Til Stortinget.

1. Innleiing

1.1 Samandrag

Regjeringen legger i proposisjonen fram et samlet opplegg for behandlingen av endringene på statsbudsjettet våren 1999. Flere budsjettendringer er allerede fremmet i egne proposisjoner tidligere i år. For nærmere omtale av disse endringene vises til de aktuelle proposisjonene.

1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen, og frå Tverrpolitisk Folkevalde, Steinar Bastesen, viser til at framlegg sett fram i Budsjett-innst. S. II (1998-99) Revidert nasjonalbudsjett 1999, som er avgitt samstundes med denne innstillinga, er førd til framlegg under tilråding frå komiteen, avsnitt 22, eller under framlegg frå mindretal, avsnitt 21 i denne innstillinga. Komiteen viser til at løyvingsframlegga i denne innstillinga, både frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den summen som frå før er løyvd under kvar post.

Komiteen viser også til at merknader og framlegg som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, er samla under avsnitt 19 i denne innstillinga.

Komiteen viser til følgjande brev frå utanriksminister Knut Vollebæk til Stortingets presidentskap 4. juni 1999:

"UTSETTELSE AV DET INTERNASJONALE SYMPOSIUM OM GLOBALISERING. SAKENS BEVILGNINGMESSIGE SIDER.

Det vises til samtale 3. ds. mellom direktør Hans Brattestå og utenriksråd Bjarne Lindstrøm.

I forbindelse med feiringen av WTOs 50-årsjubileum, tok statsminister Bondevik initiativ til å holde et internasjonalt symposium om globalisering i Oslo 2. - 3. juli d.å.

Til å dekke utgiftene til symposiet er det i St.prp. nr. 67 (1998-99) foreslått bevilget tilsammen 8 mill. kroner på Utenriksdepartementes budsjett, jf. omtalen under kapitlene 0100, 0140 og 0159 i pkt. 3.1 i proposisjonen.

Ikke minst som følge av situasjonen på Balkan og krisen i Kosovo, er det nylig blitt klart at flere inviterte sentrale politiske ledere likevel ikke vil ha anledning til å delta. Det er derfor besluttet å utsette symposiet.

Regjeringen vil komme tilbake til sakens bevilgningsmessige sider i forbindelse med Nysalderingen av 1999-budsjettet."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer mener det er viktig med et finanspolitisk opplegg som er strammere enn Regjeringens forslag. En større del av utgiftene må målrettes mot tiltak i utsatte næringer i geografisk avgrensede deler av landet og til å øke kompetansen for de ledige. Dette vil bidrar til en styrking av industriens konkurranseevne, sikre arbeidsplassene og legge grunnlaget for en raskere og større rentenedgang.

Disse medlemmer mener det er viktig at innretningen av budsjettet bidra til å balansere utviklingen mellom skjermet og konkurranseutsatt sektor. Det forhold at viktige deler av Arbeiderpartiets alternative satsinger er direkte rettet mot de deler av økonomien som går dårlig gjør vårt samlede økonomiske opplegg mer robust.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative opplegg satser 415 millioner kroner for å sikre arbeidsplassene i utsatte industrier som petroleumsnæringen, verkstedindustrien og bygg- og anleggsnæringen. Videre øker Arbeiderpartiet antall tiltaksplasser med 4000 ut over Regjeringens forslag på 6000 plasser for 2. halvår.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet øker bevilgningene til fornyelse av fiskeflåten og ferger, ombygging av landgangsfartøy og fornyelse av havforskningsfartøyet G. O. Sars med til sammen 152 mill. kroner. Arbeiderpartiet foreslår videre midlertidig fjerning av investeringsavgiften på bygging og opprustning av vannkraftverk i 2 år, økt tilskudd til bygging av fiskerihavner på 20 mill. kroner og økt tilskudd til bygging av studentboliger som tiltak for bygg- og anleggsnæringen.

Disse medlemmer vil øke støtten til forsknings- og utviklingstilskudd og utviklingskontrakter med 23 mill. kroner. Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag til fond for teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten på 100 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen har fulgt opp Arbeiderpartiets forslag fra i fjor høst om et forsk-ningsfond. Fondet er på 3 mrd. kroner.

Disse medlemmer går inn for at det bygges 5000 flere barnehageplasser og legger inn et stimuleringstilskudd på 10 000 kroner per plass. Disse medlemmer vil øke tilskuddet til skolefritidsordningen med 56 mill. kroner slik at støttesatsene kan komme opp på nivået før de borgerlige partiene kuttet denne i fjor høst. Disse medlemmer vil øke innsatsen i det forebyggende barnevernet med 30 mill. kroner og utvide tilbudet med gratis barnehageplass for både 4- og 5-åringene i Oslo indre øst.

Disse medlemmer foreslår en utlånsordning for skolebøker i videregående skole, 560 nye studieplasser innenfor IT og økt satsing til desentralisert høyere utdanning og kunsthøyskolene.

Medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Revidert nasjonalbudsjett fører vidare eit stramt budsjett. Saman med moderate inntektsoppgjer legg budsjettet til rette for at renta kan gå ytterlegare ned, som er av stor fordelingspolitisk betydning.

Desse medlemene peiker på at norsk økonomi har bak seg seks år med sterk sysselsettingauke og halvering av arbeidsløysa. I samarbeid med partane i arbeidslivet har ein lagt grunnlaget for å senke kostnadsnivået, og lønnsauken er no på veg ned mot nivået hos våre handelspartnerar. Gjennom ein stram finanspolitikk er veksten dempa. Utviklinga så langt i år syner at balansen i økonomien er i ferd med å betra seg og vi går inn for ei mjuk landing for norsk økonomi. Kronekuren er styrka og det norske rentenivået er redusert med 1.5 pst.

Desse medlemene viser til at arbeidsløysa framleis er låg. Dei fem første månadene i år var arbeidsløysa på 4 500 færre enn for same tid i fjor. Arbeidsløysestatistikken for første kvartal 1999 syner ei arbeidsløyse på 3,2 pst. Det er ingenting i den noverande situasjon som gjer dekning for påstandane om at det vil vere 30 000 fleire arbeidslause i 1999 enn i 1998. Desse medlemene syner til omtalen i meldinga der prognosen for arbeidsløyse syner ei svak auke i 1999, men at arbeidsløysa ligg under det som sysselsettingskommisjonen rekna med skulle vere ei balansert "friksjonsløyse" i størrelsesorden 3,5 - 4 pst.

Desse medlemene viser til dei store uforutsette utgiftene som har kome på statsbudsjettet i løpet av 1999. Dette gjeld mellom anna store løyvingar i samband med Kosovo-krisa og meirutgifter innafor sjukehus- og omsorgssektoren.

Desse medlemene viser til at utsiktene og utfordringane for norsk økonomi ikkje er vesentleg endra etter at statsbudsjettet vart vedteke i fjor. Desse medlemene er derfor samde med Regjeringa i at det må leggast stor vekt på å unngå ein stor svekking av det finanspolitiske opplegget, og i at meirutgifter i hovudsak må dekkjast inn.

Desse medlemene meiner at hovudutfordringa i den økonomiske politikken er å sikre ei balansert økonomisk utvikling i norsk økonomi, der pris- og kostnadsveksten kjem raskt ned på same nivå som hos våre handelspartnerar. Dei positive utviklingstrekka så langt i år må førast vidare. Dette er ein føresetnad for at norske renter skal verta ytterlegare redusert. For å få til ei slik utvikling, er det viktig å føre vidare eit stramt finanspolitisk opplegg. Dette vil også gjere økonomien mindre sårbar overfor skiftande forhold i internasjonal økonomi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens finanspolitikk ikke er tilpasset den faktiske situasjonen. Regjeringen har friskmeldt norsk økonomi, til tross for at utviklingen på arbeidsmarkedet er mer usikker enn på svært lenge, rentenivået fortsatt er betydelig høyere enn for andre europeiske land og mange næringer sliter i motbakke. Det mest oppsiktsvekkende med det fremlagte reviderte budsjett er derfor at Regjeringen ikke foreslår tiltak som er tilpasset den faktiske situasjonen, men velger å skyve utfordringene foran seg. Etter disse medlemmers oppfatning er dette en farlig vei å gå fordi problemene vil være langt vanskeligere å løse hvis de får sterkere grobunn i tiden fremover.

Disse medlemmer mener generelt at behandlingen av revidert budsjett bør reflektere at hensikten med budsjettrevidering er å justere det vedtatte stats- og nasjonalbudsjett i forhold til endringer i de økonomiske rammebetingelser eller ved særskilte behov for endringer i bevilgningsvedtak som har oppstått etter at det ordinære budsjett ble vedtatt. Disse medlemmer viser til at utvalget for vurdering av reformer av Stortingets behandling av stats- og nasjonalbudsjettet i sin innstilling blant annet konkluderer med:

"Revidert nasjonalbudsjett forenkles og konsentreres om justeringer i årets budsjett."

Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett er innenfor rammen av denne målsettingen, fordi det både foreslås bevilgninger til nye tiltak uten at dette skyldes en ekstraordinær situasjon, og fordi det ikke foreslås å løse de akutte problemer norsk økonomi står ovenfor. Disse medlemmer oppfatter situasjonen slik at Regjeringen har overlatt til Stortinget å løse disse problemene.

Disse medlemmer vil videre hevde at det er bekymringsfullt at Regjeringen ikke viser vilje til klarere å prioritere hva som skal være det offentliges finansieringsansvar. Disse medlemmer vil understreke behovet for større strukturelle reformer som i langt større grad bidrar til å effektivisere den offentlige sektor og økonomiens virkemåte som helhet. Stortinget og Regjeringen må legge til grunn klarere prioriteringer og et ønske om en nasjonal rasjonell ressursanvendelse. Disse medlemmer mener videre det er nødvendig at det allerede nå gis signaler for 2000-budsjettet for å styrke markedets tiltro til styringen av norsk økonomi og ulike næringers trygghet for at det politiske miljø tar den faktiske situasjonen på alvor.

Disse medlemmer viser til budsjettbehandlingen for 1999, hvor det ble subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene. Her ble det blant annet kjempet hardt for tiltrengte midler til forsvaret, som Regjeringen nå har klart å foreslå kuttet med 100 mill. kroner, til tross for at dette altså var et sentralt moment i høstens budsjettbehandling.

Videre var det sentralt for Fremskrittspartiet at prosentsatsen for den innsatsbaserte finansiering av sykehusene ble økt. Ved begge budsjettforhandlingene i inneværende periode har dette vært et sentralt tema, og disse medlemmer er overrasket og skuffet over den manglende forståelsen som Regjeringen synes å vise i sakens anledning. Det må være opplagt at en økning av prosentsatsen også fører til økt pasientbehandling og dermed økte utgifter for staten. Det er derfor lite tilfredsstillende at det eksisterer et gap mellom den tilleggsbevilgning Regjeringen har foreslått og det fylkeskommunene faktisk hevder å ha krav på. Dette illustrerer med all tydelighet behovet for at denne bevilgningen må gjøres om til en overslagsbevilgning, og disse medlemmer vil fremme forslag om at dette gjøres i forbindelse med budsjettet for 2000. Disse medlemmer vil videre påpeke at også justisbudsjettet var gjenstand for omfattende forhandlinger i forbindelse med statsbudsjettet for 1999. Særlig var det viktig at politiets driftsbudsjett ble styrket. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har fulgt opp denne delen av budsjettavtalen og ser seg derfor nødt til, av hensyn til politiets arbeidssituasjon og av hensyn til sikkerheten for liv og eiendom, å foreslå en økning i driftsmidlene til politiet. Videre vil disse medlemmer påpeke at situasjonen for norske barnehager var et tema i forbindelse med budsjettbehandlingen og i forhold til sak om kontantstøtte. En forutsetning var at Regjeringen skulle tilrettelegge for større grad av likebehandling mellom private og offentlige barnehager og disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har fulgt dette opp på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer vil understreke behovet for en finanspolitikk som er innrettet slik at konkurranseevnen ikke svekkes, og slik at skatte- og avgiftsnivået ikke er vesentlig høyere enn i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Disse medlemmer er svært fristet til å foreslå en rekke avgiftsreduksjoner og endringsforslag i tilknytning til det reviderte budsjettet, men vil igjen vise til at hensikten med revidert budsjett primært er å revidere budsjettet og ikke kjøre omkamp på utallige politiske spørsmål. Videre vil en slik praksis føre til svært uforutsigbare forhold for alle dem som forventer at politikken i hvert fall ligger fast et år av gangen. Disse medlemmer har derfor begrenset seg til å fremme bevilgningsforslag på de områder problemene er mest akutt og forslag som legger premisser foran høstens budsjettbehandling.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 2.2 i Budsjett-innst. S. II (1998-99), med Høyres syn på hovedtrekkene i den økonomiske politikken. I denne innstillingen fremmer disse medlemmer forslag til et revidert budsjett der de vedtatte utgiftsøkningene hittil i år dekkes inn, i motsetning til Regjeringens forslag til revidert budsjett. For disse medlemmer er det viktig at denne revisjonen av budsjettet retter opp de budsjettsvekkelser som er oppstått hittil i år.

Samtidig fremmer disse medlemmer forslag til enkelte satsinger som det er viktig blir gjennomført nå. Dette gjelder blant annet forslag om avgiftslettelser for petroleumsnæringen og avgiftslettelser for å motvirke den stadige økningen i grensehandelen. Som et lite, men viktig signal til næringslivet generelt foreslås også en viss reduksjon i formuesskatten. Stortingsflertallets manglende bevilgninger til veiutbygging har ført til ineffektiv drift ved en rekke av de allerede igangsatte prosjekter, med den følge at prosjektene blir dyrere enn nødvendig. Derfor fremmer disse medlemmer helt nødvendige forslag om tilleggsbevilgninger til veiinvesteringer og rassikring, for å bidra til en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.

For å bidra til økt kvalitet i den utdanning som samfunnet tilbyr, foreslår disse medlemmer økte bevilgninger til etterutdanning av lærere, tilskudd til høyere utdanning og økt lærlingetilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger.

På enkelte områder fremmer Regjeringen forslag som går i riktig retning, men ikke langt nok. Derfor foreslås blant annet økte bevilgninger til blant annet innsatsstyrt finansiering, politi og ekspressbusser.

For å dekke inn Regjeringens svekkelse på 1,7 mrd. kroner av det budsjettet som ble vedtatt sist høst og finansiere disse medlemmers forslag til satsing på enkelte andre områder, foreslås å redusere bruken av offentlige midler på en rekke mindre prioriterte områder. Det vises i denne sammenheng til forslag under de enkelte kapitler og poster.

En rekke av forslagene til reduserte bevilgninger kan ses i sammenheng med at pris- og lønnsveksten nå anslås til å bli lavere enn det som ble lagt til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt. Finansdepartementet opplyser at reduserte anslag siden budsjettet ble vedtatt har ført til 1,8 mrd. kroner i økt realverdi.

Disse medlemmer har lagt merke til at enkelte, blant annet fra sentrumspartiene, mener Høyres forslag i forbindelse med revidert budsjett for 1999 er for omfattende. Dette til tross for at de forslag til satsinger som disse medlemmer fremmer i denne innstilling er av et meget beskjedent omfang. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens manglende evne til å finne inndekning for økte utgifter har ført til en betydelig svekkelse av budsjettet i forhold til det budsjettet det ble inngått forlik om sist høst. Det er oppsiktsvekkende at talsmenn for sentrumspartiene angriper Høyre for å foreslå tiltak som bidrar til å opprettholde hovedlinjene fra budsjettforliket sist høst. Det er ikke disse medlemmers forslag som er problemet, men Regjeringens manglende evne til å opprettholde stramheten i budsjettet for 1999.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1998-99).

Dette medlem legger fram et finanspolitisk opplegg med om lag samme balanse som Regjeringen, som var det nivå dette medlem foreslo i sitt alternative statsbudsjett. Hovedgrepene i dette medlems opplegg er å styrke innsatsen for barn og unge, legge fram tiltak mot økt ledighet og for kompetanseoppbygging, samt styrke budsjettets miljøprofil. Viktige elementer for å få til dette er sterk satsing på flere og billigere barnehageplasser, bedre kommuneøkonomi, tøffere miljøavgifter og styrking av forskning, utdannelse og tiltaksplasser.

2. Stortingsvedtak av 30. ­november 1998 Om ein statleg moderniseringskomite

Samandrag

Stortinget gjorde 30. november 1998 vedtak om at det skulle oppnevnes en statlig moderniseringskomite.

Regjeringen har fulgt opp intensjonen i stortingsvedtaket ved å nedsette to offentlige utvalg; Oppgavefordelingsutvalget og Sysselsettingsutvalget, som arbeider med frist til sommeren 2000, samt ved å igangsette programmet Et enklere Norge.

Oppgavefordelingsutvalget

Oppgavefordelingsutvalget ble nedsatt av Regjeringen 5. juni 1998 for å vurdere ansvars-, oppgave- og funksjonsfordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune.

Utvalget er ledet av adm. dir. i Husbanken Lars Wilhelmsen, og det er lagt vekt på en bred sammensetning av utvalget med deltakelse fra departementene, regional statsforvaltning, kommunesektoren og forskningsmiljøer. Mandatet for utvalget ble forelagt Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998.

Regjeringen er av den oppfatning at dette utvalget på en god måte vil dekke det andre og det fjerde av punktene i stortingsvedtaket av 30. november 1998.

Sysselsettingsutvalget

Regjeringen gjennomførte en inntektspolitisk konferanse med medlemmene i Kontaktutvalget for inntektsoppgjørene på Torbjørnrud i desember 1998. En ble her blant annet enig om å nedsette et bredt sammensatt og langsiktig utvalg for å drøfte strategier for sysselsetting og verdiskaping. Utvalget ble nedsatt 23. mars 1999 og er ledet av professor Steinar Holden. Det er lagt vekt på en bred sammensetning av utvalget.

Utvalgets mandat er gjengitt i proposisjonen.

Regjeringen vil vise til andre setning i fjerde avsnitt i mandatet, som er likelydende med første punkt i stortingsvedtaket av 30. november 1998.

Et enklere Norge

Statsministeren lanserte programmet Et enklere Norge i Stortinget 11. februar 1999. Programmet innebærer en styrking og samordning av arbeidet med forenkling og effektivisering i offentlig forvaltning. Unødige detalj- eller dobbeltreguleringer må fjernes eller endres. Forvaltningsapparatet må gjennomgås, bl.a. med sikte på å redusere ressursbruk til administrasjon. Dette arbeidet er nødvendig for å legge til rette for at en større del av de offentlige ressursene - både i stat og kommune - kan brukes til nødvendig tjenesteyting, og for å legge bedre til rette for nødvendig nyskaping i næringslivet og blant innbyggerne.

Programmet er organisert i forhold til tre mål:

• – En opprydding og forenkling i regelverket, særlig overfor næringslivet.

• – Det skal bli enklere for enkeltpersoner og for næringslivet å ha kontakt med det offentlige både som tjenesteorgan og som myndighetsorgan.

• – Kommunene skal få økt frihet. Statlige styringsvirkemidler må utformes slik at de ikke binder unødige ressurser og hindrer effektive løsninger lokalt.

Programmet innebærer en særskilt satsing på disse oppgavene, og er gitt en varighet på to år. Dette innebærer likevel ikke at innholdet skal avgrenses til tiltak som kan gjennomføres innen denne tidsrammen.

For å sikre nødvendig samordning vil statsministeren selv lede et utvalg av regjeringsmedlemmer som skal koordinere programmet Et enklere Norge. Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet er tillagt ansvaret for framdrift og oppfølging av tiltak på hver sine satsingsområder.

Kommunal- og regionaldepartementet vil gjennom et eget prosjekt ivareta siste del av stortingsvedtaket av 30. november 1998. Hensynet til arbeidstaker- og brukerinteresser, som også er nevnt i stortingsvedtaket, vil bli ivaretatt i de pågående prosessene.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

3. Utanriksdepartementet

3.1 Kap. 100 Utanriksdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Reiseutgifter relatert til Schengen-samarbeidet

Utenriksdepartementets reiseutgifter relatert til Schengen-samarbeidet har de siste årene vært dekket over Justisdepartementets budsjett. Det synes mest hensiktsmessig at Utenriksdepartementet selv dekker disse utgiftene. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at kr 200 000 overføres fra kap. 400 Justisdepartementet til kap. 100 Utenriksdepartementet, jf. også omtale under kap. 400 Justisdepartementet.

Rammeoverføring av teleutgifter

Fra 1. januar 1998 ble utgiftene til departementenes teletjenester overført fra Statens forvaltningstjeneste til det enkelte departement. Det har i ettertid vist seg at Utenriksdepartementet fikk overført om lag kr 750 000 for mye i forhold til departementets faktiske bruk av teletjenester. Beløpet foreslås derfor tilbakeført til kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste ved tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet post 01 Driftsutgifter.

Utenriksministerens OSSE-reiser

Utenriksministerens reiseprogram i 1999 er i stor grad preget av OSSE-formannskapet. Erfaringene så langt viser at reisevirksomheten har et betydelig større omfang enn det som var anslått tidligere. Reiseutgiftene vil således bli betydelig høyere enn det som kan dekkes over kap. 21 Statsrådet. I lys av dette foreslås en egen bevilgning på Utenriksdepartementets budsjett til dekning av utenriksministerens OSSE-reiser.

I tråd med ovenstående fremmes forslag om et tillegg på 7,5 mill. kroner under kap. 100 Utenriksdepartementet post 01 Driftsutgifter til dekning av utenriksministerens OSSE-reiser.

Internasjonalt symposium om globalisering

I forbindelse med feiringen av WTOs 50-års jubileum har statsministeren tatt initiativ til å holde et internasjonalt symposium om globalisering. Symposiet er planlagt å finne sted i Oslo 2. og 3. juli 1999. Formålet er å bringe sammen internasjonale toppolitikere, representanter for internasjonale organisasjoner, næringsliv og akademika for å drøfte utfordringer og muligheter i en globalisert virkelighet som stiller nye krav til politisk styring gjennom internasjonalt samarbeid. Utgiftene til symposiet (møtelokaler, honorarer, reise- og oppholdsutgifter for deltagerne m.v.) er anslått til 8 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner foreslås bevilget på kap. 100 Utenriksdepartementet og 5 mill. kroner på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen.

