Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Sammendrag

Regjeringen legger i proposisjonen fram et samlet opplegg for behandlingen av endringer på statsbudsjettet våren 2000.

Regjeringen har tidligere i år fremmet egne proposisjoner med forslag om styrking av sykehusøkonomien og nødvendige bevilgninger for å følge opp Norges internasjonale forpliktelser i forbindelse med Forsvarets engasjement i Kosovo. Regjeringen har også i en egen proposisjon fremmet forslag om gjeldslette for NSB Gardermobanen AS. For nærmere omtale av forslag som er fremmet tidligere i år vises til de aktuelle proposisjonene.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til at forslag fremsatt i Budsjett-innst. S. II (1999-2000) Revidert nasjonalbudsjett 2000, som er avgitt samtidig med denne innstillingen, er oppført under Komiteens tilråding, kapittel 22, eller under Forslag fra mindretall, kapittel 21, i denne innstillingen. Komiteen viser også til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling i forbindelse med budsjettposter som ikke er omhandlet i proposisjonen, er samlet under kapittel 20 i denne innstillingen.

Komiteen viser til at Regjeringen etter fremleggelsen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) og St.meld. nr. 2 (1999-2000) har lagt fram fire proposisjoner med forslag til endring av bevilgning i statsbudsjettet for 2000. Disse er St.prp. nr. 65, 74, 77 og 82 (1999-2000). Proposisjonene er behandlet av de respektive fagkomiteene, jf. Innst. S. nr. 216, 217, 218 og 219 (1999-2000). I denne innstillingen er Stortingets behandling av ovennevnte innstillinger lagt til grunn ved utformingen av mindretallsforslag og tilråding fra komiteen om endring i statsbudsjettet for 2000.

2. Statlig økonomistyring

2.1 Sammendrag

Finansdepartementet varslet i Gul bok 2000 at det skal hentes inn erfaringer fra departementer og underliggende virksomheter fra deres arbeid med tilpasning til økonomiregelverket for staten (jf. pkt. 7.1.1). En slik erfaringsinnhenting skjer på bakgrunn av at det nå er vel tre år siden et nytt økonomiregelverk trådte i kraft (ved kgl. res. 10. januar 1997).

Finansdepartementet vil i Gul bok 2001 komme tilbake til arbeidet med erfaringsinnhentingen. En vil samtidig komme tilbake til oppfølgingen av Riksrevisjonens brev av 3. september 1999 og Finansdepartementets svarbrev av 3. desember 1999 på bakgrunn av antegnelser til statsregnskapet for 1998, jf. omtale i Gul bok 2000 (pkt. 7.1.1).

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for erfaringsinnhentingen.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

3. Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler

3.1 Merverdiavgift ved utbygging av vann- og kloakkanlegg

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak foreslo departementet å innføre en ordning med frivillig registrering i merverdiavgiftsmanntallet når det på dugnadsbasis eller lignende i privat regi opparbeides vann- og kloakkanlegg som overdras til kommunen etter ferdigstillelsen. Entreprenørers utbygging ble ikke foreslått omfattet. Det ble antatt at endringen ikke ville gi vesentlig provenytap.

I Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) ba finanskomiteens flertall om at departementet iverksetter tiltak slik at tomteselskaper får samme merverdiavgifts- og investeringsavgiftsbelastning som kommunene. En slik utvidelse kan gi et betydelig provenytap for staten.

Bakgrunnen for departementets forslag var at det etter gjeldende regelverk blir ulik avgiftsbelastning ved henholdsvis privat og kommunal utbygging av vann- og kloakkanlegg. Private utbyggere av vann og kloakk driver ikke avgiftspliktig virksomhet knyttet til omsetning av vann og bortføring av spillvann og overvann (kloakk). De vil derfor ikke ha fradragsrett for avgift påløpt i forbindelse med opparbeidingen av anlegget. Ved en senere overføring av anlegget til kommunen, vil heller ikke kommunen oppnå fradrag for merverdiavgiften som er betalt av de private utbyggerne. Dersom kommunen derimot hadde opparbeidet vann- og kloakkanlegget selv, ville kommunen hatt fradragsrett fordi kommunen har avgiftspliktig virksomhet knyttet til omsetning av vann og kloakk.

I en del tilfeller kan utbyggingen reelt anses foretatt av kommunen eller av kommunen og de private i fellesskap, f.eks. der anlegget opparbeides av de private og deretter overdras til kommunen. I enkelte tilfeller har kommunen garantert for banklån. Det har også forekommet at kommunen har deltatt og betalt utgifter til prosjektering av anlegget. Finansdepartementet var av den oppfatning at det var uheldig at fradragsretten er avskåret fordi private formelt sett står som utbyggere, selv om kommunen i realiteten har finansiert og stått for utbyggingen. På dette grunnlag foreslo departementet en ordning med frivillig registrering i merverdiavgiftsmanntallet når det på dugnadsbasis eller lignende i privat regi opparbeides vann- og kloakkanlegg som overdras til kommunen etter opparbeidingen. I den grad slike private utbyggere er organisert og blir betegnet som tomteselskap, har departementet lagt til grunn at de vil være omfattet av ordningen, jf. også omtale i St.meld. nr. 2 (1998-99) Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Entreprenører er ikke omfattet av forslaget. Entreprenører som bygger ut boligområder, herunder vann- og kloakknett, vil være registrert i merverdiavgiftsmanntallet for oppføring av bygg for egen eller fremmed regning. Registreringen innebærer at entreprenøren har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Mellom entreprenører og kommuner foreligger det derfor ingen avgiftsmessig forskjellsbehandling. På denne bakgrunn er det etter departementets mening ikke grunnlag for å utvide den frivillige registreringsordningen til også å omfatte entreprenører.

Omsetning av fast eiendom er ikke avgiftspliktig virksomhet etter merverdiavgiftsloven. Tomteselskaper, private profesjonelle eiendomsutviklere og andre som driver med omsetning av fast eiendom, herunder der selskapet tilrettelegger eiendommen for vann og kloakk, vil således ikke ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Dette gjelder ikke bare merverdiavgift knyttet til kostnader for opparbeidelse av vann og kloakk, men også merverdiavgift på andre varer og tjenester selskapet anskaffer. Tilsvarende gjelder også for annen virksomhet som ikke er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven. Det følger således av lovens system at tomteselskapet ikke kan fradragsføre merverdiavgift på slike anskaffelser.

Departementet legger på denne bakgrunn, i likhet med det som ble foreslått i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, opp til å innføre en begrenset, frivillig registreringsordning og at dette gjøres i forskrift som fastsettes av Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 eller § 75, eventuelt begge.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det etter gjeldende regelverk er ulik avgiftsbelastning ved henholdsvis privat og kommunal utbygging av vann- og kloakkanlegg. Utbygging av kommunale vann- og kloakkanlegg blir ikke belastet merverdiavgift fordi kommunen har fradragsrett for avgiften. Anlegg bygget i regi av private tomteselskaper blir belastet full merverdiavgift fordi det ikke foreligger fradragsrett.

Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for denne forskjellsbehandlingen er at omsetning av vann og tjenester knyttet til bortføring av spillvann og overvann (kloakk) er merverdiavgiftspliktig, mens omsetning og utleie av fast eiendom ikke er omfattet av merverdiavgiften.

Dette fører til at det ved privat utbygging og oppgradering av vann- og kloakkanlegg påløper merverdiavgift. Dersom slike anlegg ved ferdigstillelse overføres til kommunen, vil heller ikke kommunen oppnå fradrag for merverdiavgiften. Dersom kommunen i stedet står for utbyggingen eller oppgraderingen, vil den få fradrag for merverdiavgift, siden kommunen driver avgiftspliktig virksomhet knyttet til vann og kloakk. Dermed bidrar merverdiavgiftsregelverket til høyere kostnader ved privat utbygging enn ved kommunal.

Forskjellsbehandlingen innebærer blant annet at en kommune som selv opparbeider vann- og kloakkanlegg (avgiftsfritt) på et tomteanlegg før salg, får lavere kostnader enn private utbyggere som kjøper tomt av kommunen for deretter å opparbeide vann og kloakkanlegg med full merverdiavgiftsbelastning.

Disse medlemmer viser til at et flertall i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) påpekte at denne forskjellsbehandlingen er uheldig, og at flertallet ba om at det ble iverksatt de nødvendige tiltak slik at merverdi-/investeringsavgiftsbelastningen blir lik for tomteselskapene og kommunen. Disse medlemmer viser også til at dette er i tråd med anbefalingen fra Det rådgivende utvalg for saker om konkurranseforvridning etter merverdiavgiftsloven.

Disse medlemmer viser til at departementets forslag kun retter opp forskjellsbehandlingen når "det på dugnadsbasis eller i lignende privat regi opparbeides vann- og kloakkanlegg som overdras til kommunen etter opparbeiding." Disse medlemmer finner dette i og for seg prisverdig, men er i tvil om det i særlig grad er utbredt med denne type dugnadsarbeid. Disse medlemmer mener hovedproblemet er knyttet til forskjellsbehandlingen mellom kommunal opparbeiding av tomter og privat opparbeiding av de samme tomtene, foretatt av private tomteselskap eller lignende foretak.

Disse medlemmer mener derfor hovedproblemet ikke er løst med departementets forslag, og ber Regjeringen komme tilbake i Statsbudsjettet for 2001 med forslag til endringer som løser denne forskjellsbehandlingen mellom kommuner og private tomteselskaper.

Disse medlemmer har for øvrig merket seg at departementet anfører at samme merverdiavgifts- og investeringsavgiftsbelastning for kommuner og tomteselskap kan gi et betydelig provenytap for staten. Disse medlemmer finner det naturlig at eventuelle provenytap som brukes som begrunnelse mot endringer blir tallfestet, og vil for øvrig peke på at det sentrale her er likebehandling. En løsning med avskåret fradragsrett for kommunene i de tilfeller der det er konkurranse mellom kommunale og private tiltak kan derfor være et alternativ som bør vurderes, dersom provenykonsekvensene ved fritak er for store.

3.2 Investeringsavgift for nye vannkraftprosjekter

Sammendrag

Omregulering til mer markedsorientert kraftforsyning i Norge og i nabolandene, samt mer effektiv krafthandel over landegrensene, innebærer at norsk vannkraftproduksjon er i direkte konkurranse med kraftproduksjonen i nabolandene. Investeringsavgiften er en særnorsk avgift som bidrar til at framtidige investeringer i ny kraftproduksjon i større grad blir lokalisert utenfor Norge. Investeringsavgiften anslås å utgjøre en kostnad på i størrelsesorden 0,75 - 1,0 øre/kWh for vannkraftanlegg. Fritak for investeringsavgift for vannkraftinvesteringer vil styrke den innenlandske produksjonen av fornybar energi. I tillegg vil et fritak likestille investeringer i vannkraftanlegg med investeringer i andre fornybare energikilder som allerede har investeringsavgiftsfritak.

Stortinget har lagt opp til at nye vannkraftprosjekter, herunder blant annet vedlikeholdsinvesteringer, opprustning og utvidelser av eksisterende anlegg, samt investeringer i nye vannkraftverk skal fritas for investeringsavgift i budsjetterminene 2000 og 2001. Det er uklart om enkelte investeringer som krever konsesjon etter vassdragslovgivningen skal omfattes av fritaket. Dette gjelder investeringer i prosjekter som er gitt konsesjon før 1. juli 1999 og hvor investeringene i prosjektet helt eller delvis foretas i fritaksperioden. En slik avgrensning vil gi tilfeldige utslag. Videre dreier det seg, med ett unntak, om forholdsvis små anlegg og/eller anlegg som er kommet så langt at den vesentlige delen av investeringen allerede er påløpt. Dessuten vil en tilknytning til konsesjon komplisere avgiftskontrollen.

For å sikre en oversiktlig administrasjon av fritaksordningen og forutsigbarhet for utbygger, bør investeringsavgiftsfritaket omfatte investeringer som påløper i vannkraftanlegg fra 1. januar 2000, uavhengig av når det er gitt eller søkt om konsesjon. Det anslås at dette vil medføre et påløpt årlig provenytap i 2000 og 2001 på i størrelsesorden 115 mill. kroner. Dette er 15 mill. kroner høyere enn anslaget gitt i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, når vedlikeholdsinvesteringer er inkludert.

Ved behandling av St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken, la flertallet i energi- og miljøkomiteen vekt på at forsinkelsen i gjennomføringen av fritaket for investeringsavgift ikke skal medføre at noen prosjekter går glipp av den økonomiske fordelen som investeringsavgiftsfritaket gir, jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000). Dersom forsinkelsen gir slike virkninger, la flertallet til grunn at fritaksperiodens lengde eventuelt må vurderes.

Det må kunne legges til grunn at den usikkerheten som er knyttet til forsinkelsen i gjennomføringen av avgiftsfritaket, kan ha medført at enkelte investeringer er blitt utsatt i påvente av en avklaring. Dersom en skal bøte på dette, vil det være nødvendig å forlenge fritaksperioden.

Investeringer i vannkraftanlegg er kjennetegnet ved at det ofte tar mange år fra planleggingen av investeringen starter til investeringen er gjennomført. Planlegging og saksbehandling frem til byggestart tar gjerne tre til fem år. I tillegg kommer selve investeringsperioden. Et midlertidig avgiftsfritak i to år vil derfor ha beskjeden effekt på beslutninger om å sette i gang investeringer. Regjeringen foreslår at investeringer i vannkraftanlegg blir fritatt for investeringsavgift fra 1. januar 2000 uten særskilt tidsbegrensning. Dette vil stimulere til igangsetting av flere nye vannkraftprosjekter og økte investeringer i vannkraftanlegg. Det vil også eventuelt fange opp de prosjekter som går glipp av den økonomiske fordelen som investeringsavgiftsfritaket gir på grunn av forsinkelse i gjennomføringen av fritaket.

Avgiftsfritaket vil etter dette gjelde hele vannkraftanlegget, det vil si reguleringsanleggene med tilliggende overføringer, dam, vanninntak og vannvei, samt kraftstasjon med tilhørende maskineri og elektroteknisk utstyr m.v. Dette omfatter tilhørende transformator med høyspent koblingsanlegg. Kraftledninger som er bygget for å føre produksjonen bort fra kraftanlegget omfattes ikke. Vedlikeholdsinvesteringer, opprustning og utvikling av eksisterende anlegg, samt investeringer i nye anlegg vil omfattes.

