Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

5.27 Kap. 299 Opplysningsvesenets fond

Opplysningsvesenets fond har sitt grunnlag i Grunnloven § 106, som omhandler det benefiserte godset, dvs. eiendommer som fra gammelt av hørte til det enkelte presteembetet som underhold for presten. I Grunnloven § 106 heter det:

«Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geistligheden benefiserte Gods skal blot andvendes til Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme."

Opplysningsvesenets fond ble dannet ved lov i 1821 av det i Grunnloven § 106 omtalte benefiserte gods. Fondet, som er et selvstendig rettssubjekt, er nå regulert i lov 7. juni 1996 om Opplysningsvesenets fond. Fondet er eier av store skog- og jordbrukseiendommer, tomter, bygninger og pengekapital, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Etter loven er det Kongen som forvalter fondet, og det er i loven fastsatt at fondet skal komme Den norske kirke til gode. Etter loven skal avkastningen fra fondet i første rekke dekke fondets egne utgifter. Dernest skal avkastningen kunne legges til kapitalen og ellers anvendes som tilskudd til kirkelige formål.

Det forvaltningsansvaret som Kongen har etter loven, er ved kongelig resolusjon delegert til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og den sentrale forvaltningen av fondet er organisert i nevnte departement. Pengekapitalen er plassert i fond eller blir forvaltet aktivt av finansforvaltere. Skogen og store deler av eiendomsmassen forvaltes av Statskog og NORSKOG i henhold til kontrakt. Bygnings- og jordbruksforvaltningen skjer fortsatt i departementet.

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det varslet at fondets sentrale forvaltningsordning var under vurdering. Med virkning fra 1. januar 2001 tar Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nå sikte på å opprette et eget forvaltningsorgan for Opplysningsvesenets fond, med oppgave å utføre de fleste av de oppgavene for Opplysningsvesenets fond som i dag blir utført i departementet. Det viktigste motivet for slik omorganisering er å avlaste Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet for forvaltningsoppgaver som ikke naturlig hører hjemme i et departement. Oppgavene i departementet skal etter dette være forankret i behovet for politisk styring og kontroll, noe som i beskjeden grad gjelder for de oppgaver som gjelder forvaltningen av fondet. Disse er i stor grad av detaljmessig karakter, og innslaget av nærings- eller forretningsmessig drift er stor. Omorganisering vurderes som nevnt ellers å være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for organisering av statlige virksomheter, jf. Innst. S. nr. 63 og St.meld. nr. 35 (1991-1992) Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Med et eget forvaltningsorgan for Opplysningsvesenets fond vil det være lagt til rette for en mer konsentrert, rasjonell og kostnadseffektiv forvaltning, et sterkere fagmiljø og for en mer samordnet og planmessig forvaltning av fondets ulike eiendeler.

De deler i departementet som i dag har oppgaver på området, vil etter dette bli skilt ut og samlet i et nytt underliggende forvaltningsorgan med eget styre og delegerte fullmakter. Verken det konstitusjonelle ansvaret for Opplysningsvesenets fond, eller den overordnede styringen av fondet, vil bli endret ved en slik løsning. Kongen og departementet vil fortsatt ha ansvaret for at fondet blir forvaltet etter de overordnede reglene og retningslinjene som gjelder, og Kongen vil ha instruksjonsrett på alle områder. Riksrevisjonen vil som i dag ha ansvaret for revisjonen av fondet.

Styret for forvaltningsorganet, som vil få kirkelig representasjon, skal ha fullmakter som andre styrer for sammenliknbare virksomheter. Det legges ellers til grunn at departementet ikke skal gripe inn i eller omgjøre vedtak i konkrete saker når disse er av forretningsmessig og faglig karakter og er behandlet av forvaltningsorganet i samsvar med de retningslinjene og fullmaktene som er gitt.

I dag nyttes vel 20 årsverk i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til den sentrale forvaltningen av Opplysningsvesenets fond. Utgiftene føres under kap. 299 Opplysningsvesenets fond. Bemanningen av det nye forvaltningsorganet vil være basert på den bemanningen som nå er nødvendig for å løse de samme oppgavene i departementet, med tillegg for interne servicefunksjoner m.v. Utgiftene til forvaltningsorganet skal dekkes av Opplysningsvesenets fonds inntekter.

Da forvaltningsorganet er planlagt etablert 1. januar 2001, må de interne forberedelsene pågå inneværende år, herunder avklaring av bemanningsbehov og intern organisasjonsstruktur. Det antas å påløpe merutgifter på 0,5 mill. kroner i forbindelse med disse forberedelsene. Av denne grunn foreslås det at kap. 299 post 1 økes med 0,5 mill. kroner. Utgiftene vil bli dekket ved refusjon fra fondet. Kap. 3299 post 54 foreslås derfor økt med tilsvarende beløp. Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige virkningene i 2001 som følger av opprettelsen av det nye forvaltningsorganet i statsbudsjettet for 2001.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, om å øke bevilgningen både under kap. 299 post 1 og kap. 3299 post 54 med 0,5 mill. kroner. Komiteen har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår en ny organisering av Opplysningsvesenets fond, basert på et eget styre, uavhengig av departementet. Disse medlemmer slutter seg til en slik organisering. Disse medlemmer viser til at kirka har utarbeidet etiske retningslinjer for forvaltningen av fondet. Disse medlemmer finner det naturlig at kirka gis mulighet til å realisere retningslinjene gjennom et aktivt eierskap. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig at et flertall i styret representerer kirka og er oppnevnt av departementet etter forslag fra Kirkerådet.