Det foreslås en samlet økning av kap. 100 post 01 med 9,95 mill. kroner for 1999.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 3.1, kap. 100 post 01

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, gjer framlegg om å redusere løyvinga under kap. 100 post 01 med 8 mill. kroner i høve til framlegget i proposisjonen.

Fleirtalet gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til forslaget fra Regjeringen om å forhøye bevilgningen under kap. 100 post 01 med kr 9 950 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker at departementet ser på bruken av midlene under dette kapittel, og vurderer om ikke en skal overlate en større del av summene til utenriksstasjonenes frie bruk. Dette medlem mener at en må forutsette at utenriksstasjonenes lokalkjennskap er stor og at disse er i stand til å utnytte midlene mer effektivt enn en sentralstyrt disponering.

3.2 Ny låne- og tilskotsordning under EØS-avtalen (kap. 116 post 70)

Samandrag

Under forhandlingene om EØS-avtalen var det enighet om å opprette en låne- og tilskuddsordning til fordel for de mindre utviklede områder i EU, jf. avtalens art. 115-117, protokoll 38 og tilpasningsprotokollens art. 16, samt omtale i St.prp. nr. 100 (1991-92).

EFTA-landene var etter protokoll 38 forpliktet til å finansiere en overføringsordning som innebar direkte tilskudd på 500 mill. ecu og rentesubsidier på lån på til sammen 1 500 mill. ecu. Bidragsforpliktelsen varte i de fem årene fra 1994 til 1998, og medførte norske bidrag på om lag 200 mill. kroner årlig.

Da bidragsperioden gikk mot slutten i 1998, reiste Spania, etter hvert med støtte fra de andre medlemslandene i EU, krav om videreføring av låne- og tilskuddsordningen. Det er uenighet mellom EU og EFTA-landene om det rettslige grunnlaget for et slikt krav. Regjeringen konkluderte likevel, etter en samlet vurdering av norske interesser, med at Norge burde bidra til sosial og økonomisk utjevning i EU ved å opprette en ny ordning for finansielle overføringer til mindre velstående områder i EU. Tilsvarende vurderinger ble gjort i Island og Liechtenstein. Fra Regjeringens side ble det lagt vekt på betydningen av et velfungerende samarbeid med EU både i EØS og på andre områder.

Det er nå oppnådd prinsipiell enighet mellom EU og EFTA om rammen for en ny overføringsordning. Den nye ordningen vil ha en finansiell ramme på 119,6 mill. euro, bidragsforpliktelsen vil løpe over fem år fra 1999 og overføringene vil gå til de økonomisk minst utviklede medlemsstater, i tråd med prioriteringene i EUs egne ordninger for tilsvarende formål. Regjeringen legger til grunn at de norske tilskudd til ordningen vil ligge innenfor en ramme på 200 mill. kroner i året. Norge skal betale ca. 95 pst. av EFTAs bidrag, mens de øvrige 5 pst. fordeles på Island og Liechtenstein. Det er enda ikke avklart om det vil bli behov for innbetaling til ordningen i 1999. Dersom det ikke blir aktuelt med innbetaling i 1999, vil bidragene for de resterende 4 år bli økt.

Regjeringen har under forhandlingsprosessen konsultert Stortingets organer.

Forhandlingene om den nærmere utforming av den nye overføringsordningen er ikke fullført. Når alle spørsmål er avklart vil den nye ordningen bli vedtatt i EØS-komiteen med forbehold av Stortingets samtykke. Regjeringen vil således fremme en egen proposisjon om saken, herunder forslag om nødvendig bevilgning for 1999, så snart alle spørsmål i tilknytning til ordningen er endelig avklart.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen vil komme tilbake med en egen proposisjon om saken, herunder forslag om nødvendig bevilgning for 1999, så snart saken er endelig avklart.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det er oppnådd prinsipiell enighet mellom EU og EFTA om en ny overføringsordning til fordel for de mindre utviklede områder i EU, men at forhandlingene om den nærmere utforming av ordningen gjenstår. Disse medlemmer merker seg videre at Regjeringen legger til grunn at de norske tilskuddene til ordningen vil ligge innenfor en ramme på 200 mill kroner i året, og at den vil legge frem en egen stortingsproposisjon om saken i løpet av høstsesjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg granskningene og avsløringene av EUs overføringsordninger til de økonomisk minst utviklede områdene. EUs egen gransk-ning konkluderte med sløseri, nepotisme og at store summer ikke kunne gjøres rede for i form av regnskap. Dette medlem mener at Norge bør drøfte dette problemet med EU. Norge bør tilby seg å øke støttebeløpet til de minst utviklede områdene dersom støtten kan gis utenom EU-systemet, og heller gis direkte til medlemslandene eller direkte til nivåer under medlemslandene.

3.3 Norsk deltaking i det polske Ecofund

Samandrag

Norge vedtok i 1991 sammen med andre kreditorer i Paris-klubben å restrukturere Polens gjeld til Norge. Paris-klubb avtalen fastslo at gjelden til hver enkelt kreditor skulle nedskrives med 50 pst., enten ved reduksjon i hovedstol eller gjennom subsidiering av renten. De øvrige 50 pst. av gjelden skulle tilbakebetales over 15 år. Det ble imidlertid lagt inn i avtalen en mulighet for frivillig å konvertere ytterligere inntil 10 pst. av gjelden til fordel for et polsk miljøfond. Norge var pådriver for en slik bestemmelse, men har hittil ikke benyttet muligheten.

For Norge ble 50 pst. av gjelden avskrevet og 50 pst. restrukturert gjennom en bilateral avtale. Siden avskrivingen var politisk motivert for å lette Polens overgang til markedsøkonomi, ble det besluttet at GIEK skulle kompenseres for det inntektstap de ble påført ved at renten ble redusert. Stortinget ble i St.prp. nr. 1 (1991-92) informert om gjeldsavtalen med Polen og kompensasjonen av GIEKs inntektstap. Til og med 1998 ble det årlig bevilget om lag 110 mill. kroner til dette formål under Utenriksdepartementets budsjettkapitler.

Ordningen hører inn under GIEKs gamle portefølje og er således adskilt fra den nye virksomheten under det "nye" GIEK som ble opprettet 1. januar 1994.

Det har i den senere tid, og senest under budsjettdebatten høsten 1998, vært reist spørsmål om å revurdere spørsmålet om norsk medlemskap i det polske Ecofund.

Nærings- og handelsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet og GIEK som skal gjennomgå økonomien i GIEKs gamle portefølje. Dette er spørsmål som må avklares før Regjeringen kan ta stilling til eventuell deltakelse i Ecofund.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå økonomien i GIEKs gamle portefølje og at den vil komme tilbake til Stortinget med saken når denne vurderingen er fullført.

3.4 Kap. 140 Utenriksdepartementet sin ­ admin­istrasjon av utviklingshjelpa

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Nye stillingar til arbeidet med menneskerettar (MR)

For å styrke arbeidet med menneskerettighetsspørsmål foreslås det opprettet en ny avdeling for menneskerettigheter, humanitær bistand og demokratispørsmål i Utenriksdepartementet. Den nye avdelingen vil få følgende hovedoppgaver: Internasjonale menneskerettigheter, nasjonal koordinering av menneskerettigheter, humanitære spørsmål, humanitære kriser, flyktningespørsmål, naturkatastrofer, støtte til demokratibygging, tilskudd til freds- og forsoningsarbeid, MR- og flyktningespørsmål, samt humanitære saker i FN, nasjonale og internasjonale humanitære organisasjoner, herunder UNHCR og Røde Kors. Til sammen vil det bli knyttet om lag 30 embets- og tjenestemenn til avdelingen.

Til å lede den nye avdelingen foreslås at det bevilges midler til en stilling som ekspedisjonssjef. Videre foreslås bevilgning til ytterligere 7 nye MR-stillinger. De øvrige stillingene i avdelingen vil bli omdisponert fra andre områder i departementet.

Det foreslås bevilget 3 mill. kroner på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen post 01 Driftsutgifter til dekning av de økte utgiftene i 1999. Økningen foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon under kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak post 70.

Internasjonalt symposium om globalisering

Som omtalt under kap. 100 ovenfor er det i forbindelse med feiringen av WTOs 50-års jubileum foreslått å holde et internasjonalt symposium om globalisering. Av de samlede utgifter på 8 mill. kroner foreslås 5 mill. kroner dekket på kap. 140 post 01. Disse utgiftene blir knyttet til utviklingsspørsmål, samt finansiering av deltagelse fra utviklingsland.

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen post 01 Driftsutgifter til dekning av ovennevnte utgifter i 1999. Økningen foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon under kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak post 70.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 3.4, kap. 140 post 01 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Disse medlemmer er av den oppfatning at om Regjeringen vil styrke staben innen dette området, må det gjøres ved en omrokering innen det eksisterende byråkrati, og vil derfor gå imot den foreslåtte bevilgning på 3 mill. kroner.

I forhold til de Kosovo-relaterte utgiftene vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets forslag i Innst. nr. 149 (1998-99) om å bevilge 495 mill. kroner til humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo basert på hjelpetiltak i Kosovo og land i nærområdene.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 140 post 01 med 8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen vil opprette en ny avdeling for menneskerettigheter, humanitær bistand og demokratispørsmål i Utenriksdepartementet og at det til sammen vil bli knyttet om lag 30 embets- og tjenestemenn til avdelingen. Disse medlemmer mener opprettelse av nye stillinger i Utenriksdepartementet bør foretas i forbindelse med ordinær budsjettbehandling og støtter derfor ikke forslaget om å bevilge 3 mill. kroner til opprettelse av 7 nye stillinger i denne avdelingen.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om globaliseringssymposium og fremmer følgende forslag:

Komiteen viser når det gjelder kap. 159 post 70 til merknader under avsnitt 3.7.

3.5 Kosovo-relaterte utgifter

Samandrag

Ved St.prp. nr. 56 (1998-99), Innst. S. nr. 149 (1998-99), ble det netto bevilget 195 mill. kroner til humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo. I tillegg er det i St.prp. nr. 59 (1998-99) foreslått bevilget ytterligere 48 mill. kroner under kap. 192 Fred, forsoning og demokrati til dekning av transportutgifter m.v. for flyktninger fra Kosovo. Til sammen er således bistandsrammen økt med 243 mill. kroner.

Samtidig foreslås enkelte reduksjoner under andre poster på bistandsbudsjettet, jf. omtale nedenfor. Dette gjelder endrede forutsetninger på enkelte områder i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Netto økning på bistandsbudsjettet vil etter dette utgjøre 63 mill. kroner.

Bistandsrammen vil fortsatt utgjøre 0,88 pst. av BNI, basert på anslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til behandlinga i Stortinget av St.prp. nr. 56 (1998-99) og St.prp. nr. 59 (1998-99) og til dei ulike avsnitta nedanfor som gjeld bistandsbudsjettet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at statsministeren ved en rekke anledninger har understreket at kostnadene ved Kosovo-krigen ikke skulle belastes bistandsbudsjettet, men var å betrakte som en uforutsett utgift. Dette medlem er enig i en slik betraktning, og stiller seg derfor uforstående til at bistandsbudsjettet er belastet 180 mill. kroner til Kosovo-relaterte utgifter. Dette gjør at viktig bistandsarbeid i Afrika, menneskerettsarbeid og gjeldsslettetiltak for fattige land må betale for krigen i Kosovo.

Dette medlem konstaterer at dette gjør at den felles målsetting Sosialistisk Venstreparti og Regjeringen har om en reell økning i Norges bistandsmidler, har fjernet seg enda et skritt.

3.6 Kap. 150 Bistand til prioriterte land og regionar

Post 70 Bistand til Afrika, kan overførast

Samandrag

Krigen mellom Etiopia og Eritrea vil ha konsekvenser for bistandssamarbeidet med disse landene, både med hensyn til innhold og framdrift. For 1999 medfører dette at en del langsiktige tiltak blir utsatt. Samtidig vil det være behov for betydelig humanitær innsats som vil bli ivaretatt på annen måte.

Den politiske situasjonen i Zimbabwe gjør det naturlig å vente med nye satsninger, og nøye vurdere innretningen av samarbeidet framover.

Støtten over landprogrammer og regionbevilgninger til ovennevnte land foreslås redusert med 60 mill. kroner. Den endelige fordelingen mellom land og underposter vil bli vurdert i lys av utviklingen i områdene.

Regjeringen vil understreke at det fremdeles er et stort bistandsbehov i Afrika. Bistanden til øvrige land vil derfor ikke bli berørt av endringene i budsjettet, og vil fortsette i tråd med de planer Regjeringen presenterte i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 150 post 70 med kr 60 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til spørretimespørsmål fra Siri Frost Sterri 3. mars 1999 om menneskerettssituasjonen i Zimbabwe og behovet for å vurdere vår bistand til landet. Disse medlemmer mener den negative utviklingen i Zimbabwe gjør det nødvendig også å vurdere full stans i bistanden og legger til grunn at Regjeringen løpende vurderer en slik handlemåte i lys av den politiske situasjonen i landet. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen mener det er nødvendig å avvente nye satsninger og justere bistandsprogrammet med Zimbabwe, med større vektlegging særlig på menneskerettighetsområdet.

Disse medlemmer ønsker en mer resultatorientert bistandspolitikk der vekten legges på kvalitet og grad av måloppnåelse fremfor størrelsen på bevilgningene i prosent av BNI. Disse medlemmer mener det gjennom en effektivisering og målretting av bistandspolitikken kan oppnås minst like gode resultater med mindre bruk av ressurser. For å følge opp og kontrollere bruken av bistandsmidlene på en bedre måte, er det også nødvendig med en større grad av konsentrasjon av Norges bistandsengasjement. Disse medlemmer viser også til at en viktig del av bistandspolitikken er å åpne for handel med de minst utviklete landene, og viser i denne sammenheng blant annet til forslag fra disse medlemmer vedrørende dette i Budsjett-innst. S. II (1998-99).

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

Disse medlemmer viser når det gjelder kap. 150 post 71 og post 72 til merknader under avsnitt 19.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til flere uttalelser fra regjeringsmedlemmer om at det ikke er de fattige i andre deler av verden som skal betale Norges økte utgifter med Kosovo-krisen. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen likevel legger opp til dette. Når det gjelder Zimbabwe er dette medlem enig i at den politiske situasjonene gjør det naturlig å vente med nye satsninger, men det er ingen grunn til å trekke bevilgningen tilbake. Midlene kan omdisponeres til andre områder med store behov. Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 150 post 70 med 60 mill. kroner.

Fredskorpset

Samandrag

Regjeringen vil gjennomføre en grunnleggende omlegging av Fredskorpsets virksomhet. Fredskorpset bør ha som særskilt oppgave å bidra til å styrke det sivile samfunn i sør og å fremme kontakt og samarbeid mellom mennesker, organisasjoner og institusjoner i Norge og i sør. Samarbeidet skal bygge på solidaritet, likeverd og gjensidighet, og ha som mål å styrke partnernes grunnlag for å fremme sine interesser og å realisere sine utviklingsmål. Å legge til rette for tjeneste i Norge eller i sør for deltakere fra utviklingsland vil derfor være en naturlig del av virksomheten.

Fredskorpsets sentrale oppgave vil være å stimulere til samarbeid om utplassering av personell. Minst halvparten av midlene skal gå til tiltak for samarbeid med organisasjoner og institusjoner i de fattigste landene. I tillegg vil Fredskorpset få viktige oppgaver når det gjelder erfaringsutveksling, veiledning og bidra til å kvalitetssikre og utvikle partnernes og deltakernes programmer. Fredskorpset skal ikke etablere egne landkontorer. Samarbeidspartnerne til Fredskorpset skal selv være ansvarlige for å gjennomføre tiltakene og følge opp den enkelte deltaker. Et viktig element vil være at virksomheten skal resultere i at holdninger, erfaring og kunnskap skal tilføres samfunnene i Norge og i sør. Fredskorpsdeltakerne skal primært være i aldersgruppen 22-35 år og forplikte seg til tjeneste i ett år eller mer. De vil motta en nøktern godtgjørelse, men det legges opp til fleksibilitet slik at betingelsene kan tilpasses ulike partnere og samarbeidsformer. Fredskorpset vil således fortsatt være et viktig instrument i utviklingssamarbeidet og bygge på de samme mål og prinsipper som øvrig norsk innsats for utvikling i sør.

Utenriksdepartementet er i ferd med å foreta en inngående vurdering av organisasjonsspørsmålet og ser bl.a. på om det kan være hensiktsmessig å opprette et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

Utgifter til planlegging og forberedelse av omleggingen vil bli belastet kap. 158 Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring.

NORADs utgifter til Fredskorpset viser seg å bli høyere enn forutsatt i nedbyggingsperioden. De økte utgiftene, beregnet til 7 mill. kroner for 1999, foreslås belastet kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner post 70 Bistand til Afrika.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til departementet sitt opplegg for utgiftsføring m.m.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes ansvarsfølelse og giverglede. Disse medlemmer ser den lave levestandaren i disse landene først og fremst som et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Disse medlemmer mener at produksjonsevne og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styringssystemer,

Disse medlemmer mener at den statlige u-hjelpen bør avvikles.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til utenrikskomiteens behandling av utviklings- og menneskerettighetsministerens redegjørelse 6. mai 1999, og til at utenrikskomiteen vil behandle den planlagte omleggingen av Fredskorpset i den forbindelse.

3.7 Kap. 159 Tilskot til ymse hjelpetiltak

Post 70 Tilskot, kan overførast

Samandrag

Til dekning av økte utgifter til nye MR-stillinger og internasjonalt symposium om globalisering, jf. omtale under kap. 140 post 01 Driftsutgifter ovenfor, foreslås bevilgningen under kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak post 70 Tilskudd, redusert med til sammen 8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 159 post 70 med i alt kr 8 000 000.

3.8 Kap. 166 Gjeldslettetiltak

Post 70 Tilskot til gjeldslettetiltak, kan overførast

Samandrag

Regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningen til gjeldslettetiltak på 75 mill. kroner. En slik reduksjon er mulig ettersom det i 1998 var store ekstraordinære utbetalinger til landene som var berørt av Mitch-katastrofen. Bevilgningen til HIPC-ordningen for gjeldslette til de fattigste og mest gjeldstyngede land vil for 1999 bli opprettholdt på minst samme nivå som i 1998. I 1998 ble bl.a. 120 mill. kroner av bevilgningen gitt som støtte i forbindelse med Mitch-katastrofen. Oppfølgingen av Gjeldsplan mot år 2000 vil ikke bli berørt av endringen.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 166 post 70 med kr 75 000 000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de menneskelige lidelsene knyttet til ødeleggelsene etter Mitch-katastrofen fortsetter og vil fortsette i lang tid. Utbetalingene på 120 mill. kroner som ble gitt som støtte i forbindelse med katastrofen i 1998, er derfor ikke et argument for å redusere bevilgningene i år, og dette medlem går derfor imot Regjeringas forslag om en reduksjon av kap. 166 post 70 med 75 mill. kroner.

3.9 Kap. 191 Menneskerettar, humanitær bistand og flyktningtiltak

Post 70 Tilskot til menneskerettar, humanitær bistand og flyktningtiltak, kan overførast

Samandrag

Bevilgningen under kap. 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningtiltak post 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningtiltak, kan overføres, foreslås redusert med 45 mill. kroner. Reduksjonen må ses i sammenheng med økningen under kap. 192 Fred, forsoning og demokrati.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 191 post 70 med kr 45 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for økonomisk hjelp i kampen for menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningtiltak som stadig økende. Disse medlemmer vil henvise til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 1999, der det ble påplusset 300 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flyktningesituasjonen i Jugoslavia er katastrofal, med mer enn 3 mill. mennesker fra tidligere Jugoslavia på flukt i eget hjemland eller andre land, enten i regionen eller andre steder. Dette medlem peker likevel på at situasjonen for flyktninger er problematisk også andre steder i verden, som i Palestina, og også de trenger hjelp til sikring av menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak. Av den grunn går dette medlem imot Regjeringens forslag om en reduksjon av kap. 191 post 70 med 45 mill. kroner.

4.0 Kyrkje, utdannings- og forskingsdepartementet

4.1 Kap. 221 Tilskot til grunnskolen

Post 60 Tilskot til verkemiddeltiltak i Nord-Noreg, kan overførast

Samandrag

På bakgrunn av de behov som ble innmeeldt fra statens utdanningskontorer i forbindelse med tildelingen for 1999 og det overførte beløp fra 1998 til 1999, vil det bli et mindrebehov på denne posten. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen for 1999 med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 221 post 60 med kr 10 000 000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om bevilgning til IT under kap. 221 ny post 41 under avsnitt 19.1.

4.2 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen (jf. kap. 3229)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Posten foreslås økt med 0,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3229 nedenfor.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til merknader under avsnitt 4.3.

Post 62 Kompensasjon for meirutgifter i samband med førebelse lokale, kan overførast

Samandrag

Posten ble bevilget med 100 mill. kroner i 1997. Det ble ikke utbetalt midler i 1997 mens det i 1998 ble utbetalt 3 mill. kroner. Ordningen ble lagt om i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) for Kirke-, utdannings- og forsk-ningsdepartementet. Fra 1998 til 1999 er det overført 97 mill. kroner, jf. St.meld. nr. 3 (1998-99). Etter en ny vurdering har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kommet til at det er grunn til å forvente en lavere utbetalingstakt på posten, slik at det ikke vil være behov for hele det overførte beløpet i 1999. Det foreslås på denne bakgrunn at det overførte beløpet reduseres med 25 mill. kroner i 1999. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil følge utviklingen på posten nøye.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 229 post 62 med kr 25 000 000.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 229 post 62 Andre formål i grunnskulen, Reform "97 kompensasjon m.v. med 45 mill. kroner i tillegg til Regjeringa sitt framlegg.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til Forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser til at det har vist seg å være mindre behov for den angjeldende kompensasjon, slik at kuttet ikke har aktivitetsreduserende virkning. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

4.3 Kap. 3229 Andre formål i grunnskolen (jf. kap. 229) (nytt)

Post 02 Salsinntekter m.v.