Fritaket foreslås tatt inn i eksisterende § 12 i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2000. Forskrift som avgrenser fritaket er under utarbeidelse i samarbeid med Olje- og energidepartementet. Det tas sikte på å sende et utkast til forskrift på høring så snart som mulig. Avgrensningsforskriften vil tre i kraft med virkning fra 1. januar 2000. Fritaket vil følge ett-årsregelen i Grunnloven § 75a og være gjenstand for vanlig behandling knyttet til de årlige statsbudsjettene.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at opposisjonspartiene gjennom arbeidet med denne innstillingen danner flertall mot en rekke av de budsjettiltak Regjeringen foreslår. Disse medlemmer viser til at budsjettrevisjonen bør holdes innenfor de rammer som er lagt til grunn i det økonomiske opplegget fra Regjeringen. Disse medlemmer foreslår derfor at fritak for investeringsavgift for vannkraftanlegg gjøres gjeldende fra 1. juli 2000. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Kap. 5521 Merverdiavgift på investeringer m.v. post 70.1 Investeringsavgift på vannkraft

Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om investeringsavgift på vannkraft for budsjetterminen 2000:

Vedtakets kapittel II § 12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag om å frita vannkraftanlegg for investeringsavgift.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. post 70.1 Investeringsavgift på vannkraft

Fra 1. januar 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om investeringsavgift på vannkraft for budsjetterminen 2000:

Vedtakets kapittel II § 12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.»

Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Arbeiderpartiets forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til departementets påpeking av at investeringsavgiften er en særnorsk avgift som bidrar til at fremtidige investeringer i ny kraftproduksjon i større grad blir lokalisert utenfor Norge. Disse medlemmer slutter seg fullt ut til dette synet, men vil peke på at dette ikke er begrenset til kraftproduksjon. Investeringsavgiften fører til at investeringer i all næringsvirksomhet som er pålagt avgiften i større grad blir lokalisert utenfor Norge. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å fjerne den særnorske investeringsavgiften, for å sikre fremtidig sysselsetting og verdiskaping i Norge.

Innenfor kraftproduksjon spesielt vil disse medlemmer peke på at argumentet i enda større grad enn for (stedbunden) vannkraft er gyldig for kraftproduksjon basert på blant annet gass. Disse medlemmer mener det vil være naturlig å innføre et generelt fritak for investeringsavgift for all kraftproduksjon, dersom ikke investeringsavgiften i seg selv fjernes. Kraft er den samme varen, uavhengig av produksjonsform, og det er uheldig dersom investeringsavgiften rammer ulikt forskjellige produksjonsmetoder for samme vare.

Disse medlemmer vil understreke at investeringsavgiften ikke er ment å være et virkemiddel mot utslipp av klimagasser, eller oppdemming av norske vassdrag, og at det er andre og mer målrettede virkemidler som skal brukes mot de miljøproblemer de ulike former for kraftproduksjon medfører.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge frem forslag om fritak for investeringsavgift for all kraftproduksjon, og i statsbudsjettet for 2001 legge frem forslag om fjerning av investeringsavgiften.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen støtter forslaget om å frita opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk for investeringsavgift. Dette vil kunne gi bedre ressursutnyttelse uten at det fører til alvorlige miljøkonsekvenser.

Disse medlemmervil av miljøhensyn imidlertid ikke støtte fritak for utvidelsesprosjekter eller nye vannkraftprosjekter. Et generelt fritak vil føre til ytterligere press for utbygging av verneverdige vassdrag eller ytterligere miljøforringelse av vassdrag med allerede utbygde vannkraftverk. Disse medlemmer foreslår at endringene trer i kraft fra 1. januar 2001.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i statsbudsjettet for 2001 om at opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk skal fritas for investeringsavgift.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på det store energipotensiale som ligger i å få til en bedre bruk av de vannkraftverk og de ledningsnett som eksisterer. Som et alternativ til å gi avgiftslettelser for nye vannkraftprosjekter viser dette medlem til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) om å bevilge 35 mill. kroner i tilskudd til opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk og ledningsnett med sikte på å øke energieffekten.

Dette medlem minner om at forslaget om fritak for investeringsavgift har en historie som går flere år tilbake. Forslaget startet med en helt annen målsetning enn det har fått i årets reviderte budsjett.

I Innst. S. nr. 236 (1998-1999) til St.prp. nr. 67 (1998-1999) Revidert nasjonalbudsjett for 1999 pekte komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre på det store potensialet for opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk som ikke krever konsesjonsbehandling etter vassdragslovgivningen. Dette flertallet mente det var viktig å gjennomføre flest mulig slike prosjekter, og fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til lovendring i forbindelse med budsjettforslaget for 2000, som innebærer at nye vannkraftprosjekter gis midlertidig fritak for investeringsavgift fra 1. januar 2000 i to år.»

I Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) gjentas forslaget, og komiteens flertall presiserer at Stortingets vedtak blir fulgt opp ved at det gis fritak for nye vannkraftprosjekter i den aktuelle perioden. På dette tidspunkt er det viktige poenget med opprustning og effektivisering av eksisterende kraftverk svekket.

I kap. 2.3 i St.prp. nr. 61 (1999-2000) omtales investeringsavgiften for nye vannkraftprosjekter. Her blir det argumentert at den konkrete tidsbegrensningen på to år er upraktisk ettersom investeringer i vannkraftverk er kjennetegnet ved at det ofte tar mange år fra planleggingen av investeringen starter til den er gjennomført. Et midlertidig avgiftsfritak vil dermed ha beskjeden effekt på beslutninger om å sette i gang investeringer. Regjeringen går derfor inn for at investeringer i vannkraftanlegg blir fritatt for investeringsavgift fra 1. januar 2000 uten særskilt tidsbegrensning.

Dette medlem peker på det uheldige i en slik ordning. I praksis vil dette medføre en subsidiering på rundt 1 øre pr. kWh for vannkraftanlegg og gjøre flere prosjekter lønnsomme som ellers ikke hadde vært det. Det sidestiller nye vannkraftverk med investeringer i nye og fornybare energiformer som vindmøller og varmepumper. Til tross for at vannkraftverk er å betrakte som en fornybar energikilde, er det ikke riktig å si at bygging av nye vannkraftverk er uten miljøinngrep, og kan sidestilles med nye og fornybare energiformer.

Når et vannkraftverk erbygget, er det imidlertid riktig å si at investeringer i mer effektiv drift og teknisk opprustning produserer en ren og miljøvennlig energi. Som sådan er det riktig og logisk slik det opprinnelige forslaget var innrettet, nemlig å gi fritak for investeringsavgift for slike investeringer.

Å gi avgiftsfritak på nye vannkraftverk er det imidlertid ikke. Dette medlem anser det som meget uheldig dersom dette avgiftsfritaket vil medføre bygging av ulønnsomme kraftverk med store miljøinngrep. Dette medlem foreslår derfor at avgiftsfritaket begrenses til opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftanlegg og ledningsnett.

Komiteen viser til at bevilgningsforslag under kap. 5521 post 70.1 som følger av forslag framsatt ovenfor er behandlet under avsnitt 3.20.1.

3.3 Investeringsavgift på ombruksemballasje m.v.

Sammendrag

Etter Stortingets plenarvedtak II § 7 er det gitt et fritak for nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Fritaket er nærmere avgrenset i forskrift. Fritaket gjelder blant annet visse investeringer anskaffet som ledd i ombruk og materialgjenvinning av avfall. I motsetning til ombruksemballasje anses engangsemballasje som avfall. Fritaket vil således omfatte investeringer anskaffet som ledd i gjenvinning av engangsemballasje, men ikke som ledd i ombruk av ombruksemballasje.

Den avgiftsmessige forskjellsbehandlingen av returflasker og bokser og driftsmidler som håndterer slik emballasje kan bidra til økt bruk av engangsemballasje på områder hvor emballasjeformene ellers fremstår som likeverdige alternativer.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det innføres et avgiftsfritak for ombruksemballasje og driftsmidler som behandler denne emballasjeformen med virkning fra 1. juli 2000. Departementet foreslår at avgiftsfritaket for ombruksemballasje gjennomføres ved at det tas inn en ny § 15 i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. Departementet vil videre endre forskriften om delvis fritak for investeringsavgift på driftsmidler i industri og bergverk, slik at driftsmidlene som håndterer ombruksemballasje vil bli fritatt på lik linje med driftsmidler som håndterer alternativ engangsemballasje.

Departementet foreslår også at fritaket for miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg blir gjort tilsvarende gjeldende for anlegg m.v. for håndtering av flasker, kasser o.l. som benyttes som ombruksemballasje. Departementet foreslår at fritaket blir tatt inn i eksisterende § 7 i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. med virkning fra 1. juli 2000. Nødvendige avgrensningsforskrifter vil bli fastsatt.

Med utgangspunkt i beregninger fra Norsk bryggeri- og mineralvannindustris forening er det anslått at provenyvirkningen av et fritak for investeringsavgift på ombruksemballasje m.v. kan utgjøre om lag 20 mill. kroner på årsbasis og om lag 7 mill. kroner på 2000-budsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om fritak for investeringsavgift på ombruksemballasje, jf. forslag XXV bokstav A, C og D under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteen viser til at bevilgningsforslag under kap. 5521 post 70.2 som følger av forslag fremsatt ovenfor er behandlet i avsnitt 3.20.1.

3.4 Avgift på tobakkvarer

Sammendrag

Avgiften på sigarer utgjør i dag under 60 pst. av avgiften på sigaretter. Det er ingen helsemessig begrunnelse for at avgiften på sigarer skal være lavere enn avgiften på sigaretter. Regjeringen foreslår derfor å øke avgiften på sigarer opp til avgiftsnivået for sigaretter. Dette gir merinntekter på 8 mill. kroner på 2000-budsjettet og om lag 20 mill. kroner på årsbasis.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXVI under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen vil vise til at avgiftsvedtakene som vedtas i de årlige statsbudsjett i hovedsak bør gjelde for ett år av gangen. Unntak fra dette bør etter disse medlemmers syn bare forekomme når dette er varslet ved behandling av statsbudsjettet eller hvis ekstraordinære tilfeller oppstår.

Disse medlemmer kan ikke se at dette er tilfelle når det gjelder Regjeringens forslag om å øke avgiften på sigarer, og går følgelig imot Regjeringens forslag.

Komiteen viser til at bevilgningsforslag under kap. 5531 post 70 Avgift på tobakkvarer, er behandlet i avsnitt 3.20.2.

3.5 Omlegging av engangsavgiften

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjettet 1999 vedtok Stortinget å be Regjeringen å legge om engangsavgiften på motorvogner fra å være en innførselsavgift til å være en avgift som betales på registreringstidspunktet, med virkning fra 1. juli 2000.

Selv om overgangen til en registreringsavgift er ment som en provenynøytral omlegging av mer systemteknisk karakter, skaper omleggingen en rekke vanskelige problemstillinger. Med den tid som har stått til rådighet for omleggingen har det vært vanskelig å foreta grundige vurderinger av de ulike problemstillingene. Finansdepartementet trenger mer tid for å gå gjennom høringsinstansenes innspill på en skikkelig måte. Det foreslås derfor at omleggingen utsettes til 1. januar 2001. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til saken og konkrete forslag i forbindelse med fremleggelse av budsjettet for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen er enig med Regjeringen i at omlegging av engangsavgiften utsettes til 1. januar 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen kan ikke akseptere at omleggingen av engangsavgiften til en avgift som betales på registreringstidspunktet skal føre til økt avgiftsbelastning for næringsdrivende som i dag har fradragsrett for inngående merverdiavgift på engangsavgiften. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen enten om å gjennomføre omleggingen uten at satsene i engangsavgiften økes, eller innføre ordninger slik at de som i dag har fradragsrett for inngående merverdiavgift ikke får økt avgiftsbelastning.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng spesielt peke på at bilutleiebransjen vil rammes hardt hvis dette ikke gjøres. Mange bedrifter i denne bransjen sliter allerede hardt som følge av innføringen av merverdiavgift på yrkesmessig utleie av personkjøretøy, som førte til en kostnadsøkning på 30-35 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at høringsbrev i forbindelse med omlegging av engangsavgiften inneholder som ikke har noe med en omlegging av engangsavgiften å gjøre. Det vises her spesielt til forslaget om oppbygningsavgift.

Flertallet vil be om at utkast til forskrift/forskrifts-endringer som sendes ut til høring kun skal dreie seg om det som fremkommer i høringsforslagets overskrifter.

3.6 Engangsavgift på kombinerte biler og minibusser

Sammendrag

Det foreslås å trappe opp avgiften på kombinerte biler fra 45 pst. til 55 pst. av avgiften på personbiler. Dette vil føre til at kombinerte biler i større grad blir et nisjeprodukt og ikke lenger et gunstig avgiftsmotivert alternativ til personbiler. Det antas at bilkjøperne isteden vil kjøpe stasjonsvogner, flerbruksbiler, minibusser og varebiler.

