7. Kommunal- og regionaldepartementet
- 7.1 Arbeidstilsynet - rutiner i forbindelse med tvangsmulkt
- 7.2 Distrikts- og regionalpolitiske fond - bruk, oppgjør og regnskapsføring i statsregnskapet
Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av rutinene i forbindelse med innkreving og oppfølging av tvangsmulkt overfor de bedrifter som ikke etterkommer pålegg om å bedre sikkerheten på arbeidsplassen. Undersøkelsen viste en rekke brudd på regelverket med stor variasjon fra distrikt til distrikt. Det ble påvist bruk av vanlig brev i stedet for pålegg som skal gis med hjemmel i arbeidsmiljølovens § 77 for å sikre et korrekt grunnlag for kravet om tvangsmulkt. Videre ble det konstatert manglende/mangelfull føring av tvangsmulktbok, bruk av engangsmulkt i stedet for løpende tvangsmulkt og uklarheter når det gjaldt fullmakt til å gi pålegg og tvangsmulkt, og til å avskrive uerholdelige fordringer. Skattefogdene er regnskapsførere for distriktskontorene. Distriktenes avstemmingsrutiner som vedrørte skattefogdens restanselister var ikke tilfredsstillende, og ansvars- og oppgavefordelingen mellom distriktskontorene og skattefogdene varierte fra distrikt til distrikt. Arbeidstilsynets retningslinjer for bruk av pålegg og tvangsmulkt av januar 1991, samt rutinene for innkreving/oppfølging av tvangsmulkt redegjort for i direktoratets brev til distriktene av 30. oktober 1992 og 26. november 1996, ble ikke fulgt.
I brev av 26. juni 1998 fremkommer at Direktoratet for arbeidstilsynet har tatt Riksrevisjonens merknad til etterretning og nedsatt et utvalg som skal se nærmere på forholdene. Fremdriften i arbeidet har ikke gått som forutsatt og har vært preget av gjentatte utsettelser. Direktoratet opplyste i brev av 1. februar 1999 at det hadde gjennomført en undersøkelse i distriktene som viste hvilke registreringsrutiner som følges ved varsel om pålegg og ved påleggsgiving. Det var videre kartlagt hvilke regler som blir brutt ved registrering og innkreving av tvangsmulkt. Sammenhengen mellom utestående beløp og brudd på regelverket i forhold til antall tvangsmulkter, bedriftenes betalingsevne og distriktenes prioritering av tvangsmulktinnkreving var vurdert.
Departementet svarte 5. juli 1999 at Direktoratet for arbeidstilsynet har utarbeidet nye retningslinjer for ileggelse av pålegg og inndrivelse av tvangsmulkt. Økonomisystemet Agresso er innført i alle distriktene fra 1. juni i år. Hvert distrikt vil på denne bakgrunn innen 15. juli 1999 inngå en ny avtale med skattefogden. Ifølge departementet er det forventet at nye rutiner for ileggelse og oppfølging av pålegg og tvangsmulkt vil være implementert i løpet av juli 1999.
Departementet understreker videre at saken er blitt tatt alvorlig og at det bl.a. vil sørge for å få en bekreftelse i begynnelsen av august på at de nye rutinene blir iverksatt i distriktene.
Riksrevisjonen bemerker:
Riksrevisjonen vil peke på at det har tatt lang tid siden det ble påvist brudd på regelverket og uklarheter bl.a. når det gjelder fullmakt til å gi pålegg og tvangsmulkt. Fortsatt foreligger det ikke klare regler for ileggelse og innkreving. Riksrevisjonen går ut fra at departementet har sett til at etaten har skaffet seg oversikt over totalt utestående tvangsmulkt pr. 31. desember 1998 for alle distrikter.
Kommunal- og regionaldepartementet har svart:
«Kommunal- og regionaldepartementet beklager at Arbeidstilsynets arbeid med å utarbeide og implementere nye retningslinjer for varsel om pålegg, ileggelse av pålegg og inndrivelse av tvangsmulkt, har strukket seg over en periode som har blitt lenger enn forventet.
