a. Mobiliseringslagring av alt kanonluftvern L-70, stans av styrkeproduksjon til L-70

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har gitt økt varslingstid. Luftvernet kan derfor i større grad enn tidligere være basert på mobiliseringsenheter. Krigsstrukturen for L-70 består av 10 batterier som settes opp ved mobilisering. På hovedflystasjonene Ørland, Bodø og Bardufoss er det i organisasjonsplan fred (OPL/F) en kadre av stadig tjenestegjørende personell som utgjør kjernen i avdelingenes krigsoppsetninger for L-70.

På bakgrunn av anbefaling fra forsvarssjefen har departementet gitt sin tilslutning til at styrkeproduksjonen til kanonluftvern L-70 med tilhørende ildledningssystem stanses. Dette innebærer at alt L-70-materiell med tilhørende radarsikter (FCS 2000) settes på mobiliseringsstatus og langtidslagres.

En styrt avvikling av styrkeproduksjon og mobiliseringslagring av kanonluftvern L-70 er et betydelig bidrag til Luftforsvarets tilpasning til endrede rammebetingelser og Forsvarets anstrengte driftssituasjon. Ved dette tiltaket frigjøres ressurser som kan settes inn i høyere prioritert virksomhet.

Så lenge våpensystemet inngår i Luftforsvarets krigsstruktur må det treffes tiltak for å opprettholde og videreføre den operative kompetansen. Dette oppnås ved at en avdeling tillegges funksjonen som treningssenter for L-70. Treningssenteret vil være ansvarlig for planlegging og gjennomføring av repetisjonstrening, og vil bidra til å opprettholde kompetansen og en tilstrekkelig kvalitet på krigsoppsetningene.

Avvikling av styrkeproduksjonen vil innebære at kvaliteten og kvantiteten på L-70-avdelingene gradvis vil bli redusert. Det anslås at personellstyrken i krigsoppsetningene reduseres tilsvarende ett batteri hvert 2H år. Om 10 år vil styrken være om lag halvert i forhold til dagens oppsetninger.

Stillingsrammene for de aktuelle L-70-elementene som berøres av stans i styrkeproduksjonen utgjør ca. 100 stillinger, hvorav ca. 80 stillinger er besatt. Disse fordeler seg med ca. 20-25 årsverk på hver av hovedflystasjonene Bardufoss, Bodø og Ørland, og til sammen ca. 15 årsverk ved Rygge hovedflystasjon og Luftforsvarets skolesenter Stavern. Av disse årsverkene utgjør ca. O fast tilsatt personell. Ca. 10 stillinger planlegges videreført i treningssenteret for L-70. Dette innebærer at beslutningen gir en innsparing på ca. 90 stillinger.

De økonomiske konsekvensene er etter nåverdimodellen beregnet til å ha et innsparingspotensiale over 10 år på ca. 270mill. kroner.

Departementet har vurdert om beslutningen har distriktsmessige konsekvenser som tilsier nærmere utredning og eventuelle avbøtende tiltak. Hovedflystasjonene Ørland, Bodø og Bardufoss ligger innenfor det fastsatte området for distriktspolitiske virkemidler. Med utgangspunkt i øvrig militær virksomhet i berørte kommuner, er det departementets vurdering at beslutningen ikke medfører betydelige distriktsmessige konsekvenser.

b. Allierte treningssentre

Forsvarssjefen har anbefalt at Åsegarden, Steinkjersannan og Voss garnison tillegges funksjonen som allierte treningssentre. For å tilby våre allierte en tilfredsstillende standard er det behov for oppussing av 2 forlegningsbrakker på Steinkjersannan, samt oppføring av et nytt kjøkken med spisesal for ca. 12mill. kroner. Årlige driftsutgifter for de tre garnisonene er beregnet til ca. 5mill. kroner. Mulighetene for å få kostnadene dekket gjennom NATOs sikkerhets- og investeringsprogram vil bli vurdert.

På bakgrunn av forsvarssjefens anbefaling har departementet gitt sin tilslutning til at Åsegarden, Steinkjersannan og Voss garnison tillegges funksjonen som allierte treningssentre. Garnisonene vil inngå i det totale tilbud som gis til våre allierte om vintertrening i Norge. Øvrige tilgjengelige fasiliteter kan fortsatt benyttes hvis dette er praktisk mulig.