5.28.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Under kap. 2410 post 1 disponeres om lag 1,5 mill. kroner av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til tiltak knyttet til utdanningsstøttesystemet. Dette omfatter hovedsakelig vurderinger og utredninger knyttet til oppfølgingen av Aamodt-utvalgets innstilling, jf. NOU 1999:33.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

5.28.2 Post 1 Driftsutgifter og post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningene på kap. 2410 post 1 økes med kr 450 000 og kap. 2410 post 73 økes med kr 2 550 000 mot en tilsvarende reduksjon på kap. 550 post 60. Se omtale under Kommunal-, og regionaldepartementet.

Komiteens merknader

Post 1

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 1.

Post 73

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Komiteen viser når det gjelder Regjeringens forslag til inndekning fra kap. 550 post 60 til merknader under avsnittene 8.6 og 8.10.

5.28.3 Kunstfagstipendet

Sammendrag

Det vises til omtalen av kunstfagstipendet i St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og i Budsjett-innst. nr. 12 (1999-2000). Det er der foreslått å omfordele kunstfagstipendet innenfor gjeldende rammer til grupper med særlig dårlig fremtidig inntjeningsevne.

Det har vist seg meget vanskelig å avklare ulike kunstnergruppers inntekt etter endt utdanning for å kunne fastslå på objektivt grunnlag hvilke utdanninger som fortsatt bør omfattes av ordningen med kunstfag-stipend. Det vil være lite forsvarlig å foreta en omlegging med mindre det finnes sikre holdepunkter for å fastslå at noen grupper av kunstnere kommer klart dårligere ut enn andre.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår derfor at denne saken behandles i forbindelse med departementets oppfølging av Aamodt-utvalgets utredning, jf. NOU 1999:33.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

5.28.4 Utvekslingsstudenter

Sammendrag

Som oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse behandlingen av Innst. S. nr. 173 (1996-1997), jf. St.meld. nr. 19 (1996-1997) Om studier i utlandet, ble det i skoleåret 1999-2000 innført en forsøksordning med støtte fra Lånekassen til elever som tar et år som utvekslingselever i utlandet mens de er i gang med videregående opplæring.

Forsøksordningen har vært avgrenset til å gjelde elever som har vært utvekslet gjennom organisasjonene American Field Service (AFS) og Youth for Understanding (YFU). Organisasjonen STS High School Foundation, som også tilbyr utvekslingsopphold for elever i videregående opplæring, meldte saken inn for Konkurransetilsynet. På bakgrunn av dette ba Arbeids- og administrasjonsdepartementet Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet vurdere en utvidelse av støtteordningen til også å gjelde elever som utveksles gjennom andre utvekslingsorganisasjoner.

Som følge av dette åpnet Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet for at elever som utveksles gjennom organisasjonene STS High School Foundation, ASSE Norwegian Educational Travel og EF språkreiser fra skoleåret 2000-2001 også kan få støtte fra Lånekassen på lik linje med elever som utveksles gjennom AFS og YFU.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

5.28.5 Støtte fra Lånekassen til elever som tar ett år i utlandet via en videregående skole

Sammendrag

Prøveordningen med støtte fra Lånekassen til elever i videregående opplæring som tar ett år i utlandet som en del av det treårige løpet ble evaluert høsten 1999, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Evalueringen var positiv. Departementet vil også vurdere støtteordningen i forbindelse med oppfølgingen av Aamodt-utvalgets utredning, jf. NOU 1999:33. Ved årsskiftet hadde to skoler søkt om å bli innlemmet i ordningen i skoleåret 2000-2001.

Det foreslås å godkjenne de to skolene med én klasse hver, og dermed øke bevilgningen på post 70 med kr 350 000 og bevilgningen på post 71 med kr 100 000.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader og forslag til kap. 2410 postene 70 og 71 under avsnitt 5.28.6.

5.28.6 Beregningsmodell for kostnader for studenter i land utenfor Norden

Sammendrag

Det vises til merknader fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om beregningsmodellen ANSA har utviklet for kostnader for studenter i land utenfor Norden, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000).

I St.meld. nr. 19 (1996-1997) ble det skissert et nytt system for fastsetting av kostnadssats med kostnadene for landene fastsatt i blokker hvor den norske kostnadsnormen skulle legges til grunn med et prosenttillegg eller -fradrag, avhengig av valutasituasjonen på fastsettingstidspunktet. I studieåret 1998-1999 ble dette blokksystemet tatt i bruk og beregningstidspunktet ble fastsatt per 15. april med hensyn til søknadsbehandlingen i Lånekassen.

Høsten 1998 lanserte ANSA en ny modell for beregning og utbetaling av støtte til studier i utlandet som innebærer at kostnadsnormen fastsettes i utenlandsk valuta, og at dette beløpet skulle være utgangspunkt for utbetaling ved senere søknadsbehandling. En negativ kursutvikling ville som følge av denne modellen ikke belastes studentene.

ANSA har senere overfor departementet presisert sin forståelse av modellen slik at gebyrstipend også skal være gjenstand for valutajustering. En slik forståelse av modellen vil kreve lov- og forskriftsendringer da det i dag er Stortinget som fastsetter størrelsen på dette. Denne presiseringen av modellen fremkom høsten 1999.