Samandrag

Foreldreutvalget for grunnskolen, som får sin bevilgning over kap. 229 post 21, utvikler bl.a. materiell som sendes skoler, foreldre og foreldre-tillitsvalgte. Inntektene fra salg av materiell går til revidering, utvikling og trykking av materiell.

På denne bakgrunn foreslås følgende:

• – Det opprettes nytt kap. 3229 Andre formål i grunnskolen (jf. kap. 229).

• – Det opprettes en ny post 02 Salgsinntekter m.v. under ovennevnte kapittel.

• – Bevilgningen på kap. 3229 post 02 settes til 0,1 mill. kroner.

• – Bevilgningen på kap. 229 post 21 økes med 0,1 mill. kroner.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 229 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3229 post 02, jf. forslag til vedtak II.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr 100 000 under nytt kap. 3229 post 02 og å auke løyvinga under kap. 229 post 21 med kr 100 000.

Komiteen sluttar seg og til framlegget til fullmakt, jf. framlegg til vedtak II.

4.4 Kap. 240 Private skolar m.m.

Post 70 Tilskot, overslagsløyving

6-åringsreformen

Samandrag

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 184 (1995-96) gjorde Stortinget følgende vedtak:

"Private skoler gis et øremerket tilskudd på 45 mill. kr, fordelt over budsjettårene 1997, 1998 og 1999, til reformrelaterte investeringskostnader i forbindelse med obligatorisk grunnskole for 6-åringer."

Noen skoler har fortsatt ikke gjort ferdig investeringene, og har således ikke fått utbetalt midler i 1997 og 1998. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har gitt skolene utsatt frist til 1999 med å levere dokumentasjon på investeringer. Disse skolene får utbetalt hele tilskuddet i 1999. Det er derfor behov for 5 mill. kroner ut over de 15 mill. kronene som er satt av til formålet i 1999. Dette er midler som ikke ble utbetalt i 1997 og 1998. Det foreslås på bakgrunn av dette at posten økes med 5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 240 post 70 med kr 5 000 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger vekt på at enhetsskolen skal motvirke ulikheter og gi et felles grunnlag, samtidig som den skaper vekstmuligheter for den enkelte. Derfor vil vi ha ti nye år med bred satsing på utdanning. Disse medlemmer er bekymret for at utviklingen i retning flere private grunnskoler kan undergrave enhetsskolen og vårt desentraliserte skolemønster. I kommuner hvor oppretting av privatskoler fører til at den offentlige skolen må legges ned, eller blir forringet, mener disse medlemmene at staten ikke må gi tilskudd til de private tiltakene, for å sikre at enhetsskolens elever ikke må flytte eller får forringet sitt tilbud som følge av de private skolene. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 3 (1998-99) om tilskuddsordningen til private skoler, og foreslår å redusere kap. 240 med 122 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, understreker at det er bred politisk enighet om at skole og utdannelse er en helt sentral offentlige oppgave. Private skoletilbud vil aldri være annet enn supplementer til den offentlige skole, som et alternativ for foreldre som ønsker å gi sine barn en annen opplæring enn den de kan få i den offentlige skole. Flertallet minner også om at det er bred enighet om at grunnskolen skal være en enhetsskole i den forstand at det er et overordnet mål å gi elevene et likeverdig opplæringstilbud uavhengig av geografi, kjønn eller sosial tilhørighet. Grunnskolen er også en enhetsskole ved at den skal gi alle elever et felles grunnlag av tradisjoner, verdier, kunnskaper og referanserammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at disse medlemmer uttallige ganger har advart mot å bruke enhetsskolebegrepet som begrunnelse for å kreve at alle elever i utgangspunktet skal ha samme tilbud. Etter disse medlemmers mening er mangfold og fleksibilitet en forutsetning for at elevene får likeverdige tilbud. For sterk vektlegging av enhetsskoleaspektet kan derfor bli en "tvangstrøye" som gjør det vanskeligere for skolen å oppfylle målet om likeverdig og tilpasset undervisning for alle elever. Disse medlemmer merker seg at hensynet til enhetsskolen blir brukt som argument mot private skoler, men finner det søkt å oppkonstruere noen motsetning mellom foreldrenes rett til å velge skole for sine barn og samfunnets forpliktelse til å gi alle barn likeverdige tilbud i den offentlige skole.

Nye skoler/utvidelser

Samandrag

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har godkjent 11 nye skoler med rett til statstilskudd og 5 utvidelser av elevtall ved godkjente skoler. Bevilgningen på kap. 240 post 70 er om lag 970 mill. kroner. Det er på det nåværende tidspunkt usikkert hvor mange av de nye skolene som starter opp høsten 1999, og hvor mange elever det totalt sett blir i de private skolene høsten 1999. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til bevilgningsbehovet på tilskuddsposten. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil følge elevtallsutviklingen nøye, og om nødvendig komme tilbake med forslag om bevilgningsendring på statsbudsjettet for 1999 til høsten.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

4.5 Kap. 243 Kompetansesentra for spesial­undervisning

Post 01 Driftsutgifter

Fullmakt til å førtidspensjonere i samband med nedbygging av statlege spesialpedagogiske kompetansesentra

Samandrag

Av St.meld. nr. 23 og Innst. S. nr. 228 (1997-98) går det frem at en vil bygge ned ni statlige spesialpedagogiske kompetansesentra og avvikle ett, bl.a. for å styrke kommunal og fylkeskommunal PP-tjeneste. Oppsigelser er nå foretatt ved kompetansesentrene med fratredelse 1. august 1999. Blant de overtallige er det om lag 20 personer som fyller 60 år i 1999. I Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99) ble departementet anmodet om å vurdere førtidspensjonering som et virkemiddel for å lette omstillingsprosessen for denne gruppen. Det foreslås at de overtallige som fyller 60 år i 1999 gis tilbud om førtidspensjonering, jf. forslag til vedtak III.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om tilbod om førtidspensjonering, jf. framlegg til vedtak III.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at nedbygging/nedleggelse av statlige spesialpedagogiske kompetansesentra blir gjort for bl.a. å styrke kommunal og fylkeskommunal PP-tjeneste. Oppsigelser er foretatt og ca. 20 personer som fyller 60 år i 1999 foreslåes førtidspensjonert. Disse medlemmer er skeptiske til en slik ordning av flere grunner. For det første en generell skepsis til å bruke førtidspensjonering som et virkemiddel i en slik sammenheng og dessuten en spesiell skepsis i denne saken fordi det allerede i dag er stor mangel på fagfolk innen denne sektoren, og dette er høyt kvalifiserte personer som det vil være stort behov for ved den planlagte styrkingen av PP-tjenesten. Det er derfor ingen grunn til å anta at disse høyt kvalifiserte personene vil ha problemer med å skaffe seg en passende jobb.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti henstiller Regjeringen til å vurdere om de som får tilbud om førtidspensjon (FTP) skal sikres _ G i tillegg til ordinær FTP. Ordningen må også videre vurderes å omfatte dem som blir overtallige ved de statlige grunnskoleinternatene i Finnmark. Videre må Regjeringen vurdere ytterligere omstillingstiltak for de overtallige i Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark. I Finnmark bør Regjeringen vurdere å sette grensen for FTP til 57 år. Regjeringen bør vurdere om stipendet skal gis til alle som tar utdanning, og at det kan kombineres med arbeid dersom en tar deltidsstudier. Til slutt bør Regjeringen vurdere at omstillingstiltakene i Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark utvides med minimum to år. Omstillingstiltakene for dem som sies opp ved Bredtvedt, Huseby og Tambartun bør forlenges til august 2001.

Huseby/Tambartun

Samandrag

Under behandlingen av St.meld. nr. 23 (1997-98) og budsjettproposisjonen for 1999 sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om sammenslåing av Huseby og Tambartun kompetansesenter til ett kompetansesenter for syn, jf. Innst. S. nr. 228 (1997-98) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99). Begrunnelsen var at sammenslåingen ville gjøre det lettere å koordinere aktivitetene og tjenestetilbudet til brukerne.

Den praktiske gjennomføringen har så langt vist at det er svært delte oppfatninger om lokalisering av fellesadministrasjonen for det nye senteret.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ser det nå slik at gevinsten med en felles faglig og administrativ ledelse ikke er tilstrekkelig stor sammenliknet med om man viderefører Huseby og Tambartun som to selvstendige enheter, men med et omfattende faglig og administrativt samarbeid. Departementet mener derfor at det er best å opprettholde Huseby og Tambartun kompetansesenter som to selvstendige sentra med hver sin senterledelse. Departementet vil imidlertid sørge for at koordineringsfunksjonen mellom de to sentrene blir styrket. Styret vil få et særskilt ansvar for å følge opp arbeidet med å avklare ytterligere arbeids- og funksjonsfordelingen mellom Huseby og Tambartun, og hvilke rutiner som må til for å sikre koordineringen av sentrenes virksomhet etter 1. august 1999.

Videreføring av Huseby og Tambartun som egne driftsenheter endrer ikke nedbemanningen på til sammen 25 årsverk ved disse sentrene. Frigjorte midler er disponerte til styrkingen av PP-tjenesten fra 1. august 1999 i henhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad foran under dette avsnitt.

4.6 Kap. 250 Staten sitt ressurs- og vaksenopplæringssenter og opplæring for vaksne innvandrarar

Post 62 Tilskot til grunnskoleopplæring for innvandrarar i alderen 16-20 år

Samandrag

Som følge av at anslaget for antall elever er økt, anslås det et merbehov på posten. Det foreslås at posten økes med 27,2 mill. kroner for 1999.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

4.7 Overgang til nettobudsjettering for universiteta

Samandrag

I St.prp. nr. 1 (1998-99) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble det uttalt følgende:

"Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurderer å innføre nettobudsjettering ved universitetene fra 1. januar 2000 som en prøveordning. Departementet vil sette ned en arbeidsgruppe med deltakelse fra de fire universitetene, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Finansdepartementet for å vurdere ulike sider ved omlegging til nettobudsjettering, bl.a. om dette vil gi effektiviseringsgevinst ved institusjonene. Regjeringen vil komme tilbake med eventuelle forslag til endring i budsjetteringsmåte ved universitetene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999."

En arbeidsgruppe har vurdert budsjetteringsmåte for universitetene. I tråd med arbeidsgruppens tilråding foreslås det så snart som praktisk mulig innført nettobudsjettering ved universitetene som en prøveordning, tidligst fra 1. januar 2000, jf. forslag til vedtak V. Det foreslås at innføringen i første omgang er en teknisk omlegging. Et eventuelt trinn to blir spørsmålet om delegering av fullmakter utover de rent budsjett-tekniske føringer. Dette vil imidlertid måtte vurderes i forbindelse med oppfølgingen av utredningen om norsk høgre utdanning etter 2000 (Mjøs-utvalget). I den forbindelse foreslås det at prøveordningen med nettobudsjettering evalueres.

Nettobevilgningen vil ut fra dette bli gitt på 50-post. På denne måten markeres at universitetenes organisatoriske karakter i forhold til staten ikke endres, men at de budsjettmessig er skilt ut fra den ordinære statsforvaltningens direkte driftsbudsjettering. Det understrekes at endringen ikke innebærer at universitetenes formelle organisatoriske status endres. Det vil tilligge universitetenes ledelse å påse at driften gjennomføres innenfor den gitte nettobevilgningen. De resultatkrav som stilles til universitetene vil formelt bli satt som vilkår til den årlige nettobevilgning. Økonomireglementet for staten med tilhørende funksjonelle krav vil gjelde for universitetenes økonomiforvaltning, med de unntak som gjelder for nettobudsjettering.

Innføring av nettobudsjettering vil bl.a. gi universitetene større frihet og fleksibilitet til å disponere midler. Drifts- og investeringsmidler over statsbudsjettet samt eksterne midler kan i større grad enn i dag ses i sammenheng. Nettobudsjettering vil bidra til at universitetene kan styre totalforbruket etter kostnadstype uavhengig av om det er bevilgede midler eller om det er ekstern finansiering. Videre vil nettobudsjettering gi en effektivisering av økonomiforvaltningen ved institusjonene.

Det er nedsatt en ny arbeidsgruppe med representanter fra de fire universitetene som ser på den praktiske gjennomføringen av nettobudsjettering som en prøveordning ved universitetene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til forslaget om nettobudsjettering av universitetene i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegg til vedtak V om prøveordning med nettobudsjettering ved universiteta, tidlegast frå 1. januar 2000.

4.8 Kap. 260 Universitetet i Oslo

Post 70 Tilskot til senter for studiar av Holocaust og livssynsminoritetars stilling i Noreg

Samandrag

Regjeringen fremmet 26. juni 1998 St.prp. nr. 82 (1997-98) Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig. Justiskomiteen avga sin innstilling i saken, Innst. S. nr. 108 (1998-99), 4. mars 1999. Stortinget behandlet innstillingen 11. mars 1999 og vedtok forslaget. Ett av tiltakene var etablering av et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge.

Det er ønskelig med noe mer tid til forberedelse og planlegging av et slikt senter. I samråd med ledelsen i det Mosaiske Trossamfunn legges det derfor opp til at utgiftene ikke påløper før i begynnelsen av 2000. På grunnlag av dette foreslås det at bevilgningen under kap. 260 post 70 reduseres med 40 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale under kap. 476 post 71 under Justisdepartementet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 260 post 70 med kr 40 000 000.

4.9 Kap. 262 Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet

Samandrag

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har foreslått en utvidelse på Dragvoll, bygg 11, med 1 650 kvm. Universitetets kostnadsberegning beløper seg til om lag 25 mill. kroner. Det har vært lagt til grunn at byggeprosjektet skulle realiseres innenfor universitetets tildelte bevilgning. Statsbygg har vurdert prosjektet og har gitt et foreløpig kostnadsanslag på 38 mill. kroner. NTNU har påtatt seg ansvaret for prosjektet og for å finansiere det innenfor egne rammer. Universitetet er blitt forelagt Statsbyggs anslag, og er innstilt på å dekke eventuelle utgifter utover universitetets kostnadsberegning på om lag 25 mill. kroner. Det kan bli aktuelt å finansiere deler av prosjektet ved salg av eiendom som eies av universitetet. Det foreslås at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet får fullmakt til å gjennomføre byggeprosjektet ved bruk av midler under kap. 262 post 45. Det vil også være behov for fullmakter knyttet til eventuelt salg av eiendom som delfinansiering av prosjektet. Det vises til forslag til vedtak IV.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om fullmakt, jf. framlegg IV.

4.10 Kap. 263 Universitetet i Tromsø

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Både Regjeringen og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har slått fast at Teorifagbygget er høyest prioritert blant statlige byggeprosjekter, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99).

Snarlig igangsetting av byggeprosjektet vil bidra til å sikre byggebransjen i landsdelen en stabil aktivitet framover. Videre er bygget viktig for at Universitetet i Tromsø skal opprettholde studenttallet og for å sikre rekruttering av godt kvalifisert undervisnings- og forsk-ningspersonell i Nord-Norge.

Regjeringen foreslår byggestart for Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø. Det foreslås en startbevilgning på 16 mill. kroner på statsbudsjettet for 1999, jf. omtale under kap. 1580 post 30. Som delfinansiering av startbevilgningen foreslås kap. 263 post 01 redusert med 5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere kap. 263 post 01 med kr 5 000 000.

4.11 Kap. 273 Statlege kunsthøgskolar

Samandrag

Kunsthøgskolen i Oslo hadde i 1998 en budsjettoverskridelse på om lag 4,3 mill. kroner. Institusjonen er pålagt en tilsvarende innsparing i 1999. Budsjettoverskridelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo i 1998 har dermed ført til en vanskelig budsjettsituasjon for inneværende år.

Kirke-, utdannings- og forskningsministeren varslet Stortinget 15. april 1999 at han ville komme tilbake med en orientering om økonomien ved Kunsthøgskolen i Oslo i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I en slik orientering er det relevant både å sammenlikne den økonomiske utviklingen ved kunsthøgskolene med andre institusjoner i universitets- og høgskolesektoren, og vurdere den økonomiske utviklingen ved kunsthøgskolene etter omorganiseringen i 1996.

I St.meld. nr. 26 (1998-99) ga Regjeringen en orientering om den økonomiske situasjonen ved de statlige høgskolene. I meldingens konklusjoner kommer det frem at utgift pr. student ved de statlige høgskolene viser en reduksjon på om lag 1,9 pst. i perioden fra 1992 til 1997. I universitetssektoren har det vært en økning i utgift pr. student på om lag 1,2 pst. i samme periode. I meldingen er de statlige kunsthøgskolene en del av universitetssektoren. Ved å isolere regnskapstallene for de statlige kunsthøgskolene kommer det frem at disse institusjonene har hatt en økning i utgift pr. student på om lag 5 pst. i perioden 1992 til 1997. Dersom perioden utvides til å inkludere 1998 viser utviklingen i utgift pr. student en sterkere vekst.

Etter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets vurdering er institusjonenes budsjetter styrket etter opprettelsen av de to nye institusjonene fra 1. august 1996. Departementet vil peke på at det i perioden fra omorganiseringen i 1996 og frem til i dag er tildelt betydelige ekstra midler til kunsthøgskolene, bl.a. til styrking av fellesadministrasjonen ved begge institusjonene. Utviklingen i totale tildelinger pr. student, inkludert ekstra tildelinger over andre kapitler, viser en vekst på om lag 7 pst. fra 1996 ved begge institusjonene. Det er her korrigert for tekniske endringer som parallelle oppjusteringer av inntekts- og utgiftsbevilgningen og innføring av bygg ved Kunsthøgskolen i Bergen i statens husleie­ordning.

Utviklingen i både utgift pr. student målt ved regnskapstall og tildeling pr. student målt ved bevilgningstall viser vekst. Materialet viser at kunsthøgskolene har hatt en bedre utvikling enn de øvrige institusjonene i universitets- og høgskolesektoren målt ved utgift pr. student i perioden 1992-97. I St.prp. nr. 1 (1998-99) for Kirke-, utdanning- og forskningsdepartementet uttalte departementet følgende:

"For å rette opp skjevheter i budsjettfordelingen mellom kunsthøgskolene, er det i budsjettforslaget for 1999 foretatt utjevninger mellom de to høgskolene."

En styrking av budsjettet for Kunsthøgskolen i Oslo vil ikke bidra til en slik utjevning.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil likevel bidra med 1,2 mill. kroner som en engangstildeling for å redusere kravet til inndekning av merforbruket i 1998 ved Kunsthøgskolen i Oslo i 1999. Videre vil departementet legge opp til at resterende budsjettoverskridelse i 1998 dekkes inn over to budsjettår, dvs. i 1999 og 2000. Dette innebærer at Kunsthøgskolen i Oslo samlet må dekke om lag 2,15 mill. kroner av den totale budsjettoverskridelsen i 1999, mens de resterende om lag 0,95 mill. kroner må dekkes i 2000. For 1999 vil disse tiltakene bety at budsjettet for Kunsthøgskolen i Oslo samlet kan økes med om lag 2,15 mill. kroner. Styret ved Kunsthøgskolen i Oslo har ansvar for å fordele midlene internt i institusjonen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at høgskolen oppfyller studentmåltall og opptakstall i 1999.

Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at samorganiseringen av de statlige kunsthøgskolene hadde som bakgrunn at ingen av skolene skulle komme dårligere ut. Imidlertid har samlokaliseringen tatt tid, og flertallet ser at tilskuddsordningene, som er mer historisk betinget, har fått som konsekvens at bl.a. teaterhøgskolen, operahøgskolen og kunsthøgskolen er kommet urimelig dårlig ut.

Flertallet mener at det er viktig å sikre Kunsthøyskolen i Oslo sin økonomi og arbeidsvilkår som gjør det mulig for skolens avdeling å opprettholde både omfanget av og kvaliteten i undervisningen. Skal dette være mulig er det nødvendig å øke bevilgningen til skolen utover forslaget i St.prp. nr. 67 (1998-99).

Flertallet fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til opplegget for Kunsthøyskolen i proposisjonen.

4.12 Kap. 274 Statlege høgskolar

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Hovedtariffavtalen for øvingslærere i førskolelærerutdanningen har av ulike årsaker ikke vært regulert siden 1991. Avtalen har nå blitt oppregulert med de lønnsendringer som har funnet sted i perioden etter 1991. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke posten med 20,9 mill. kroner.

For å møte etterspørselen som følger av kreftplanen når det gjelder radiografer og stråleterapeuter, er det behov for å øke utdanningskapasiteten innenfor disse gruppene. Det vil bli etablert radiografutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag fra høsten 1999 med 20 studieplasser. Etableringskostnadene er 7 mill. kroner. Av dette dekkes 3,5 mill. kroner innenfor bevilgningen på kap. 274 post 01 og 3,5 mill. kroner foreslås overført fra bevilgningen til kreftplanen under Sosial- og helsedepartementet. Det er viktig å komme i gang med utdanning av radiografer for å kunne dekke den økte etterspørselen som vil komme med økt stråleterapiutbygging og en etter hvert landsdekkende mammografiscreening.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 274 post 01 økt med 24,4 mill. kroner.

Merknader frå komtieen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 274 post 01 med i alt kr 24 400 000.

4.13 Kap. 278 Noregs landbrukshøgskole

Utviding av Meieribygget

Samandrag

Norges landbrukshøgskole ønsker å utvide byggeprosjektet Meieribygget bl.a. som følge av at Institutt for bioteknologifag og deler av Laboratorium for analytisk kjemi skal samlokaliseres etter sammenslåing. Dette vil kreve en arealøkning i byggeprosjektet på 720 kvm. Arealøkningen er kostnadsberegnet til 12,7 mill. kroner, og forutsettes finansiert ved salg av eiendom, jf. forslag til vedtak VI. Prosjekteringsarbeidene startet opp i august 1998. Det utvidete romprogrammet på 720 kvm er inkludert i den pågående prosjekteringen. Det vises til omtale under kap. 1580 post 31.

Salget av eiendommene forventes å bli foretatt først i 2000. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil derfor komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene ved salget i statsbudsjettet for 2000.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om fullmakt til sal av eigedom, jf. framlegg VI.

4.14 Kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskolar

Byggebehov i universitets- og høgskolesektoren

Samandrag

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1999 å be Regjeringen legge fram en sak om byggebehov i universitets- og høgskolesektoren. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser at gjennomføringen av kompetansereformen gir helt nye utfordringer for universitetene. Nye grupper utdanningssøkende vil stille andre krav til innhold og organisering av universitetenes utdanningstilbud. Studieløpene må tilrettelegges slik at den enkelte kan dra nytte av sin realkompetanse i studiesituasjonen. Samtidig med utfordrin-gene på utdanningssiden, møter universitetene andre krav til faglige endringer: en raskere faglig utvikling, økte krav til infrastruktur, mer prosjektbasert forskning, økt konkurranse om forskningsmidler, større internasjonal konkurranse og økt konkurranse fra private aktører.

I forbindelse med budsjettet for 1999 vedtok Stortinget å be Regjeringen om å komme tilbake med en samlet oversikt over byggebehovene for universitetene og høgskolene og tar til orientering av Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Høyre er enige i at gjennomføringen av kompetansereformen stiller universiteter og høyskoler overfor nye utfordringer. I en nasjonal satsing på kompetanseutvikling og etter- og videreutdannelse vil universiteter og høyskoler måtte ha en viktig plass, i et nært samarbeide med arbeidsliv og andre brukere. Disse medlemmer mener at det er viktig å imøtekomme brukernes behov for tilpassede tilbud om etter- og videreutdannelse på høyere nivå, og henviser til Høyres merknader i innstillingen om kompetansereformen (Innst. S. nr. 78 (1998-99)) for en utdypning av disse spørsmål. Disse medlemmer er enige i at likeverdig realkompetanse bør gi adgang til høyere utdannelse i større grad enn i dag og henviser til at spørsmål i forbindelse med dette er behandlet i "Realkompetanse i høgre utdanning" (NOU 1999:17) som senere vil komme til Stortinget. Disse medlemmer mener at universiteter og høyskoler har en forpliktelse til omstilling, reformer og nytenkning for til enhver tid å sikre at tilbudene er best mulige. Dette er en kontinuerlig forpliktelse, og kan selvsagt ikke bare relateres til gjennomføringen av kompetansereformen. Disse medlemmer understreker at det må være mulig for universiteter og høyskoler å ivareta sine forpliktelser innenfor etter- og videreutdannelse uten derved å skulle kaste om på opplegg og metoder i den ordinære undervisningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til sine respektive forslag til bevilgninger under kap. 281 under avsnitt 19.1.

Post 60 Tilskot RiT 2000

Samandrag

Det vises til omtale under Sosial- og helsedepartementet kap. 739 post 64.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til merknader under avsnitt 8.22.

4.15 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping (nytt)

Post 90 Fondskapital (ny post)

Oppretting av forskings- og nyskapingsfond

Samandrag

Regjeringen foreslår å opprette et forsknings- og nyskapingsfond fra 1. juli 1999, med en fondskapital på 3 mrd. kroner. Fondet skal finansieres ved salg av statlige aksjer. Dette er i tråd med Stortingets vedtak i Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99). Forsk-ningsfondet skal kunne finansiere langsiktig grunnleggende forskning innenfor alle sektorer og forskning i gråsonen mellom sektorer. Norges forskningsråd får ansvaret for å disponere den årlige avkastningen av midlene innenfor rammer fastsatt av Regjering og Storting.

Det er viktig at fondet innrettes slik at de ressursene som på denne måten stilles til rådighet for forskningsformål, ikke svekker Regjeringens og Stortingets oversikt over statens utgifter og inntekter og dermed også mulighetene til å drive effektiv finanspolitikk.

For å ivareta dette hensynet på best mulig måte, skal avkastningen fra fondskapitalen årlig føres inn på statsbudsjettets inntektsside (80-post) og bevilgningene til forskning og nyskaping tilsvarende forrige års anslag for avkastning, føres på statsbudsjettets utgiftsside som overføring til Norges forskningsråd (50-post). I tillegg vil bruken av avkastningen fra fondet bli registrert i fondets særregnskaper.

Hovedhensikten med fondet er å gi grunnlag for en langsiktig og stabil løpende finansiering av forskningsvirksomhet gjennom disponering av fondets avkastning. Fondets midler plasseres derfor som kontolån til staten, med rente tilsvarende renten på langsiktige statsobligasjoner. Statsobligasjoner vil gi en stabil avkastning over tid og ha lav risiko. I tillegg gir dette en enkel administrasjon av fondet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr 3 000 000 000 under nytt kap. 286 post 90.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at forskning er grunnlaget for både kunnskapsutvikling og næringsutvikling. Arbeiderpartiet og Høyre fikk ved behandlingen av statsbudsjettet for 1999 flertall for at det skal opprettes et Norges Forsk-ningsfond. Dette skal finansieres gjennom midler fra salg av statens aksjer. På den måten sikres det at statens formue omplasseres til framtidsrettet virksomhet og ikke går med til forbruk. Regjeringen har fulgt opp dette vedtaket i sitt framlegg til revidert budsjett. Fondet er på 3 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at følgende områder bør prioriteres i bruk av fondet:

• – marin forskning

• – medisinsk forskning

• – miljøforskning

Når det gjelder marin forskning, vil disse medlemmer peke på at Norge har forutsetninger for å bli verdensledende på det marine området som omfatter fiskerier, havbruk, foredlingsindustrien og marin bioteknologi. Når det gjelder medisinsk forskning, vil disse medlemmer peke på at dypere forståelse av hva som skjer med menneskets celler ved ulike sykdommer er i ferd med å revolusjonere medisinen. Helt mye metoder for å diagnostisere, forebygge og helbrede sykdommer bryter frem. Når det gjelder miljøforskning, viser disse medlemmer til at klimaendringer er en av de store miljøtruslene vi står overfor. Disse medlemmer vil også fremholde at klimaspørsmålene henger sammen med trekk ved vårt økonomiske system, samfunnsorganisering og teknologien. Klimaforskningen må derfor omfatte natur-vitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og teknologiske spørsmål. Disse medlemmer vil legge vekt på at midlene skal komme i tillegg til forskningsmidler som kommer i de ordinære budsjettpostene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norge satser for lite på ­forskning, kompetanse og utvikling og prioriterer denne sektoren i sine alternative budsjett. Dette medlem er positiv til at det opprettes et fond for forskning og nyskaping. Dette medlem viser til at fondskapitalen på 3 mrd. kroner skal overføres fra salg av statlige aksjer, som Sosialistisk Venstreparti i all hovedsak har stemt imot. Dette medlem ville ønsket en annen finansieringsmåte for fondet, men vil ikke av den grunn motsette seg at fondet opprettes.

4.16 Kap. 287 Forskingsinstitutt og andre tiltak

Post 50 NOVA

Post 54 Forskingsstiftelser

Samandrag

Instituttgruppa for samfunnsforskning (ISAF) ble avviklet som statlig forvaltningsorgan fra 1. januar 1999. Institutt for samfunnsforskning (ISF) og NOVA har i fellesskap overtatt ISAFs oppgaver. Som følge av omorganiseringen blir 1999 et overgangsår, der NOVA og ISF må dekke feriepenger for tidligere ISAF-ansatte i 1999, i tillegg til å sette av midler til feriepenger som først kommer til utbetaling i 2000.

Arbeidsgiveravgiften for ISAF for november og desember 1998 utgjør kr 67 000. På grunn av omorganiseringen av ISAF blir 1999 et overgangsår, der NOVA belastes arbeidsgiveravgift for ISAF for november og desember 1998, og ISF og NOVA også må sette av midler til dekning av arbeidsgiveravgift for november og desember 1999, som først innbetales i 2000.

Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap. 287 post 50 med kr 96 000 og på post 54 med kr 286 000.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 287 post 50 og 54.

4.17 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 72 Internasjonale grunnforskingsorganisasjonar

Samandrag

Budsjettene til internasjonale organisasjoner under denne posten blir endelig vedtatt etter at statsbudsjettet er lagt fram om høsten. Medlemskontingentene vil i tillegg variere som følge av endringer i valutakursene, og som følge av at kontingentene fastsettes ut fra medlemslandenes brutto nasjonalprodukt. Det er behov for å øke bevilgningen på posten med 4,5 mill. kroner.

Merknader frå komiten

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 288 post 72 med 4,5 mill. kroner.

4.18 Kap. 291 Studiar i utlandet og sosiale formål for elevar og studentar

Post 74 Tilskot til velferdsarbeid

Samandrag

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 101 (1993-94), jf. St.meld. nr. 14 (1993-94), ble det foreslått å avsette 5 mill. kroner over tre år til prøveprosjekter av sosial/faglig karakter. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har evaluert prøveprosjektene og vil videreføre ordningen med støtte til samarbeidsprosjekter mellom utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnader når det gjelder sosial/faglig rådgivningstjeneste. Nye prosjekter vil i 1999 først bli iverksatt fra høsten, mens det i statsbudsjettet for 1999 er bevilget midler til helårsvirkning. Det foreslås ut fra dette å redusere kap. 291 post 74 med 1 mill. kroner på statsbudsjettet for 1999.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 291 post 74 med kr 1 000 000.

4.19 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Kostnadene til utvikling og drift i 1999 i forbindelse med innføring av fastrenteordning er beregnet til 18 mill. kroner, jf. St.meld. nr. 27 (1998-99). Det foreslås på bakgrunn av dette at posten økes med 18 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 2410 post 01 med kr 18 000 000.

Post 72 Rentestønad

Samandrag

Anslag for rentefritak og konverteringer/rekonverteringer mellom kunder under utdanning og kunder i tilbakebetalingsfasen er endret. På bakgrunn av dette foreslås posten redusert med 300 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 2410 post 72 med kr 300 000 000.

4.20 Kap. 5617 Renter frå Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Samandrag

Som følge av anslagsendringer og innføring av fastrente, foreslås bevilgningen på posten redusert med 295 mill. kroner. Av disse skyldes om lag 265 mill. kroner innføring av fastrente.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 5617 post 80 med kr 295 000 000.

5. Kulturdepartementet

5.1 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 61 Tilskot til tusenårsstader i kommunane

Samandrag

I St.prp. nr. 55 (1997-98) og St.prp. nr. 1 (1998-99) er det redegjort nærmere for Regjeringens planer for tusenårsmarkeringen. Regjeringen har villet gjøre markeringen til mer enn et øyeblikks fest og har derfor satt som mål at tusenårsmarkeringen skal bidra til et varig kulturelt løft for Norge, og strekkes over hele perioden 2000-2005, dvs. fram til hundreårsjubileet for unionsoppløsningen.

Tusenårsmarkeringen inneholder tre elementer:

• – markering i 2000-2005 med et omfattende antall kulturprosjekter i regi av arrangørselskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS, samt Kirkens jubileum. Ved Stortingets vedtak 15. desember 1998 er finansieringen sikret, med et tilskudd fra staten på til sammen 270 mill. kroner for årene 1999-2005

• – etablering av tusenårssteder i fylkene innenfor en begrenset økonomisk ramme, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (1998-99). Dette vil normalt være bygge- eller investeringsprosjekter med nasjonal, kulturell og miljømessig betydning som peker ut over det enkelte fylke, samfinansiert mellom staten og bl.a. fylkeskommunene. Hvert enkelt prosjekt vil bli lagt fram for Stortinget i de årlige budsjettproposisjonene i perioden 2000-2005

• – tusenårssteder i alle landets kommuner.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for dette.

Det foreslås en engangsbevilgning i 1999 under kap. 320 Allmenne kulturformål, ny post 61 Tilskudd til tusenårssteder i kommunene på 87,0 mill. kroner.

For de kommuner som av ulike årsaker ikke finner det hensiktsmessig å etablere et spesielt tusenårssted, vil tilskuddet kunne benyttes til å forskjønne det offentlige rom i kommunen.

I lys av tilskuddets størrelse til den enkelte kommune vil Kulturdepartementet ikke iverksette særskilte kontrolltiltak. Departementet legger opp til at kommunens revisjon vil kontrollere at midlene nyttes i henhold til forutsetningene for disponeringen av tilskuddet.

Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 320 Allmenne kulturformål, og går inn for å redusere bevilgningen under ny post 61 med 35 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil subsidiært støtte Arbeiderpartiets forslag til endret budsjettering av dette kapittel.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at tusenårsmarkeringa, i perioden 2000-2005, skal bidra til eit varig kulturelt lyft for landet. Desse medlemene vektlegg at det rundt i landet er meir enn 400 tusenårskomitear i arbeid. Desse komiteane vitnar om eit bredt engasjement og dei utviser stor dugnadsånd og kreativitet i arbeidet med tusenårsmarkeringa. Det er skapt store forventningar om at lovnadene om statleg tilskot til etablering av tusenårsstadar i kvar kommune vert følgt opp. Av omsyn til det vidare planleggingsarbeidet i kommunane er det difor svært viktig å støtte opp under dette engasjementet ved no å løyve eit eingongs-tilskot på kr 200000 til kvar kommune i landet. Desse medlemene sluttar seg difor til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr 87000000 under kap. 320 ny post 61.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler ikke Regjeringens begeistring for de såkalte tusenårsstedene og den måten dette er lagt opp på, med et likt tilskudd til alle kommuner uansett størrelse blir etter disse medlemmers oppfatning ganske meningsløs. Det er åpenbart at de største kommunene har helt andre behov enn de minste i en slik sammenheng. De såkalte "møteplassene" mangler også en definisjon som gjør det mulig å få inntrykk av hva dette egentlig skal være for noe. Disse medlemmer vil derfor gå imot denne bevilgningen på 87 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at det i proposisjonen heter at:

"Det statlige tilskuddet til hver kommune utgjør et lite beløp, og er først og fremst ment som en markering av betydningen av estetisk og miljømessig kvalitet ved inngangen til det nye årtusenet."

Disse medlemmer ser ingen grunn til at man skal foreta en slik "markering" når sluttsummen blir på hele 87mill. kroner, og mener at midlene med fordel kan brukes til høyere prioriterte formål. Disse medlemmer vil derfor gå imot den foreslåtte bevilgning.

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte vil gå imot Regjeringens forslag under kap. 320 post 61.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overførast

Samandrag

Regjeringen legger opp til at forslag til økte bevilgninger på enkelte områder i hovedsak skal dekkes ved reduserte bevilgninger på andre områder, jf. egen omtale under kap. 1. Som følge av dette foreslås det at Kulturdepartementets budsjettramme reduseres med 10 mill. kroner.

På grunn av endret framdriftsplan for prosjekter under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, er bevilgningsbehovet redusert i forhold til den tidligere vedtatte bevilgningen for 1999 under denne posten. Regjeringen foreslår derfor at posten reduseres med 10 mill. kroner. Videre foreslås det at økt behov for driftsmidler ved Nasjonalbiblioteket dekkes ved at posten reduseres med ytterligere 5mill. kroner, jf. egen omtale under kap. 326 post 01 nedenfor.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 320 post 73 settes ned med kr 15000000.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 5.1, kap. 320 post 73

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 320 post 73 med kr15000000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til Innst. S. nr. 246 (1997-98) der det ble slått fast at tusenårsstedene i fylkene skal finansieres over post 73 Nasjonale kulturbygg. Disse medlemmer viser til at både Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har gjort forpliktende vedtak for å få realisert Jugendsenteret i Ålesund. Det haster nå med å få realisert dette prosjektet. Prosjektet vil bidra til å øke kunnskapene om og forståelsen for den spesielle jugendarkitekturen.

Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen over kap. 320 post 73 med 1,5mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Tilsagnsfullmakt

Samandrag

Endret framdriftsplan for nasjonale kulturbygg innebærer en forskyvning av bevilgninger til planlagte prosjekter under denne posten til senere budsjetterminer.

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1998-99) Om endringer i Kulturdepartementets budsjettforslag for 1999 under enkelte kapitler ble det gjort rede for status for følgende tre byggeprosjekter: Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter, Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum og Rogaland Teater, jf. også Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99).

Statsbygg har arbeidet videre med planleggingen av byggeprosjektene Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter og Rogaland Teater. Statsbyggs materiale forelå medio april d.å.

For prosjektet Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter er det utredet alternativer i forhold til den lokalisering som tidligere var forutsatt, men som ikke var økonomisk gjennomførbar som følge av meget dårlige grunnforhold. Kulturdepartementet vil sammen med finansieringspartene Akershus fylkeskommune og Eidsvoll kommune, samt brukeren Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter vurdere alternativene med sikte på en løsning som kan realiseres innenfor den tidligere fastsatte kostnadsrammen på 56 mill. kroner.

Statsbygg har også foretatt en ny gjennomgang av bygge- og utbedringsprosjektet for Rogaland Teater. Byggeprosjektet skal finansieres med tilskudd fra Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune i tillegg til Rogaland Teaters egenandel. Kulturdepartementet vil drøfte med partene det foreslåtte byggeprogrammet, kostnadsrammen og finansieringen av denne, framdriftsplan og bevilgningsbehov.

Kulturdepartementet vil komme tilbake til disse to byggesakene i statsbudsjettet for 2000.

Som redegjort for i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1998-99) blir kostnadene til tilrettelegging av lokaler til Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum høyere enn tidligere anslått. Det er Forsvarets bygningstjeneste som ivaretar byggherreansvaret for dette prosjektet. Forsvarsdepartementet påtar seg ansvaret for at byggesaken løses med et tilskudd fra Kulturdepartementet på 15 mill. kroner. Over Kulturdepartementets budsjett er det tidligere under kap. 320 post 73 bevilget 5 mill. kroner til prosjektet. Det er derfor behov for å øke tilsagnsrammen under denne posten med 10 mill. kroner til Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum. Forsvarsdepartementet forutsetter at museet kan flytte inn i lokalene innen 1.september 2000.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at Kulturdepartementets fullmakt i 1999 til å gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg ut over bevilgningen under kap. 320 post 73, økes med 25 mill. kroner fra 41,8 mill. kroner til 66,8 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg til vedtak VII.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det ikke som ønskelig å bruke mer penger på denne typen kulturbygg, og vil derfor gå imot forslag til vedtak VII.

5.2 Kap. 322 Biletkunst, kunsthandverk og design

Post 45 Større utstyrsanskaffelsar og vedlikehald, ­ kan overførast

Samandrag

Regjeringen bestemte høsten 1998 å kjøpe inn en marmorbyste av prins Christian Frederik, utført av billedhuggeren Bertel Thorvaldsen. Som følge av dette fikk Kulturdepartementet i brev av 6.oktober 1998 fra Finansdepartementet samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 322 post 45 med inntil 1,5 mill. kroner i 1998. Kjøpet ble foretatt av Nasjonalgalleriet og utgiften på 1,4 mill. kroner ble dekket over kap. 322 post 45.

Bevilgningen under kap. 322 post 45 benyttes til innkjøp av kunst ved Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Riksutstillinger. Fordi tilbud av kunstverk varierer fra år til år, holdes midler under denne posten ubrukt til de ønskede kunstverk tilbys i markedet. Statsregnskapet for 1998 viste som følge av dette at det var en ubrukt bevilgning under kap. 322 post 45 på kr956000. Overskridelsessamtykket ble derfor ikke benyttet i 1998.

For at de statlige museenes ordinære budsjetter til innkjøp av kunst ikke skal bli redusert, foreslås det at bevilgningen i 1999 under kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med 1413000 kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 322 post 45 med kr1413000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det på denne posten står en ubrukt bevilgning fra 1998 på 956000 kroner, og ser det ikke som problematisk om de statlige museers kunstkjøp i 1999 blir noe redusert. Disse medlemmer vil derfor gå imot at bevilgningen under kap. 322 post 45 økes med 1413000 kroner.

5.3 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Fra 1. januar 1999 ble nasjonalbibliotekfunksjoner overført fra Universitetsbiblioteket i Oslo til Nasjonalbiblioteket. Statsbygg overtok samtidig forvaltningsansvaret for bygningen på Solli plass i Oslo med Nasjonalbiblioteket som leietaker.

I forbindelse med nevnte overtakelse ble det i statsbudsjettet for 1999 overført midler fra Universitetet i Oslo til Nasjonalbiblioteket. Det knyttet seg imidlertid en rekke uklarheter til størrelsen på de enkelte utgiftskomponentene. Det har i ettertid vist seg at de faktiske utgiftene vil bli i alt 5 mill. kroner høyere enn det som tidligere ble beregnet.

Tilleggsutgiftene knytter seg bl.a. til nødvendig vakthold, kjøp av datalisenser, utbedringer av alarm- og nøkkelsystem, samt behov for ombygginger av kantinen for å tilfredsstille krav til offentlig kontrollinstans. Det har også vist seg nødvendig å flytte Norsk musikksamling fra Observatorie-bygningen som Universitetet i Oslo skal disponere til andre formål.

På grunn av endret framdriftsplan for prosjekter under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, foreslås det at behovet for økte driftsmidler ved Nasjonalbiblioteket dekkes ved tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 320 post 73.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 1999 under kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål post 01 Driftsutgifter økes med kr5000000.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 326 post 01 med kr5000000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil stemme imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre er enige i den foreslåtte økning i bevilgningene til Nasjonalbiblioteket i Oslo. Disse medlemmer vil samtidig uttale stor bekymring over de opplysninger som er kommet om at planene om en helt nødvendig utbygging av Nasjonalbiblioteket vil bli sterkt redusert. Disse medlemmer mener at det er en klar statlig oppgave å sikre Nasjonalbibliotekets uerstattelige samlinger av stor nasjonal betydning, og forutsetter derfor at Regjeringen tar de nødvendige skritt for å hindre at planene om et fullverdig nasjonalbibliotek blir utsatt.

5.4 Kap. 334 Film- og medieformål

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Lov om film- og videogram av 15.mai 1987 ble vedtatt endret våren 1998, jf. Innst. O. nr. 40 (1997-98). Det tas sikte på at loven kan tre i kraft fra 1.juli 1999.

Det ble bl.a. vedtatt å endre ordningen for merking og registrering av videogram, og å legge om ordningen for innkreving av avgift til Norsk kino- og filmfond. Disse endringene vil føre til merutgifter for Statens filmtilsyn, samt utgifter til en klagenemnd for film- og videogram.

Statens filmtilsyn kan i dag gi tillatelse til å forhåndstrykke merker på videokassettens omslag. Som følge av lovendringen skal merkingen heretter foregå ved hjelp av klistremerker. Dette gjør at Statens filmtilsyn vil få merutgifter til kjøp og distribusjon av klistremerker.

