Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg 2: Innsats mot tvangsekteskap våren 2000

Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap ble lagt frem i desember 1998 og gjelder for 3 år fremover. Målene ligger fast og danner basis for arbeidet med å hindre tvangsekteskap. Planen omfatter mange tiltak som gjennomføres i flere departementer. I tillegg vurderer Regjeringen løpende nye innsatser etter behov. Arbeidet med gjennomføringen av planen startet tidlig i 1999. Regjeringen legger med dette dokumentet fram en oversikt over de tiltak som skal iverksettes i løpet av første halvår 2000 for å sikre at de som trenger hjelp ikke blir avvist eller møtt med uforstand.

Informasjon som har framkommet i løpet av høsten gjennom media og på andre måter tyder på at problemet har større dimensjoner enn Regjeringen var klar over. Samtidig har utenrikstjenesten registrert en økning i antallet henvendelser fra norske borgere som ber om bistand i utlandet for å hindre at de blir giftet bort mot sin vilje.

Regjeringen vil understreke at tvangsekteskap er ulovlig. Det gjelder i Norge, men også i de fleste andre land. Regjeringen har som mål at ingen som er bosatt i Norge, skal trues med eller utsettes for tvangsekteskap. Det er blitt hevdet at man ikke har vært klar over at det er ulovlig å tvinge noen inn i et ekteskap. Andre har uttalt at de ikke visste at dette skjer i dagens Norge. For å gjøre det helt klart slik at ingen lenger kan si at de ikke kjente til at dette er ulovlig eller at de ikke kjente til konsekvensene av slike handlinger, vil Regjeringen bidra til at dette når frem gjennom en rekke informasjonstiltak.

Regjeringen forutsetter at minoritetsmiljøene selv samt deres religiøse ledere tar et ansvar for at tvangsekteskap ikke finner sted. Tvangsekteskap er ulovlig innen de fleste miljøer og religioner, og innvandrerne selv må her ta et ansvar gjennom informasjon og dialog med hverandre for at denne praksisen opphører. Regjeringen legger til grunn at alle som bor i Norge følger norske regler og norsk lov.

Det skal utgis en informasjonsbrosjyre til foreldre som skal opplyse om grunnlaget for inngåelse av ekteskap i Norge. I tillegg utgis et hefte om lover og konvensjoner som går igjennom alt lovverk som kan relateres til inngåelse av ekteskap. En video for informasjon og debatt både blant unge og foreldre om tvangsekteskap vil også være klar før sommeren 2000. Muligheter for informasjon via TV og kino vil også vurderes. I den nye "Veilederen" for helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil forebygging av tvangsekteskap inngå.

I denne forbindelse skal Utlendingsdirektoratet ved innvilgelse av tilskudd til kommunene fra år 2000 prioritere informasjonstiltak om regler for inngåelse og oppløsning av ekteskap i Norge, samt bidra til at kommunene etablerer beredskap for å kunne bistå i krisesituasjoner.

Det er også viktig å arbeide internasjonalt med dette spørsmålet. Handlingsplanen for menneskerettigheter, som legges fram som stortingsmelding 17. desember, inneholder også tiltak mot tvangsekteskap, blant annet støtte til opprettelsen av et kontakt- og informasjonssenter i Pakistan for kvinner med tilknytning til Norge.

Flere ungdommer tas med til foreldrenes hjemland for å tvangsgiftes der. For å sikre disse ungdommene hjelp og beskyttelse, er arbeidet allerede godt i gang med å bygge ut kontakter med myndighetene i relevante land med henblikk på en rask og effektiv håndtering av konkrete saker der ungdom må flykte fra sin familie for å unngå tvangsekteskap.

Regjeringen vil sørge for at temaet tvangsekteskap settes på dagsordenen i skolen, på grunnskole-, ungdomsskole- og videregående nivå samt i voksenopplæringen. Voksenopplæringen er et viktig sted hvor de fleste nyankomne lærer om det norske samfunn. Et viktig redskap i dette arbeidet er den nye "Veiledning for likestilling" som ferdigstilles våren 2000. Opplæring av lærere vil starte når "Veilederen" foreligger.

De som utsettes for eller trues med tvangsekteskap skal få hjelp. Regjeringens må1 er at de som trenger hjelp, det være seg råd, veiledning eller krisetiltak på en enkel måte, skal finne fram til hvor de kan få dette. Samarbeid med frivillige organisasjoner som i dag har erfaring i å hjelpe ungdom er en viktig forutsetning for å lykkes i arbeidet.