Avgiftsssatsen for minibusser (klasse j) ble fra 1. januar 2000 økt til 30 pst. av avgiften på personbil. Minibusser er også en særnorsk avgiftsmessig definisjon som bidrar til store og tyngre kjøretøy enn ellers. Minibusser som nyttes til frakt av funksjonshemmede eller som er registrert på innehavere av ruteløyve er unntatt engangsavgift. Det foreslås å trappe opp avgiften på minibusser fra 30 til 35 pst. av avgiften på personbiler fra 1. juli 2000.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at finansministeren i brev 23. mai 2000 til komiteen har opplyst at den foreslåtte regelendring vil gi en inntektsøkning under kap. 5536 post 71 på 17 mill. kroner. I tillegg er det i samme brev opplyst at det i forslag til vedtak er forutsatt en økning av anslaget under post 71 med 866 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXVII under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen kan ikke slutte seg til forslaget om å øke avgiftene på kombinerte biler og minibusser ytterligere. Disse medlemmer mener de norske bilavgiftene er for høye, og at en eventuell større grad av likebehandling mellom ulike kjøretøytyper må skje gjennom redusert avgift for de med høyest belastning i dag, ikke omvendt. Disse medlemmer vil også peke på at Regjeringens forslag om økt avgift på disse biltypene, sammen med den varslede økning av satsene i engangsavgiften ved en omlegging av avgiftsinnkrevingen til registreringstidspunktet, vil kunne gi svært kraftig økning i avgiftsbelastningen for enkelte grupper av bilkjøpere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen vil vise til at en økning av engangsavgiften på kombinertbiler og minibusser vil ramme både næringsdrivende og store barnefamilier hardt. For disse medlemmer er det svært viktig at barnefamilier får muligheter til å skaffe seg en bil som dekker det behov som slike familier har. Det samme vil gjelde næringsdrivende som både har behov for å ta med seg mannskap og utstyr i forbindelse med utførelse av sitt virke. Både kombinertbiler og minibusser med sin store laste og setekapasitet er godt egnet til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre vise til at avgiftsvedtakene som vedtas i de årlige statsbudsjett i hovedsak bør gjelde for ett år av gangen. Unntak fra dette bør etter disse medlemmers syn bare forekomme når dette er varslet ved behandling av statsbudsjettet eller hvis ekstraordinære tilfeller oppstår.

Komiteen viser til at bevilgningsforslag under kap. 5536 post 71 er behandlet i avsnitt 3.20.3.

3.7 Vektårsavgift på tyngre kjøretøy

Sammendrag

Ved behandlingen av budsjettet for 2000 ble det vedtatt at det skulle innføres en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften fra 1. juli 2000. Hensikten med avgiften er å stimulere til en mer miljøvennlig sammensetning av kjøretøyparken. Avgiften vil etter dette variere med kjøretøyets vekt (over 12 tonn) og hvilket utslippskrav kjøretøyet oppfyller (EURO I og EURO II). Fra 1. oktober 2000 vil det innen EØS bli innført nye krav til typegodkjenning basert på strengere krav til avgasser fra kjøretøy (EURO III), jf. rådsdirektiv 99/96/EF. EURO III foreslås innarbeidet i avgiftssystemet for miljødifferensiert årsavgift med 0-sats. Det vil da ikke bli endringer i de øvrige satsene for miljødifferensiert årsavgift.

Det foreslås også noen justeringer i satstabellen for den vektgraderte komponenten i årsavgiften, jf. vedtaket § 1 nr. 1. Endringene vil klargjøre hvilken sats som skal benyttes for de enkelte kombinasjoner av kjøretøy.

Etter gjeldende regelverk utskrives vektårsavgiften på bakgrunn av den vekt som i motorvognregisteret oppgis som kjøretøyets tillatte totalvekt. Normalt vil denne være i samsvar med kjøretøyets konstruktive lasteevne. Dette vil også være tilfellet etter endringene i vektårsavgiften. Tidligere foretok vegmyndighetene en automatisk nedregistrering av tillatt totalvekt i forhold til vektbegrensningene på det norske vegnettet. En slik automatisk nedregistrering foretas ikke lenger. Bestemmelsen i avgiftsvedtaket § 3 om at avgiften ikke settes høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet blir derfor ikke lenger praktisert. For å skape større klarhet i regelverket foreslås bestemmelsen fjernet. Hensynene som lå til grunn for bestemmelsen anses å være ivaretatt gjennom adgangen til frivillig avgiftsmessig nedregistrering. Det foreslås også at vedtaket § 4 presiseres, slik at det fremgår klart at det er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret som danner grunnlaget for avgiftsberegningen.

Det er i dag anledning til å betale dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift ved korttidsbruk av tilhenger. Av administrative hensyn foreslås det i forskrift innført ett minstebeløp på 35 kroner. Det foreslås at departementet i vedtaket § 6 gis hjemmel til å fastsette et slikt minstebeløp i forskrift.

Vektårsavgiften gjelder innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt på minst 12 000 kg. Kjøretøy med tillatt totalvekt under 12 000 kg er omfattet av årsavgiften. Lastebiler under 12 000 kg betaler årsavgift med 1 165 kroner. Når disse kjøretøyene trekker tilhengere vil de i enkelte tilfelle også kunne bli omfattet av vektårsavgiften som en kombinasjon av kjøretøy. Disse kjøretøyene vil da i tillegg til årsavgiften på 1 165 kroner måtte betale vektårsavgift med inntil 262 kroner. Ut fra den foreslåtte satsstrukturen vil dette ikke være aktuelt før totalvekten på kjøretøykombinasjonen overstiger 16 000 kg. Antallet kjøretøykombinasjoner som vil være forpliktet til å svare både årsavgift og vektårsavgift antas å være begrenset. Antallet begrenses ytterligere gjennom adgangen til frivillig avgiftsmessig nedregistrering.

For å presisere at fritaksbestemmelsene i § 5 omfatter både den vektgraderte årsavgiften og miljødifferensiert årsavgift foreslås bestemmelsen presisert slik at dette fremkommer klart.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at finansministeren i brev til komiteen 23. mai 2000 har opplyst at inntektene under kap. 5535 post 73 vil reduseres med 2 mill. kroner som følge av den foreslåtte regelendring.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om endringer i vektårsavgiften fra 1. juli 2000, jf. forslag XXVIII under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer gikk mot innføringen av en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften ved behandlingen av budsjettet for 2000, men konstaterer at flertallet likevel innførte dette. Disse medlemmer vil blant annet peke på at effekten av avgiften i stor grad vil være et momentant fall i verdien på eldre kjøretøy, slik at bruktprisen gjenspeiler den økte avgiftsbelastning for resten av bilens levetid, i forhold til andre og nyere biler. Dermed vil effektene på kjøretøyparkens sammensetning bli svært begrenset, og hovedeffekten blir et verditap for de som i dag eier eldre biler.

Disse medlemmer har ikke endret syn på den miljødifferensierte komponenten, men har ikke innvendinger mot at det innføres en nullsats for de kjøretøy med best tilgjengelig teknologi, uten at satsene for øvrig endres.

3.8 Omregistreringsavgift

Sammendrag

Omsetning av brukte motorvogner og tilhengere er fritatt for merverdiavgift. Det betales i stedet en særavgift ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere har vært registrert i Norge.

Avgiften er gradert etter vekt og alder. Satsene for omregistreringsavgiften foreslås økt med 10 pst. med virkning fra 1. juli 2000. Økningen er anslått å øke inntektene på 2000-budsjettet med om lag 65 mill. kroner. På årsbasis kan statens inntekter øke med om lag 155 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke omregistreringsavgiften med 10 pst. fra 1. juli 2000, jf. forslag til vedtak XXIX under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen mener det er bemerkelsesverdig at departementet i proposisjonen først slår fast at omregistreringsavgiften er en erstatning for merverdiavgift på omsetning av brukte motorvogner og tilhengere, for deretter å foreslå en økning av satsene uten at det er skjedd endringer i merverdiavgiften eller lagt frem tallmateriale som dokumenterer at satsene bør endres for at omregistreringsavgiften skal kunne bli en mer treffsikker erstatning for merverdiavgift på bruktbilomsetning. Disse medlemmer konstaterer at begrunnelsen for omregistreringsavgiften dermed svekkes, og at avgiften i stadig større grad fremstår som nok en særskatt på bilisme.

Disse medlemmer kan ikke slutte seg til dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen vil vise til at avgiftsvedtakene som vedtas i de årlige statsbudsjett i hovedsak bør gjelde for et år av gangen. Unntak fra dette bør etter disse medlemmers syn bare forekomme når dette er varslet ved behandling av statsbudsjettet eller hvis ekstraordinære tilfeller oppstår.

Disse medlemmer kan ikke se at dette er tilfelle når det gjelder Regjeringens forslag om å øke omregistreringsavgiften.

Komiteen viser til avsnitt 3.20.3 når det gjelder bevilgningsforslag under kap. 5536 post 75 Omregistreringsavgift.

3.9 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

Sammendrag

For å motvirke prisøkningen på diesel som følge av den nye svovelavgiften på autodiesel, foreslår Regjeringen å redusere autodieselavgiften med 20 øre pr. liter fra 1. juli 2000. Dette gir et provenytap på om lag 95 mill. kroner på 2000-budsjettet og om lag 225 mill. kroner på årsbasis. Det vises til omtale i St.meld. nr. 2 (1999-2000) Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXX under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at som en følge av aksjoner fra transportnæringen har Regjeringen omtalt avgiftene på diesel og transportnæringens rammevilkår i St.meld. nr. 2 (1999-2000). Som en følge av Regjeringens gjennomgang foreslår Regjeringen en reduksjon i dieselavgiften på 20 øre pr. liter diesel. Disse medlemmer vil vise til at forskjellen i dieselpriser mellom Sverige, Finland og Danmark, og Norge varier med nærmere 3 kroner pr. liter i norsk disfavør. Disse medlemmer vil vise til at sammenlignet med disse lands dieselpriser vil Regjeringens forslag om en reduksjon i dieselavgiften med 20 øre pr. liter hjelpe lite på transportnæringens problemer. Disse medlemmer vil vise til at transportnæringens konkurransesituasjon er meget vanskelig. Disse medlemmer vil videre vise til avgiftsforskjellene mellom de nordiske land og Norge, noe som også kommer frem i Regjeringens gjennomgang av nivået på dieselavgiften.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) og Innst. S. nr. 169 (1999-2000)

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. post 77 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift)

Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om Avgift på mineralolje for fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 2000:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.»

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til Regjeringens forslag.

Komiteen viser til at bevilgningsforslag under kap. 5536 post 77 er behandlet i avsnitt 3.20.3.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, viser til at målet med innføring av avgift på høysvovelholdig diesel var å styre forbruket over til diesel med maksimum 50 ppm. Etter at avgiften ble innført er det opplyst at oljeselskapene nå bare distribuerer lavsvovelholdig diesel. Da det er av avgjørende betydning for innføring av partikkelfilter på dieselbiler å ha en sikret lavsvovelkvalitet på dieselpumpene, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere forbud mot distribusjon og normalt salg av diesel med høyere svovelinnhold enn 50 ppm innen 2001.»

3.10 Bruk av merket diesel i gruver m.v.

Sammendrag

Etter Stortingets avgiftsvedtak skal det betales avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift). Slik olje er umerket. Fritak for avgift gjennomføres ved bruk av merket olje.

I Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) ba finanskomiteens flertall departementet om å vurdere fritak for autodieselavgift for mineralolje som benyttes i gruver. Det vises her til at det er anført at bruk av merket olje kan medføre helse- og/eller miljømessige ulemper. Videre bes departementet om å avklare om erfaringene fra Sverige kan tilsi at merkestoffene kan gi slike ulemper.

Mineralolje til bruk i gruver er ikke pålagt autodieselavgift. Disse bruksområdene kan således bruke merket lavavgiftsbelagt olje. Det legges til grunn at Stortinget ønsker en vurdering av om dette fritaket kan gjennomføres ved at disse bruksområdene tanker høyavgiftsbelagt blank diesel og deretter får refundert autodieselavgiften ved søknad.

Avgifts-/merkesystemet trådte i kraft 1. oktober 1993. Merkestoffene besto da av sporstoffet Solvent Yellow 124 og fargestoffet Solvent Red 462. Dette ga oljen en rød farge. Fra årsskiftet 1993-1994 kom det fra ulike hold en rekke meldinger om helseplager knyttet til bruk av merket mineralolje. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere om det var behov for å endre merkestoffene. På bakgrunn av arbeidsgruppens vurderinger fant departementet ikke grunn til å foreta endringer i merkesystemet, jf. omtale i St.meld. nr. 2 (1994-1995) Revidert nasjonalbudsjett 1995.

I forbindelse med innføringen av merkesystemet kom det også meldinger om at merket parafin medførte belegg og sotdannelseri de særegne norske parafinbrennere av typen skall-/vekebrennere. På denne bakgrunn ble det nedsatt en ny arbeidsgruppe som skulle vurdere alternative merkestoffer. Arbeidsgruppen konkluderte med å anbefale at fargestoffet Solvent Blue erstattet fargestoffet Solvent Red.

Arbeidsgruppen vurderte eventuelle helsemessige effekter ved bruk av grønnmerket olje. Arbeidsgruppen fant ikke slike negative effekter dokumentert. Arbeidsgruppen pekte blant annet på at Solvent Blue er blitt benyttet i Sverige siden 1993. Kort tid etter innføringen av systemet i Sverige i 1993 ble det mottatt meldinger om negative helseeffekter av merkestoffet (kvalme, øyeirritasjon, uvelhet). På bakgrunn av disse meldingene ble det satt i verk en utredning om mulige konsekvenser ved bruk av grønn diesel. Utredningen ble publisert i SOU 1995:3, Grön diesel - miljö- och hälsorisker, Stockholm 1995. Utredningen er blant annet basert på forsøk. Det konkluderes med at det er lite sannsynlig at de rapporterte helseeffektene skulle kunne forklares ved de tilsatte merkestoffene.

Toll- og avgiftsdirektoratet og Finansdepartementet tiltrådte arbeidsgruppens anbefaling og omleggingen til Solvent Blue ble gjennomført ved forskriftsendring 20. august 1999.

Som nevnt er det i Sverige konkludert med at de rapporterte helseeffektene ikke kan forklares ved de tilsatte merkestoffene. Sveriges fritak for diesel til bruk i gruver ble innført i forbindelse med Riksdagens behandlingen av Regjeringens proposisjon 1994/95:203 Finansiering av medlemsskapet i Europeiska unionen. Helse- og/eller miljømessige hensyn ble verken anført som grunnlag for fritaket eller som begrunnelse for å gjennomføre fritaket som en refusjonsordning.

Etter Stortingets avgiftsvedtak § 2 andre ledd bokstav a kan departementet i særskilte enkeltstående tilfelle bestemme at fritak for avgift kan gjennomføres på annen måte enn ved bruk av merket olje. Departementet finner det ikke dokumentert at tilsetting av merkestoffer i det meget begrensede omfang som skjer ved merking av diesel medfører helse- og/eller miljømessige ulemper utover det som umerket diesel kan forårsake.