[...] Hensikten med de nye retningslinjene for varsel om pålegg, ilagte pålegg og inndrivelse av tvangsmulkt er med andre ord å skape ensartet praksis og kvalitetssikre saksbehandlingsprosessen ved Arbeidstilsynets distriktskontorer. Arbeidstilsynet tar sikte på å være forutsigbar mht. reaksjonsformer overfor virksomhetene og tidspunktet for iverksettelse av nye tiltak. Virksomhetene skal gis forsvarlig frist for å imøtekomme Arbeidstilsynets krav og unngå tvangsmidler samtidig som den administrative behandlingstiden ved Arbeidstilsynets distriktskontorer skal minimaliseres. Det tas videre sikte på å skape ryddige samarbeidsforhold mellom Arbeidstilsynet og skattefogdene som innkrevingssentral. Det er inngått egne avtaler mellom partene som skal kvalitetssikre inndrivelsesprosessen og forhindre at tvangsmulkt ikke blir innbetalt. Direktoratet for arbeidstilsynet vil løpende følge opp at distriktene og skattefogdene etterlever retningslinjene.
Arbeidstilsynet innehar en oversikt som viser totalt utestående tvangsmulkt pr. 31.12.98. Denne oversikten foreligger også i Kommunal- og regionaldepartementet.»
Riksrevisjonen uttaler:
Riksrevisjonen har merket seg at arbeidet med nye retningslinjer for varsel om pålegg, ileggelse av pålegg og inndrivelse av tvangsmulkt har trukket ut i tid. Forsinkelsen er bl.a. forklart med at det er tatt sikte på å integrere databehovet i Arbeidstilsynets virksomhetsregister som vil bli installert i 4. kvartal 1999. Riksrevisjonen foreslår: "Til observasjon".
Komiteen viser til at arbeidstilsynets retningslinjer for bruk av pålegg og tvangsmulkt ikke er fulgt og finner det alvorlig at det har gått lang tid siden brudd på regelverket ble påpekt uten at forholdet er brakt i orden. Komiteen forutsetter at departementet gir arbeidet med nye retningslinjer for varsel om pålegg, ileggelse av pålegg og inndrivelse av tvangsmulkt høy prioritet.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon "til observasjon".
Når Stortinget har vedtatt de årlige bevilgningene til regional- og distriktspolitikk, blir en vesentlig del av disse midlene overført til fond i Norges Bank, som er regnskapsfører for fondene. Hvert fond får bevilgning over 50-poster i statsbudsjettet under kapitlene 551, 552 og 2425. I 1998 ble det bevilget 1,348 mrd. kroner som skulle overføres til fondene. Midlene forvaltes for en stor del av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene.
I brev av 15. juni 1999 til Kommunal- og regionaldepartementet har Riksrevisjonen stilt spørsmål ved at sju fond for regional- og distriktspolitikk som det ikke er bevilget midler til siden 1994, ikke var avsluttet og oppgjort ved utløpet av 1997 slik det er forutsatt. I 1998 hadde departementet overført midler fra 1993-budsjettet til to av fondene. Videre hadde tre av fondene hatt inntekter og utgifter i 1998, og to fond hadde negativ egenkapital, dvs. gjeld til statskassen, på til sammen kr 18,5 mill. kroner. Riksrevisjonen kunne ikke se at disse forhold var i samsvar med forutsetningene som er lagt til grunn for ordningen.
I svar av 1. juli 1999 bekreftet Kommunal- og regionaldepartementet at de aktuelle fondskonti som ikke var avsluttet i 1998, skulle gjøres opp omgående og midlene tilbakeføres statskassen.
I brev av 6. juli 1999 til departementet har Riksrevisjonen tatt opp enkelte forhold omkring regnskapsføring av fondsmidler i statsregnskapet. I 1998 ble det inntektsført ca. 259 mill. kroner på kap. 5327. Som grunnlag for regnskapsføringen forelå kun bankbilag som dokumentasjon på at beløpene var innbetalt til statskassen. Bilagene var ikke anvist, og det forelå ingen avstemming eller annen dokumentasjon på at inntektsføringen var i samsvar med departementets eller andre tilskuddsforvalteres tilsagnsregister.
