salg av aksjer reduseres med 575 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5352 post 90.

3.6.15 Kap. 5605 Renter av statskassens kontant-beholdning og andre fordringer

Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Sammendrag

Høsten 1998 inngikk Det internasjonale valutafondet (IMF) avtale om et økonomisk tilpasningsprogram for Brasil for å rette opp ubalansen som hadde oppstått i landets økonomi, og da særlig det store og økende budsjettunderskuddet. Det samlede finansielle støtteprogrammet på 41,5 mrd. amerikanske dollar ble satt sammen gjennom ulike finansieringskilder, blant annet ved lån fra Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Finansieringen fra BIS forutsatte at sentralbankene i 20 industriland, herunder Norges Bank, stilte garanti for beløpet. Norges Bank måtte ha en korresponderende statsgaranti for sin del av garantiansvaret. Stortinget vedtok 3. desember 1998 å gi Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti med inntil 50 mill. dollar for Norges Banks garanti overfor BIS for lån til Brasil, jf. Innst. S. nr. 42 (1998-1999) og St.prp. nr. 28 (1998-1999). Garantirammen ble senere økt til 52 mill. amerikanske dollar, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) og St.prp. nr. 67 (1998-1999).

Brasil utnyttet kun en del av det finansielle støtteprogrammet som var stilt til disposisjon. Ettersom den brasilianske sentralbankens lån fra BIS ble innbetalt i sin helhet våren 2000, er grunnlaget for garantiforpliktelsen opphørt. Innbetalt garantiprovisjon (renter) som i løpet av garantiperioden er akkumulert på en dollarkonto i Norges Bank, skal overføres statskassen, jf. Innst. S. nr. 42 (1998-1999).

Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta med 12,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5605 post 81.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Sammendrag

Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres innskudd i Norges Bank og andre steder, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer og renteinntekter av likviditetslån til industrien som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Det er stor usikkerhet knyttet til budsjetteringen av denne posten. Regnskapstall i første halvår i 2000 var høyere enn lagt til grunn ved utarbeidelsen av saldert budsjett som følge av at innestående har vært høyere enn tidligere lagt til grunn.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 83 Av alminnelige fordringer med 270 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5605 post 83.

Post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Sammendrag

Innestående på statens foliokonto er i stor grad avhengig av størrelsen på statsbudsjettets overskudd og av statens låneprogram. Som følge av at både rentesatsen og statens innestående har vært høyere enn tidligere lagt til grunn, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank med 986 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5605 post 86.

3.6.16 Kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i ­Statens Bankinvesteringsfond

Post 80 Avkastning på bevilget kapital

Sammendrag

Årsresultatet i 1999, som danner grunnlag for overføringer i 2000, var lavere enn lagt til grunn i budsjettet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond post 80 Avkastning på bevilget kapital med 98 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5691 post 80.

3.6.17 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den ­nordiske investeringsbank

Post 80 Utbytte

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank post 80 Utbytte med 1,5 mill. kroner. Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte i forhold til medlemslandenes innskutte kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Det er utbetalt utbytte på ca. 53,5 mill. kroner i 2000, som er ca. 1,5 mill. kroner høyere enn budsjettert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5692 post 80.

3.7 Forsvarsdepartementet

3.7.1 Kap. 1733 Luftforsvaret

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås bevilget 123 mill. kroner til Luftforsvaret, som kompensasjon for utviklingen i drivstoffprisene i 2000. Utviklingen i drivstoffprisene har medført at Forsvarets drivstofflagre ved utgangen av året er blitt betydelig redusert. Forsvaret vil normalt kunne håndtere slike svingninger innenfor budsjettet, men utviklingen i 2000 har vært så negativ for Forsvarets økonomi at det ikke kan håndteres uten eventuelle omprioriteringer i budsjettet. Regjeringen foreslår derfor å øke lagrene for å bedre beredskapen. Forsvaret har nå en opsjon på å kjøpe amerikansk lagret drivstoff på norsk jord, noe som innebærer at drivstoffet er tilgjengelig umiddelbart.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1733 post 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til bevilgningsreglementets § 4 der det heter at "Budsjettet skal omfatte samtlige statsutgifter og inntekter i budsjetterminen, så langt de kan forutses når budsjettet blir endelig vedtatt". I kommentarene til bevilgningsreglementet fra Finansdepartementet er kravet til realistisk budsjettering at det ikke bevilges verken mer eller mindre enn det som virkelig kan brukes i løpet av året.