Bedriften Norcem har imidlertid valgt å bruke blank diesel til bruk under jorden i sine kalksteingruver i Brevik etter klage fra sine ansatte. Departementet vil etter en helhetsvurdering gå inn for at det kan etableres en refusjonsordning for denne anvendelsen. Fordi det her er snakk om et begrenset kontrollerbart kvantum er en slik refusjonsordning forholdsvis enkel å etablere. Departementet foreslår at denne begrensede refusjonsordningen etableres med hjemmel i departementets fullmakt i avgiftsvedtaket. Refusjonsordningen trer i kraft fra 1. juli 2000.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.11 Avgift på elektrisk kraft - prioriterte tekniske og kulturelle kulturminner m.v.

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) viser finanskomiteen til at det i Norge er 8 nasjonale prioriterte tekniske og kulturelle kulturminner. Finanskomiteen ber departementet vurdere hvordan et el-avgiftsfritak for slike museer kan gjennomføres i Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Prinsipielt sett må det anses som et mål å reduseres antall fritaks- og refusjonsordninger. Støtte til særskilte formål kan mer hensiktsmessig skje via tilskuddsordninger over budsjettets utgiftsside enn via avgiftssystemet. På denne måten blir kostnader ved de ulike fritaksordninger synliggjort.

Departementet viser likevel til at det er etablert en ordning med fritak for CO2- og svovelavgift, grunnavgift på fyringsolje m.v. og smøreoljeavgift til tekniske anlegg på museumssektoren m.v. Isolert sett er det ikke grunnlag for å begrense ordningen til de nevnte avgiftene. Det foreslås derfor at fritakene for disse bruksområdene utvides til å omfatte avgift på elektrisk kraft.

Fritaket foreslås tatt inn som ny bokstav h i Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft. Departementet foreslår at det i de øvrige avgiftsvedtak presiseres at fritaket omfatter de prioriterte kulturminner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om fritak for elavgift for verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren fra 1. juli 2000, jf. forslag XXXI under kapittel 22 Komiteens tilråding. Komiteen slutter seg videre til de foreslåtte presiseringer i vedtakene om avgift på mineralolje, smøreolje og CO2-avgift, jf. forslag XXXII, XXXIII, XXXIV bokstav B og C og forslag XXXV § 3 nr. 1 bokstav e under kapittel 22 Komiteens tilråding.

3.12 Grunnavgift på fyringsolje

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det foreslått å øke el-avgiften med 2,5 øre pr. kWh utover prisstigningen. For å unngå at økningen skulle bidra til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av olje til oppvarming, ble det foreslått å innføre grunnavgift på fyringsolje m.v.

Avgiftsplikten omfatter all mineralolje som er omfattet av CO2-avgiften. Mineralolje som belastes autodieselavgift (umerket mineralolje) er ikke omfattet av avgiften. Videre er de anvendelser som før 1. januar 1999 var fritatt for CO2-avgiften eller som har redusert CO2-avgift, unntatt fra den nye avgiften ved at også grunnavgiften på fyringsolje er lagt inn i de eksisterende refusjons- eller fritaksordningene. Dette omfatter flydrivstoff, mineralolje til bruk i anlegg på kontinentalsokkelen, i fiskeflåten og i innenriks godstransport og mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien og silde-/fiskemelsindustrien.

Avgrensningen innebærer enkelte uheldig utslag for bl.a. mineralolje til bruk i passasjertransport til sjøs. Departementet vil fram mot nasjonalbudsjettet for 2001 se nærmere på de ulike refusjonsordningene for transport til sjøs.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, tar til orientering at departementet i Nasjonalbudsjettet for 2001 vil vurdere refusjonsordning for grunnavgift for bl.a. mineralolje til bruk i passasjertransport til sjøs.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har innført en grunnavgift på fyringsolje, med begrunnelse å hindre overgang fra elektrisitet til oljefyring som følge av den kraftige økningen i el-avgiften som disse partiene vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2000. Det har i ettertid vist seg at avgiften også legges på mineralolje til bruk i passasjertransport til sjøs, en anvendelse som åpenbart ikke faller inn under begrunnelsen for grunnavgiften på fyringsolje.

Disse medlemmer mener derfor at mineralolje til bruk i passasjertransport til sjøs må fritas for grunnavgiften på fyringsolje, og fremmer følgende forslag:

«Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v. post 70 avgift på mineralolje

Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om grunnavgift på fyringsolje:

§ 2 ny bokstav c skal lyde:

• c) olje til bruk i passasjertransport til sjøs.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om økt forbruksavgift på elektrisk kraft. For at ikke fyringsolje skal få et konkurransefortrinn i forhold til elektrisk kraft fremmer dette medlem et forslag om å øke grunnavgiften på fyringsolje med 4,8 øre per liter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v. - post 70 Avgift på mineralolje

Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak 26. november 1999 om Avgift på mineralolje for budsjetterminen 2000:

§ 1 første ledd første setning skal lyde:

Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på mineralolje med 23,8 øre pr. liter.»

3.13 Utvidelse av CO2-avgiften

Sammendrag

Etter Stortingets avgiftsvedtak skal det i dag betales en lav CO2-avgift på 26 øre pr. liter (100 kroner pr. tonn CO2) for mineralolje til anlegg på kontinentalsokkelen, herunder supplyflåten, og innenriks godstransport til sjøs. Bruk av mineralolje til for eksempel innenriks persontransport til sjøs betaler full CO2-avgift på 47 øre pr. liter (180 kroner pr. tonn CO2). Regjeringen foreslår å øke avgiften på innenriks godstransport til sjøs og anlegg på kontinentalsokkelen m.v. fra 26 øre pr. liter til 47 øre pr. liter mineralolje slik at det blir samme CO2-avgift på disse anvendelser som for innenriks persontransport. Dette vil bidra til større grad av likebehandling innen innenriks sjøfart, og bidra til at reduksjonene i CO2-utslippene fra sjøfarten skjer til lavere kostnader for samfunnet enn i dag. Dette gir merinntekter til staten på knapt 100 mill. kroner på årsbasis og om lag 40 mill. kroner på 2000-budsjettet.

Avgiftsteknisk sett gjennomføres utvidelsen ved at gjeldende § 2 nr. 1 bokstav b og c i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter oppheves.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at finansministeren i brev 23. mai 2000 til komiteen har opplyst at det i forslag til vedtak under kap. 5543 post 70 er forutsatt en reduksjon av anslaget med 242 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,vil advare mot virkningene av å øke CO2-avgiften på innenriks godstransport til sjøs og til bruk i anlegg på kontinentalsokkelen. Det er blant annet grunn til å tro at forslaget i stor grad vil føre til bunkring av olje i andre land, og til konkurransevridning mellom de som har anledning til dette og de som ikke har en slik mulighet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er positive til en aktiv bruk av miljøavgifter. En økning av CO2-avgiften for godstransport til sjøs og supplyflåten vil imidlertid svekke denne næringens konkurranseevne i forhold til den klart mer forurensende transporten på land. Disse medlemmer går derfor mot forslaget om økning av CO2-avgiften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å reversere flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om å oppheve § 2 nr. 1 bokstav b og c i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v., post 70 CO2-avgift

Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 26. november 1999 om avgift på mineralske produkter m.v. A. CO2-avgift, for budsjetterminen 2000:

§ 2 nr. 1 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

• 1. Mineralolje til bruk i fly som flyr mellom norske flyplasser.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge så langt ikke har klart å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder CO2-utslipp. Stortinget vedtok i 1989 at utslippet av CO2 skulle stabiliseres innen år 2005. Så langt er utslippene i stedet økt med 17 pst. Skal landet klare å nærme seg målsettingen fra 1989 må det til kraftigere virkemidler. Norge har også ifølge Kyoto-protokollen forpliktet seg til demonstrerbar fremgang i reduksjoner av CO2 innen 2005. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften med ytterligere 10 øre pr. liter/kg/Sm3 på alle avgiftsområder, unntatt petroleumssektoren og innenriks godstransport til sjøs.

Dette medlemfremmer følgende forslag:

«Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v. post 70 (CO2-avgift)

Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om CO2-avgift for budsjetterminen 2000:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje 57 øre pr. liter

  • b) Kull og koks m.v.: 57 øre pr. kg.

  • c) Bensin 104 øre pr. liter

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: 36 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 33,5 øre pr. liter.

  • b) Bensin: 34 øre pr. liter.»

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget under kap. 5543 post 70 CO2-avgift er behandlet i avsnitt 3.20.5.

3.14 Svovelavgift

Sammendrag

Norge har forpliktet seg til å redusere utslippet av SO2 til 22 000 tonn i 2010. De siste framskrivingene tyder på at Norge vil få et utslipp på 30 800 tonn i 2010 dersom det ikke settes i verk nye tiltak for å begrense utslippene. Det er dermed behov for å redusere SO2-utslippet med i underkant av 9 000 tonn innen 2010.

Et kostnadseffektivt alternativ for å oppfylle nye og strengere forpliktelser vil være å først øke den laveste satsen i svovelavgiften. Fra 1. juli 2000 foreslås det at denne økes fra 3 kroner til 6 kroner pr. kg SO2-utslipp. For mineralolje tilsvarer dette en økning med 1,3 øre pr. liter olje. Provenyet av å øke den reduserte avgiftssatsen med 3 kroner pr. kg SO2 er om lag 55 mill. kroner på årsbasis og om lag 23 mill. kroner i 2000-budsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at finansministeren i brev av 23. mai 2000 har opplyst at det i forslag til vedtak under kap. 5543 post 71 er forutsatt en reduksjon av anslaget med 78 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om satsøkning, jf. forslag XXXV § 1 første ledd under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under pkt. 6.12 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) og går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at handel med utslippskvoter er et treffsikkert og kostnadseffektivt virkemiddel for å begrense utslipp av miljøskadelige gasser. Dette er bakgrunnen for at Stortinget har bedt Regjeringen utrede og legge fram et forslag til et system for kvotehandel med klimautslipp. Disse medlemmer viser til at Norge har forpliktet seg til å begrense utslippene av SO2 til 22 000 tonn i 2010. Framskrivingene viser samtidig at Norge uten nye utslippsreduserende tiltak på dette tidspunktet vil slippe ut 30 800 tonn SO2. De nødvendige utslippsreduksjonene på nesten 9 000 innen 2010 vil stille deler av norsk industri overfor betydelige utfordringer. For å nå utslippsmålet mener disse medlemmer derfor det er behov for nye og mer fleksible virkemidler enn dagens SO2-avgift. Disse medlemmer viser til at et system for kvotehandel med SO2-utslipp allerede er utredet og utviklet i et samarbeid mellom SFT og NHO. Det vises i den forbindelse til brev av 20. august 1995 fra NHO til Regjeringen og ECON rapport 331/95. Et kvotesystem kan derfor iverksettes relativt raskt. Et slikt system kan gi også nyttige erfaringer når kvotesystemet for CO2-utslipp skal iverksettes.

Disse medlemmer avviser på denne bakgrunn forslaget om økt SO2-avgift og fremsetter følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et nasjonalt kvotesystem for SO2-utslipp i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.»

Komiteen viser til at bevilgningsforslag under kap. 5543 post 71 Svovelavgift er behandlet i avsnitt 3.20.5.

3.15 Returordning for Vinmonopolets flasker

Sammendrag

I forbindelse med fjorårets budsjettbehandling ba flertallet i finanskomiteen den daværende regjeringen vurdere en returordning for alle vinflasker som leveres til Vinmonopolet.

Arcus har et pantesystem for sine flasker. Det er ikke etablert et tilsvarende pante- og ombrukssystem for vin- og brennevinsflasker fra andre leverandører enn Arcus. Disse flaskene inngår imidlertid i Norsk Glassgjenvinnings system for materialgjenvinning (Iglo-systemet). Det eksisterer m.a.o. retursystemer for alle vin- og brennevinsflasker som blir solgt i Norge. Arcus vil oppheve sitt særskilte pantesystem. Dette skyldes bl.a. at kostnadene ved å opprettholde pantesystem er høyere enn kostnadene ved å oppheve systemet. Vinmonopolet har et forholdsvis begrenset butikknett. Det er enklere for kundene å benytte Iglo-systemet som har større utbredelse, enn å levere flasker tilbake til Vinmonopolet. For mange kunder vil trolig den økonomiske belønningen ved pant ikke oppveie ulempen ved å frakte tomflasker til nærmeste vinmonopolutsalg.

Hensikten med returordninger for emballasje er å redusere miljøproblemene forårsaket av emballasjeavfallet. Dette hensynet ivaretas både dersom flaskene samles inn for ombruk og for materialgjenvinning. Miljømessig sett kan det ikke på generelt grunnlag hevdes at ombruk av vin- og brennevinsflasker er bedre enn materialgjenvinning.

En ombruksordning for alle flasker solgt av Vinmonopolet virker lite hensiktsmessig. Vin- og brennevin tappes på originalflasker verden over. De fleste flaskene er ikke laget for ombruk, og returtransport av ulike flasker til ulike leverandører i andre land ville bety miljøbelastende og ressurskrevende transport av flaskene over store avstander. En utvidet returordning med pant og knusing for materialgjenvinning vil også være uhensiktsmessig da det allerede eksisterer en etablert returordning gjennom Iglo-systemet som samler inn rundt 78 pst. av flaskene. Til sammenlikning er returandelen knapt 50 pst. på Arcus" ombruksflasker.

Retursystemet for vin- og brennevinsflasker i Sverige opphørte ved årsskiftet 1997/1998. Systembolaget begrunnet nedleggelsen med at leverandørene av vin og brennevin ikke ønsket et slikt retursystem. I Danmark har noen butikkjeder et frivillig pantesystem for vinflasker og for flasker for de mest alminnelige, danskproduserte snapstypene. Det finnes imidlertid ikke noe pantesystem for importerte vin- og brennevinsflasker i Danmark. I Danmark ilegges bare nye flasker emballasjeavgift, flasker som brukes om igjen betaler ikke avgift.

Regjeringen foreslår derfor at dagens rammebetingelser for vin- og brennevinsflasker fra Vinmonopolet blir opprettholdt.