Med utgangspunkt i omsetningen av videogrammer i 1997, er det årlige behovet for trykking av klistremerker anslått til om lag 6 millioner merker. De samlede merutgiftene til trykking og distribusjon av merker og økte administrasjonsutgifter for øvrig ved Statens filmtilsyn kan anslås til om lag 4,4 mill. kroner på årsbasis.

Dersom loven trer i kraft som forutsatt fra 1.juli 1999, vil merutgiftene i 1999 beløpe seg til 2,2 mill. kroner. Det vil også påløpe utgifter til etablering, slik at de samlede merutgiftene i 1999 kan anslås til 2,4 mill. kroner.

I henhold til film- og videogramlovens §10 skal det betales gebyr for registrering og merking av videogrammer. Det er en forutsetning for den nye ordningen at gebyrinntektene skal dekke de faktiske utgiftene ved ordningen.

De samlede utgiftene til merking og registrering av videogram forventes å bli om lag 7,7 mill. kroner i 1999. Med en forventet omsetning på om lag 5 mill. videogram i 1999, kan gebyret for merking og registrering beregnes til kr 1,54 pr. videogram.

Anslaget for omsetning av videogram er beheftet med en viss usikkerhet. For å sikre at gebyrinntektene fra merking og registrering av videogram dekker utgiftene ved ordningen, foreslås gebyret satt til kr 2 pr. videogram. Gebyrinntektene foreslås økt med 2,4 mill. kroner, som tilsvarer de budsjetterte merutgiftene med nyordningen.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at:

• – gebyret for merking av videogram, både for utleie og salg, økes med kr 1,00 fra kr 1,00 til kr 2,00 pr. videogram, jf. forslag til vedtak VIII

• – kap. 334 post 01 økes med kr 2 400 000 fra ­ kr 78 700 000 til kr 81 100 000

• – kap. 3334 post 70 økes med kr 2 400 000 fra kr 6 808 000 til kr 9 208 000

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke gebyret for merking av videogram, jf. framlegg til vedtak VIII a og b. Fleirtalet sluttar seg også til framlegget frå Regjeringa under kap. 334 post 01 og kap. 3334 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at ESA har gjennomgått de lovendringer som ble vedtatt, men som enda ikke er trådt i kraft, og den nye forskriften til loven, som planlegges å tre i kraft pr. 1.juli 1999. ESA har nå varslet den norske Regjering at loven etter lovendringen, samt den foreslåtte forskriften, fortsatt er i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er lite hensiktsmessig å innføre et nytt og dyrt klistermerkesystem som vil innebære store endringer i bransjens produksjons- og distribusjonsordning når systemet etter all sannsynlighet må revurderes i lys av ESAs omfattende og kritiske kommentarer.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot forslaget om økning i gebyrene.

5.5 Kap. 3334 Film- og medieformål

Post 70 Gebyr

Det vises til omtalen under kap. 334 post 01 under avsnitt 5.4.

5.6 Avgift til norsk kino- og filmfond

Samandrag

Etter nåværende lov om film- og videogram skal det betales en avgift til Norsk kino- og filmfond på 2,5 pst. av brutto omsetning ved framvisning, utleie og salg av film- og videogram.

For å lette innkrevingen av denne avgiften ble det i forbindelse med behandlingen av Innst. O. nr. 40 (1997-98) vedtatt at det skal betales en avgift pr. videogram til Norsk kino- og filmfond for videogram som registreres for omsetning i næring. Det ble i denne forbindelse lagt til grunn at fondet ikke skal ha vesentlige inntektstap som følge av omleggingen.

I 1998 ble det regnskapsført en inntekt på om lag 17,5 mill. kroner til Norsk kino- og filmfond. Dersom det legges til grunn en årlig omsetning på om lag 5 mill. videogram, kan avgiften pr. videogram beregnes til kr3,50.

Anslaget for omsetning av videogram er beheftet med en viss usikkerhet. For å sikre at inntektene i 1999 ikke blir lavere enn i foregående år, foreslås avgiften satt til kr4,00 pr. videogram fra 1. juli 1999, jf. forslag til vedtak VIII.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om at avgifta for omsetning av videogram skal vera kr4,00 pr. videogram frå 1.juli 1999, jf. framlegg VIII c.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det for 1998 ble regnskapsført en inntekt på 17,5 mill. kroner til Norsk kino- og filmfond. Dette beløpet dekkes inn ved en avgift på 3,50 kroner og en omsetning på 5mill. videogrammer, som har vært omsetningen de seneste årene. Disse medlemmer finner det ikke sannsynliggjort at omsetningen i 1999 skal bli lavere enn dette.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Avgiften til Norsk kino- og filmfond settes til 3,50 kroner pr. videogram fra 1.juli 1999."

5.7 Tilskot til ymse publikasjonar

Samandrag

I 1999 er det innenfor bevilgningen under kap. 335 Pressestøtte post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner satt av 18 mill. kroner til tilskuddsordningen for informasjonsvirksomhet i politiske partier.

På bakgrunn av Stortingets behandling av Kulturdepartementets budsjettforslag for 1998 og 1999 fastsatte Kulturdepartementet 8. februar 1999 forskrift om tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier. Forskriften innebærer at den tidligere ordningen med tilskudd til spesialpublikasjoner for de politiske partier som er representert på Stortinget blir erstattet av en todelt ordning med:

• – tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier representert på Stortinget og

• – tilskudd til distribusjon av publikasjoner tilknyttet de samme politiske partiene.

Det legges til grunn at størstedelen av tilskuddet bør gå til de politiske partiene, men at den nærmere fordelingen av tilskuddet blir endelig fastsatt i statsbudsjettet for hvert enkelt år, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99).

På denne bakgrunn foreslås det at midlene i 1999 fordeles med 80 pst. til informasjonsstøtte og 20 pst. til distribusjonsstøtte. Dette vil i 1999 gi om lag 3,6 mill. kroner til distribusjonsstøtte og om lag 14,4 mill. kroner til informasjonsstøtte.

Merknader frå komiteen

Komiteen er samd i den fordelinga departementet har lagt opp til når det gjeld informasjonsstønad og distribusjonsstønad.

5.8 Endring i reglane for oppfølging og kontroll av funksjonsdelingsinstitusjonane

Samandrag

Som ledd i iverksettingen av det nye økonomiregelverket for staten, la Kulturdepartementet i St.prp. nr. 1 (1996-97) fram forslag om styrings- og kontrollopplegg for de tilskuddsinstitusjoner der staten og regionen har en fast fordeling av det offentlige tilskuddet. Stortinget hadde ingen merknader til forslaget.

I Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99) heter det:

"Komiteen har registrert at det i den senere tid er fremkommet en rekke klager fra kunstnere og arrangører over byråkrati og skjemavelde i forbindelse med de forskjellige kulturstøtteordningene. Komiteen mener at det er viktig å finne en rimelig balanse mellom hensynet til å ha rimelig kontroll med at midlene brukes etter sitt formål og hensynet til en smidig og ubyråkratisk søknads- og kontrollprosedyre. Komiteen ber departementet gjennomgå støtteordningene med dette for øye. En slik gjennomgang vil også kunne bidra til at en større del av kulturmidlene går til kulturaktiviteter og mindre til administrasjon."

Kulturdepartementet har i 1997 og 1998 mottatt kvartalsvis rapportering fra institusjoner som mottar 15 mill. kroner eller mer i statlig tilskudd. På bakgrunn av merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99) legger Kulturdepartementet opp til at rapporteringsrutinene endres fra kvartalsvis rapportering til halvårlig rapportering for disse tilskuddsinstitusjonene. Dette vil medføre samme krav til rapportering for alle funksjonsdelingsinstitusjonene. Som følge av styrets underrettelsesplikt til departementet om eventuelle vesentlige avvik fra de forutsetninger som er trukket opp i departementets tilsagnsbrev, og styrets øvrige ansvar for løpende kontroll med og oppfølging av institusjonens virksomhet og økonomi, vil den løpende oppfølgingen bli tilstrekkelig ivaretatt selv om rapporteringsrutinene endres slik som omtalt ovenfor.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

6. Justisdepartementet

6.1 Kap. 61 Høgsterett

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

For å dekke utgifter til økt informasjonsvirksomhet, økte husleieutgifter og helårsvirkningen av lønnsøkningen for dommerne i Høyesterett, jf. Innst. S. nr. 255 (1997-98), foreslås det at kap. 61 post 01 økes med 1,185 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 410 Herreds- og byrettene post 01, jf. omtale under kap. 410.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 61 post 01 med kr1185000. Komiteen viser når det gjeld kap. 410 til merknader under avsnitt 6.3.

Oppretting av nytt dommarembete

Samandrag

Justisdepartementet vil opprette et nytt dommerembete i Høyesterett. Embetet er en kompensasjon for permisjonen til en høyesterettsdommer i forbindelse med hans lederverv i Tvistemålsutvalget. Det forutsettes at et dommerembete inndras ved ledighet når Tvistemålsutvalgets innstilling foreligger.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

6.2 Kap. 400 Justisdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

I forbindelse med dekning av reiseutgifter relatert til Schengen-samarbeidet, har Justisdepartementet de siste årene også dekket reiseutgifter for tjenestemenn i Utenriksdepartementet. Det synes mest hensiktsmessig at Utenriksdepartementet selv dekker disse utgiftene. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 400 post 01 med 0,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 100 Utenriksdepartementet post 01, jf. omtale under kap. 100.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 400 post 01 med kr200000. Komiteen viser når det gjeld kap. 100 til merknader under avsnitt 3.1.

6.3 Kap. 410 Herads- og byrettane

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

For å dekke utgifter til økt informasjonsvirksomhet, økte husleieutgifter og helårsvirkningen av økte lønninger for dommerne i Høyesterett, foreslås en styrking av kap. 61 Høyesterett post 01 med 1,185 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 410 post 01, jf. omtale under kap. 61.

Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, legger vekt på en hurtigere straffesaksavvikling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. Rask reaksjon må særlig tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Det er i denne sammenheng viktig å iverksette tiltak for å bedre dommerrekrutteringen. For ytterligere å oppnå en raskere saksavvikling vil flertallet øke herreds- og byrettenes bevilgninger med 4 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen, med særlig vekt på spesielle tiltak/prosjekter i områder der problemene er størst.

Flertallet fremmer følgende forslag:

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 410 post 01 med kr 1185000 og gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

Dommarløn

Samandrag

Justisdepartementet har i St.prp. nr. 1 (1998-99) redegjort for problemene med rekruttering til dommerstillinger. De sentrale parter vil nå innlede forhandlinger om styrking av dommerlønningene i første og annen instans.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at justiskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-99) viste til opplysningene i budsjettproposisjonen fra Justisdepartementet om at departementet i samarbeid med Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet har foretatt kartlegging av tiltak som kan bedre dommerrekrutteringen, og at kartleggingen konkluderte med at en oppjustering av dommerlønningene vil kunne være et viktig bidrag til å løse problemene. En enstemmig justiskomité understreket at det videre arbeidet måtte gis høy prioritet og forutsatte at Regjeringen på bakgrunn av kartleggingen snarest fulgte opp med konkrete tiltak. Disse medlemmer konstaterer at det til tross for den enstemmig merknaden fra justiskomiteen ennå ikke er innledet forhandlinger om styrking av dommerlønningene i første og annen instans, og finner denne sendrektigheten beklagelig og i strid med justiskomiteens enstemmige henstilling. Disse medlemmer viser til at medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-99) forutsatte at departementet etter forhandlinger med berørte organisasjoner kom tilbake til spørsmålet om oppjustering av dommerlønningene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Ettersom forhandlingene enda ikke er startet innser disse medlemmer at det ikke er mulig, men forutsetter at departementet sluttfører forhandlingene i god tid før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2000, og at det i budsjettet settes av midler til en slik oppjustering som kan sikre rekrutteringen.

6.4 Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

I St.prp. nr. 1 (1998-99) foreslo Justisdepartementet nedleggelse av Kongsberg hjelpefengsel. Stortinget sluttet seg ikke til dette, men Justiskomiteen ga i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-99) likevel uttrykk for at spørsmålet om nedleggelse kunne vurderes på nytt, under forutsetning av at Justisdepartementet ga en grundigere redegjørelse for konsekvensene av en eventuell nedleggelse.

I et kortere tidsperspektiv finner Justisdepartementet ikke faglige, ressursmessige eller kapasitetsrelaterte grunner til å opprettholde Kongsberg hjelpefengsel. På mellomlang og lang sikt, når tilsiget fra forutgående ledd i straffesakskjeden etter prognosene øker, vil full utnyttelse av kapasiteten ved andre anstalter i Buske-rudområdet medføre marginale kostnadsøkninger målt mot kostnadene ved å opprettholde det tilsvarende antall plasser en finner ved Kongsberg hjelpefengsel. Det foreslås derfor at driften ved anstalten opphører så snart det er praktisk mulig.

Justisdepartementet presiserer at de ansatte ved Kongsberg hjelpefengsel har gjort og gjør et fullverdig kriminalomsorgsfaglig arbeid med de ressurser som står til disposisjon. I arbeidet med nedleggelsen vil departementet legge vekt på at ansatte i de stillinger som blir nedlagt skal få tilbud om arbeid ellers i etaten.

Justisdepartementet vil benytte de midler som frigjøres ved nedleggelse av Kongsberg hjelpefengsel til å følge opp St.meld. nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen og Innst. S. nr. 6 (1998-99).

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til vurderingane frå departementet i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning Regjeringens forslag om nedleggelse av Kongsberg hjelpefengsel, og legger her til grunn departementets vurdering av at soningsbehovet dekkes av de øvrige anstaltene i området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til merknadene i budsjettinnstillingen og finner det ikke forsvarlig å fatte vedtak om nedleggelse av Kongsberg Hjelpefengsel i forbindelse med revidert budsjett. En eventuell nedleggelse av Kongsberg Hjelpefengsel bør drøftes i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2000.

Disse medlemmer vil be departementet komme nærmere tilbake til denne problemstillingen i forbindelse med det ordinære budsjettet.

Forslag om bevilgninger under kap. 430 post 01

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, understrekes og her må en ha spesiell fokus på innholdet i soningen. For særlig å følge opp ambisjonsnivået knyttet til aktivt påvirkningsarbeid og motivasjonsarbeid med sikte på tilbakeføring av innsatte til samfunnet og på den måten hindre at de begår ny kriminalitet, vil disse medlemmer styrke kriminalomsorgens budsjett med til sammen 15 mill. kroner, kriminalomsorg i anstalt med 13 mill. kroner og kriminalomsorg i frihet med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Disse medlemmer viser når det gjelder kap. 435 post 01 til sine respektive merknader under avsnitt 19.1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Samandrag

Det har de siste årene pågått kontinuerlig vedlikehold- og moderniseringsarbeid ved Oslo kretsfengsel. Bygningsmassen er gammel, og deler av den er ikke opprinnelig bygget for fengselsdrift. Både Oslo kommune ved Brann- og redningsetaten, og andre offentlige etater har gjennom årene gitt ulike pålegg om utbedringer. Som følge av disse påleggene har Stortinget ved flere anledninger bevilget midler til ekstraordinært vedlikehold, senest 20 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1997, jf. Innst. S. nr. 295 (1997-98).

Påleggene fra Oslo kommune, brann- og redningsetaten har ført til løpende tvangsmulkt i Oslo kretsfengsel. Arbeidet med store utbedringer pågår, og en rekke tiltak er gjennomført. Dersom arbeidet stanser opp, er det en reell fare for at Brann- og redningsetaten vil stenge deler av anstalten. Dette vil føre til et betydelig tap av celler, noe som også vil gå ut over varetektskapasiteten i Oslo-området. For at ikke arbeidet skal stanse opp mot slutten av 1999, er det nødvendig med tilførsel av midler til fortsatt brannsikkerhetsarbeid og parallell prosjektering for å komme gjennom hele anlegget med tiltak. Justisdepartementet vil omprioritere totalt om lag 8 mill. kroner innenfor post 45 for å holde arbeidene i gang. Justisdepartementet vil også omdisponere 2 mill. kroner fra fengselsvesenets driftsbudsjett. Det er behov for ytterligere midler, og Justisdepartementet foreslår at bevilgningen under post 45 økes med 3 mill. kroner. Justisdepartementet foreslår at dette dekkes inn ved en reduksjon med 3 mill. kroner i bevilgningen under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 45, jf. omtale under kap. 440.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 430 post 45 med kr3000000.

Når det gjeld kap. 440 viser komiteen til merknader nedanfor.

6.5 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

Samandrag

Nye politistillinger fra høsten 1999

Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 legge fram forslag som gjør det mulig at ferdigutdannede politihøyskolestudenter kan tilbys stillinger som ledd i arbeidet for å redusere kriminaliteten."

Behov for 275 nye stillingar

384 studenter forventes uteksaminert våren 1999. For å finne ut hvilket stillingsantall som er nødvendig å opprette fra høsten 1999 for å kunne tilby avgangsstudentene våren 1999 stilling i politi- og lensmannsetaten, har Justisdepartementet innhentet opplysninger fra politidistrikter og særorganer om ledighet innenfor de allerede eksisterende stillinger. Videre er det tatt hensyn til forventet avgang pga. aldersgrense eller overgang til annen virksomhet.

109 stillinger forventes ledige pr. 1.juli 1999. Basert på forventningen om 384 uteksaminerte studenter, er det et behov for å opprette 275 nye stillinger.

Justisdepartementet understreker at beregningen er usikker.

Overgang fra etatskole til høgskole

Fra 1.januar 1992 ble Politihøgskolen (PHS) opprettet. Som følge av dette ble ordningen med lønn under utdanningen avviklet, og det såkalte pliktåret bortfalt. Disse prinsippene er i tråd med det som er vanlig innen høgskolesystemet. Før høgskolereformen var antall stillinger i etaten direkte relatert til de årlige opptak på Politiskolen, og således styrt av hvor mange som ble uteksaminert det enkelte år. Etter at Politiskolen ble høgskole har det ikke vært en direkte sammenheng mellom antall politiutdannede det enkelte år og antallet politistillinger i etaten. De nyutdannede må nå søke på ledige, utlyste stillinger på vanlig måte i konkurranse med andre søkere.

De senere års problemer med å rekruttere politiutdannet personell til ledige stillinger i enkelte politidistrikter særlig i Nord-Norge har nå blitt mindre, bl.a. fordi man har et visst overskudd av politiutdannede i forhold til antallet stillinger i etaten. Dette har vært av betydning for å sikre politiberedskap i de ulike deler av landet.

Stortingets forutsetning om at de nyutdannede fra PHS våren 1999 skal kunne tilbys jobb vil kunne få konsekvenser for politidekningen i distrikter med rekrutteringsvanskeligheter, ved at ansatte med erfaring vil kunne komme til å søke de nye stillingene som i hovedsak vil bli fordelt til sentrale strøk. Dette er imidlertid noe departementet vil holde under oppsikt, og eventuelle tiltak vil fortløpende bli vurdert.

Politisjefens budsjettfullmakter

Utviklingen de senere år innen styring av offentlige etater har gått i retning av mer rammestyring, med økte administrative fullmakter til etatslederne, ledsaget av krav om resultatoppnåelse. Politisjefene har i flere år hatt fullmakt til å holde stillinger ledige i kortere eller lengre tid. Stortingets forutsetning om at alle nyutdannede politihøgskolestudenter fra PHS høsten 1999 skal kunne tilbys stillinger, kan komme i konflikt med denne fullmakten.

Ved fordeling av nye stillinger generelt i etaten gis ikke noe pålegg fra departementet om at stillingene skal besettes fra en viss dato. Det ligger innenfor politisjefenes budsjettfullmakter å vurdere å holde ledige stillinger ubesatt hvis det er ønskelig å omdisponere ordinære lønnsmidler til andre typer utgifter, som f.eks. til dekning av timebetalt overtid eller til anskaffelser av utstyr. Justisdepartementet legger stor vekt på at politisjefenes administrative fullmakter ikke skal uthules, men at man for de aktuelle stillinger det nå er tale om, som et tidsbegrenset unntakstilfelle, utøver kontroll fra departementets side om at stillingene faktisk kunngjøres og at det foretas tilsettinger raskt. Det ekstraordinære i forhold til vanlig praksis blir da at det aktuelle politidistrikt får lønns- og driftsmidler først når ansettelse er dokumentert overfor departementet. Dette kan bryte med dagens mål- og resultatstyringsprinsipper. I denne spesielle situasjonen anses det likevel nødvendig med sterk grad av styring fra Justisdepartementets side for å sikre at Stortingets forutsetninger fra budsjettvedtaket blir fulgt opp.

Forholdet til tjenestemannsloven

Det følger av tjenestemannslovens §2 at ledige stillinger skal kunngjøres offentlig om ikke annet er fastsatt i forskrift, reglement eller tariffavtale.

Hovedregelen bør derfor være at stillingene skal besettes etter offentlig kunngjøring og konkurranse på vanlig måte. "Etter konkurranse" innebærer at det ikke er adgang til å se bort fra prinsippet om at det er den best kvalifiserte blant søkerne som skal få stillingen. Kvalifikasjonskravet vil kunne medføre at det i noen tilfeller vil komme søkere med arbeidserfaring som vil gå foran de nyuteksaminerte søkerne. Dette fører imidlertid kun til en tidsmessig forskyvning, da en annen stilling i etaten vil bli ledig. Den nyutdannede kan søke på denne stillingen.

De nyopprettede stillingene må kunngjøres fast, da tjenestemannsloven setter klare begrensninger for bruk av midlertidige tilsettingsforhold.

Midler til de nye stillingene

Arbeidet med kunngjøringer, intervjuer, innstillinger og tilsettinger vil kunne settes igang tidlig på sommeren. Når dette faller sammen med tradisjonell ferieavvikling, vil selve ansettelsen for de flestes vedkommende måtte skje i løpet av sensommeren. Departementet vil imidlertid legge vekt på at ansettelsesprosessene gjennomføres så raskt som mulig, og innenfor gjeldende regelverk. Det skal forhandles med tjenestemannsorganisasjonene om fordelingen av nye stillinger.