I vurderingen av ANSAs forslag til modell er det lagt vekt på følgende:

• – Modellen forutsetter konstant lånebeløp og kan derfor gi ulik stipendandel til studenter som studerer i samme land og ved samme lærested, avhengig av tidspunkt for søknadsbehandling.

• – Modellen forutsetter symmetri slik at en styrking av den norske kronen i forhold til den utenlandske valutaen vil redusere stipendet.

• – Modellen forutsetter at studentene veksler om til utenlandsk valuta så snart gjeldsbrevet er mottatt, og at valutaendringer etter utbetalingstidspunkt er studentens eget ansvar.

• – Ytelser til andre norske statsborgere i utlandet blir ikke valutajustert ved utbetalingstidspunktet.

• – Modellen krever lov- og forskriftsendring. En slik endring vil vanskelig kunne gjennomføres allerede fra høsten 2000.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har bedt Lånekassen om å foreslå en forbedring i dagens modell. Lånekassens forslag innebærer at det to ganger i løpet av studieåret vil bli foretatt en vurdering av om valutaendringene har vært så store at studentenes utbetaling skal justeres. Til grunn for denne modellen ligger dagens blokkmodell.

Etter en totalvurdering konkluderes det med at Lånekassens utvidede modell bør innføres fra studieåret 2000-2001. ANSA er invitert til detaljutformingen av den nye modellen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteenser det som svært viktig at norsk ungdom tar utdanning i utlandet. Dette bidrar til å gi norsk nærings- og samfunnsliv kunnskaper om og kontakter med andre kulturer og markeder. Det blir stadig viktigere i den økte globaliseringen med kontakt, samhandling og konkurranse over landegrensene. Komiteen mener at i denne situasjonen er det viktig å legge situasjonen best mulig til rette for at norsk ungdom tar utdanning i utlandet. Studentene kommer i en helt håpløs situasjon når kurssvingningene er så store som de har vært den siste tiden, og ingen kan være tjent med at mange utenlandsstudenter må avbryte studiene av økonomiske årsaker og ta seg jobb.

Ifølge ANSA har ca. 8 000 studenter hatt tap som følge av valutasvingninger på mellom 5 000 og 20 000 kroner. Komiteen vil fremme forslag om å kompensere for disse tapene, jf. avsnitt 5.28.7.

5.28.7 Forslag om bevilgninger kap. 2410 postene 70 og 71

Standpunkttabell, avsnitt 5.28.7, kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, postene 70 og 71

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Post 70

Komiteen fremmer følgende forslag:

Post 71

Komiteen viser til at gjeldende støtteordning medfører at studenter fra Nord-Norge må ta opp lån for å dekket økte kostnader for å reise innenlands. Dette er en kostnad studentene fra Østlandet ikke har. Dette vil forsterke den skjeve rekrutteringen til studier i utlandet der sentrale østlandsområdet er kraftig overrepresentert.

Komiteen fremmer følgende forslag:

5.28.8 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke posten med 150 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak endrede renteforutsetninger for inneværende budsjettår.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.28.9 Post 74 Tap på utlån

Sammendrag

Posten skal i all hovedsak dekke saker som overføres permanent til Statens Innkrevingssentral (SI). I tillegg kan Lånekassen under denne posten avskrive andre krav som med stor sikkerhet kan klassifiseres som tapte, men som ikke overføres til SI. Lånekassen avskriver fordringen når den permanent overføres til SI.

Det er tidligere beregnet årlige tap på 800 mill. kroner. Ved den satsning på inkassostrategien som er foreslått, vil Lånekassen kunne redusere disse tapene med 300 mill. kroner i året. Dette innebærer at man i betydelig grad reduserer den årlige tilveksten av tap. For ikke igjen å akkumulere tap vil det være nødvendig med bevilgning til tapsavskriving i størrelsesorden 400 mill. kroner i året.

For den del av samarbeidet med SI hvor SI fungerer som namsmann, er det pr. i dag overført om lag 29 000 saker. En betydelig del av disse har ligget hos SI de tre siste år uten noe resultat. Disse sakene kommer nå tilbake til Lånekassen som ikke-søkegode. Det ble i 1998 tilbakeført 1 817 slike saker og i 3 458 saker 1999. Pr. i dag antar man at det står 6 000-7 000 namsmannssaker hvor kunden er ikke-søkegod. Disse sakene vil etter hvert bli overført SI som permanente og i stor utstrekning avskrevet i Lånekassens regnskap i 2001-2002.

Med bakgrunn i dette foreslås det at posten økes med 261 mill. kroner i 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behovet for å finne inndekning. I brev av 6. juni 2000 fra finansministeren opplyses det at bevilgningen til tapsavsetning i Lånekassen kan utsettes. Brevet lyder:

«Det er ingen formelle hindringer knyttet til å utsette økningen av bevilgningen til tapsavskrivning i Lånekassen med 261 mill. kroner. Det gjøres oppmerksom på at det i St.prp. nr. 61 er foreslått å øke bevilgningen under kap. 5310, post 91 med 176 mill. kroner i forbindelse med forslaget om økt bevilgning til tapsavskrivning. Ved en utsettelse må også dette bevilgningsforslaget reverseres i 2000.»

Flertallet går derfor imot forslagene i proposisjonen under kap. 2410 post 74.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgningsøkning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag: