Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Riksrevisjonens oppgaver

Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven § 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven er å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonen har bl.a. som oppgave å:

• – revidere statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse)

• – revidere underordnede forvaltningsorganers regnskaper, statlig forretningsvirksomhet og statlige stiftelser og fond

• – føre kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.v.

• – kontrollere at statlige midler blir brukt og forvaltet slik det er forutsatt i Stortingets vedtak

• – informere Stortinget om større prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet.

I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene gir Riksrevisjonen veiledning til forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.

Riksrevisjonen oversender Stortinget følgende dokumenter:

• – Dokument nr. 1, antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre saker

• – Dokument nr. 2, melding om Riksrevisjonens virksomhet

• – Dokument nr. 3, resultatet av gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontrollen og enkelte andre saker.

1.2 Organisasjon og personale

Riksrevisjonens øverste ledelse er et kollegium bestående av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode av fire år.

Det nåværende kollegium er valgt for perioden 1. juli 1998 til 30. juni 2002 og har følgende sammensetning:

Det er avholdt 11 kollegiemøter i 1999, og Riksrevisorkollegiet har besøkt Oljedirektoratet, Statoil og de samlokaliserte revisorene i Stavanger.

I tilknytning til arbeidet med ny strategisk plan for perioden 1999-2002 ble organisering, ressursbehov og ressursfordeling i Riksrevisjonen vurdert. Den spesialiserte organisasjonsstrukturen som ble etablert i 1996 blir videreført. Endringer i forvaltningen og en viss omfordeling av ressurser og oppgaver har medført at revisorer har fått nye oppgaver og administrativ tilknytning, bl. a. er revisjon av Folketrygden tilført ressurser.

Et internasjonalt sekretariat som skal ivareta koordineringen av Riksrevisjonens internasjonale virksomhet er etablert, i tillegg er administrasjonsseksjonen delt i en økonomi- og driftsseksjon og en informasjons- og dokumentasjonsseksjon.

Revisorene i Bergen, Stavanger og Tromsø er blitt samlokalisert.

Det var budsjettert med 445 årsverk faste stillinger. Ved årsskiftet var 436 stillinger besatt (422,5 årsverk), av disse er 85 stillinger lokalisert utenfor Oslo.

Riksrevisjonen har en god kjønnsfordeling på de fleste stillingsnivåer. Det er små lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn, og forskjellene synes å ha naturlige forklaringer som kortere tjenesteansiennitet og stillingsnivå. I Riksrevisjonens toppledergruppe (revisjonsråd/ekspedisjonssjefer) er kvinneandelen 50 pst.

I 1999 var den totale turnoveren i Riksrevisjonen på 11,4 pst. Antall tilsatte som har sagt opp, er redusert med ca. 30 pst. i forhold til i 1998.

Sykefraværet i 1999 var 5,0 pst. (5,1 pst. i 1998).

1.3 Kompetanse/kompetanseutvikling, undervisning og interne aktiviteter

Andelen medarbeidere med høyere utdanning har økt i de senere årene. I tillegg til å rekruttere medarbeidere med god formalkompetanse satses det på intern og ekstern kompetanseutvikling, spesielt IT-revisjonskompetanse. 32 personer fikk innvilget stipend til videreutdanning i 1999. Videre underviser medarbeidere i Riksrevisjonen ved flere utdanningsinstitusjoner.

I forbindelse med innføringen av lokal lønnspolitikk har flere medarbeidere fått omgjort sine stillinger, bl.a. til rådgivere, i tillegg er alle seksjonslederne omgjort til avdelingsdirektører.

"Faglig forum" har blitt videreført også i 1999 med ulike aktuelle temamøter.

Et system for elektronisk tilgang til intern informasjon i Riksrevisjonen (intranett) er tatt i bruk. I tillegg er etablert en hjemmeside på Internett. Dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen viktig informasjon om Riksrevisjonens virksomhet legges ut på nettet. Videre er et nytt økonomi- og personaldatasystem (Formula) tatt i bruk.