Komiteens merknader

Komiteen er enig med Regjeringen i å opprettholde dagens rammebetingelser for retur av vin- og brennevinsflasker fra Vinmonopolet.

3.16 Avgift på flyging av passasjerer

Sammendrag

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har i grunngitt uttalelse av 20. desember 1999 konkludert med at den norske avgiften på flyging av passasjerer er i strid med EØS-avtalen art. 36 (ikke-diskriminering av tjenesteutøvelse) og forordning 2408/92 art. 3 (1) om adgangen til fri utøvelse av luftfartsvirksomhet i alle medlemsland.

Regjeringen anser at prosessrisikoen vil være meget stor ved å videreføre satsstrukturen på avgiften i sin nåværende form og anser dette som et uaktuelt alternativ. Regjeringen vil foreslå at satsulikheten mellom internasjonale og nasjonale flyginger fjernes. Når det gjelder omfanget av særavgiften på nasjonale flyginger er utgangspunktet etter EØS-avtalen at særavgiften bør være generell og gjelde alle innenlandsflyginger. Det må imidlertid antas at enkelte ruter kan unntas fra avgiftsplikten forutsatt at kriteriene for slike unntak er basert på objektive og ikke- diskriminerende vilkår. Det er uheldig å endre satsene på denne avgiften flere ganger årlig. Slike endringer bør normalt skje som ledd i behandlingen av det ordinære statsbudsjettet til høsten. Regjeringen vil i dialog med ESA arbeide videre med å se nærmere på utformingen av innenlandsavgiften fram mot Nasjonalbudsjettet for 2001. Da vil en også fremme de konkrete forslagene om å fjerne sats-ulikheten mellom innenlands- og utenlandsavgiften.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen konstaterer at ESA har konkludert med at avgiften er i strid med EØS-avtalen, på bakgrunn av avgiftens uheldige virkninger. Disse medlemmer viser til at nettopp disse uheldige virkningene var noe av bakgrunnen for at Fremskrittspartiet og Høyre var mot innføringen av avgiften og de satsøkninger som siden har funnet sted. Disse medlemmer mener Regjeringen i stedet for å "flikke" videre på denne avgiften bør legge frem forslag om å fjerne den helt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2001 legge frem forslag om å fjerne avgiften på flyging av passasjerer.»

3.17 Avgift på frekvenser

Sammendrag

Regjeringen går inn for å innføre en avgift knyttet til frekvenser ved tildeling av konsesjon for etablering og drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS). Tildelingsavgiften foreslås satt til 100 mill. kroner pr. konsesjon. Staten vil på denne måten samlet få inn 400 mill. kroner ved konsesjonstildelingen i høst. Det vises i denne sammenheng til omtale i Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 60 (1999-2000) Om en del saker på Samferdselsdepartementets område, samt St.meld. nr. 2 (1999-2000) Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om at Samferdselsdepartementet i 2000 kan fastsette en avgift knyttet til frekvenser ved tildeling av konsesjon for etablering og drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS), jf. forslag XXXVI under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Når det gjelder avgiftens størrelse viser komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, til de erfaringer som er gjort i enkelte andre europeiske land med hensyn til å legge ut konsesjoner for 3. generasjons mobilsystem, Universal Mobile Telephone Systems (UMTS), på auksjon. Erfaringene viser at konsesjonene har vært svært attraktive, og at salget har gitt til dels store inntekter. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 146 (1999-2000) der auksjon som tildelingsmetode ble avvist. Disse medlemmer mener erfaringene fra andre europeiske land gir grunnlag for en høyere avgift enn det Regjeringen har foreslått. Disse medlemmer viser til forslag om bevilgning i avsnitt 3.20.6.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil stemme imot forslag XXXVI under kapittel 22. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag vedrørende auksjonering av konsesjoner for etablering og drift av 3. generasjons system for mobilkommunikasjon (UMTS) under avsnitt 20.1.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at spørsmålet om prising av frekvenser, gjennom for eksempel avgifter eller ved auksjon, var fremme ved Stortingets behandling av konsesjonene for etablering og drift av tredje generasjons system for mobiltelefoni. Disse medlemmer mener det ville vært naturlig om spørsmålet om avgift eller andre former for prising av frekvenser hadde vært lagt frem for Stortinget for drøfting i forbindelse med denne saken, eller på annen måte, før en la frem forslag om en tildelingsavgift for konsesjonene. Spørsmålet om prising av en begrenset ressurs som frekvenser, fortjener en mer grunnleggende drøfting enn den svært knappe omtale som er gitt i proposisjonen. Det nåværende forslag har mer preg av et panikkartet tiltak for å sikre budsjettbalansen, enn en langsiktig strategi for en god utnyttelse av frekvensressursene. Dette inntrykket blir forsterket av at Arbeiderpartiet, sentrumspartiene og Sosialistisk Venstreparti under Stortingets behandling av revidert har økt avgiften ytterligere. Det foreligger ingen begrunnelse for hvorfor en har valgt en engangs tildelingsavgift, som antas å være relativt vilkårlig fastsatt, fremfor alternativer som auksjon av rettighetene eller en årlig avgift. Disse medlemmer mener Regjeringen bør legge frem en grunnleggende drøfting av disse spørsmålene, slik at grunnlaget for denne type avgifter eller lignende tiltak er klart på forhånd. Dette er ikke minst av stor betydning for aktørene i markedet.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 5583 post 70 til avsnitt 3.20.6.

3.18 Tollfri import av storfekjøtt fra de minst utviklede landene

Sammendrag

I forbindelse med jordbruksoppgjøret i 1998 ble markedssituasjonen for storfekjøtt vurdert. Det ble vedtatt at GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme skulle utløses dersom importen av storfekjøtt fra MUL oversteg 2 700 tonn utbeinet kjøtt i 1998 eller 1999. Det samme ble vedtatt for 2000. Dersom importen overstiger dette kvantumet, blir det fastsatt en tollsats som svarer til den som gis øvrige GSP-land. Denne er lik 90 pst. av ordinær sats, som er om lag 119 kroner pr. kg for utbeinet storfekjøtt. Importert kvantum fra land som som er innvilget MUL-betingelser i den norske GSP-ordningen var om lag 2 100 tonn i 1998 og om lag 2 000 tonn i 1999. Det ble derfor ikke aktuelt å ta i bruk sikkerhetsmekanismen i disse årene. Taket på 2 700 tonn tollfritt storfekjøtt fra MUL under GSP-ordningen vil bli videreført i 2001. Denne importen vil ikke bli auksjonert.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener handel med de minst utviklede landene er et av de beste virkemidlene for å fremme utvikling i disse landene. For flere av disse landene er jordbruksprodukter, herunder kjøtt, blant de få produkter det er realistisk for disse landene å eksportere i nevneverdig omfang. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om ikke å ta i bruk sikkerhetsmekanismen innenfor GSP-ordningen, selv om importen skulle overstige 2 700 tonn i løpet av 2001.

3.19 Gaver til visse frivillige organisasjoner

Sammendrag

Innledning

Skatteloven § 6-50 gir giver rett til å trekke fra i inntekt pengegave til visse frivillige organisasjoner. Bestemmelsen kom inn etter forslag i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000). Skatteloven § 6-50 bestemmer at bare organisasjoner med 3 000 eller flere medlemmer skal omfattes av ordningen. Det er videre bare gave til organisasjoner som driver innenfor visse oppregnede formål som kan motta slik gave. I Innst. O. nr. 12 (1999-2000) avsnitt 3.3 uttales det:

«Fleirtalet vil likevel peika på at kravet om 3.000 eller fleire medlemer kan bli problematisk, då ganske mange frivillige organisasjonar er lagsbaserte, utan eit sentralt medlemsregister.

Fleirtalet har også registrert at organisasjonar som driv kulturvern ikkje er omfatta av ordninga.

Fleirtalet vil difor be om at departementet, i samband med handsaming av Revidert nasjonalbudsjett, vurderer om:

• – krav til eit visst antal lag/grupper kan likestillast med kravet om minst 3.000 medlemer for å verta omfatta av ordninga

• – ordninga også bør omfatte organisasjonar som driv kulturvern.»

Likestilling av et visst antall lag/grupper med kravet om minst 3 000 medlemmer

Hensynet til likebehandling med ordinære medlemsorganisasjoner tilsier at antallet personer som er knyttet til en organisasjon bør være avgjørende, ikke antallet lag i organisasjonen.

I høringsnotat av 2000 om forskrift til skatteloven § 6-50 foreslår departementet at et medlem i forskriftens forstand kan defineres som en person som deltar i et lag, hvis laget har 5 eller flere deltakere. Organisasjoner som har 3 000 eller flere slike deltakere oppfyller da kravet til antallet medlemskap. Dette ivaretar etter departementets mening de hensyn som ligger bak finanskomiteens merknad. Departementet foreslår derfor ingen lovendring på dette punkt.

Bør fradragsordningen omfatte også organisasjoner som driver kulturvern?

Begrepet kulturvern er meget vanskelig å avgrense. Begrepet kultur har etter hvert fått et meget omfattende og delvis skiftende innhold, hvor betydningen varierer med i hvilken sammenheng begrepet brukes. Departementet legger vekt på at en bør velge et kriterium som har en skarpere avgrensing.

En viktig del av begrepet kulturvern har vært bevaring av fredede bygninger, gjenstander og funn. Begrepet "kulturminner« slik det er definert i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 2 første ledd, vil etter departementets syn være bedre egnet som avgrensing. Bygninger, broer, veganlegg, fartøyer, arkeologiske funn, skipsvrak og samiske offerplasser er eksempler på kulturminner. Det kan også være boliger og gårdsanlegg, handelssteder og fiskevær, industrianlegg og fabrikker, jernbane- og fyrstasjoner. Fradragsretten bør begrenses til vern av kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. En slik avgrensing vil gjøre det klart hvilke formål som skal omfattes.

Departementet vil derfor senere i år fremme et lovforslag om at det i § 6-50 gjøres et tillegg slik at organisasjoner som driver virksomhet til vern av kulturminner som er fredet etter kulturminneloven, skal omfattes.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Ot.prp. nr. 30 (1999-2000) og Innst. O. nr. 62 (1999-2000) hvor den foreslåtte avgrensning om at organisasjonene må ha minst 3 000 medlemmer pr. 1. januar i det året gaven gis, som er identisk med skattelovens § 6-50, ble for problematisk. En slik avgrensning ville ekskludere mange små organisasjoner og organisasjoner som ikke kan basere sin virksomhet på medlemmer. Avgrensningen ble derfor endret til å omfatte frivillige organisasjoner som har et nasjonalt omfang. Komiteen mener derfor at vedtaket i forbindelse Innst. O. nr. 12 (1999-2000) må endres i overensstemmelse med vedtak om ideelle fond. Komiteen ber på denne bakgrunn departementet fremme forslag til endring av skatteloven § 6-50 (2).

Komiteen viser videre til at de ikke er enig i at fradragsretten vedrørende kulturvern skal begrenses til virksomhet til vern av kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. Dette kriteriet er for innskrenkende, da det bl.a. vil ekskludere museene. Komiteen ber derfor departementet om at det i lovendringsforslaget som kommer senere i år, endrer kriterienes punkt f til kulturvern, miljøvern, naturvern og dyrevern

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om at det i § 6-50 inntas et tillegg om kulturvern og at avgrensningsreglene endres i overensstemmelse med lov om ideelle fond § 6-50 (2).»

3.20 Forslag om bevilgninger under avgifter

3.20.1 Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.

Post 70 Avgift

Komiteen viser når det gjelder investeringsavgift for nye vannkraftprosjekter til merknader og forslag under avsnitt 3.2.

Komiteen viser når det gjelder fritak for investeringsavgift på ombruksemballasje til merknader og forslag under avsnitt 3.3.

Komiteen viser videre til at finansministeren i brev av 23. mai 2000 til komiteen har opplyst at det i forslag til vedtak under disse poster er forutsatt en økning av anslaget med 3 303 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag til bevilgning under kap. 5521 post 70:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5521 post 70.

Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Arbeiderpartiets forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil stemme mot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

3.20.2 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer

Post 70 Avgift

Komiteen viser når det gjelder avgift på tobakkvarer til merknader og forslag under avsnitt 3.4.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen vil stemme imot Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70.

3.20.3 Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m.

Post 71 Engangsavgift på motorvogner m.m.

Komiteen viser når det gjelder engangsavgift på kombinerte biler og minibusser til merknader og forslag under avsnitt 3.6.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen vil stemme imot Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

Post 73 Vektårsavgift

Komiteen viser når det gjelder vektårsavgift på yngre kjøretøy til merknader og forslag under avsnitt 3.7, og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 73.

Post 75 Omregistreringsavgift

Komiteen viser når det gjelder omregistreringsavgift til merknader og forslag under avsnitt 3.8.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjerings forslag til bevilgning under kap. 5536 post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 5536 post 75.

Post 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

Komiteen viser når det gjelder autodieselavgift til merknader og forslag under avsnitt 3.9.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil stemme imot Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Regjeringens forslag til bevilgning.

3.20.4 Kap. 5542 Avgift på mineralolje m.v.

Post 70 Avgift på mineralolje

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til disse medlemmers merknader og forslag i avsnitt 3.12 og fremmer følgende forslag til bevilgning under kap. 5542 post 70:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknad og forslag i avsnitt 3.12 og fremmer følgende forslag til bevilgning under kap. 5542 post 70:

3.20.5 Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter m.v.

Post 70 CO2-avgift

Komiteen viser når det gjelder CO2-avgift til merknader og forslag under avsnitt 3.13.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil stemme imot Regjeringens forslag, og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5543 post 70.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 71 Svovelavgift

Komiteen viser når det gjelder svovelavgift til merknader og forslag under avsnitt 3.14.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, vil slutte seg til Regjeringens forslag om bevilgning under kap. 5543 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen vil stemme imot Regjeringens forslag, og fremmer følgende forslag:

3.20.6 Kap. 5583 Særskilte avgifter m.v. i telesektoren

Post 70 Inntekter fra frekvenser

Komiteen viser når det gjelder avgift på frekvenser til merknader og forslag under avsnitt 3.17.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5583 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil stemme imot Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5583 post 70.