Det skal etableres en landsdekkende kontakttelefon om tvangsekteskap i regi av Oslo Røde Kors. Denne skal være i virksomhet fra våren 2000. Der skal alle som trenger råd, veiledning og hjelp i forbindelse med tvangsekteskap få det. Ved å ringe denne telefonen vil man treffe personer som kjenner problematikken samt hvor man kan få ulike typer hjelp. De som betjener den vil ha oversikt over ulike organisasjoner og offentlige instanser over hele landet som vil kunne bistå avhengig av hva slags hjelp det er behov for. Telefonnummeret til kontakttelefonen vil finnes på all informasjon om tvangsekteskap som utgis i forbindelse med handlingsplanen. Det skal også utgis en egen brosjyre til ungdom med informasjonstelefonens telefonnummer.

Regjeringen har avsatt midler til prosjekter i regi av organisasjoner og miljøer som i dag har bred erfaring i å hjelpe ungdom som trues med eller utsettes for tvangsekteskap. Her vil tiltak og prosjekter som vektlegger megling og konfliktløsning mellom foreldre og de unge prioriteres, da det er svært viktig å finne fram til løsninger som gjør at de unge slipper å måtte bryte med familien.

Inoen tilfeller kan det være nødvendig med et midlertidig brudd slik at familien får tenkt seg om, men målet må være at ungdommen ikke mister sitt nettverk i den grad det kan unngås. I denne forbindelse er det sendt brev til fylkeskommunene som understreker barnevernets ansvar for de som er under 18 år og som har behov for midlertidig botilbud i akuttsituasjoner knyttet til tvangsekteskap.

I løpet av våren sendes også et rundskriv til ulike offentlige instanser om rutiner for å håndtere krisesituasjoner som er oppstått fordi ungdom trues med eller utsettes for tvangsekteskap. Det er viktig at det er et mottakerapparat som vet hva de skal gjøre når for eksempel utenrikstjenesten sender ungdom hjem som har klart å flykte fra et tvangsekteskap eller når ungdom oppsøker det offentlige i krisesituasjoner. Skolemyndigheter, oppfølgingstjenesten, barnevern, sosialtjenesten og politi må vite hvem som skal kontaktes og hvordan gå frem.

I medhold av ekteskapsloven kan en som er tvunget til å gifte seg, få ekteskapet ugyldiggjort etter søksmål for domstolene. Ved ugyldiggjøring av ekteskap bortfaller samtidig grunnlaget for oppholdstillatelse som bygger på ekteskap. Det innebærer at utlending som har hatt oppholdstillatelse på bakgrunn av ekteskap med herboende, må returnere til hjemlandet med mindre vedkommende har fått innvilget bosettingstillatelse, (vanligvis etter tre års sammenhengende opphold her i landet med tillatelse). Den som etter å ha anlagt søksmål har fått ekteskapet kjent ugyldig på grunn av rettsstridig tvang ved inngåelsen, vil som utgangspunkt ha behov for fortsatt å kunne oppholde seg i Norge. Det er således utarbeidet forslag til nye bestemmelser om videre opphold i Norge ved søksmål om ugyldiggjøring av ekteskap. Høringsbrev om endringer i utlendingsforskriften sendes ut i løpet av januar 2000.

I tillegg til å sikre oppholdsgrunnlaget for dem som bryter ut av ekteskap inngått ved rettsstridig tvang, er det viktig å hindre at ekteskap inngått ved slik tvang skal danne grunnlag for oppholdstillatelse i familiegjenforening med ektefelle bosatt i Norge. Regjeringen har derfor gjennomgått regelverk, rutiner og praksis, og har vurdert mulige tiltak for å oppnå dette. Et viktig element her har vært å se på tiltak som kan sikre informasjon om at det er i strid med det norske samfunns normer at sønner eller døtre tvinges til å inngå ekteskap.

Familiegjenforeningsreglene er gitt for å sikre et familieliv basert på frivillighet. Det eksisterer allerede i dag et tilbud for en del innvandrere om å delta i ulike introduksjonsprogrammer. Regjeringen mener at det kan satses videre på dette, og at det er særlig viktig å få frem informasjon om de grunnleggende rettigheter den enkelte har som skal leve i det norske samfunnet. Innvandrerorganisasjoner og andre bør her gis en mulighet til å bidra i konkrete opplegg. Regjeringen satser på å gjøre deltakelse i slike kurs/programmer til et vilkår for fornyelse av oppholdstillatelse basert på ekteskap. Forslag til regelverksendringer sendes på høring i løpet av januar 2000.