Nytt opplegg for medarbeidersamtaler er utviklet og vedtatt til bruk.

1.4 Revisjonsaktiviteter

Riksrevisjonen ser det som nødvendig og hensiktsmessig at det løpende arbeides med revisjonsfaglige utviklingsprosjekter. Faglige utviklingsprosjekter som det har vært arbeidet med i 1999, er bl.a. følgende:

Standarder for revisjon i Riksrevisjonen, generelle retningslinjer og rammevilkår for revisjonsarbeidet, retningslinjer for regnskapsrevisjonen, retningslinjer for forvaltningsrevisjonen og retningslinjer for selskapskontrollen er gjort gjeldende for alt revisjonsarbeid i Riksrevisjonen. Det er nedsatt egne metodeutvalg for de forskjellige revisjonstyper som skal bidra til lik forståelse av retningslinjene.

Riksrevisjonen har utarbeidet kravspesifikasjon for et eget prosessorientert IT-revisjonsverktøy som planlegges ferdigstilt medio 2001. Arbeidet med å vurdere dataanalyseverktøy til forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon er ferdigstilt. Implementering og opplæring i de valgte systemene videreføres i 2000.

Det er etablert tekniske løsninger som i større grad sikrer revisor tilgang til aktuelle data fra reviderte virksomheter og regnskapssentraler. Arbeidet videreføres i 2000.

Et nytt plan- og rapportsystem er tatt i bruk. En elektronisk løsning for det nye systemet er besluttet utsatt inntil utviklingen av det prosessorienterte IT-revisjonsverktøyet er kommet lenger.

Det har vært arbeidet videre med forslag til ny lov og instruks for Riksrevisjonen, noe som har vist seg å være tidkrevende og omfattende. Utredningen vil bli sendt på ekstern høring i april 2000. Det har vært foretatt egne utredninger om offentlighet for Riksrevisjonen og Riksrevisjonens forhold til forslag til ny lov om behandling av personopplysninger. Regler om dette vil inngå i ny lov og instruks for Riksrevisjonen.

Revisjonsarbeidet er gjennomgående basert på en vurdering av risiko og vesentlighet, og revisjonen er søkt gjennomført på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte. På flere områder er det etablert særskilte faggrupper med kompetanse for å løse spesielle revisjonsoppgaver.

Riksrevisjonen har hatt en god dialog med reviderte virksomheter og departementene om de sakene som har vært behandlet.

Regnskapsrevisjonen omfatter statsregnskapet og ca. 600 underliggende regnskaper som skal revideres og godkjennes av Riksrevisjonen. Det har stor betydning for en effektiv revisjon og Riksrevisjonens ressursbruk hvordan regnskapene i forvaltningen er organisert. Riksrevisjonen har derfor tatt opp disse problemstillingene med Finansdepartementet, som vil vurdere regnskapsordningen i samråd med Riksrevisjonen.

Det arbeides med en mer standardisert tilbakemelding til virksomhetene og i arbeidet med ny lov og instruks utredes også endringer i rapporteringen til Stortinget.

Regnskapsrevisjonen omfatter også ni nordiske institusjoner m.v. og 19 statlige stiftelser og en del fond. Stiftelsene skal avlegge regnskap etter regnskapsloven og revideres etter revisorloven.

Det har i 1999 vært arbeidet med 51 forvaltningsrevisjonsprosjekter. Av disse ble 12 avsluttede prosjekter oversendt Stortinget som Dokument nr. 3-saker. Fire er avsluttet med rapporter i den administrative rapportserien, og åtte er avsluttet etter foranalysen. Av de påbegynte prosjektene videreføres 27 i 2000.

Selskapskontrollen omfatter 24 heleide og 28 deleide aksjeselskaper, seks statsforetak, 11 virksomheter organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Resultatet av kontrollen rapporteres til Stortinget i Dokument nr. 3-serien.

Riksrevisjonen har som en av sine oppgaver å informere Stortinget om store og/eller prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet i den løpende regnskapsrevisjonen. I tillegg informeres Stortinget om resultatet av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon og selskapskontrollen.

Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1998 framgår av Dokument nr. 1 (1999-2000). Det ble tatt opp i alt 43 saker, hvorav 34 er antegnelser og ni er saker til orientering.

I antegnelsene er det tatt opp mange saker som omhandler svikt i rutiner for regnskapsføring og økonomiforvaltning. I noen tilfeller er de så vesentlige at regnskapene ikke kunne godkjennes, og det kunne derfor foreligge feil i de tallene som var innrapportert til det sentrale statsregnskapet. Riksrevisjonen kunne ikke godkjenne regnskapene for 1998 for Statens helsetilsyn, Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret), Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og høgskolen i Stavanger, Østfold, Buskerud og Akershus. I brev til Statsministerens kontor og Finans- og tolldepartementet gav Riksrevisjonen uttrykk for at de påpekte forhold knyttet til regnskapsføring og økonomiforvaltning var så alvorlige at de må følges opp på overordnet nivå i forvaltningen.

Riksrevisjonen har hatt et aktivt forhold til reviderte virksomheter, bl.a. som observatører i aktuelle prosjekter og ved å gi veiledning i tilknytning til revisjonsarbeidet. Ordningen med kontaktmøter mellom Riksrevisjonen og departementene/virksomhetene er videreført.

1.5 Internasjonale aktiviteter

Riksrevisjonen ser at revisjonsoppdrag i internasjonale organisasjoner gir økt revisjonskompetanse og nyttig kunnskap om hvordan slike organisasjoner forvalter de midler medlemslandene har bevilget.

Riksrevisjonen hadde i 1999 revisjonsoppdraget for: European Center for Medium Range Weather Forecasts (ECMRWF), Council of Europe Social Development Fund, EFTA/ESA/EFTA Court, International Organization of Migration (IOM).

Riksrevisjonen har gitt bistand til utvikling av Zambias Riksrevisjonen, arrangert et tre måneders opplæringsprogram for to medarbeidere fra den kinesiske riksrevisjonen og arrangert et seksmåneders opplærings­program for en revisor fra den danske riksrevisjonen.

Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI (The International Organisation of Supreme Audit Institutions) og den regionale arbeidsgruppen for Europa, EUROSAI (The European Organisation of Supreme Audit Institutions). Riksrevisjonen er styremedlem i INTOSAI Governing Board, medlem av INTOSAI Finance Committee og møter som observatør til EUROSAI Governing Board. I løpet av 1999 har Riksrevisjonen deltatt på ett INTOSAI Governing Board møte, fire EUROSAI Governing Board møter, en EUROSAI kongress og ett møte med OECD.

Sentrale fora for den faglige utviklingen av den offentlige revisjon er INTOSAI-komiteene som er etablert for å diskutere utvalgte problemer av generell interesse for riksrevisjonene. Riksrevisjonen har siden 1992 vært medlem av INTOSAI Working Group on Environmental Auditing (miljørevisjon). I løpet av 1999 gikk Riksrevisjonen inn som nytt medlem i INTOSAI Working Group on Privatisation (privatisering), INTOSAI Auditing Standards Committee (revisjonsstandarder) og INTOSAI Standing Committee on EDP Audit (IT-revisjon).

Det er utført oppdrag for OECD/SIGMA (Support for Improvement in Governance and Management in Central and Eastern European Countries) i to utvik­lingsprosjekter vedrørende Bulgaria og Albanias riksrevisjoner, og det er gitt bistand til kurs i Estland i regi av SIGMA.

Nordisk sjefsmøte fant sted i Island i august. Årets nordiske kontaktmannsmøte ble holdt i Danmark i april. Nordisk/baltisk møte ble gjennomført i Finland i august. Det er etablert samarbeid på utvalgte revisjonsområder for bl.a. å fremme kompetanseutvikling mellom landene. Flere medarbeidere har deltatt på nordiske seminarer og interne kurs i de øvrige nordiske riksrevisjonene.