3.21 Andre forslag

3.21.1 Avgift på bensin

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at bensinprisene har steget betydelig etter at statsbudsjettet for 2000 ble vedtatt. Enkelte plasser er bensinprisen over 12 kroner pr. liter bensin, det vil si at prisene har steget med opp mot 1,50 kroner pr. liter bensin etter at statsbudsjettet ble vedtatt. Denne prisstigningen rammer hardt de som er avhengig av bilen.

Disse medlemmer vil hevde at en prisstigning i dette omfang er unormalt i markedet, noe som fordrer reaksjoner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000. Disse medlemmer vil vise til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) hvor det ble foreslått en reduksjon i bensinavgiften på 2 kroner pr. liter bensin. Disse medlemmer vil vise til at Revidert nasjonalbudsjett ikke bør være en arena for omkamp på statsbudsjettet, men en reaksjon på en ekstraordinær utvikling. Disse medlemmer vil hevde at en slik ekstraordinær utvikling har funnet sted etter at statsbudsjettet for 2000 ble vedtatt. Disse medlemmer vil derfor ikke fremme forslag om omkamp av statsbudsjettet for 2000, men søke å utligne den prisøkning som har funnet sted på grunn av høy oljepris. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at bensinavgiften reduseres med 1 krone pr. liter fra 1. juli 2000.

Disse medlemmer vil vise til at den høye verdensmarkedsprisen på olje har ført til store ekstrainntekter for den norske stat, en avgiftsreduksjon vil derfor ikke svekke statens inntekter. Disse medlemmer viser videre for øvrig til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 170 (1999-2000) og fremmer følgende forslag:

«Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. post 76 Avgift på bensin

Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak 26. november 1999 om avgift på bensin for terminen 2000:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,13,

• b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 3,59,

• c) for blyfri bensin: kr 3,34.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag til bevilgning under kap. 5536 post 76:

3.21.2 Avgift på alkohol

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

Disse medlemmer viser imidlertid til at forslaget som foreligger fra Høyre er helt ut i samsvar med Fremskrittspartiets politikk, med den forskjell at Fremskrittspartiet primært vil gå lenger enn Høyre når det gjelder reduksjon i avgiften. Disse medlemmer viser videre til at grensehandelsproblematikken er blitt større i løpet av året, og at det således er gode grunner til å gjøre noe med det. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte Høyres forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1999-2000) avsnitt 4.2, der disse medlemmer går inn for å redusere alkoholavgiften med 15 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Kap. 5526 Avgift på alkohol post 71 Produktavgift på brennevin m.m.

Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak 26. november 2000 om avgift på alkohol for budsjetterminene 2000:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 og lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl m.v. med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkoholl; kr 5,98 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,10 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,10 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke;

• 5. til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,58 pr. liter,

• 6. over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,13 pr. liter,

• 7. over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,03 pr. liter,

• 8. over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 13,91 pr. liter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om den avgiftspliktige alkoholstyrken.

Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav d. Departementet kan bestemme at det også skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 og 72:

3.21.3 Fritak for forbruksavgift for varmegjenvinning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at norske fjernvarmeprodusenter i dag må betale forbruksavgift på elektrisk kraft, mens andre miljøvennlige energiprodusenter som energigjenvinningsanlegg er fritatt for avgift. Flertallet går derfor inn for at også fjernvarmeprodusenter fritas for forbruksavgift for på elektrisk kraft

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å frita fjernvarmeprodusenter for forbruksavgift på elektrisk kraft i sammenheng med statsbudsjettet for 2001.»

3.21.4 Konkurranseforhold lastebilnæringen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en tiltaksplan for harmonisering av de samlede skatte- og avgiftsbelastninger for lastebilnæringen i Norge med Sverige.»

3.21.5 Forbruksavgift på elektrisk kraft

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret over den kraftige veksten i el-forbruk i Norge. Med dagens frie energimarked i Norden fører dette til økt bruk av kull-, atom- og gasskraft og til et stadig sterkere press på våre gjenværende fossefall og naturressurser. Samtidig med den sterke veksten i etterspørsel etter kraft er kraftprisene på et historisk lavt nivå. Det er godt dokumentert at prisen på kraft har stor betydning for forbruket. I et deregulert marked er el-avgiften det eneste virkemiddel Stortinget har til å påvirke kraftprisene. Dette medlemforeslår en økning i el-avgiften på 2 øre fra 1. juli.

Dette medlemfremmer følgende forslag:

«Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft post 70 Forbruksavgift

Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1 første ledd siste setning skal lyde:

Avgiftssatsen er 10,56 øre pr. kWh.»

Dette medlem fremmer følgende forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70:

3.21.6 Fritak for formuesskatt

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. II (1999-2000). Disse medlemmer mener det er viktig at næringslivets egenkapital blir styrket. Disse medlemmer viser til at en ordning med fritak for såkalt arbeidende kapital er gjennomført i Sverige. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i budsjettproposisjonen for 2001 legge fram forslag om fritak for formuesskatt for næringsaktiva.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til merknad i kap. 2 i Budsjett-innst. S. II (1999-2000), og mener at det er en forutsetning for norske investeringer og eierskap at formuesskatten trappes ned og avvikles, slik det blant annet er gjort i Danmark, Tyskland og Storbritannia.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme en forpliktende plan for avvikling av formuesskatten, der den første nedtrapping påbegynnes for budsjettåret 2001.»

Disse medlemmer mener en fjerning av formuesskatten kun for næringsaktiva vil kunne føre til avgrensningsproblemer, og at det kan virke urettferdig at f.eks. bankinnskudd fortsatt skal belastes formuesskatt. Disse medlemmer vil imidlertid subsidiært støtte forslaget fra sentrumspartiene, som et første skritt mot full fjerning.

3.21.7 Skatt av aksjeutbytte på mottakers hånd

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader i innstilling til Utjamningsmeldinga (Innst. S. nr. 222 (1999-2000)) om innføring av en modell for beskatning av aksjeutbytte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til "Forskjellsmeldinga" og til SSBs inntektsundersøkelser som viser at forskjellene i Norge øker, og at skjevheten i fordeling av aksjeutbytte er den viktigste enkeltårsak. Det fremgår blant annet at den tiendedelen av oss med høyest inntekt mottar 90 pst. av all utbytte. LOs samfunnspolitiske avdeling har i notat 2/2000 funnet ut at folk med inntekter over 500 000 kroner i snitt mottar årlig aksjeutbytte på 120 000 kroner, mens personer med inntekter mellom 200 og 300 000 kroner mottar 500 kroner. Her fremgår det også at menn har langt større aksjeinntekter enn kvinner, middelaldrende har langt større aksjeinntekter enn unge og eldre og folk i Oslo-området har langt større aksjeinntekter enn folk i andre landsdeler. Generelt er det neppe noen inntektsart som er så ujevnt fordelt mellom ulike grupper. Dette medlemvil derfor i forbindelse med revidert budsjett foreslå det enkeltgrep som mest effektivt kan rette opp inntektsskjevhetene som har oppstått de siste årene. Dette medlemforeslår derfor å gjeninnføre beskatning av aksjeutbytte på mottakers hånd med sats 15 pst. Et slikt forslag kan øke de påløpte skatteinntektene med 2,5 til 3 mrd. kroner. Dette medlem legger til grunn en budsjettvirkning på 1 mrd. kroner for budsjettet for i år i sitt alternative budsjettopplegg.

Dette medlemfremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre selskapsskatteloven slik at skatt på aksjeutbytte blir skattlagt på mottakers hånd fra inntektsåret 2000.»

3.22 Oversikt over bevilgningsforslagene

I tabellen nedenfor er inntatt forslag om bevilgninger fremsatt i avsnitt 3.20 og 3.21.

Standpunkttabell, avsnitt 3.22

kap. 5521 post 70, kap. 5531 post 70, kap. 5536 postene 71, 73, 75 og 77, kap. 5543 post 70 og 71, og kap. 5583 post 70

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

4. Utenriksdepartementet

4.1 Endret ansvarsfordeling mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker

Sammendrag

På bakgrunn av endret ansvarsfordeling mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker, foreslås nedenfor visse endringer i inndelingen av kapitler og poster på Utenriksdepartementets budsjett.

Det er nær sammenheng mellom på den ene siden arbeidet for fred, forsoning og demokratiutvikling, og på den andre siden humanitær bistand og hjelp til flyktninger. For å sikre en best mulig utnyttelse av ressursene og for å kunne bidra effektivt i fredsskapende arbeid, andre forsoningsprosesser og styrking av menneskerettighetene, er Regjeringen opptatt av at de ulike virkemidler må kunne ses i sammenheng. Det foreslås derfor en endring i kapittel- og postinndeling under programkategori 03.40 Nødhjelp, menneskerettigheter, fred og demokratibygging, samt på kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner under programkategori 03.10.

Under programkategori 03.40 vil utenriksministeren ha ansvaret for arbeidet globalt med sikte på fred, forsoning og demokratiutvikling, herunder fredsprosessen i Midt-Østen. Videre vil utenriksministeren også ha ansvaret for humanitær bistand og hjelp til flyktninger, samt ansvaret for kortsiktige og langsiktige tiltak i OSSE-området.

Statsråden for utviklingssaker vil fortsatt ha ansvaret for nødhjelp ved naturkatastrofer, og for annen kortsiktig og langsiktig bistand utenfor OSSE-området, herunder bistand til Midt-Østen, Mellom-Amerika og andre konfliktområder.

Utenriksministeren er gitt ansvaret for kap. 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak. Bevilgningen under dette kapitlet inneholder imidlertid også tilskudd til det palestinske området og humanitær bistand ved naturkatastrofer, som fortsatt er statsråden for utviklingssakers ansvarsområde. Bevilgningen under kap. 191, post 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, kan overføres, foreslås derfor redusert med til sammen 275 mill. kroner. Tilsvarende beløp foreslås bevilget som følger:

Bistand til Midt-Østen

Det er for 2000 avsatt 145 mill. kroner til tilskudd til støtte for palestinerne og fredsprosessen i Midt-Østen, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) underpost 191.70.45 Tilskudd til Det palestinske området. Dette beløp foreslås bevilget under kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner, ny post 73 Bistand til det palestinske området, kan overføres.

Humanitær bistand ved naturkatastrofer

Det er for 2000 avsatt 130 mill. kroner til humanitær bistand ved naturkatastrofer, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) underpost 191.70.10 Tilskudd ved naturkatastrofer. Dette beløp foreslås bevilget under nytt kap. 190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer, post 70 Tilskudd ved naturkatastrofer, kan overføres.

Komiteens merknader

Komiteen tar til etterretning den endrede ansvarsfordeling mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker.

Komiteen viser når det gjelder de foreslåtte bevilgningsreduksjoner under kap. 191 post 70 med i alt 275 mill. kroner i forbindelse med omorganiseringen til merknader under avsnitt 4.5.15.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgninger under kap. 150 ny post 73 til merknader under avsnitt 4.5.5 og når det gjelder kap. 190 post 70 til avsnitt 4.5.14.

4.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Som følge av at enkelte arbeidsoppgaver foreslås overført fra Utenriksdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet, jf. nærmere omtale under nevnte departement, foreslås posten redusert med 1 650 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 100 post 1 med kr 1 650 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet, og foreslår å redusere posten med ytterligere 1 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

4.3 Kap. 101 Utenriksstasjonene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det ble høsten 1999 opprettet en tidsbegrenset stilling som ambassaderåd i Riga i inntil 4 år fra 1. januar 2000. Stillingsbehovet har sammenheng med utviklingen av norske investeringer i regionen, deltakelse i Østersjørådet og Baltikums økte relative andel av Samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa.

Til dekning av lønns- og driftsutgiftene fremmes det forslag om et tillegg på 1,7 mill. kroner under kap. 101 Utenriksstasjonene post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at stillingsbehovet som beskrives ble opprettet høsten 1999, og disse medlemmer kan derfor ikke se at det er behov for å øke bevilgningene med 1,7 mill. kroner.

Disse medlemmergår på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag under kap. 101 post 1.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til sin merknad vedrørende budsjettet til Utenriksdepartementet i Innst. S. nr. 236 (1998-1999) og til sitt kuttforslag vedrørende kap. 154. Dette medlem mener at norske myndigheter må være mer offensive i sine informasjonskampanjer og profileringen av norske interesser.

Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 3 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag over kap. 101.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

4.4 Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med opprettelsen av en tidsbegrenset stilling som ambassaderåd i Riga omtalt under kap. 101 Utenriksstasjonene post 1 Driftsutgifter ovenfor, fremmes forslag om et tillegg på 0,3 mill. kroner under kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.5 ODA-godkjent bistand

4.5.1 Innledning

Sammendrag

De viktigste endringene som foreslås foretatt innenfor den ODA-godkjente bistandsrammen gjelder følgende områder:

GAVI

Forskning viser at det er en sterk sammenheng mellom helse og fattigdom, og at helse har en viktig betydning for økonomisk utvikling. På denne bakgrunn er Regjeringen opptatt av at Norge skal gå aktivt inn i den Globale Alliansen for Vaksinering og Immunisering (GAVI). GAVI er en allianse mellom internasjonale organisasjoner som WHO, UNICEF, Verdensbanken, enkeltland, private organisasjoner og farmasøytisk industri. Alliansen bistår de fattigste landene med støtte til innkjøp av vaksiner, utvikling og gjennomføring av vaksineprogrammer og forskning på vaksiner mot sykdommer som aids, malaria og tuberkulose. Det foreslås at Norge i denne omgang gir et tilskudd på 10 mill. kroner til GAVI, jf. kap. 161. Bidraget foreslås bevilget som tillegg til vedtatt bistandsramme for 2000. I statsbudsjettet for 2001 vil Regjeringen foreslå et større bidrag til vaksineinitiativet.

Flomkatastrofen i Mosambik

Det voldsomme uværet som har herjet i deler av Det sørlige Afrika den siste tiden etterlater store ødeleggelser og store behov for humanitær hjelp og bistand til gjenoppbygging. Særlig har Mosambik vært hardt rammet, og det er hittil utbetalt 28 mill. kroner til støtte for flomofrene. Det planlegges ytterligere tiltak innenfor eksisterende bevilgning.