Kap. 551 post 51 er en av de postene der de årlige bevilgninger i sin helhet skal overføres fondskonto i Norges Bank. Utgiftsføring i statsregnskapet skal normalt tilsvare beløpet som er overført det aktuelle fondet. I 1998 ble det bevilget til sammen ca. 237,6 mill. kroner på post 51. Det ble imidlertid bare overført ca. 236,1 mill. kroner til fondskontoen. Riksrevisjonen antok at differansen skyldtes at en tilleggsbevilgning på 1,5 mill. kroner ikke var overført fondet. I statsregnskapet for 1998 var det utgiftsført ca. 234,2 mill. kroner. Innbetalinger på ca. 2 mill. kroner, herav et beløp tilsvarende tilleggsbevilgningen, var kreditert utgiftsposten. Ut fra dette kunne det se ut til at utgiftsført beløp på post 51 ikke var korrekt.
Kommunal- og regionaldepartementet har i svar av 4. august 1999 gitt en oversikt over midler som er inntektsført på kap. 5327. En innbetaling på ca. 0,5 mill. kroner i 1998 var feilaktig blitt inntektsført på kap. 551 post 51 i stedet for kap. 5327. Et beløp tilsvarende tilleggsbevilgningen på 1,5 mill. kroner i 1998 var overført fondskonto i Norges Bank først i juli 1999. Det ble videre gitt en beskrivelse av gjeldende rutiner for tilbakeføring av midler til statskassen. Til Riksrevisjonens bemerkning om at inntektsbilagene ikke er anvist har departementet svart at bilag som vedrører tilbakeføring blir anvist der midler blir utbetalt (i hovedsak SND og fylkeskommunene). Departementet er mottaker og får vanligvis kun bankbilag som posteringsbilag.
Riksrevisjonen bemerker:
Riksrevisjonen vil peke på at tilbakeføring til statskassen av midler som tilsvarer ubenyttede rammer av det årlige budsjettet eller foreldede tilsagn skal skje ved inntektsføring direkte på kap. 5327. Overføring til fond av midler fra 1993-budsjettet og ved tilbakeføring fra SND er ikke i samsvar med ordningen slik den er vedtatt av Stortinget på grunnlag av de årlige budsjettproposisjoner.
Negativ egenkapital på et av fondene kan skyldes at det er gitt tilsagn om og utbetalt mer enn det som er bevilget til formålet. Dette kan tyde på mangelfull oversikt over ubrukte tilsagnsrammer til enhver tid.
Etter Riksrevisjonens syn har det ikke har vært gode nok rutiner for budsjettkontroll og løpende avstemming mot det sentrale statsregnskapet for å sikre korrekt regnskapsføring. Departementet har heller ikke hatt tilstrekkelige rutiner for oppgjør av fond og tilbakebetaling til statskassen av ubenyttede midler. Ut fra departementets redegjørelse og slik regnskapsføringen har vært foretatt i 1998, er det vanskelig å kontrollere om tilbakebetaling til statskassen har skjedd til rett tid og med riktig beløp.
Riksrevisjonen viser til at inntektsposteringer på kap. 5327 skal være dokumentert med anviste bilag, jf. Funksjonelle krav til Økonomiforvaltningen i staten pkt. 7-1.6. Det må dessuten framgå at departementet har foretatt kontroll med at inntektsføring i statsregnskapet er korrekt.
Kommunal- og regionaldepartementet har svart:
«I brevet fra Riksrevisjonen påpekes det videre at det ikke har vært gode nok rutiner for budsjettkontroll og avstemming mot det sentrale statsregnskapet når det gjelder Distrikts- og regionalpolitiske fond. På dette området har departementet heller ikke hatt tilstrekkelige rutiner for å sikre korrekt regnskapsføring, eller har gode nok rutiner for oppgjør av fond og tilbakebetaling til statskassen.
Kommunal- og regionaldepartementet ser alvorlig på de forhold som Riksrevisjonen har påpekt og vil omgående følge opp Riksrevisjonens antegnelser. Departementet har i den forbindelse startet opp et prosjekt som tar sikte på å forbedre departementets rutiner for regnskapsføring og budsjettkontroll vedrørende distrikts- og regionalpolitiske fond.»
Riksrevisjonen uttaler:
Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser alvorlig på de forhold som er påtalt. Riksrevisjonen vil understreke departementets ansvar for budsjettkontroll og den løpende avstemming mot det sentrale statsregnskapet for å sikre korrekt regnskap. Riksrevisjonen foreslår: "Til observasjon".
Komiteen viser til Riksrevisjonens påpeking av alvorlige mangler ved oppgjør og regningsføring av fondsmidler.
Komiteen merker seg at departementet omgående vil følge opp Riksrevisjonens antegnelser og slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon "Til observasjon".