IDI-sekretariatet (INTOSAI Development Initiative) fra Canada ble overtatt, og en stiftelse ble etablert 25. mai 1999. Sekretariatet ble opprettet, og direktør ble tilsatt fra 16. august 1999. IDI-sekretariatet er samlokalisert med Riksrevisjonen.

1.6 Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 1999

Årsmeldingen inneholder en oversikt over Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 1999. Regnskapet er revidert av statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, som Stortingets presidentskap har oppnevnt som revisor. Revisjonsberetning er sendt Stortinget.

I forbindelse med komiteens behandling av dokumentet ble Riksrevisjonen tilskrevet 15. mai 2000 hvor komiteen bl. a. ønsker Riksrevisjonens vurderinger av de utfordringer og endrede utviklingstrekk som skjer i forvaltningen. Komiteen var spesielt interessert i hvorvidt dette kan få konsekvenser for Riksrevisjonens arbeide. Komiteen ønsket videre å få en vurdering av virksomheten i lys av stadig økt bruk av intern revisjon. I tillegg ønsket komiteen å få vite nærmere om kriterier og prioriteringer for utvelgelse av saker utover risiko og vesentlighet. Komiteens brev samt Riksrevisjonens svar av 18. mai 2000 følger vedlagt.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Oddbjørn Hanssen, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at Riksrevisjonens oppgaver er nedfelt i Grunnloven, og at lov og instruks er gitt av Stortinget. Komiteen understreker betydningen av å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen har gjennomgått Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1999. Komiteen viser til at det i 1999 har vært arbeidet med 51 forvaltningsrevisjonsprosjekter. Av disse ble 12 avsluttede prosjekter sendt Stortinget som Dokument nr. 3-saker. Fire er avsluttet med rapporter i den administrative rapportserien, åtte er avsluttet etter foranalysen. Av de påbegynte prosjektene videreføres 27 i 2000. I Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet er det tatt opp 43 saker, hvorav 34 er antegnelser og ni saker er til orientering. Komiteen ønsker for framtidige meldinger at det framgår en kort omtale av saker som avsluttes etter foranalysen.

Når det gjelder de dokumenter som er blitt oversendt Stortinget til behandling i 1999, viser komiteen til sine merknader og Stortingets vedtak i de ulike sakene.

Komiteen er godt fornøyd med at det er små lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn og at det i toppledergruppen er en kvinneandel på 50 pst. Komiteen er også fornøyd med turnoveren og regner med at det betyr at Riksrevisjonen har mindre problemer enn tidligere med å beholde kvalifisert og etterspurt arbeidskraft.

Komiteen har merket seg at det er tatt i bruk nytt økonomi- og personaldatasystem. Komiteen har videre merket seg at det arbeides løpende med revisjonsfaglige utviklingsprosjekter og er enige med Riksrevisjonen i betydningen av dette. Komiteen vil understreke betydningen av at Riksrevisjonen har et aktivt forhold til reviderte virksomheter, bl.a. for å gi veiledning i tilknytning til revisjonsarbeidet.

Komiteen har videre merket seg at det gjennom flere år har vært arbeidet med forslag til ny lov og instruks for Riksrevisjonen. Komiteen mener det er viktig at dette blir lagt fram for Stortinget for behandling i inneværende stortingsperiode.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har tatt opp hvordan regnskapene i forvaltningen er organisert med Finansdepartementet for å få en mer effektiv revisjon. Komiteen er enig i dette og viser for øvrig til merknader i fjorårets komitéinnstilling.

Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen har tatt opp flere saker som omhandler til dels betydelig svikt i rutiner for regnskapsføring og økonomiforvaltning. I noen tilfeller var manglene så vesentlige at regnskapene ikke kunne godkjennes av Riksrevisjonen. Komiteen har merket seg at det kunne synes som om feil og mangler i hovedsak var knyttet til de regnskapssystemene som var valgt, og til manglende regnskapskompetanse i virksomhetene. I noen tilfeller var heller ikke tilstrekkelige ressurser til økonomifunksjoner prioritert. Komiteen er enig med Riksrevisjonen at det her påpekes meget alvorlige og kritikkverdige forhold og at de må følges opp av overordnet nivå i forvaltningen. Komiteen mener det var riktig og nødvendig av Riksrevisjonen å ta disse forholdene opp med Statsministerens kontor og Finans- og tolldepartementet, jf. Riksrevisjonens brev av 3. september 1999 samt Finansdepartementets svar av 3. desember 1999. Forholdene er også omtalt i Gul bok 2000, pkt. 7.1.1. Komiteen viser for øvrig til at disse forholdene også ble tatt opp i forbindelse med komiteens behandling av Dokument nr. 1 (1999-2000), jf. komiteens generelle merknader i Innst. S. nr. 107 (1999-2000).

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter og er tilfreds med det aktivitetsnivå det vises til. Komiteen viser videre til at IDI-sekretariatet ble etablert som en stiftelse og opprettet 16. august 1999.

Komiteen er godt fornøyd med Riksrevisjonens arbeid. Komiteen ønsker for framtidige meldinger en redegjørelse for Riksrevisjonens strategiske planer og utvelgelse av saker. Komiteen ønsker også en revisjonsfaglig vurdering av aktuelle utviklingstrekk og problemområder i forvaltningen i de årlige meldingene. Komiteen ber Riksrevisjonen vurdere hvorvidt den revisjonsfaglige begrunnelsen for risiko og vesentlighet, framlegges sammen med rapportene. Komiteen viser for øvrig til de forhold som er tatt opp i komiteens brev av 15. mai 2000 samt Riksrevisjonens svar av 18. mai 2000 som følger som vedlegg.

3. Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 2 (1999-2000) - Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1999 – vedlegges protokollen.

Vedlegg 1: Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen v/lederen til Riksrevisjon, datert 15. mai 2000

Ad. Dokument nr 2 (1999-2000)- Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1999

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil som kjent 23. mai 2000 avgi innstilling vedrørende Dokument nr 2 (1999-2000)- Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1999.

Komiteen ønsker i denne forbindelse Riksrevisjonens vurderinger av de utfordringer og endrede utvik­lingstrekk som skjer i forvaltningen. Komiteen er spesielt interessert i hvorvidt dette kan få konsekvenser for Riksrevisjonens arbeide.

Komiteen viser i denne forbindelse til Riksrevisjonens Dokument nr 2 for 1998 hvor det bl. a. uttales at:

"Gjennom mål- og resultatstyring er forvaltningens rammebetingelser gradvis blitt endret, bl. a. ved mindre detaljregulering og større grad av frihet til å velge virkemidler, men med skjerpet krav til resultatoppfølging.

Styringsmodellen er nedfelt i nytt økonomireglement for staten.

Styringsmodellen øker behovet for forvaltningsrevisjon, fordi det i større grad enn tidligere stilles krav om mål- og resultatoppnåelse. Forvaltningens økte frihet til å velge virkemidler har også økt kravet til kritisk kontroll med bruken av bevilgningene."

Komiteen ønsker videre å få en vurdering av virksomheten i lys av stadig økt bruk av intern revisjon. I tillegg ønsker komiteen å få vite nærmere om kriterier og prioriteringer for utvelgelse av saker utover risiko og vesentlighet.

Vedlegg 2: Brev fra Riksrevisjonen til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 18. mai 2000

Ad. Dokument nr 2 (1999-2000)- Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1999

Vi viser til komiteens brev av 15. mai d.å.

I 1999 har det ikke skjedd spesielle endringer i forvaltningen eller de statlige styringssystemer som har konsekvenser for Riksrevisjonens arbeide, utover de utviklingstrekk som er omtalt i de senere års meldinger. Utviklingstrekk i forvaltningen er derfor ikke spesielt omtalt i årets melding.