For å styrke arbeidet med humanitær bistand til Mosambik og gjenoppbyggingen av landet foreslås det å disponere 20 mill. kroner fordelt med 10 mill. kroner på kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner post 70 Bistand til Afrika, og 10 mill. kroner på kap. 190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer post 70 Tilskudd ved naturkatastrofer ved omdisponering innenfor bistandsrammen.

ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge

Anslaget over utgiftene til flyktningers opphold i Norge har steget betraktelig siden budsjettet for 2000 ble lagt frem, jf. nærmere omtale under Kommunal- og regionaldepartementet.

Av flyktningenes oppholdsutgifter i Norge det første året er enkelte utgifter ODA-godkjent og blir dekket under kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), Budsjett-innst. S. nr. 3 (1999-2000). Dette gjelder bl.a. oppholdsutgifter, økte utgifter til opplæring av barn i mottakene og andre opplæringsformål. Merutgiftene til slike formål i 2000 sammenlignet med vedtatt budsjett for 2000 beløper seg til 431,1 mill. kroner. I samsvar med dette og DACs regelverk, foreslås også disse merutgiftene dekket innenfor bistandsrammen. Dette betyr at det må omdisponeres 431,1 mill. kroner fra andre poster på bistandsbudsjettet.

Forslagene til omdisponeringer er nærmere omtalt nedenfor. Omdisponeringene må ses i lys av Regjeringens forslag om tilsagnsfullmakter under kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner, jf. nærmere omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslagene under de enkelte avsnitt nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår at 431 mill. kroner til økte utgifter til tiltak for flyktninger som er kommet til Norge skal dekkes ved en tilsvarende reduksjon innenfor bistandsramma. Disse medlemmer kan ikke støtte et slikt forslag. Et slikt kutt i bistanden vil nødvendigvis føre til lavere aktivitet og gi mindre rom for å gjennomføre konkrete tiltak til beste for de aller fattigste i verden. Disse medlemmer vil understreke målsetningen om at norsk bistand skal utgjøre 1 pst. av BNI. Til tross for at det brukes mer midler til tiltak for flyktninger i Norge, mener disse medlemmer det er et stort skritt i gal retning å redusere bistanden med nesten en 0,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer finner det for øvrig underlig at Arbeiderpartiregjeringen foreslår en slik reduksjon av bistanden så kort tid etter at statsministeren framhevet internasjonal solidaritet i sin tiltredelseserklæring.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 195 og 520 der dette medlem uttaler at det er uheldig at en stadig økende andel av bistandsbudsjettet brukes til å finansierer utgifter til flyktninger i Norge.

Dette medlem viser for øvrig til merknad under kap. 4.5.17.

4.5.2 Tilsagnsfullmakter

Sammendrag

For å opprettholde et høyt aktivitetsnivå innenfor den langsiktige bistanden, spesielt overfor Norges viktigste samarbeidsland, foreslås det tilsagnsfullmakter under kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner på til sammen 400 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak:

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II, kap. 150 under kap. 22 Komiteens tilråding.

4.5.3 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det er et stort behov for modernisering av utenrikstjenestens informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

For å kunne iverksette høyt prioriterte IKT-tiltak innenfor bistanden fremmes forslag om en styrket IT-satsing. Satsingen gjelder prosjektstyringsverktøy i forbindelse med tilskuddsforvaltningen i departementet og integrering av IT-løsningene i departementet og NORAD. Videre planlegges det å bedre kommunikasjonslinjene med de stasjonene som i hovedsak arbeider med utviklingshjelp, for bedre å kunne utnytte eksisterende IT-løsninger.

Til dette fremmes forslag om en økning i bevilgningen på 5 mill. kroner ved omdisponering fra kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 140 post 1 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og går derfor mot forslaget om å øke posten med 5 mill. kroner.

4.5.4 Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ansvaret for det norske urfolkprogrammet er overført fra FAFO til NORAD. For å kunne ivareta dette arbeidet i NORAD foreslår Regjeringen at lønns- og driftsutgifter tilhørende to årsverk dekkes under kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid post 1 Driftsutgifter.

I tråd med dette fremmes det forslag om et tillegg på 1 mill. kroner ved omdisponering fra kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 141 post 1 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og går derfor mot forslaget om å øke posten med 1 mill. kroner.

Komiteen viser når det gjelder Regjeringens forslag om inndekning under kap. 159 til merknader under avsnitt 4.5.10.

4.5.5 Kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner

Post 70 Bistand til Afrika, kan overføres

Sammendrag

Krigen mellom Eritrea og Etiopia og den politiske situasjonen i Zimbabwe førte til at landrammene for disse landene ble redusert i 2000 sammenlignet med 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000). Som følge av at konflikten mellom Etiopia og Eritrea ennå ikke er blitt løst, og som følge av den sterkt forverrede politiske situasjonen i Zimbabwe, kan landrammene ytterligere reduseres med henholdsvis 25 mill. kroner for Etiopia, 25 mill. kroner for Eritrea og i denne omgang 20 mill. kroner for Zimbabwe. Dersom situasjonen skulle endre seg, vil bruk av regionbevilgningen kunne vurderes.

Videre kan støtten til Zambia reduseres med 5 mill. kroner og regionbevilgningen for andre samarbeidsland med 11,6 mill. kroner.

Samtidig er det avsatt 10 mill. kroner innenfor posten til hjelpearbeid i Mosambik etter flomkatastrofen tidligere i år.

Det foreslås samlet en netto reduksjon på 76,6 mill. kroner på post 70.

Komiteens merknader

Fullmakt Kap. 150

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at land-til-land-bistand til Etiopia og Eritrea henholdsvis er stoppet og stilt i bero, på grunn av krigen mellom de to land.

Flertallet viser videre til at det vil være behov for Stortingets samtykke til ev. omdisponering av nevnte bistandsmidler til humanitær bistand og nødhjelp. Det vises for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 3 (1999-2000) (jf. St.prp. nr. 1) og til innstilling fra utenrikskomiteen om utviklingspolitisk redegjørelse av utviklings- og menneskerettighetsministeren holdt i Stortinget 6. mai 1999 (Innst. nr. 28 (1999-2000)).

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2000 kan belaste utgifter til humanitær bistand til Etiopia og Eritrea over kap. 150 - Bistand til prioriterte land og regioner, post 70 - Bistand til Afrika (underpost 50 - Regionbevilgning til prioriterte land). Stortinget samtykker videre i at bevilgningene under denne posten - om nødvendig - kan overskrides mot tilsvarende mindreforbruk på andre poster innenfor den totale bistandsrammen for 2000.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at det er vanlig at Regjeringen ved store humanitære katastrofer fremmer forslag om tilleggsbevilgning. Disse medlemmer kan ikke støtte at nødvendig humanitær hjelp skal settes opp mot langsiktig bistand. Disse medlemmer ville derfor foretrukket en fullmakt for Regjeringen til ved behov å kunne øke forbruket under kap. 191 post 70 Humanitær bistand, og at Regjeringen kom tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgning.

Standpunkttabell, avsnitt 4.5.5, kap. 150 post 70

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Forslag om bevilgninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 150 post 70 med netto 76,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknad under pkt. 4.5.1. Disse medlemmer slutter seg til forslaget om å redusere bistanden til Eritrea, Etiopia og Zimbabwe, men vil ikke støtte redusert bistand til Zambia.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om reduksjoner. Disse medlemmer vil når det gjelder Zimbabwe be om at all bistand fryses.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2000, og til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet.

Disse medlemmer foreslår derfor ytterligere reduksjoner i bevilgningen på post 70, og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at brudd på menneskerettigheter må få konsekvenser for land som mottar stat-til stat-bistand. Dette medlem er dermed enig i kuttet til Eritrea, Etiopia og Zimbabwe, men forutsetter at Regjeringen vurderer å overfører midlene til humanitær bistand. Dette medlem går imot kuttet til Zambia. Det vil være viktig å opprettholde og styrke støtten til sivilt samfunn, for å fremme demokratisk utvikling i disse landene.

Dette medlem viser til flomkatastrofen i Mosambik og vil peke på at landet ble satt alvorlig tilbake sosialt og økonomisk etter denne katastrofen. Dette medlem vil bevilge 26,6 mill. kroner til disse formål, og samlet reduksjon av kap. 150 post 70 blir da 55 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 71 Bistand til Asia, kan overføres

Sammendrag

Støtten til Bangladesh og regionbevilgningen for Asia foreslås redusert med til sammen 20 mill. kroner. Bruk av tilsagnsfullmakten vil langt på vei innebære at aktivitetsnivået kan opprettholdes, jf. forslag til vedtak II i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 150 post 71 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2000, og til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet.

Disse medlemmer foreslår derfor ytterligere reduksjoner i bevilgningen på posten, og fremmer følgende forslag:

Post 72 Bistand til Mellom-Amerika, kan overføres

Sammendrag

Situasjonen i Nicaragua har utviklet seg i mindre demokratisk retning. Utarbeidelsen av en ny strategi for utviklingssamarbeidet og inngåelse av nye langsiktige avtaler med myndighetene er stilt i ro i påvente av den videre utvikling i landet. Det er derfor mindre behov for midler enn tidligere antatt, og støtten til Nicaragua under denne posten kan reduseres med 15 mill. kroner. Det vil også være mulig å redusere regionbevilgningen for Mellom-Amerika med 10 mill. kroner uten at dette antas å ha alvorlige konsekvenser for pågående norsk-støttede tiltak. Det foreslås en samlet reduksjon på 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 4.5.5 kap. 150 post 72

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 150 post 72 med i alt 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2000, og til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet.

Disse medlemmer foreslår derfor ytterligere reduksjoner i bevilgningen på posten, og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens vurdering av situasjonen i Nicaragua, og vil slutte seg til reduksjonen på 15 mill. kroner. Dette medlem vil derimot gå imot reduksjonen i regionbevilgninger på 10 mill. kroner for Mellom-Amerika .

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 73 (ny) Bistand til det palestinske området, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen til støtte for palestinerne og fredsprosessen i Midt-Østen er foreslått ført opp under ny post 73 under dette kapittel. Den foreslås redusert med 10 mill. kroner. Reduksjonen må sees i lys av den foreslåtte tilsagnsfullmakten. Samlet foreslås det at posten bevilges med 135 mill. kroner, jf. omtale ovenfor om endret ansvarsdeling mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 4.5.5 kap. 150 ny post 73

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 135 mill. kroner under kap. 150 ny post 73.

Komiteen viser også til merknader under avsnitt 4.1.

4.5.6 Kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen til opplysnings- og informasjonsvirksomhet om nord/sør-spørsmål og norsk utviklingshjelp foreslås redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går imot å kutte midlene til opplysnings- og informasjonsvirksomhet med 2 mill. kroner under kap. 154 post 1.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at disse midlene blant annet går til viktig arbeid for folkelig forankring av den norske bistanden.

Post 50 Fredskorpset

Sammendrag

Etableringen av den nye organisasjonen er i gang, men til dels sterkt forsinket. Sekretariatet antas først å bli etablert i løpet av høsten og full drift vil ikke være påkrevd før neste år. Det foreslås således en reduksjon på 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot Regjeringens forslag om å kutte midlene til fredskorpset med 7 mill. kroner under kap. 154 post 50.

Post 70 Tilskudd til opplysningsarbeid

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil gå imot å kutte 3 mill. kroner til opplysningsarbeid under kap. 154 post 70.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen mener at man generelt bør vurdere nøye hvem som får midler fra det offentlige. Man bør søke å hindre at offentlige midler blir gitt til organisasjoner som motarbeider norske interesser utenlands.

Dette medlem er kjent med at WWF og IUCN i lang tid har motarbeidet aktivt norske interesser i internasjonale fora. WWF har i sine aggressive kampanjer mot norsk hvalfangst vært med å feilinformere og benytte uriktig informasjon og manipulerte forsk-ningsdata. IUCN har ved flere anledninger bevisst brukt feilinformasjon i forbindelse med anbefalinger til CITES-sekretariatet vedrørende norske forslag om nedlisting av vågekval. På siste CITES-møtet i Nairobi tok den norske delegasjonen klart avstand fra IUCNs metoder og konstaterte i innlegg og i brevs form at IUCN drev direkte med løgn.

Dette medlem mener derfor at det er feil bruk av offentlige midler når disse organisasjonene får tildelt til sammen mer enn 29 mill. kroner. Dette medlem viser til sine forslag om å ikke redusere tilskuddet til fornying av fiskeflåten, om å øke bevilgning til Redningsselskapet og om å styrke informasjonsarbeidet ved de norske ambassadene, som til sammen utgjør 29 mill. kroner.

Dette medlem foreslår derfor at kap. 154 post 71 reduseres med 29 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

4.5.7 Kap. 155 Miljø og naturressursforvaltning

Post 70 Tilskudd til miljø og naturressursforvaltning, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås en reduksjon på 10 mill. kroner. En aktiv bruk av eksisterende tilsagnsfullmakt knyttet til denne posten vil kunne sikre fleksibiliteten i forhold til å inngå nye forpliktelser i inneværende år. Etablerte samarbeidsprosesser berøres ikke av reduksjonen i bevilgningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre går imot Regjeringens forslag.

4.5.8 Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling, kan overføres

Post 72 Tilskudd for å bedre rammebetingelsene for næringslivet, kan overføres

Sammendrag

Det vil være mulig å redusere den samlede bevilgning under dette kapitlet gjennom målrettet bruk av eksisterende tilsagnsfullmakter. Fordelingen mellom ulike underposter vil bli foretatt etter en nærmere vurdering. Det foreslås en samlet reduksjon på 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen går imot Regjeringens forslag.

4.5.9 Kap. 158 Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring

Post 70 Tilskudd til forskning om utviklingsspørsmål, kan overføres

Sammendrag

Enkelte av de planlagte tiltakene vil først komme til utbetaling neste år. Det foreslås en reduksjon på 2,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.5.10 Kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 35,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil gå imot kuttet på 35,1 mill. kroner under kap. 159 post 70.