Under hensyn til at ordinære ansettelsesprosedyrer skal følges, foreslås det bevilget 50 mill. kroner under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten til opprettelse av 275 nye stillinger i 1999. Noe av beløpet vil bli nyttet til nødvendige investeringer i politioperativt materiell som kjøretøyer, verneutstyr og våpen m.m. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 42 mill. kroner under post 01 Driftsutgifter og med 8 mill. kroner under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til vurderingane til departementet når det gjeld behovet for 275 nye stillingar i politi- og lensmannsetaten. Når det gjeld framlegg om løyvingar i samband med dette viser komiteen til merknader under avsnitt 6.5.1.

Schengen-relaterte utgifter under Justisdepartementet

Samandrag

De økonomiske konsekvensene av norsk deltakelse i Schengen-samarbeidet er beskrevet i Ot.prp. nr. 56 (1998-99).

For budsjettåret 1999 vil Schengen-utgiftene i hovedsak være knyttet til utvikling av Schengen informasjonssystem (SIS), SIRENE-funksjonen, og investeringer i forbindelse med tilknytning til Forsvarets system Coastal operations and Surveillence System (COSS), samt diverse felleskostnader til drift av ­Schengen-sekretariat, Norges observatørrolle m.v.

Totalt vil det i 1999 under kap. 400 Justisdepartementet og kap. 440 Politi- og lensmannsetaten være behov for 70,8 mill. kroner til dekning av Schengen-utgifter. Av dette beløpet kan 38,5 mill. kroner dekkes innenfor eksisterende rammer. For å dekke de resterende merutgiftene i 1999, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 01 med 32,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegget under avsnitt 6.5.1.

Tiltak for å ivareta budsjettbalansen

Samandrag

Som ledd i Regjeringens samlede opplegg for inndekking foreslås det at bevilgningen under kap. 440 post 01 reduseres med 5 mill. kroner. Økonomien i politidistriktene vil ikke svekkes i 1999 som følge av dette, ettersom et høyere beløp enn 5 mill. kroner er overført fra 1998.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til merknader under avsnitt 6.5.1.

Heving av advokatsalærsatsen

Samandrag

Som følge av forslaget om en heving av advokatsalærsatsen fra 1.oktober 1999 foreslår Justisdepartementet å øke bevilgningen under kap. 440, post 21 med 0,75 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 466 Advokatutgifter m.m.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til merknader til kap. 440 post 21 under avsnitt 6.5.1. Når det gjeld kap. 466 viser komiteen til merknader under avsnitt 6.10.

Oslo kretsfengsel - ekstraordinært vedlikehold

Samandrag

For å kunne gjennomføre ekstraordinært vedlikehold ved Oslo kretsfengsel i 1999 og sikre den nødvendige kapasitet på varetektsplasser for politiet, foreslås det å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner under kap. 440 post 45 mot en tilsvarende økning under kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt, post 45, jf. omtale under kap. 430 post 45.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til merknader til kap. 440 post 45 under avsnitt 6.5.1. Når det gjeld kap. 430 post 45 viser komiteen til merknader under avsnitt 6.10.

Innsynsloven

Samandrag

Bevilgningen under kap. 440, post 01 foreslås redusert med 1 mill. kroner i forbindelse med oppfølging av Innsynsloven, jf. omtale under kap. 443 post 01.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til merknader til kap. 440 under avsnitt 6.5.1. Når det gjeld kap. 443 post 01 viser komiteen til merknader under avsnitt 6.4.

Styrking av Den høyere påtalemyndighet

Samandrag

I forbindelse med forslaget om å styrke kap. 445 Den høyere påtalemyndighet, foreslås bevilgningen under kap. 440 post 01 redusert med 1,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 445.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser når det gjeld kap. 440 post 01til merknader under avsnitt 6.5.1. Når det gjeld kap. 445 viser komiteen til merknader under avsnitt 6.7.

6.5.1 Framlegg til løyvingar under kap. 440 post 01, post 21 og post 45.

Post 01

Standpunkttabell, avsnitt 6.5.1, kap. 400 Politi- og lensmannsetaten, post 01

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 440 post 01 med netto 66,8 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er nøgd med at Regjeringa har fremma forslag om å opprette 275 nye stillingar i politi- og lensmannsetaten. For å sikre eit naudsynt driftsnivå slik at dei vi nå tilsetje kan vere i operativ teneste, vil desse medlemene gjere framlegg om å auke bevilgningane til politi- og lensmannsetaten med ytterlegare 20mill. kroner ut over forslaget frå Regjeringa.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at de fleste politidistriktene fikk redusert sine midler til å dekke variable utgifter da politimidlene for 1999 ble fordelt. Det har ført til at flere politimestere har vært nødt til å gi instrukser om at det ikke skal rykkes ut på kvelds- og nattetid med mindre liv og helse er i fare. Det har også vært nødvendig å foreta andre besparelser som har redusert det servicenivået publikum burde ha krav på. Nye politistillinger fra høsten av til enkelte politidistrikt vil ikke kunne løse dette problemet på en tilfredsstillende måte. Det er derfor nødvendig med betydelige tilleggsbevilgninger til politi- og lensmannsetaten for å løse den umiddelbare krisen. Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i Dokument nr. 8:38 (1998-99) foreslo en tilleggsbevilgning på 51mill. kroner dekket inn gjennom en reduksjon på kap. 551: Regional næringsutvikling i fylker og kommuner. Dette forslaget ble nedstemt av Stortinget. For å sikre et akseptabelt aktivitetsnivå vil disse medlemmer gjenta forslaget om en økning på 51 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at departementet foreslår å redusere ulike poster på budsjettet til politi- og lensmannsetaten med til sammen 11,5mill. kroner for å finne midler til andre sektorer på justisbudsjettet som økte advokatsalærer, ekstraordinært vedlikehold ved Oslo kretsfengsel, oppfølgingen av innsynsloven og styrking av påtalemyndigheten, samt for å ivareta budsjettbalansen. Disse medlemmer finner disse ­forslagene i strid med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, og vil motsette seg en slik inndekning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfredse med Regjeringens forslag om å opprette 275 nye stillinger i politi- og lensmannsetaten, og viser i den sammenheng til budsjettavtalen mellom Regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer er imidlertid ikke tilfredse med Regjeringens forslag til midler til de nye stillingene. Når et så stort antall nye stillinger, som her, vedtas er det for disse medlemmer svært viktig at det følges opp med bevilgninger som sikrer et tilstrekkelig driftsnivå slik at de som ansettes kommer i operativ tjeneste. Regjeringens forslag til bevilgning på 42mill. kroner er i denne sammenheng ikke tilstrekkelig.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til gjentatte uttalelser fra politiets organisasjoner og politimestre fra flere politidistrikter. I disse uttalelsene er det klart gitt uttrykk for at driftsnivået ved landets politidistrikt er lavere i 1999 enn det var i 1998, og at dette får konsekvenser for tjenestetilbudet i politidistriktene.

Disse medlemmer understreker at det ved budsjettavtalen som ble inngått høsten 1998 var en klar forutsetning at driftsbudsjettet til polititet skulle være på samme nivå i 1999 som for 1998.

Disse medlemmer fremmer forslag om en tilleggsbevilgning på 50mill. kroner. Midlene skal styrke driftsbudsjettene, og sikre at de nye som ansettes kommer i operativ tjeneste. Disse medlemmer understreker at denne tilleggsbevilgningen er nødvendig for å oppfylle de målene som det var enighet om i budsjettavtalen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 21

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 440 post 21 med kr750000 i samband med auke av advokatsalærsatsen frå 1. oktober 1999, jf. omtale også under kap. 466, avsnitt 6.10.

Post 45

Standpunkttabell, avsnitt 6.5.1, kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 45

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 440 post 45 med netto kr5000000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

6.6 Kap. 443 Oppfølging av innsynslova

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Ved Stortingets behandling av Lund-kommisjonens rapport ble Regjeringen bedt om å fremme forslag om midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven). Som følge av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 6 (1998-99) skal det opprettes et organ til å behandle søknader om innsyn og begjæringer om erstatning. Det innebærer også at det oppnevnes en klagenemnd til å behandle klager på søknad om innsyn og erstatning.

Justisdepartementet legger til grunn at de administrative kostnadene vil beløpe seg til om lag 23 mill. kroner, fordelt på 4 år. Videre er erstatningsutbetalingene anslått til mellom 24 og 40 mill. kroner, avhengig av hvor mange som gis en slik rett og erstatningsbeløpenes størrelse.

For 1999 forventes ikke utbetaling av erstatninger fordi etableringen av behandlingsorganet ventes å finne sted i oktober/november 1999. På grunn av sakens særskilte karakter foreslås å opprette et midlertidig budsjettkapittel til dette formålet, kap. 443 Oppfølging av innsynsloven, med en driftspost og en tilskuddspost. På kap. 443 post 01 foreslås en bevilgning for 1999 på 1 mill. kroner til etablering og drift av behandlingsorganet og klagenemnd ved tilsvarende reduksjon under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr1000000 under kap. 443 ny post 01. Komiteen viser når det gjeld kap. 440 til merknader under avsnitt 6.5.1.

6.7 Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Det er påkrevet med en viss styrking av den høyere påtalemyndighet med særlig vekt på Oslo statsadvokatembeter, hvor statsadvokatene i gjennomsnitt har mer enn 80-90 rettsdager pr. år, mot anbefalt 50-70. Denne belastningen anses uakseptabel.

For å unngå at bl.a. sentrale oppfølgingsoppgaver overfor politiet blir nedprioritert i den høyere påtalemyndighet, foreslås det å styrke bevilgningen under kap. 445, post 01 med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 445 post 01 med kr1500000. Komiteen viser når det gjeld kap. 440 til merknader under avsnitt 6.5.1.

6.8 Kap. 449/3449 Statens innkrevingssentral

Samandrag

Ved Stortingets behandling av 1999-budsjettet ble kap. 449 Statens innkrevingssentral redusert med 6 mill. kroner sammenlignet med Justisdepartementets forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99). Hvis reduksjonen på 6 mill. kroner opprettholdes, vil statens inntekter ventelig kunne bli redusert med opp mot 60 mill. kroner pga. redusert aktivitetsnivå ved Statens innkrevingssentral (SI).

Nye rutiner for behandling av utleggstrekk har også konsekvenser for SI. Endrede rutiner ble pålagt av Justisdepartementet i 1998 for å sikre kvaliteten på vurderingene rundt lønnstrekk. De nye rutinene medfører betydelig merbelastning på SI, fordi de forutsetter større grad av individuell vurdering av den enkelte skyldners trekk i f.eks. lønn, noe som ikke var tilstrekkelig ivaretatt ved den gamle trekkordningen. Den nye rutinen medfører en betydelig økning i antall saker, og derav økte kostnader knyttet til personell, utskrift av brev, porto, edb etc. Budsjettvirkningen for 1999 utgjør 6,9 mill. kroner, inkl. engangsutgifter på 0,8 mill. kroner. Det vil i 1999 påløpe 3,1 mill. kroner i økte porto- og utskriftskostnader.

Beregninger SI har foretatt på grunnlag av de erfaringer man nå har fått med de nye rutinene viser at det vil være mulig å øke det gjennomsnittlige månedlige trekket med ca. 100 kroner. Ut fra en forventet saksmengde på 240000 lønnstrekksaker pr. år vil inntektene for staten øke med 24 mill. kroner på årsbasis. Basert på halvårsvirkning vil inntektene for staten i 1999 på dette grunnlag øke med 12 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 449 post 01 med 12 mill. kroner, og under kap. 3449 post 81 med 12 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 449 post 01 og kap. 3449 post 81.

6.9 Kap. 450 Sivile vernepliktige

Førtidsdimittering av mannskaper

Samandrag

Den sivile verneplikt omfatter vernepliktige mannskaper som er fritatt for militærtjeneste med hjemmel i lov av 19.mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Sivil verneplikt har som funksjon å støtte opp under den alminnelige vernepliktsordningen i landet.

Justisdepartementet mener at adgangen til førtidsdimittering bør følge de samme retningslinjer som er lagt til grunn for tilsvarende gjeldende ordning for Forsvaret, jf. Forsvarsdepartementets St.prp. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-99). Dette begrunnes ut fra praktiske hensyn, og skal ikke innvirke på tjenestetidstillegget siviltjenesten har i forhold til de militære vernepliktige mannskapene.

På grunnlag av ovennevnte foreslås det at det gis adgang til å redusere tjenestetiden med inntil fire uker for sivile vernepliktige med 14 måneders tjeneste, jf. forslag til vedtak IX.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg IX.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Justisdepartementets kap. 450 og forslag til vedtak IX om førtidsdimittering av mannskaper som utfører siviltjeneste (sivil verneplikt).

Disse medlemmer ønsker å gi uttrykk for at det skal være en forskjell mellom militær verneplikt og siviltjeneste, blant annet fordi det med verneplikten følger en plikt til å delta på repetisjonsøvelser.

Disse medlemmer understreker at en ytterligere reduksjon av tjenestetiden for siviltjeneste (sivil verneplikt) kan føre til at denne formen for tjeneste fremstår som et likeverdig alternativ til militærtjenesten. Disse medlemmer viser til at fritak fra verneplikten krever overbevisningsgrunner, og at det er et unntak fra den grunnlovfestede militærtjenesten, jf. Grunn-loven §109.

Disse medlemmer vil med den begrunnelse som er gitt gå imot forslaget til vedtak IX.

6.10 Kap. 466 Advokatutgifter m.m.

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Salærsatsen er den timesatsen staten betaler til advokater som påtar seg offentlige forsvareroppdrag og oppdrag under ordningen med fri rettshjelp. Satsen ble sist oppjustert fra kr540 til kr555 med virkning fra 1.februar 1999. Salærsatsen har likevel over tid sakket betydelig akterut sammenlignet med lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Justisdepartementet har registrert en tiltakende tendens til at mange advokater anser det som lite attraktivt å påta seg offentlige forsvareroppdrag og oppdrag under ordningen med fri rettshjelp. En slik utvikling vil særlig kunne ramme de svakeste i samfunnet, som er avhengig av offentlig fri rettshjelp for å ivareta sine interesser og rettigheter. I lys av dette foreslår Justisdepartementet å heve salærsatsen fra 555 kroner til 585 kroner med virkning fra 1.oktober 1999. Merutgiftene i 1999 på kap. 440, 466 og 470 er samlet beregnet til 6,5 mill. kroner, med en helårsvirkning på 25,2 mill. kroner.

På grunnlag av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 466 post 01 med 3,1 mill. kroner. Se også omtale under kap. 440 og kap. 470.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 466 post 01 med kr3100000. Komiteen viser når det gjeld kap. 440 til merknader under avsnitt 6.5.1og når det gjeld kap. 470 til merknader under avsnitt 6.11.

6.11 Kap. 470 Fri rettshjelp

Post 01 Driftsutgifter, post 70 Fri sakførsel og post 71 Fritt rettsråd

Samandrag

Som følge av forslaget om en heving av advokatsalærsatsen f.o.m. 1.oktober 1999, foreslår Justisdepartementet å øke bevilgningen under kap. 470 med til sammen 2,63 mill. kroner, fordelt med 0,03 mill. kroner under post 01, 1,6 mill. kroner under post 70 og 1 mill. kroner under post 71, jf. omtale under kap. 466 Advokatutgifter m.m.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 470 post 01, post 70 og post 71.

6.12 Kap. 476 Et historisk og moralsk oppgjer med behandlinga i Noreg av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdskrig

Post 71 Støtte utenfor Noregs grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde

Samandrag

Regjeringen fremmet 26.juni 1998 St.prp. nr. 82 (1997-98) Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig. Justiskomiteen avga sin innstilling i saken, jf. Innst. S. nr. 108 (1998-99) 4.mars 1999. Stortinget behandlet innstillingen 11.mars 1999 og vedtok forslaget.

Etter en nærmere vurdering av når utgiftene vil påløpe, og i samråd med ledelsen i Det Mosaiske Trossamfunn, foreslås det å utsette bevilgningen til støtte utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde til 2000.

På grunnlag av ovennevnte foreslås det at bevilgningen under kap. 476 post 71 reduseres med 60 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale under kap. 260 post 70 under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 476 post 71 med kr60000000. Komiteen viser når det gjeld kap. 260 post 70 til merknader under avsnitt 4.8.

6.13 Svalbardbudsjettet

6.13.1 Kap. 5 Sysselmannen/kap. 6 Sysselmannens transporttjeneste

Samandrag

Leiekontraktene for MS Polarsyssel og helikopter viser seg å medføre større utgifter enn det som er lagt til grunn i svalbardbudsjettet for 1999. Som følge av den knappe ressurssituasjonen vil det være nødvendig med en mer restriktiv helikopterbruk, og MS Polarsyssel vil bli innleid for en kortere periode enn det som har vært praksis til nå. I tillegg til mer restriktiv bruk av helikopter og båt vil det være behov for tilførsel av ekstra midler.

Det foreslås derfor å overføre 0,6 mill. kroner fra kap. 5 post 01 til kap. 6 post 01, jf. forslag til vedtak X.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa jf. framlegg X pkt. 1 og 2.

6.13.2 Kap. 3005 Sysselmannen

Post 01 Diverse inntekter

Samandrag

Bevilgningen under kap. 3005 post 01 omfatter bøter, gebyrer, inndragninger og inntekter ved auksjoner og salg av isbjørnskinn og reinsdyrkjøtt. I tillegg er en posteringsfullmakt på 0,55 mill. kroner fra Miljøverndepartementet lagt inn i bevilgningen. Sysselmannen mottar også diverse refusjoner og får midler stilt til disposisjon ved posteringsfullmakter. Justisdepartementet finner det hensiktsmessig å skille refusjonene og posteringsfullmaktene fra de øvrige inntektene på dette kapitlet ved å opprette en ny post.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det under kap. 3005 opprettet en ny post 02 Refusjoner m.v. med en bevilgning på 0,55 mill. kroner, samtidig som bevilgningen under kap. 3005 post 01 reduseres tilsvarende, jf. forslag til romertallsvedtak X.

Det foreslås samtidig at det gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen under kap. 5 Sysselmannen post 01 Driftsutgifter tilsvarende merinntekten under kap. 3005 post 02, jf. forslag til vedtak X.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å opprette ny post 02 under kap. 3005 og til framlegg til vedtak X pkt. 3, 4 og 5.

7. Kommunal- og regionaldepartementet

7.1 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet

Post 21 Spesielle forskings- og utredningsoppdrag

Samandrag

Stiftelsen Ren Utvikling har ikke oppnådd å bli selvfinansierende som planlagt, og mangler derfor midler for å opprettholde et ønskelig aktivitetsnivå. Det arbeides nå med alternative finansieringsmodeller, blant annet med å innlemme flere aktører innen renholdsbransjen i ordningen, med sikte på å oppnå selvfinansiering. For å kunne prøve ut de skisserte mulighetene for selvfinansiering er det behov for en tilleggsbevilgning på kr250000.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 500 post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, økt med kr250000 i 1999. Midlene vil bli tildelt stiftelsen Ren Utvikling under forutsetning av at de berørte aktører bidrar med minst tilsvarende beløp.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 500 post 21 med kr250000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at eventuell bevilgning til Stiftelsen Ren Utvikling kan utstå inntil videre uten å komme i konflikt med hensynet til å måtte foreta nødvendige revideringer av nasjonalbudsjettet.

Disse medlemmer vil stemme imot forslaget i proposisjonen under kap. 500 post 21.

7.2 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlege mottak

Samandrag

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger, pengeytelser til asylsøkere og flyktninger mens de oppholder seg i mottak, flyttinger mellom mottak og i forbindelse med bosetting i kommuner samt direktebosetting av asylsøkere av helsemessige og/eller sosiale grunner.

Bevilgningsbehovet til statlige mottak er betinget av en rekke forhold. I tillegg til antall asylankomster ligger faktorer som kapasitetsutnyttelse, saksbehandlingstid, innvilgelsesprosent, bosettingstakt og tid for effektuering av negative vedtak til grunn for beregning av bevilgningsbehovet på denne posten. I budsjettet for 1999 er det lagt til grunn at det vil ankomme 5500 nye asylsøkere til Norge i løpet av året.

I siste halvår i 1998 og de første månedene i 1999 har det imidlertid vært en relativt stor økning i tilstrømningen av asylsøkere, og pr. 11.april hadde det ankommet i overkant av 2000 asylsøkere til Norge. Hovedtyngden av asylsøkerne har kommet fra Irak, Jugoslavia og Somalia. Hvorvidt ankomsttallene vil fortsette på dette nivået ut året er forbundet med stor usikkerhet. Etter en totalvurdering er det imidlertid lagt til grunn at det vil være en generell økning i ankomsten av asylsøkere på om lag 1700 i forhold til det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett for inneværende år.

På grunn av flyktningkatastrofen i Kosovo og i Kosovos nærområder, er det i tillegg besluttet at Norge etter anmodning fra og i samråd med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) kan ta imot inntil 6000 flyktninger fra Kosovo i inneværende år. Dette vil innebære merutgifter for staten på en rekke områder. Regjeringen har gjort nærmere rede for behovet for tilleggsbevilgninger i forbindelse med mottaket av disse flyktningene i St.prp. nr. 59 (1998-99) Tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1999 i forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo. Den videre redegjørelsen omfatter derfor kun merutgifter som følge av den generelle økningen i tilstrømningen av asylsøkere, jf. ovenfor.

På bakgrunn av det ovenstående foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak med 200 mill. kroner. Den generelle usikkerheten knyttet til en rekke av budsjettforutsetningene kan imidlertid gjøre det nødvendig å komme tilbake med ytterligere justeringer senere i budsjettåret.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, syner til anslaga om ein generell auke på om lag 1700 asylsøkarar i høve til dei tala som vart lagt til grunn ved handsaminga av vedteke budsjett for inneverande år. Fleirtalet merkar seg at Noreg på grunn av flyktningekatastrofa i Kosovo og Kosovo sitt nærområde har vedteke å ta imot 6000 flyktningar. Fleirtalet sluttar seg på bakgrunn av dette til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 520 post 21 med kr 200000000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det er ventet en ytterligere ankomst av asylsøkere utover hva som er blitt lagt til grunn i statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at det vil være ansvarlig å møte en slik forventning med annet enn den passivitet som uttrykkes ved å bevilge mer penger til mottak.

