1.1 Riksrevisjonens oppgaver

Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven § 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven er å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonen har bl.a. som oppgave å:

• – revidere statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse)

• – revidere underordnede forvaltningsorganers regnskaper, statlig forretningsvirksomhet og statlige stiftelser og fond

• – føre kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.v.

• – kontrollere at statlige midler blir brukt og forvaltet slik det er forutsatt i Stortingets vedtak

• – informere Stortinget om større prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet.

I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene gir Riksrevisjonen veiledning til forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.

Riksrevisjonen oversender Stortinget følgende dokumenter:

• – Dokument nr. 1, antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre saker

• – Dokument nr. 2, melding om Riksrevisjonens virksomhet

• – Dokument nr. 3, resultatet av gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontrollen og enkelte andre saker.

1.2 Organisasjon og personale

Riksrevisjonens øverste ledelse er et kollegium bestående av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode av fire år.

Det nåværende kollegium er valgt for perioden 1. juli 1998 til 30. juni 2002 og har følgende sammensetning:

Det er avholdt 11 kollegiemøter i 1999, og Riksrevisorkollegiet har besøkt Oljedirektoratet, Statoil og de samlokaliserte revisorene i Stavanger.

I tilknytning til arbeidet med ny strategisk plan for perioden 1999-2002 ble organisering, ressursbehov og ressursfordeling i Riksrevisjonen vurdert. Den spesialiserte organisasjonsstrukturen som ble etablert i 1996 blir videreført. Endringer i forvaltningen og en viss omfordeling av ressurser og oppgaver har medført at revisorer har fått nye oppgaver og administrativ tilknytning, bl. a. er revisjon av Folketrygden tilført ressurser.

Et internasjonalt sekretariat som skal ivareta koordineringen av Riksrevisjonens internasjonale virksomhet er etablert, i tillegg er administrasjonsseksjonen delt i en økonomi- og driftsseksjon og en informasjons- og dokumentasjonsseksjon.

Revisorene i Bergen, Stavanger og Tromsø er blitt samlokalisert.

Det var budsjettert med 445 årsverk faste stillinger. Ved årsskiftet var 436 stillinger besatt (422,5 årsverk), av disse er 85 stillinger lokalisert utenfor Oslo.

Riksrevisjonen har en god kjønnsfordeling på de fleste stillingsnivåer. Det er små lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn, og forskjellene synes å ha naturlige forklaringer som kortere tjenesteansiennitet og stillingsnivå. I Riksrevisjonens toppledergruppe (revisjonsråd/ekspedisjonssjefer) er kvinneandelen 50 pst.

I 1999 var den totale turnoveren i Riksrevisjonen på 11,4 pst. Antall tilsatte som har sagt opp, er redusert med ca. 30 pst. i forhold til i 1998.

Sykefraværet i 1999 var 5,0 pst. (5,1 pst. i 1998).

1.3 Kompetanse/kompetanseutvikling, undervisning og interne aktiviteter

Andelen medarbeidere med høyere utdanning har økt i de senere årene. I tillegg til å rekruttere medarbeidere med god formalkompetanse satses det på intern og ekstern kompetanseutvikling, spesielt IT-revisjonskompetanse. 32 personer fikk innvilget stipend til videreutdanning i 1999. Videre underviser medarbeidere i Riksrevisjonen ved flere utdanningsinstitusjoner.

I forbindelse med innføringen av lokal lønnspolitikk har flere medarbeidere fått omgjort sine stillinger, bl.a. til rådgivere, i tillegg er alle seksjonslederne omgjort til avdelingsdirektører.

"Faglig forum" har blitt videreført også i 1999 med ulike aktuelle temamøter.

Et system for elektronisk tilgang til intern informasjon i Riksrevisjonen (intranett) er tatt i bruk. I tillegg er etablert en hjemmeside på Internett. Dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen viktig informasjon om Riksrevisjonens virksomhet legges ut på nettet. Videre er et nytt økonomi- og personaldatasystem (Formula) tatt i bruk.

Nytt opplegg for medarbeidersamtaler er utviklet og vedtatt til bruk.