4.5.11 Kap. 161 Generelle bidrag – FN-organisasjoner

Post 70 Tilskudd til FN-organisasjoner

Sammendrag

Det foreslås at det avsettes 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2000 til dekning av bidrag til GAVI, jf. omtale ovenfor. Forslaget foreslås dekket ved en omdisponering innenfor rammen på denne posten med 5 mill. kroner, og en økning i bevilgningen under posten med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 161 post 70 med 5 mill. kroner.

4.5.12 Kap. 163 Generelle bidrag – finansinstitusjoner

Post 70 Innskudd i finansinstitusjoner, kan overføres

Sammendrag

Resultatet av forhandlingene om den tolvte kapitalpåfyllingen til Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) innebar for Norges del et totalt bidrag på 1 241 890 000 kroner. På grunnlag av St.prp. nr. 91 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 34 (1999-2000) vedtok Stortinget denne kapitalpåfyllingen som gjelder for perioden 1999 til 2001. I 1999 ble det utbetalt 410 mill. kroner til IDA. For årene 2000 og 2001 gjenstår norske forpliktelser på til sammen 832 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2000 er det avsatt 416 mill. kroner til IDA. Det er imidlertid mulig å utsette innbetalingen av deler av dette beløpet til 15. januar 2001.

Regjeringen foreslår at bevilgningen til IDA for år 2000 reduseres med 140 mill. kroner til 276 mill. kroner. Resterende forpliktelser vil inngå i statsbudsjettforslaget for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har merket seg at Regjeringen fremmer forslag om å utsette deler av innbetalingen til Det internasjonale utviklingsfondet. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 91 (1998-1999) og Innst. S. nr. 34 (1999-2000) og at Stortinget har vedtatt at Norge skal ta på seg en forpliktelse på totalt 1 241 890 000 kroner. Bistand gjennom Det internasjonale utviklingsfondet er noe av den mest fattigdomsorienterte bistanden. Disse medlemmer forutsetter at en utsatt innbetaling ikke er i konflikt med den forpliktelse Norge har tatt på seg. Disse medlemmer forutsetter videre at den norske forpliktelsen om bidrag til Det internasjonale utviklingsfondet følges opp og at restbevilgningen vil komme i 2001.

4.5.13 Kap. 165 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi)

Post 70 Tilskudd til multi-bi-samarbeid, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre går imot Regjeringens forslag.

4.5.14 Kap. 190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer

Post 70 Tilskudd ved naturkatastrofer, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen til humanitær bistand ved naturkatastrofer foreslås bevilget under nytt kap. 190. Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner som følge av flomkatastrofen i Mosambik, jf. omtale ovenfor. Samlet sett foreslås det at posten bevilges med 140 mill. kroner, jf. omtale ovenfor om endret ansvarsdeling mellom utenriksministeren og statsråden for utvik-lingssaker.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 4.5.14, kap. 190 post 70

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge i alt 140 mill. kroner under kap. 190 post 70, jf. også avsnitt 4.1.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at naturkatastrofer rammer i økende omfang også som følge av klimaendringer. Dette medlem vil derfor foreslå å øke midlene til tilskudd ved naturkatastrofer med kr 110 520 000 under kap. 190 post 70.

4.5.15 Kap. 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktninger

Post 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, kan overføres

Sammendrag

De humanitære behov innenfor området er meget store. Budsjettpostens størrelse gir imidlertid noe fleksibilitet. Bevilgningen til humanitær bistand kan derfor reduseres med 35 mill. kroner og bevilgningen til annen flyktningehjelp og menneskerettigheter kan reduseres med 15 mill. kroner.

Reduksjonene vil bli søkt dekket inn slik at konsekvensene for Norges engasjement på det humanitære og menneskerettslige området blir begrenset.

Som følge av endret ansvarsfordeling mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker, foreslås i tillegg en reduksjon på 275 mill. kroner under denne posten. Bevilgningen foreslås overført til kap. 150 ny post 73 og nytt kap. 190 post 70, jf. omtale ovenfor.

Samlet foreslås bevilgningen under posten redusert med 325 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 4.5.15, kap. 191 post 70

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 191 post 70 med i alt 325 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen forslår endret ansvarsfordeling mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker, og at dette innebærer at 275 mill. kroner overføres til kap. 150 ny post 73. Disse medlemmer går imot forslaget om at bevilgningen til humanitær bistand og bevilgningen til flyktningehjelp og menneskerettigheter reduseres med til sammen 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknad nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot Regjeringens forslag under kap. 191 post 70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er store behov innenfor arbeidet med menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktninger. Dette medlem viser til det store overskuddet i Norge og vil peke på at det burde være mulig å øke vår innsats på dette området, snarere enn å kutte.

Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag til kutt på 50 mill. kroner innenfor dette området. Dette medlem støtter forslaget om omdisponeringer som følge av endret ansvarsfordeling mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker.

4.5.16 Kap. 192 Fred, forsoning og demokrati

Post 70 Tilskudd til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 5,7 mill. kroner. Reduksjonen vil bli søkt dekket inn slik at pågående prosesser ikke rammes.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går imot Regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Sammendrag

Det er for 2000 bevilget 530 mill. kroner på posten. Samtidig er det overført 344 mill. kroner som følge av mindreforbruk i 1999. De store overføringene skyldes i vesentlig grad at det i nysalderingen av statsbudsjettet for 1999 ble vedtatt overført 237,5 mill. kroner til posten som følge av mindreforbruk under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, jf. St.prp. nr. 59, Innst. S. nr. 175 (1998-99) Om tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet for 1999 i forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo. Stortinget besluttet i denne forbindelse at eventuelle mindreutgifter til flyktningers opphold i Norge, kunne omdisponeres til kap. 192. Største delen av dette beløpet ble overført til 2000. Totalt er det således om lag 875 mill. kroner til disposisjon på posten inneværende år.

Det foreslås en reduksjon av bevilgningen med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre går imot Regjeringens forslag.

4.5.17 Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Til dekning av den ODA-godkjente andelen av økte flyktningeutgifter i Norge foreslås bevilgningen økt med 431,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 5 (1997-1998) der komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, sier at de slutter seg til at flyktningers opphold i Norge ikke skal finansieres av utviklingshjelp, og at de har merket seg at regjeringen Bondeviks videre utfasing av denne inntektsposten vil skje i senere budsjett. Dette medlem vil vise til at også Regjeringen fortsetter praksisen med å ta penger fra bistandsbudsjettet for å bruke disse pengene til flyktninger i Norge.

Dette medlem vil vise til finansministerens svar i brev til Sosialistisk Venstreparti av 26. mai 2000 der det går frem at Regjeringens forslag vil innebære at 9,8 pst. (1 060,3 mrd. kroner) av bevilgningen til offisiell norsk utviklingshjelp går til dekning av utgifter til flyktninger i Norge. Bevilgningen til andre ODA-godkjente bistandsformål vil etter dette utgjøre 0,80 pst. av BNI-anslaget som følger av anslag i nasjonalbudsjett for 2000. Dette medlem vil peke på at dette er utrykk for dobbeltmoral og passer dårlig når det gjelder å nærme seg målet om å bruke 1 pst. av nasjonalinntekten på bistand. Dette medlem mener at alle utgifter til opphold for asylsøkerer og flyktninger i Norge bør føres opp under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, sammen med utgifter til tilbakevending. Dette medlem viser til sin merknad under kap. 8.

Dette medlem vil derfor gå imot Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 195 post 21.

4.6 Kap. 197 Bistand til ikke ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa, kan overføres

Sammendrag

Forholdet til Russland og de øvrige østeuropeiske landene har høy prioritet. Regjeringen ønsker å kunne ivareta de ønskemål om et mer aktivt norsk engasjement i Russland som fremkom fra flere partier i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Utenriksdepartementets budsjett for 2000.

Hovedmålet er gjennom konkret prosjektsamarbeid å bidra til en styrking av det demokratiske styresett, utvikling av en markedsorientert økonomi og bedring av miljøet. Dette inkluderer oppfølging av Handlingsplanen for atomsaker som ble vedtatt av Stortinget i 1994 og den bilaterale avtalen mellom Norge og Russland av 1998 om atomsikring og ubåtopphugging.

Tilsagnsfullmakten for 2000 beløper seg til 250 mill. kroner. Av dette er 210 mill. kroner bundet opp i konkrete prosjekter og rammeavtaler. De resterende 40 mill. kroner er i realiteten også disponert.

Det er stor pågang om prosjektstøtte for neste år utover det som kan dekkes av den vedtatte tilsagnsfullmakt. Dette gjelder bl.a. en rekke konkrete prosjekter knyttet til oppfølging av handlingsplanen for atomsaker. Videre er det stor interesse for støtte til næringsprosjekter i Russland og Baltikum, og en rekke søknader fra prosjekter knyttet til Barentssekretariatet, rammeavtalen om forskning og høyere utdanning, miljøprosjekter, infrastruktur og nødhjelp.

For å kunne imøtekomme flere søknader om prosjektstøtte fremmes forslag om at tilsagnsfullmakten under kap. 197 post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa økes fra 250 til 300 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II, kap. 197, under kap. 22 Komiteens tilråding.

4.7 Kap. 197 Bistand til ikke ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Sammendrag

Det er for 2000 bevilget 8 mill. kroner under kap. 197 post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak til Verdensbankens karbonfond. I tillegg er det vedtatt en tilsagnsfullmakt på 6 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

I henhold til den foreløpige betalingsplanen fra Verdensbanken er bevilgningsbehovet inneværende år 6,2 mill. kroner. I samsvar med dette foreslås bevilgningen for 2000 under kap. 197 post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak redusert med 1,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se at det har vært endringer i Øst-Europa i forhold til den kunnskap Stortinget hadde i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2000.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag under kap. 197 post 76.

5. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

5.1 Endringer i ansvaret for deler av forskningen

Sammendrag

Regjeringen går inn for å overføre ansvaret for Teknologirådet, de regionale forskningsinstituttene og EUs rammeprogram for forskning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet fra 1. juli 2000. I tillegg kommer administrative utgifter tilsvarende ett rådgiverårsverk, noen representasjonsutgifter samt kostnader knyttet til forskningsråden i Brussel. Se kap. 200, kap. 287, kap. 288, kap. 900, nytt kap. 921 og kap. 924.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under de aktuelle avsnittene nedenfor.

5.2 Kap. 200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Som følge av endret ansvarsfordeling mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet foreslår Regjeringen at administrative utgifter tilsvarende ett rådgiverårsverk, midler til representasjon og kostnader knyttet til forsk-ningsråden i Brussel overføres til Nærings- og handelsdepartementet. Midlene til disse formålene utgjør om lag 525 000 kroner per år. De midlene som ikke er utbetalt per 1. juli foreslås overført til Nærings- og handelsdepartementet.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å redusere bevilgningen på kap. 200 post 1 med 200 000 kroner og bevilgningen på post 21 med 80 000 kroner mot tilsvarende økning på kap. 900 post 1 på Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 200 post 1 og post 21. Komiteen viser når det gjelder kap. 900 til merknader under avsnitt 11.1.2.

5.3 Kap. 202 Nasjonalt senter for læring og utvikling

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I St.meld. nr. 28 (1998-1999) Mot rikare mål, ble overgangskostnadene som følge av flyttingen av personale og utstyr til nye lokaliteter og etablering av et utviklingssenter anslått til 3-5 mill. kroner. I St.prp. nr. 38 (1999-2000) Opprettelse av Nasjonalt senter for læring og utvikling, fremgår det at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til overgangskostnader i den størrelsesorden som er anslått i nevnte melding.

Overgangskostnader knyttet til flytting av utstyr (trykkeri, bibliotek, datautstyr osv.), kabling, kjøp av nytt kontorutstyr, bygningsmessige tilpasninger m.m. er anslått til ca. 4,5 mill. kroner.

Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen på posten økes med 4,5 mill. kroner.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 202 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3202 post 2, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om samtykke til overskridelse av bevilgningen under kap. 202 post 1 med tilsvarende merinntekter under kap. 3202 post 2, jf. forslag III under kap. 22 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 202 post 1 med 4,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 202 post 1.

5.4 Kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg

Post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg

Sammendrag

Årlige søknader om tilskudd til privateide skole- og kirkebygg vil erfaringsmessig kunne overstige bevilget beløp. Søknader som er mottatt innen søknadsfristen må i henhold til gjeldende retningslinjer og prinsippet om likebehandling behandles i 2000. Videre skal tilskuddet først utbetales når det foreligger midlertidig brukstillatelse. Dette kan innebære at tilsagn som er gitt i 2000, først kommer til utbetaling i senere budsjetterminer.

Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet ber derfor om samtykke til i 2000 å gi tilsagn for inntil kr 8 000 000 utover gitt bevilgning på posten, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om tilsagnsfullmakt, jf. forslag IV pkt. 1 under kap. 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens forslag om samtykke til å øke tilsagnet på tilskudd til private skoler og kirkebygg på 8 mill. kroner.

Dette medlem vil gå imot å gi tilsagn for inntil 8 mill. kroner på kap. 210 post 75.

5.5 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen

5.5.1 Post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen

Sammendrag

Antall asylsøkere i asylmottak og antall personer under integrering ser ut til å bli høyere enn forutsatt. På denne bakgrunn foreslås det derfor at bevilgningen på posten økes med 59 mill. kroner.

Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen inngår i et forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd i 20 kommuner, jf. St.prp. nr. 69 (1998-1999). Som øremerket tilskudd utbetales tilskuddet etterskuddsvis, det vil si at i budsjetterminen 2000 utbetales tilskudd for kommunenes utgifter i skoleåret 1999-2000. For forsøkskommunene vil imidlertid tilskuddet inngå i rammetilskuddet, som skal dekke utgifter som påløper i budsjettåret. Dette betyr at utbetaling i 2000 skal dekke utgifter vår og høst 2000. De 20 kommunene som er med i forsøket har ikke blitt kompensert for de utgifter de har hatt til opplæring av språklige minoriteter i grunnskolen høsten 1999. Disse kommunene må derfor kompenseres for dette over den øremerkede tilskuddsposten i 2000. Bevilgningsbehovet på posten har som følge av dette økt med 13,3 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås etter dette økt med totalt 72,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.5, kap. 221 post 65