Disse medlemmer konstaterer at den kraftig økede vekst i antallet asylsøknader i 1998 og hittil i 1999 er kommet som en konsekvens av Regjeringens entydige signaler om å ville praktisere en oppmykning av asylkriteriene. En tilpasning av aktiviteten til det budsjetterte nivå bør naturlig bestå i å gi like entydige signaler om en innstramning i norsk asylpolitikk, slik at forventningene til å oppnå asyl i Norge dempes.

Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 520 post 21.

Disse medlemmer viser til at stadig flere asylsøkere kommer tilbake fra Russland like etter at deres asylsøknad er avslått. Dette sikrer dem enda et opphold på inntil tre måneder her i landet. Disse medlemmer mener at situasjonen påkaller et mer effektivt behandlingssystem for asylsøknader, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag;

"Stortinget ber Regjeringen om snarest å iverksette et mer effektivt system for å sile ut annengangs asylsøkere slik at disse kan avhøres på grensen og umiddelbart returneres hvis det ikke foreligger kvalitativt nye og endrede opplysninger av betydning for behandlingen av deres asylsøknad."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte vil vise til forskningsrapporten fra SINTEF som viser at situasjonen for alt for mange av dem som bor på asyl- og flyktningmottak ikke er akseptabel. Bevilgningsøkningen som er foreslått i forbindelse med mottak av 6000 flyktninger fra Kosovo, vil ikke bedre situasjonen, snarere tvert om.

Disse medlemmer vil vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader til kommuneøkonomiproposisjonen for år 2000 der en ber om at hele saksområdet gjennomgås og revideres så raskt som mulig. Dette omfatter lovverk som regulerer arbeidstillatelse og bosetting, finansiering av asylmottak og kommunenes integreringstilskudd og flyktningenes privatøkonomi.

Disse medlemmer vil hevde at uten at en bedrer situasjonen vesentlig vil det føre til en uløselig avmaktssituasjon for flyktningene, og både integrering og tilbakevending vil bli langt vanskeligere.

7.3 Kap. 3522 Senter mot etnisk diskriminering (ny)

Post 01 Diverse inntekter

Samandrag

Som en oppfølging av St.meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge ble Senter mot etnisk diskriminering opprettet i 1998 for en prøveperiode på fem år. I budsjett for 1999 er det bevilget 5 mill. kroner til driftsbudsjettet for Senter mot etnisk diskriminering.

Senteret har som hovedoppgave å utøve rettshjelpvirksomhet i saker om diskriminering på grunnlag av trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonal opprinnelse, og å dokumentere og overvåke situasjonen med hensyn til art og omfang av denne type diskriminering. I tillegg til dette blir Senteret ofte forespurt om å holde foredrag om ulike emner i forbindelse med etnisk diskriminering. Senteret utfører vanligvis slike oppdrag vederlagsfritt, men ved enkelte oppdrag kan det likevel være naturlig å ta i mot en viss godtgjørelse.

For å ha mulighet til å motta vederlag for foredragsvirksomhet foreslår Regjeringen at det opprettes ett nytt inntektskapittel 3522 Senter mot etnisk diskriminering. Videre foreslås det at det under dette kapittelet opprettes en ny post 1 Diverse inntekter. Siden Senteret nylig er opprettet er det vanskelig å anslå inntektene på denne posten. Basert på erfaringene fra den tiden senteret har vært i drift vil imidlertid slike inntekter være av beskjeden størrelse. Regjeringen foreslår derfor at det foreløpig ikke budsjetteres med inntekter under post 1.

Merknader frå komiteen

I tråd med det som står ovanfor gjer komiteen følgjande framlegg:

"På statsbudsjettet for 1999 vert det oppretta eit nytt inntektskapittel 3522 Senter mot etnisk diskriminering, ny post 1 Ymse inntekter. Posten vert løyvd med kr0."

7.4 Revidering av verkeområdet for den differensierte arbeidsgiveravgifta til Folketrygda

Samandrag

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har som kjent hevdet at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift må vurderes i henhold til statsstøttereglene i EØS-avtalen. Det har den norske Regjeringen bestridt. Saken er nå til behandling i EFTA-domstolen. Selv om Norge taper rettssaken, har ESA i sitt vedtak stadfestet at hovedtrekkene i den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften vil kunne videreføres som i dag. Regjeringen vil foreta en grundig gjennomgang av virkeområdet for nedsatt arbeidsgiveravgift og legger opp til at virkeområdet, uansett utfallet av domstolsbehandlingen, vil bli revidert med virkning fra 1.januar 2000.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, peikar på at EFTA-domstolen 20.mai 1999 slo fast at Noreg ut frå EØS-avtalen må gjera endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta. Fleirtalet viser til at dette særleg rammar deler av verftsindustrien, vasskraftforsyninga, oljeverksemd, telekommunikasjonsverksemder og enkelte typar berg- og stålverk i distrikta. Fleirtalet meiner at Regjeringa bør sjå på korleis dette kan kompenserast slik at den totale innsatsen overfor distrikta ikkje vert redusert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sin merknad om differensiert arbeidsgiveravgift i Budsjett-innst. S. nr. II (1998-99).

7.5 Kap. 571 Rammetilskot til kommunar

Post 60 Innbyggjartilskot/utgiftsutjamning

Nemndskjennelse om fordeling av konverteringsressurs ved spesialundervisning, leseplikt ved klassestyrerteneste m.m.

Samandrag

Etter tvist i forhandlingene mellom lærerorganisasjonene og staten ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om fordeling av konverteringsressurs ved spesialundervisning og redusert leseplikt ved klassestyrertjeneste m.m., ble saken brakt inn for særskilt nemnd. Nemnden avsa kjennelse 30. oktober 1998. Kjennelsen innebærer at konverteringsressursen ved spesialundervisning (redusert leseplikt) i grunnskolen og den videregående skolen kan brukes mer fleksibelt, tilpasset den enkelte skoles behov, innenfor eksisterende ressursrammer. Kjennelsen innebærer videre at leseplikten for klassestyrere med flere enn 28 elever på grunnskolens ungdomstrinn reduseres med G time pr. klasse pr. uke. Kjennelsen forutsetter også at leseplikten for undervisning i samisk som førstespråk på grunnskolens ungdomstrinn reduseres fra 22,4 timer pr. uke til 20,4 timer pr. uke. Det undervisningsvolum som på denne måten bortfaller, må erstattes med en økning i antall lærerårsverk ved skolen. Kjennelsen har virkning som særavtale fra 1.januar 1999. Budsjetteffekten i 1999 og de påfølgende år er 2,9 mill. kroner som foreslås lagt inn i rammetilskuddet til kommunene.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 7.5 kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60

– nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Konverteringsressurs

Komiteen viser til nemmdskjennelsen om fordeling av konverteringsressurs ved spesialundervisning og redusert leseplikt ved klassestyrarteneste m.m. Komiteen registrerer at undervisningsvolumet som fell vekk må erstattast med ei auke i antal lærarårsverk i skulen. Komiteen sluttar seg difor til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 571 post 60 med kr 2900000.

Komiteens fleirtal, alle unntatt medlemmene i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 571 post 60.

Styrking av post 60

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte mener at post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning bør styrkes med 100mill. kroner utover forslaget i proposisjonen. Disse medlemmer mener det er viktig og riktig å styrke kommunenes frie inntekter slik at de får bedret den lokale økonomiske handlefriheten. Økt rammetilskudd kan blant annet brukes til å styrke barnehagesektoren og skolefritidsordningen. I tillegg vil økt rammetilskudd gjøre det lettere for kommunene å benytte seg av de øremerkede tilskuddene innenfor blant annet eldreomsorgs- og helseplanene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil hevde at Regjeringens opplegg for kommuneøkonomi for 2000, er et opplegg for dårligere skole, dyrere barnehager og skolefritidsordninger, og flere arbeidsledige uten tiltak. Regjeringen velger å møte et nytt årtusen med en svekket innsats for barn og unge. Dette er lite framtidsrettet og stikk i strid med det som trengs.

Dette medlem vil vise til at situasjonen i norsk økonomi ikke kan godtgjøre Regjeringens manglende satsing på offentlig sektor. Norsk økonomi er sterk. Det er imidlertid en svært skjev fordeling mellom veksten i privat forbruk og veksten i offentlige forbruk.

Dette har svekket fordelingspolitikken. Den største innstrammingen i norsk økonomi på mange år er gjennomført uten at høyinntektsgruppene i det hele tatt har bidratt. Dette ser ut til å bli videreført i neste års kommuneopplegg.

Dette medlem vil vise til Voksenåsen-erklæringen der det står:

"En Sentrumsregjering vil rette opp det misforholdet det lenge har vært mellom de oppgavene kommunene er pålagt og de økonomiske betingelsene som er gitt."

Dette medlem slår fast at Regjeringen ikke har oppfylt disse løftene og at de gjennom budsjettsamarbeidet med Høyre og Fremskrittspartiet har styrt i stikk motsatt retning av hva de lovet. Opplegget for kommuneøkonomi for 2000 innebærer at spriket mellom oppgaver og økonomi i offentlig sektor øker enda mer, mens det private forbruket ikke begrenses. I 1998 fikk kommunesektorene et underskudd på 5mrd. kroner. I 1999 blir det enda verre. I 1999 er det kun 15pst. av kommunene som klarer å budsjettere med overskudd. Generelt strammere økonomi, mer øremerking, mer egenbetaling, mer privatisering, salg av kommunal/fylkeskommunal eiendom og tapping av fond kan ikke fortsette uten at grunnlaget for velferdsstaten blir truet.

Dette medlem vil vise til at rammetilskuddene bl.a. ikke blir korrigert for befolkningsvekst på landsbasis. I Norge har befolkningen vokst med 47642 fra 1997 til 1999. Bare dette innebærer isolert sett en innstramming på 1mrd. kroner.

Dette medlem vil vise til at behovet for kvalifisert personale til å gjennomføre de vedtatte reformene er sterkt økende. Dette vil kreve en bevisst satsing på å rekruttere og beholde personale som krever økonomisk rom til en slik satsing. Regjeringen har ikke lagt inn noen føringer for en slik nødvendig satsing.

Dette medlem mener at staten heller skulle bruke statlig investeringspolitikk og skatte- og avgiftspolitikken mer aktivt som de viktigste styringsredskap i finanspolitikken. Det ville gi kommunesektoren mer forutsigbarhet i sin økonomi og finansieringen av de ulike reformene kunne gjennomføres på en helhetlig og mer påregnelig måte.

Dette medlem vil vise til at egenbetaling for barnehager og hjemmehjelp har økt med 6pst. og for skolefritidsordningen er økningen hele 12pst. Samtidig har konsumprisindeksen bare steget med 2,3pst. Når en ser dette sammen med økningen i egenbetaling ved sykdom på ca. 700mill. kroner som flertallet gjennomførte i budsjettforliket, betyr dette en stor betalingsprivatisering som først og fremst rammer dem som har dårlig råd.

Dette medlem vil hevde at slike økninger er en uønsket utvikling. Når egenbetalingen av viktige fellesgoder øker, har det stor betydning for hvem som har råd til å bruke tjenestene. Sosialistisk Venstreparti ønsker å gjøre forskjellen mellom fattig og rik mindre. Da må egenbetalingen reduseres og skattefinansieringen øke. I sin tiltredelseserklæring la også Regjeringen vekt på dette, men har unnlatt å følge dette opp.

Dette medlem vil vise til at det økende antall kommunebudsjetter ennå ikke er godkjent hos fylkesmennene. Dette er et viktig parameter på den vanskelige budsjettsituasjonen i mange kommuner.

Dette medlem mener at post 60 bør styrkes med 688 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen og fremmer følgende bevilgningsforslag:

7.6 Kap. 571 Rammetilskot til kommunar og kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar

Post 65 Hovudstadstilskot

Det foreslås en reduksjon med 100 mill. kroner i kommunenes rammeoverføringer (kap. 571) og en reduksjon med 50 mill. kroner i fylkeskommunenes rammeoverføringer (kap. 572). Reduksjonen foreslås i sin helhet tatt på post 65 Hovedstadstilskudd på de respektive kapitler.

Det foreligger en omfattende skattesak for inntektsårene 1966-1992 der to Hydroselskaper er involvert. Skattesaken medfører at kommuner og fylkeskommuner er skyldig skatt på netto 218 mill. kroner. Norsk Hydro har til gode et beløp på om lag 153 mill. kroner, mens staten har til gode 65 mill. kroner. Som følge av inntektsutjevningsordningen i inntektssystemet er Oslo og Meløy de eneste kommunene som vil få et betydelig inntektstap. Beløpet som Oslo skal trekkes for er beregnet til om lag 128 mill. kroner.

På grunn av sakens kompleksitet og omfang legger Finansdepartementet opp til et forenklet oppgjør. Dette vil isolert sett gi Oslo en besparelse på 128 mill. kroner. Det legges opp til at denne besparelsen trekkes inn ved kutt i rammeoverføringene til Oslo.

Det legges videre opp til et ytterligere kutt i hovedstadstilskuddet med 22 mill. kroner. Dette kuttet er begrunnet ut fra hensynet til et generelt inndekningsbehov i budsjettet for 1999. Oslo hadde i 1998 en vekst i sine skatteinntekter på 6,7 pst., mens landsgjennomsnittet var på 4,5 pst. Kommunen hadde også et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 6,1 pst., mens gjennomsnittet for kommuner utenom Oslo foreløpig kan anslås til i underkant av 2 pst. Oslo har også et inntektsnivå som ligger forholdsvis høyt i forhold til andre kommuner.

På denne bakgrunn foreslås kap. 571 post 65 redusert med 100 mill. kroner og kap. 572 post 65 med 50 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til følgende brev fra finansministeren Gudmund Restad til komiteen 4.juni 1999:

"Oppgjør av skatterestanser overfor Norsk Hydro for årene 1966-1992. Endringer i tallgrunnlaget.

I St.prp. nr. 69 Om kommuneøkonomien 2000 m.v., avsnitt 2.5.4, er det gitt en omtale av en skattesak for to Hydroselskaper for inntektsårene 1966-1992:

"Det foreligger en omfattende skattesak for inntektsårene 1966-1992 der to Hydroselskaper er involvert (Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS). Saken omhandler både tvister om fordeling av inntekter og fradrag mellom ca. 50 kommuner, samt tvist mellom staten og Hydroselskapene om fordeling av inntektsgrunnlagene for skatt mellom land og sokkel og andre ligningsmessige forhold.

Etter at det foreligger vedtak i Riksskattenemda og Oljeskattenemda er det foretatt reviderte skatteberegninger. Beregningene viser at Norsk Hydro har et samlet til gode beløp på ca. 153 mill. kroner, mens staten skal tilføres netto om lag 65 mill. Kommuner og fylkeskommuner skal netto trekkes med om lag 218 mill. kroner. Kommuner som er skyldig større beløp er Oslo (128,4 mill. kroner), Meløy (41,3 mill. kroner), Porsgrunn (22,0 mill. kroner), Karmøy (9,7 mill. kroner), Notodden (3,2 mill. kroner) og Tokke (2,4 mill. kroner). Fylkeskommuner som skyldig større beløp er Nordland (21,8 mill. kroner), Telemark (6,3 mill. kroner) og Rogaland (3,7 mill. kroner). Enkelte kommuner har større skattebeløp til gode, Tinn (11,1 mill. kroner), Bamble (8,5 mill. kroner) og Tysvær (1,0 mill. kroner). For kommuner og fylkeskommuner som omfattes av inntektsutjevningen i inntektssystemet (gjelder alle berørte kommuner unntatt Oslo, Tinn, og Vinje), vil en eventuell tilbakebetaling av skatt i hovedsak bli kompensert gjennom inntektssystemet.

På grunn av sakens kompleksitet og omfang, legger Finansdepartementet opp til et forenklet oppgjør. Finansdepartementet vil foreslå at staten bevilger et samlet beløp til Norsk Hydro over statsbudsjettets utgiftsside, med grunnlag i beregninger som er foretatt i Skattedirektoratet.

Videre foreslås det at tilbakebetalingskravene mot aktuelle kommuner og fylkeskommuner frafalles, samt at staten utbetaler til de kommuner som har beløp til gode. Det tas forbehold om justeringer i tallgrunnlaget.

Det legges opp til at oppgjøret foretas i år 2000. Oppgjøret av denne skattesaken overfor kommunesektoren må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i 1999, jf. omtale i kap. 2.1."

I redegjørelsen som ble gitt i proposisjonen om kommuneøkonomien ble det tatt forbehold om endringer i tallgrunnlaget. Det foreligger nå opplysninger som vil medføre endrede virkninger for enkelte kommuner. Det samlede omfanget på restansene anslås fortsatt å være det samme (ca. 153 mill. kroner), men beløpet som spesielt vedrører Oslo kommune vil være vesentlig lavere enn lagt grunn i forbindelse med revidert nsjonalbudsjett. I omtalen i St.prp. nr. 67 og St.prp. nr. 69 er netto skyldig skatt for Oslo kommune anslått til netto om lag 128 mill. kroner. De nye opplysningene tyder på at beløpet skal reduseres til i underkant av 50 mill. kroner. Det må foretas nye beregninger i Skattedirektoratet for å komme fram til de nøyaktige tallene for Oslo og for de øvrige berørte kommuner og fylkeskommuner.

Som omtalt i St.prp. nr. 69 legger Finansdepartementet opp til en forenklet oppgjør av denne skattesaken i år 2000. Det vil i denne forbindelse også bli presentert tall for hvordan skatterestansene fordeler seg på den enkelte kommune og fylkeskommune.

Standpunkttabell, avsnitt 7.6 kap. 571 post 65 og kap. 572 post 65

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til brev av 4.juni 1999 fra Finansdepartementet hvor Regjeringen kommer med nye tall for oppgjør av skatterestanser overfor Norsk Hydro for årene 1966-1992. Finansdepartementet opplyser at pga. nye opplysninger i saken så må netto skyldig skatt for Oslo kommune reduseres fra om lag 128mill. kroner til i underkant av 50mill. kroner. Finansdepartementet opplyser også at det må foretas nye beregninger i Skattedirektoratet for å komme fram til de nøyaktige tallene for Oslo og for de øvrige berørte kommuner og fylkeskommuner.

Flertallet vil påpeke behovet for at Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet sørger for å kvalitetssikre tall og beregninger før de legges fram for Stortinget. Flertallet ber Regjeringen gjennomgå saken på nytt og rydde opp i denne saken med de berørte kommuner på ordinært vis uten at det skal gjøres noe med hovedstadstilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter, av hensyn til et stramt finanspolitisk opplegg, forslaget om kutt i hovedstadstilskuddet på 22mill. kroner for 1999. Disse medlemmer har merket seg synspunktene i brev av 26mai 1999 fra byrådslederen i Oslo og gruppelederne i Oslo bystyre. Disse medlemmer mener at hovedstadstilskuddene i statsbudsjettet for 2000 må økes til om lag nivået i opprinnelig vedtatt statsbudsjett for 1999.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil subsidiært stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hovedstadstilskudd ikke engang i utgangspunktet kompenserte for Oslos tap av inntekter ved overgang til statlig selskapsskatt. Et ekstraordinært kutt nå virker derfor helt urimelig uansett begrunnelse.

Disse medlemmer viser videre til at alle andre kommuner og fylker som er blitt skyldig skatt til Hydroselskapene får strøket denne skattegjelden. Det er bare Oslo som behandles særskilt.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens egentlige begrunnelse for å tappe Oslo for 150 mill. kroner, er at Oslo fortoner seg som en "rik" kommune, fordi inntektene er høye. Den andre siden av medaljen er at Oslo har spesielle storbykostnader. Dessuten har Oslo i perioden 1985-1998 hatt gjennomsnittlig nøyaktig samme inntektsutvikling som resten av kommune-Norge.

Disse medlemmer vil stemme imot forslaget i proposisjonen under kap. 571 post 65 og kap. 572 post 65.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at hovedstadstilskuddet ble innført som en delvis kompensasjon for inntektsbortfallet som fulgte av at selskapsskatten ble omgjort til en statlig skatt, mot disse medlemmers stemmer. Disse medlemmer kan ikke akseptere Regjeringens forsøk på å redusere denne kompensasjonen enda mer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser videre til brev fra finansministeren til finanskomiteen av 4.juni 1999, der det går frem at den begrunnelse for kuttet på vel 128mill. kroner som ble gitt i St.prp. nr. 67 (1998-99) ikke var korrekt. Disse medlemmer tar til etterretning at beløpet nå er redusert til "i underkant av 50millioner kroner", og at det må foretas ytterligere beregninger. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at departementet reduserer anslaget så kraftig, under en måned etter at proposisjonen ble fremmet.

Disse medlemmer mener prinsipielt at denne type skattesaker bør løses gjennom de vanlige kanaler, og ikke over statsbudsjettet gjennom mer eller mindre skjønnsmessige betraktninger.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg gjere framlegg om å redusere kap. 571 post 65 med i alt 150 mill. kroner.

Disse medlemmer gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine merknader under kap. 571.

7.7 Kap. 586 Tilskot til omsorgsboligar og sjukeheimsplassar

Post 60 Oppstartingstilskot, kan overførast

Samandrag

Aktivitetsnivået for bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i handlingsplanen for eldreomsorgen er i 1999 redusert til 3700 boenheter, mot 5800 boenheter i 1998 som er det opprinnelige årlige måltallet i en 4-årig handlingsplan, jf. St.meld. nr. 50 (1996-97). I tillegg kommer 270 omsorgsboliger i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse.

Det ble i 1. kvartal 1999 gitt tilsagn til bygging av om lag 870 omsorgsboliger og sykehjemsplasser tilsvarende 220 mill. kroner. I samme periode kom det inn søknader om tilskudd til om lag 1500 boliger og plasser for til sammen 360 mill. kroner. Dersom denne søknadsinngangen legges til grunn, og det tas høyde for at søknadsinngangen erfaringsmessig ligger høyere i 2. halvår enn i 1. halvår, kan søknadsinngangen for hele året grovt anslås til 1440-1670 mill. kroner for 6-7000 enheter.

St.meld. nr. 50 (1996-97) la for perioden 1998-2001 opp til en utbygging av totalt 24400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, hvorav 5800 enheter i 1998. Ifølge Husbankens statistikk fikk kommunene tilsagn for bygging av 5616 boenheter i 1998 over post 60.