1.4 Revisjonsaktiviteter

Riksrevisjonen ser det som nødvendig og hensiktsmessig at det løpende arbeides med revisjonsfaglige utviklingsprosjekter. Faglige utviklingsprosjekter som det har vært arbeidet med i 1999, er bl.a. følgende:

Standarder for revisjon i Riksrevisjonen, generelle retningslinjer og rammevilkår for revisjonsarbeidet, retningslinjer for regnskapsrevisjonen, retningslinjer for forvaltningsrevisjonen og retningslinjer for selskapskontrollen er gjort gjeldende for alt revisjonsarbeid i Riksrevisjonen. Det er nedsatt egne metodeutvalg for de forskjellige revisjonstyper som skal bidra til lik forståelse av retningslinjene.

Riksrevisjonen har utarbeidet kravspesifikasjon for et eget prosessorientert IT-revisjonsverktøy som planlegges ferdigstilt medio 2001. Arbeidet med å vurdere dataanalyseverktøy til forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon er ferdigstilt. Implementering og opplæring i de valgte systemene videreføres i 2000.

Det er etablert tekniske løsninger som i større grad sikrer revisor tilgang til aktuelle data fra reviderte virksomheter og regnskapssentraler. Arbeidet videreføres i 2000.

Et nytt plan- og rapportsystem er tatt i bruk. En elektronisk løsning for det nye systemet er besluttet utsatt inntil utviklingen av det prosessorienterte IT-revisjonsverktøyet er kommet lenger.

Det har vært arbeidet videre med forslag til ny lov og instruks for Riksrevisjonen, noe som har vist seg å være tidkrevende og omfattende. Utredningen vil bli sendt på ekstern høring i april 2000. Det har vært foretatt egne utredninger om offentlighet for Riksrevisjonen og Riksrevisjonens forhold til forslag til ny lov om behandling av personopplysninger. Regler om dette vil inngå i ny lov og instruks for Riksrevisjonen.

Revisjonsarbeidet er gjennomgående basert på en vurdering av risiko og vesentlighet, og revisjonen er søkt gjennomført på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte. På flere områder er det etablert særskilte faggrupper med kompetanse for å løse spesielle revisjonsoppgaver.

Riksrevisjonen har hatt en god dialog med reviderte virksomheter og departementene om de sakene som har vært behandlet.

Regnskapsrevisjonen omfatter statsregnskapet og ca. 600 underliggende regnskaper som skal revideres og godkjennes av Riksrevisjonen. Det har stor betydning for en effektiv revisjon og Riksrevisjonens ressursbruk hvordan regnskapene i forvaltningen er organisert. Riksrevisjonen har derfor tatt opp disse problemstillingene med Finansdepartementet, som vil vurdere regnskapsordningen i samråd med Riksrevisjonen.

Det arbeides med en mer standardisert tilbakemelding til virksomhetene og i arbeidet med ny lov og instruks utredes også endringer i rapporteringen til Stortinget.

Regnskapsrevisjonen omfatter også ni nordiske institusjoner m.v. og 19 statlige stiftelser og en del fond. Stiftelsene skal avlegge regnskap etter regnskapsloven og revideres etter revisorloven.

Det har i 1999 vært arbeidet med 51 forvaltningsrevisjonsprosjekter. Av disse ble 12 avsluttede prosjekter oversendt Stortinget som Dokument nr. 3-saker. Fire er avsluttet med rapporter i den administrative rapportserien, og åtte er avsluttet etter foranalysen. Av de påbegynte prosjektene videreføres 27 i 2000.

Selskapskontrollen omfatter 24 heleide og 28 deleide aksjeselskaper, seks statsforetak, 11 virksomheter organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Resultatet av kontrollen rapporteres til Stortinget i Dokument nr. 3-serien.

Riksrevisjonen har som en av sine oppgaver å informere Stortinget om store og/eller prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet i den løpende regnskapsrevisjonen. I tillegg informeres Stortinget om resultatet av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon og selskapskontrollen.

Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1998 framgår av Dokument nr. 1 (1999-2000). Det ble tatt opp i alt 43 saker, hvorav 34 er antegnelser og ni er saker til orientering.

I antegnelsene er det tatt opp mange saker som omhandler svikt i rutiner for regnskapsføring og økonomiforvaltning. I noen tilfeller er de så vesentlige at regnskapene ikke kunne godkjennes, og det kunne derfor foreligge feil i de tallene som var innrapportert til det sentrale statsregnskapet. Riksrevisjonen kunne ikke godkjenne regnskapene for 1998 for Statens helsetilsyn, Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret), Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og høgskolen i Stavanger, Østfold, Buskerud og Akershus. I brev til Statsministerens kontor og Finans- og tolldepartementet gav Riksrevisjonen uttrykk for at de påpekte forhold knyttet til regnskapsføring og økonomiforvaltning var så alvorlige at de må følges opp på overordnet nivå i forvaltningen.