Disse medlemmer vil peke på at ifølge St.prp. nr. 32 (2000-2001) har Forsvaret opsjon på å kjøpe amerikansk lagret drivstoff på norsk jord, noe som innebærer at drivstoffet er tilgjengelig umiddelbart. Det betyr at bevilgningen over budsjettet for 2000 vil bli brukt til å kjøpe drivstoff i 2000. Det er derfor en realistisk bevilgning, i motsetning til de bevilgningene et flertall har støttet til kjøp av medisinske operasjoner i utlandet og til bygging av nytt forskningsfartøy.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at den virkelige grunnen til i denne sak å bevilge 123 mill. kroner til Luftforsvaret, er at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene for 2001 fjerner den tilsvarende bevilgning fra budsjettet for 2001. Disse medlemmer går inn for bevilgningen fordi man er satt i en tvangssituasjon fordi pengene er tatt vekk fra statsbudsjettet for 2001. Disse medlemmer vil imidlertid bemerke at denne budsjetteringspraksis er svært uryddig, og fullstendig undergraver ethvert fornuftig forsvar for finsikting av budsjettbalansen. Bevilgninger til Forsvarets bruk av drivstoff i 2001 har nøyaktig samme virkning på økonomien uavhengig av om pengene bevilges i statsbudsjettet for 2001 eller nysalderingen i 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til forslaget om å øke bevilgningene til Luftforsvaret med 123 mill. kroner. En slik økning er et skritt i riktig retning i forhold til Høyres alternative statsbudsjett for 2000, der disse medlemmer gikk inn for en betydelig økning av bevilgningene til Forsvaret.

Disse medlemmer er imidlertid svært skuffet over at flertallet i budsjettet for 2001 kutter bevilgningene til Luftforsvaret med mer enn 100 mill. kroner. Dermed har flertallet allerede trukket tilbake igjen denne bevilgningsøkningen for inneværende års budsjett. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2001 har foreslått å bevilge mer enn 1 mrd. kroner mer til Forsvaret enn det flertallet har gått inn for.

Disse medlemmer vil peke på at det er en meget tvilsom form for budsjettpraksis flertallet går inn for, når det kuttes midler på budsjettet for 2001, mens det samtidig bevilges mer penger til samme formål i ny-salderingen for 2000.

3.8 Kap. 2800 og kap. 5800 Statens petroleumsfond

Sammendrag

I saldert budsjett for 2000 ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 85,1 mrd. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet som ut fra bevilgningsforslagene i denne proposisjonen fastsettes til 161,1 mrd. kroner. Bevilgningen foreslås endret i denne proposisjonen slik at samlet bevilgning under kap. 2800 post 50 blir 161 063,0 mill kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2000 basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomhet.

Under kap. 5800 ble det som overføring fra Statens petroleumsfond bevilget 13 282,0 mill kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Nysaldert budsjett viser nå et oljekorrigert underskudd på 10 443 mill. kroner. Regnskapet forventes imidlertid å gi en mindre utgift på 975 mill. kroner i forhold til nysaldert budsjett. Det foreslås at det tilbakeføres nok midler til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i anslag på regnskap for 2000. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens petroleumsfond redusert med 3 814 mill. kroner i denne proposisjonen til 9 468 mill. kroner.

Overføringer fra statsbudsjettet til Statens petroleumsfond gjøres normalt ved utgangen av hvert kvartal. Tidspunktet for overføringen i 4. kvartal ble i 1998 og 1999 framskyndet fra 31. desember til 30. november. Dette hadde sammenheng med usikkerheten i finansmarkedene rundt tidspunktet for henholdsvis introduksjonen av euro og 1000-årsskiftet. I år er det ikke slike spesielle hendelser rundt årsskiftet. Omfanget av transaksjoner i finansmarkedene er imidlertid lavere ved årsskifter enn ellers i året. Det er derfor en risiko for at kostnadene ved å foreta betydelige transaksjoner på dette tidspunktet vil kunne bli høyere enn ellers. Norges Bank har på denne bakgrunn anbefalt i brev til Finansdepartementet av 13. november 2000 at overføringen i 4. kvartal også i år framskyndes til 30. november. Finansdepartementet er enig med anbefalingen fra Norges Bank og har etter dette overført 35 mrd. kroner per 30. november 2000 til Petroleumsfondets kronekonto i Norges Bank.

I forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2001 ble det varslet at fem framvoksende markeder (Brasil, Mexico, Tyrkia, Taiwan og Sør-Korea) og Hellas skal tas inn i Petroleumsfondets referanseportefølje. For Miljøfondet ble det lagt opp til at dette skulle etableres ved utgangen av året i henhold til tidsplanen som ble skissert i Revidert nasjonalbudsjett 2000.