Det arbeides med utviklingen av et sentralt skatteregnskap som skal erstatte de kommunevise regnskapene. Planlagt ferdigstillelse er 2004. Riksrevisjonen vil komme tilbake til eventuelle konsekvenser for revisjonen i senere meldinger om virksomheten. Generelt sett må Riksrevisjonen hensynta de endringer som skjer i forvaltningen fortløpende og i nødvendig utstrekning omdisponere ressurser.

I de virksomheter Riksrevisjonen reviderer er det i beskjeden utstrekning etablert internrevisjoner, og det er i liten grad etablert nye internrevisjoner i de senere år, med unntak av i Skattedirektoratet hvor det i 1999 ble etablert en internrevisjon med fem stillinger. I flere virksomheter med internrevisjon brukes det lite ressurser til oppgaven.

Internrevisjon er primært et styringsverktøy for ledelsen for å etablere en best mulig internkontroll og internrevisjonene bruker derfor i hovedsak sine ressurser på operasjonell revisjon og i liten grad finansiell revisjon. Internrevisjonens arbeid vil derfor primært ha betydning for Riksrevisjonens vurdering av internkontrollen i virksomhetene. Det avholdes jevnlige møter med aktuelle internrevisjoner, og Riksrevisjonen har tilgang til internrevisjonenes planer og rapporter slik at dette i størst mulig grad kan hensyntas i planleggingen av revisjonsarbeidet. Som det fremgår har imidlertid internrevisjonen i statlige virksomheter så langt hatt begrenset betydning for Riksrevisjonens arbeid, både på grunn av omfang og oppgaver.

Alt revisjonsarbeid i Riksrevisjonen planlegges og gjennomføres basert på en vurdering av vesentlighet og risiko. For regnskapsrevisjon vil det si at det foretas slike vurderinger i forhold til den enkelte virksomhet/regnskap og for forvaltningsrevisjon foretas slike vurderinger for aktuelle forvaltningsområder. Også selskapskontrollen er basert på vurdering av vesentlighet og risiko i forhold til det enkelte selskap.

Ved vurdering av vesentlighet er finansielle størrelser sentralt, dvs. størrelsen på utgifter og inntekter, eventuelt eiendeler og gjeld.

For regnskapsrevisjonen er særlig vurdering av kontrollrisiko viktig, dvs. en vurdering av virksomhetenes internkontroll, men også iboende risiko som f.eks. komplisert regelverk, gjennomføring av aktuelle stortingsvedtak, kvaliteten på økonomi- og regnskaps­systemer m.m. vurderes.

For forvaltningsrevisjon vil også politisk aktualitet være en del av vesentlighetsvurderingen, dvs. identifisering av politiske satsingsområder der Stortinget har fattet vedtak hvor det forutsettes bestemte resultater etter endringer. Vurdering av risiko for forvaltningsrevisjon vil særlig være knyttet til vurdering av sannsynligheten for avvik og styringsmessige svakheter. Ofte er det f.eks. problemer med likebehandling og formidling av overordnede styringssignaler i organisasjoner med landsdekkende funksjoner. På sektorer med store IT-systemer vil det f.eks. være risiko ifm utviklingen av nye systemer.

For selskapskontrollen vil vurdering av risiko særlig være knyttet til gjennomføringen av aktuelle stortingsvedtak på området, selskapsstruktur, selskapets ledelse, den driftsmessige situasjon og eventuelle merknader fra selskapets revisor.

Som det fremgår er de prioriteringer som gjøres basert på en vurdering av flere ulike kriterier, men alle vurderingskriterier er knyttet til en vurdering av vesentlighet og risiko. For forvaltningsrevisjon er i tillegg gjennomførbarhet et kriterium, dvs. en vurdering av om det er mulig å fremskaffe aktuelle data for evalueringsformål og om Forvaltningsrevisjonsavdelingen har tilstrekkelig kompetanse på området, eventuelt om det er nødvendig kompetanse i andre avdelinger i Riksrevisjonen eller om spisskompetanse kan kjøpes eksternt.

Vi håper ovennevnte er tilstrekkelig til å belyse de problemstillinger kontroll- og konstitusjonskomiteen har tatt opp.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 23. mai 2000