Riksrevisjonen har hatt et aktivt forhold til reviderte virksomheter, bl.a. som observatører i aktuelle prosjekter og ved å gi veiledning i tilknytning til revisjonsarbeidet. Ordningen med kontaktmøter mellom Riksrevisjonen og departementene/virksomhetene er videreført.

1.5 Internasjonale aktiviteter

Riksrevisjonen ser at revisjonsoppdrag i internasjonale organisasjoner gir økt revisjonskompetanse og nyttig kunnskap om hvordan slike organisasjoner forvalter de midler medlemslandene har bevilget.

Riksrevisjonen hadde i 1999 revisjonsoppdraget for: European Center for Medium Range Weather Forecasts (ECMRWF), Council of Europe Social Development Fund, EFTA/ESA/EFTA Court, International Organization of Migration (IOM).

Riksrevisjonen har gitt bistand til utvikling av Zambias Riksrevisjonen, arrangert et tre måneders opplæringsprogram for to medarbeidere fra den kinesiske riksrevisjonen og arrangert et seksmåneders opplærings­program for en revisor fra den danske riksrevisjonen.

Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI (The International Organisation of Supreme Audit Institutions) og den regionale arbeidsgruppen for Europa, EUROSAI (The European Organisation of Supreme Audit Institutions). Riksrevisjonen er styremedlem i INTOSAI Governing Board, medlem av INTOSAI Finance Committee og møter som observatør til EUROSAI Governing Board. I løpet av 1999 har Riksrevisjonen deltatt på ett INTOSAI Governing Board møte, fire EUROSAI Governing Board møter, en EUROSAI kongress og ett møte med OECD.

Sentrale fora for den faglige utviklingen av den offentlige revisjon er INTOSAI-komiteene som er etablert for å diskutere utvalgte problemer av generell interesse for riksrevisjonene. Riksrevisjonen har siden 1992 vært medlem av INTOSAI Working Group on Environmental Auditing (miljørevisjon). I løpet av 1999 gikk Riksrevisjonen inn som nytt medlem i INTOSAI Working Group on Privatisation (privatisering), INTOSAI Auditing Standards Committee (revisjonsstandarder) og INTOSAI Standing Committee on EDP Audit (IT-revisjon).

Det er utført oppdrag for OECD/SIGMA (Support for Improvement in Governance and Management in Central and Eastern European Countries) i to utvik­lingsprosjekter vedrørende Bulgaria og Albanias riksrevisjoner, og det er gitt bistand til kurs i Estland i regi av SIGMA.

Nordisk sjefsmøte fant sted i Island i august. Årets nordiske kontaktmannsmøte ble holdt i Danmark i april. Nordisk/baltisk møte ble gjennomført i Finland i august. Det er etablert samarbeid på utvalgte revisjonsområder for bl.a. å fremme kompetanseutvikling mellom landene. Flere medarbeidere har deltatt på nordiske seminarer og interne kurs i de øvrige nordiske riksrevisjonene.

IDI-sekretariatet (INTOSAI Development Initiative) fra Canada ble overtatt, og en stiftelse ble etablert 25. mai 1999. Sekretariatet ble opprettet, og direktør ble tilsatt fra 16. august 1999. IDI-sekretariatet er samlokalisert med Riksrevisjonen.

1.6 Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 1999

Årsmeldingen inneholder en oversikt over Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 1999. Regnskapet er revidert av statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, som Stortingets presidentskap har oppnevnt som revisor. Revisjonsberetning er sendt Stortinget.

I forbindelse med komiteens behandling av dokumentet ble Riksrevisjonen tilskrevet 15. mai 2000 hvor komiteen bl. a. ønsker Riksrevisjonens vurderinger av de utfordringer og endrede utviklingstrekk som skjer i forvaltningen. Komiteen var spesielt interessert i hvorvidt dette kan få konsekvenser for Riksrevisjonens arbeide. Komiteen ønsket videre å få en vurdering av virksomheten i lys av stadig økt bruk av intern revisjon. I tillegg ønsket komiteen å få vite nærmere om kriterier og prioriteringer for utvelgelse av saker utover risiko og vesentlighet. Komiteens brev samt Riksrevisjonens svar av 18. mai 2000 følger vedlagt.