For å unngå unødige transaksjonskostnader, bør både inkludering av flere land i Petroleumsfondets referanseportefølje og opprettelsen av Miljøfondet gjøres i sammenheng med at det blir overført midler til Petroleumsfondet. Norges Bank var ikke klar til å inkludere de nye landene eller å opprette Miljøfondet 30. november 2000. Usikkerheten knyttet til likviditetssituasjonen rundt årsskiftet for disse markedene vil kunne være særlig stor. Også det forhold at greske statsobligasjoner denominert i greske drakmer blir konvertert til euro ved årsskiftet, taler mot å innlemme Hellas i referanseporteføljen 31. desember 2000. Norges Bank foreslår på denne bakgrunn at en i stedet foretar en mindre overføring fra statsbudsjettet til Petroleumsfondet 31. januar 2001, og inkluderer de nye landene samt tilfører midler til Miljøfondet på samme tidspunkt. Finansdepartementet støtter anbefalingen fra Norges Bank, og legger opp til å overføre en mindre del av overføringen for 1. kvartal 2001 den 31. januar 2001. Fra samme tidspunkt vil de fem framvoksende markeder inkluderes i referanseporteføljen, og Hellas vil bli inkludert blant de utviklede markedene. Miljøfondet vil opprettes fra samme dato.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 2800 og kap. 5800, jf. omtale under avsnitt 4.

3.9 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at ny-saldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 5 157 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999. Det forventes imidlertid at regnskapet vil vise 975 mill. kroner lavere finansieringsbehov. Stortinget vedtok for statsbudsjettet 2000 å bevilge 1,0 mrd. kroner til kjøp av medisinske operasjoner og helsetjenester fra utlandet. Midlene forventes imidlertid i hovedsak først å kunne bli utbetalt i senere år. Det forventes dermed at regnskapet vil gi 975 mill. kroner lavere brutto finansieringsbehov og dermed et tilsvarende lavere regnskapsført beløp på kap. 5999.

Komiteens merknader

Komiteen viser til brev fra finansministeren 12. desember 2000 hvor det står:

"St.prp. nr. 32 (2000-2001) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2000

Avstemming av 2000-budsjettet

Ved avstemming av 2000-budsjettet i forbindelse med ny saldering er det tatt utgangspunkt i bevilgningen i Gul bok 2000 isteden for saldert budsjett når Finansdepartementet beregnet nedsettelsen av bevilgningen på kapittel 5999 Statslånemidler. Nedsettelsen er derfor oppgitt til å være større enn det den skal være. Nivået på foreslått bevilgning er imidlertid korrekt.

Bevilgningsforslag lyder i dag:

5999	Statslånemidler:
	90	Lån, nedsettes med	5 094 000 000
		fra kr 10 251 000 000 til kr 5 157 000 000
Riktig bevilgningsforslag skal være:
5999		Statslånemidler:
	90	Lån, nedsettes med	4 784 570 000
		fra kr 9 941 570 000 til kr 5 157 000 000"

Komiteen viser til avsnitt 4 nedenfor hvor det fremgår at statsbudsjettets finansieringsbehov i denne innstillingen er 34,3 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i proposisjonen.

Komiteen tar til etterretning at kap. 5999 post 90 etter dette reduseres med 4 750 270 000 kroner fra 9 941 570 000 kroner til 5 191 300 000 kroner.

4. Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2000

Tabell 4.1: Statsbudsjettets inntekter og utgifter, eksklusiv lånetransaksjoner for 2000 (avrundet til nærmeste hele mill. kroner)

Komiteen viser til at flertallet i denne innstillingen går imot Regjeringens forslag i om å redusere kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold med 34,3 mill. kroner. Det legges til grunn at disse midlene først vil komme til anvendelse senere år og derfor ikke vil påvirke det regnskapsmessige oljekorrigerte overskuddet for 2000 i forhold til Regjeringens anslag i St.prp. nr. 32 (2000-2001).

Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50, Overføring fra fondet, jf. ovenstående tabell.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

I statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endring:

6. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:

II

Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 2000 dekkes ved statstilskudd.

III

Tilføyelse av stikkord

Stortinget samtykker i at bevilgningen under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 78 DNA-register for vågehval tilføyes stikkordet "kan overføres".

IV

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kystdirektoratet kan inngå kontrakter knyttet til Kvitsøy trafikksentral, avgrenset til 26,6 mill. kroner utover gitte bevilgninger på kap. 1067 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Oslo, i finanskomiteen, den 14. desember 2000