Ifølge planene som kommunene har sendt fylkesmennene/fylkeslegene pr. 1.desember 1998 planlegges det å ferdigstille 8000 nye omsorgsboliger/institusjonsplasser i 1999, og tilsvarende 10500 enheter i 2000. For perioden 1998 til 2001 planlegges til sammen 28500 nye institusjonsplasser/omsorgsboliger. Kommunene har i tillegg beregnet å ferdigstille ytterligere 6500 enheter i de påfølgende år. Videre planlegger kommunene å utbedre 5500 enheter i eksisterende bygningsmasse i perioden 1998-2001.

Sammenholdt med måltallene i handlingsplan for eldreomsorgen ligger det totale nivået på investeringsplanene høyere enn forutsatt. Erfaringene fra 1998 tilsier likevel at ikke alle prosjekter som er planlagt blir ferdigstilt. Kommunenes planer skal innarbeides i årsbudsjett og økonomiplan. Erfaringsmessig vil ofte planene strammes noe inn når budsjettvedtak skal fattes. Videre er det rimelig å anta at planene justeres noe når tidspunktet for gjennomføring nærmer seg. I tillegg vil enkelte av prosjektene ikke falle inn under Husbankens tilskuddsordning for sykehjem og omsorgsboliger. Det er også grunn til å anta at en del kommuner har tatt høyde for økningen i antall eldre også de nærmeste årene etter handlingsplanperiodens utløp. Tallene inneholder videre boligbehov knyttet til opptrappingsplanen for psykisk helse og for noen andre mindre brukergrupper. Samlet innebærer dette at antallet søknader til Husbanken antas å bli lavere enn det kommunenes planer angir i dag. Alle disse forhold tatt i betraktning, er det likevel slik at tallet på søknader til Husbanken vil overstige tilsagnsrammene vedtatt i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Det foreslås på denne bakgrunn at aktivitetsnivået for 1999 økes med 2100 boenheter til det opprinnelige måltallet på 5800 boenheter.

Regjeringen legger dermed til grunn at investeringene i eldreplanen gjennomføres innenfor den opprinnelige tidsplanen. Dette medfører at det for 2000 vil bli gitt tilsagn for 5800 boligenheter. Stortingets budsjettvedtak for 1999 innebærer imidlertid også at de kommuner som har behov for noe lenger tid til å planlegge og iverksette byggeprosjekter, skal få anledning til å bruke ytterligere to år (til 2003). Regjeringen vil følge opp dette innenfor de vedtatte måltall for samlet antall boenheter i planen.

For 1999 økes tilsagnsrammen med 558 mill. kroner fra 1024 mill. kroner til 1582 mill. kroner. Bevilgningen på post 60 økes med 139 mill. kroner. I tillegg må tilsagnsfullmakten økes med 419 mill. kroner. Bevilgningsbehovet knyttet til innfrielse av de gitte tilsagnene vil måtte fordeles på de tre påfølgende budsjettår.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 586 post 60 med kr139000000 og at tilsegnsfullmakta vert sett til inntil kr1188500000 i tillegg til det som er løyvd under kap. 586 post 60, jf. framlegg XI.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget våren 1997 etter forslag fra regjeringen Jagland vedtok en fireårig handlingsplan for eldreomsorgen for perioden 1998-2001. I denne planen lå det en økning på 24400 sykehjemsplasser/omsorgsboliger og 12030 årsverk innen eldreomsorgen.

Dissemedlemmer finner det positivt at Regjeringen nå legger opp til at eldreomsorgsplanen skal gjennomføres i tråd med tidligere vedtak. Dette viser at Arbeiderpartiet hele tiden har hatt rett når vi har lagt til rette for en gjennomføring av planen i løpet av fire år. Disse medlemmer presiserer nok en gang at det i det opprinnelige vedtaket i 1997 ble tatt høyde for at tidsperspektivet for handlingsplanen kunne utvides hvis det viste seg at kommunene ikke klarte å nå målsetningene innen fire år.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i statsbudsjettet for 1999 foreslo å bevilge ca. 150 mill. kr mer til handlingsplanen for eldreomsorgen enn det budsjettforliket mellom sentrumspartiene og høyresiden innebar. Med Arbeiderpartiets budsjettforslag ville gjennomføringen av handlingsplanen i 1999 kunne gått som tidligere planlagt.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Tverrpolitisk Folkevalde, vil understreka at forutsetninga om at kommunane kan bruke seks år på å gjennomføra planen må følgast opp for å sikre at alle kommunar får høve til å motta støtte innafor dei rammene som er sett for heile planen. Fleirtalet viser til tidlegare stortingshandsaming der planen først vart vedteke innan ei tidsramme på fire år som etter debatt vart utvida til seks år. Når det no ser ut til at dei fleste bustadane likevel vert bygde innanfor fireårsperioden er det ein viktig føresetnad for denne løyvinga at dei kommunane som treng det kan bruka seks år på gjennomføringa av planen.

Post 63 Tilskot til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Samandrag

Departementet viser til omtale under post 60 hvor det foreslås at aktivitetsnivået mht. bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser økes. En slik heving av aktivitetsnivået medfører at bevilgningen på post 63 må økes med 19,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

7.8 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Det er behov for å foreta en parallell justering av utgifts- og inntektskapitlet for Statens bygningstekniske etat som følge av økte inntekter fra den sentrale godkjenningsordningen for foretak. I statsbudsjettet for 1999 ble det budsjettert med en utgifts- og inntekstsramme på 6,6 mill. kroner for ordningen. Med bakgrunn i regnskapstall for 1998 legges det nå til grunn at gebyrene skal generere en samlet inntekt tilsvarende utgiftsnivået (selvfinansiering) på 8,2 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at kap. 587 post 1 oppjusteres med 1,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 587 post 01 med kr1600000.

7.9 Kap. 3587 Statens bygningstekniske etat

Post 4 Gebyrer, godkjenningsordning for foretak med ansvarsrett

Samandrag

Som følge av forslag om å oppjustere kap. 587 post 1 med 1,6 mill. kroner foreslås det en tilsvarende oppjustering på kap. 3587 post 04 med 1,6 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 587 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 3587 post 04 med kr1600000.

7.10 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 72 Rentestøtte

Samandrag

Rentestøtte er i hovedsak knyttet til lån til utleieboliger gitt i perioden 1987-93 og til særvilkårslån gitt før 1996. Som følge av nye forutsetninger for renten i Husbanken og nye tilgjengelige regnskapstall, foreslås posten oppjustert med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Samandrag

Husbankens brutto finansieringsbehov for utlånsvirksomheten er knyttet til denne posten. Som følge av forslag om å øke kap. 2412 post 72 Rentestøtte med 2 mill. kroner, foreslås det en tilsvarende økning med 2 mill. kroner på denne posten.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 2412 post 90.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke Husbankens lånerammer med 500mill. kroner. I første del av 1999 har det vært en reduksjon i boligbyggingen i en situasjon hvor behovet for nye boliger er økende. Samtidig er det tegn til svikt i sysselsetting i byggebransjen. Igangsetting av økt boligbygging nå kan bidra til å unngå økende ledighet i byggebransjen neste år. Dette medlem vil også påpeke at den høye og forserte satsingen på omsorgsboliger har ført til et sterkt press på Husbankens lånerammer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

7.11 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank

Post 01 Gebyrer

Samandrag

Regnskapstall for 1998 viser gebyrinntekter på 29,5 mill. kroner. Gebyrinntektene for 1998 ble høyere enn budsjettert, blant annet på grunn av høyere lånemasse enn tidligere lagt til grunn. På bakgrunn av regnskapstall for 1998 og forventet utvikling i lånemassen i 1999, foreslås posten oppjustert med 1,2 mill. kroner til 29,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 90 Avdrag fra Husbanken

Samandrag

På bakgrunn av en markert reduksjon i ekstraordinære innbetalinger foreslås posten nedjustert med 804 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

7.12 Kap. 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank

Post 80 Renter

Samandrag

På denne posten budsjetteres statens renteinntekter fra lån utestående hos Husbanken. Posten foreslås nedjustert med 430 mill. kroner. Nedjusteringen kan i hovedsak forklares med endring i sammensetning av låneporteføljen til Husbanken. Ved årsskiftet var det om lag 70000 lånekunder av en samlet utlånsportefølje på 125000, som hadde valgt å binde renten i Husbanken for 5 år. Dette var en vesentlig større andel enn det som var lagt til grunn ved fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (1998-99). Renten på lån med fast rente er for tiden lavere enn renten på lån med flytende rente. I tillegg til dette er det lagt til grunn nye anslag for rentene i Husbanken i 1999.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 5615 post 80 med kr430000000.

7.13 Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsut­viklingsfond (SND) og fylkeskommunane

Post 74 Dekning av tap på risikofond og garantier (ny)

Samandrag

Det er i Ot.prp. nr. 57 (1991-92) Om lov om Statens nærings- og distriktsutviklingstilskudd slått fast at staten skal dekke tap på risikolån og garantier som overstiger 10 pst. av tapsfondets størrelse. Tilsvarende skal eventuelle overskudd utover 10 pst. av tapsfondet tilbakeføres statskassen. For enkelte låne- og garantiårganger har SND allerede tapt mer enn 10 pst. av tapsfondet. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 24,1 mill. kroner til dette formålet. Av dette omdisponeres 19 mill. kroner fra andre poster under kap. 2425.

Tabell 3.1 Omdisponeringer under kap. 2425. Mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 2425 postene 51, 53 og 74 (ny).

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 2425 post 51 SND, Distriktsutviklingstilskudd, fond med 10mill. kroner i tillegg til framlegget i proposisjonen.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998, innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ønsker en satsing som styrker grunnlaget for bosettingen og et levedyktig næringsliv i distriktene, samtidig som distriktenes avhengighet av særskilte offentlige støtteordninger reduseres. Det er ingen god løsning å basere bosettingen i distriktene på "kunstig åndedrett" gjennom støtte til utvalgte bedrifter og næringer, og bevilgninger til tilfeldige distriktstiltak i kommunal regi.

Disse medlemmer vil spesielt understreke betydningen av en effektiv infrastruktur for å gjøre bedrifter i Distrikts-Norge konkurransedyktige. Et lønnsomt næringsliv er forutsetning for all annen samfunnsaktivitet, det gjelder i høyeste grad også i distriktene. Derfor foreslår disse medlemmer økt satsing på veiutbygging også i denne proposisjonen. Samtidig foreslås reduserte skatter og avgifter, for å styrke næringslivet.

Derfor ønsker disse medlemmer å omprioritere bruken av ressurser, fra særskilte støttetiltak til generelle tiltak som gjør det lettere for næringslivet over hele landet å stå på egne ben.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

7.14 Kap. 5326 SIVA

Post 71 Låneprovisjon

Samandrag

Anslaget for låneprovisjon fra SIVA er økt med kr9000 på bakgrunn av endringer i beregningsgrunnlaget for låneprovisjon.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 90 Avdrag

Samandrag

Kortsiktige låneopptak med forfall i desember 1999, fører til at SIVAs innfrielser av lån øker med 30 mill. kroner i 1999.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

7.15 Kap. 5613 Renter frå SIVA

Post 80 Renter

Samandrag

Redusert anslag på renter fra SIVA skyldes i hovedsak forskyvning av tidspunkt for nye låneopptak, og dermed endringer med hensyn til over-/underkurs i forbindelse med beregning av renteinnbetaling i forhold til opprinnelig budsjettforslag. Det foreslås en reduksjon på 11,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

8. Sosial- og helsedepartementet

8.1 Utvikling av ledelse og organisering i sykehus

Samandrag

Det gjennomføres nå et omfattende sett av utvik­lingstiltak for å modernisere det offentlige helse- og sykehusvesenet. Forslaget til fem nye helselover er til behandling i Stortinget og de nye oppleggene for henholdsvis regionalt helsesamarbeid og fordeling av legespesialister iverksettes fra i år. Et viktig element i utviklingsarbeidet er tiltak knyttet til ledelse og organisering i sykehus. I NOU 1997:2 Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus, ble det påpekt at det var behov for og muligheter for betydelige forbedringer innen områdene ledelse og organisering i sykehus. Tilrådingen er fulgt opp ved at:

• – Det over Sosial- og helsedepartementets budsjett (kap. 739 post 21) bevilges midler til utviklingsarbeid (10 mill. kroner i 1998 og i størrelsesorden 7 mill. kroner i 1999).

• – Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund har sammen nedsatt et Forum for organisasjonsutvikling i sykehus som med utgangspunkt i vurderingene og tilrådingene fra NOU 1997:2 skal stimulere til og bidra til utvik­lingsarbeid i sykehusene. Forumet har 20 med­lemmer fra departementene, Kommunenes Sentralforbund, fylkeskommunene, sykehusene, Statens helsetilsyn og pasientorganisasjonene. En viktig del av Forumets arbeid er å gi råd om hvordan de bevilgede midlene over Sosial- og helsedepartementets budsjett skal disponeres. I tillegg har Kommunenes Sentralforbund og fylkeskommunene avsatt 9 mill. kroner i 1998 til utviklingsarbeidet. Det arbeides for at det også i 1999 blir stilt midler til disposisjon.

Forumets arbeid baseres på utviklingstiltak som besluttes og gjennomføres lokalt i sykehusene, og der det kan ytes økonomisk bistand. Sosial- og helsedepartementet beslutter hvilke prosjekter det skal gis statlig støtte til. Det legges vekt på å finne fram til prosjekter som kan gi positive effekter ved det aktuelle sykehuset og som kan gi erfaringer og kunnskap for andre sykehus. Sentrale elementer i arbeidet er derfor dokumentasjon og evaluering av prosjektene, og at det skjer formidling av resultatene - blant annet i ulike former for nettverksarbeid. Det overordnede målet er at det blant sykehusene skal utvikles et faglig fundert læringsmiljø som kan bidra til at disse på en bedre måte fyller sin samfunnsmessige rolle og at tjenestene leveres med et "pasienten først"-preg. Det er lagt vekt på å koordinere arbeidet med utviklingsprogrammet som gjennomføres av Statens helsetilsyn: Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten.

I Forumets strategi er det identifisert seks områder der det særlig er ønskelig med utviklingstiltak:

• – ledelse i sykehus,

• – hvordan sykehusene trekker pasientene med i tjenesteytingen og sykehusets kommunikasjon med pasientene,

• – samhandling mellom sykehus og primærhelsetjeneste,

• – hvordan arbeidskraften i sykehus brukes, med vekt på å finne fram til bedre og mer fleksible arbeidsordninger,

• – at systemer og organisasjonsløsninger i større grad baseres på pasientenes samlede behandlingsforløp, og

• – sykehusenes rammebetingelser og styringsform.

Sykehusene har blitt oppfordret til å komme med innspill til utviklingsprosjekter. Det er pr. april 1999 inngått samarbeid og gitt tilsagn om økonomisk støtte til 42 prosjekter. Foreløpig er ett prosjekt avsluttet: Nord-Trøndelag fylkeskommune og Namdal og Innherad sykehus som har kartlagt legespesialistenes tidsbruk. Det vurderes nå hvordan denne kunnskapen kan brukes for å bedre arbeidsoppleggene i sykehusene. Det er i proposisjonen redegjort for noen typer prosjekter som er under arbeid.

Etter hvert som prosjekter avsluttes vil formidlings- og nettverksarbeid få økt betydning i Forumets arbeid. I dette arbeidet samarbeider Forumet med de ulike offentlige forsknings- og utviklingsmiljøene på helsetjenesteområdet – både for å kartlegge hvilke nye initiativ som bør tas og for å bidra til spredning av dokumenterte resultater. Forumet utgir også et eget magasin som orienterer om arbeidet og om prosjektene. Sosial- og helsedepartementet mener at et bredt samarbeid om utviklingstiltak innen ledelse og organisering i sykehus mellom alle involverte aktører er nødvendig, og legger vekt på at dette skjer som et organisert samarbeid mellom statlig og fylkeskommunal sektor. Med den omleggingen som gjøres i den helsepolitiske virke­middelbruken stilles sykehusene overfor nye utford­ringer, med blant annet større krav til omstillinger, og det er da avgjørende at de organisatoriske og ledelsesmessige forutsetningene er tilpasset denne nye situasjonen. Departementet vil i budsjettforslaget for 2000 komme tilbake til videreføringen av arbeidet.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

8.2 Tilknytingsformer for offentlege sykehus - Sørensen-utvalet

Samandrag

Utvalget la fram sin utredning 23. mars 1999 "Hvor nært skal det være? Tilknytningsformer for offentlige sykehus". Utvalget sto samlet i sin påpeking av et generelt reformbehov i styringen av de offentlige sykehusene.

Flertallet går inn for at det gis mulighet til å velge mellom flere organisasjonsmodeller. Foruten organisering av offentlige sykehus som forvaltningsorgan, foreslår flertallet at det skal være anledning til å bruke også andre typer tilknytningsformer. Flertallet tilrår dess­uten at det fremmes forslag til ny lov om kommunalt og fylkeskommunalt selskap med henblikk på at fylkeskommunene skal kunne organisere sine sykehus som kommunalt selskap. Mindretallet frarår at det fremmes slikt lovforslag.

Utredningen er sendt på høring til de berørte parter med høringsfrist 16. juli 1999. På bakgrunn av Sørensen-utvalgets utredning og høringen vil Regjeringen sette i gang arbeid med sikte på å følge opp utredningen overfor Stortinget i høst.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre forventer at departementet følger opp Sørensen-utvalgets innstilling når det gjelder sykehuseiernes adgang til å fritt velge tilknytningsform for sykehusene uten at dette skal overprøves av departementet. I Sørensen-utvalgets innstilling heter det:

"Flertallet mener følgelig at kommunalt selskap, statsforetak, aksjeselskap og stiftelse alle bør være tilgjengelige tilknytningsformer for offentlige sykehus."

Utvalgets flertall mener sykehuseierne selv må få vurdere og velge tilknytningsform, og legger "avgjørende vekt på sykehuseiernes organisasjonsfrihet som et grunnleggende demokratisk og forvaltningsmessig hensyn."

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be om at departementet ikke legger i hindringer i veien for at Oslo kommune kan få gjennomføre sitt prinsippvedtak om å omdanne Ullevål og Aker sykehus til kommunalt eide aksjeselskaper.

Disse medlemmer viser til at Sørensen-utvalget særlig anbefaler en ny modell, såkalt "kommunalt selskap". For at denne skal bli tilgjengelig for sykehuseierne, krever det imidlertid ny lov. Disse medlemmer forventer at Regjeringen følger opp utvalgsinnstillingen og legger frem forslag til slik lov. Det bør imidlertid ikke være til hinder for at sykehuseierne allerede nå kan utnytte de tilknytningsformer som er tilgjengelige, herunder aksjeselskapsformen.

8.3 Samordning av regionsykehustenestene i Oslo (fase 2)

Mål og prosess

Som en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 37 (1997-98) og den nye helseregioninndelingen er det satt i gang et arbeid med en samordning av regionsykehustjenestene for Sør-Østlandet. Samordningsprosessen er en eierstyrt prosess med god kontakt til Helseregion Sør og Helseregion Øst og Universitetet i Oslo.

I det overordnede mandatet for samordningsprosessen er følgende målsettinger skissert:

• – Å sikre en god kvalitet og kapasitet i regionsykehustjenestene for Helseregion Øst og Helseregion Sør basert på en optimal funksjonsfordeling mellom regionsykehusene. Videre funksjonsfordeling skal baseres på eksisterende fagprofiler hos sykehusene.

• – Å få en mer kostnadseffektiv og kvalitetsmessig bedret pasientbehandling.

• – Å legge til rette for en god regionsykehusfunksjon knyttet til fagutvikling, forskning, undervisning og faglig veiledning, basert på en funksjonsfordeling mellom sykehusene.

• – En institusjonell ordning som kan ivareta behovet for samordning på permanent basis.

Man har startet med de fagområdene som er karakterisert ved 1) et høyt pasientvolum og eksisterende problemer med kapasitet/ventetider, og 2) høye investeringskostnader. Ut fra dette er følgende fagområder prioritert: ortopedi, kreftbehandling, nevrokirurgi og medisinsk genetikk.

Resultater så langt

Det er til nå framlagt enstemmige konklusjoner fra arbeidsgrupper i berørte fagmiljøer for en overordnet modell for organiseringen av stråleterapitilbudet på regionsykehusnivå innen kreftbehandlingen, samt en faglig samordningsmodell for ortopedi.

For kreftbehandlingen er forslaget at Ullevål sykehus (med ekstra strålekapasitet i henhold til kreftplanen) skal dekke befolkningen i Oslo, Hedmark, Oppland og Østfold. Radiumhospitalet skal dekke Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Funksjonsfordelinger innen spesifikke områder i kreftbehandlingen utredes videre med tidsfrist for løsningsforslag innen 15. mai 1999.

For ortopedien er hovedtrekkene i forslaget å samle all vesentlig elektiv kirurgi i en avdeling lokalisert til Sophies Minde og Kronprinsesse Märthas Institutt, og at den nye konstruksjonen (avdelingen) betraktes som både Rikshospitalets og Ullevål sykehus’ ortopediske avdeling. Traumatologi (øyeblikkelig hjelp) vil etter forslaget foregå ved en seksjon ved Ullevål sykehus. Det er lagt opp til en prøveperiode på 2 år for å teste ut en modell for et slikt samarbeid.

Utredningene har blitt forelagt de berørte helseregionene (kreftutredningen), sykehusdirektørene og Statens helsetilsyn.

Regjeringen vil ta endelig stilling til samordningsmodellene for regionsykehustilbudet i Oslo når de overordnede faglige anbefalingene for organiseringen av kreftbehandlingen og ortopedien og videre utredning av økonomiske/administrative konsekvenser, og utredninger på øvrige fagområder foreligger. Det tas senere sikte på å presentere sentrale elementer i samordningsarbeidet for Stortinget.

Ansvarsfordelingen mellom sosialministeren og helseministeren for enkelte kapitler og poster

I Sosial- og helsedepartementets budsjettproposisjon for 1999 er det på side 25 gitt en orientering om ansvarsfordelingen mellom sosialministeren og helseministeren i 1999. Etter en ny gjennomgang av saksområdene er ansvaret for kap. 797 Helse og sosialberedskap flyttet over fra sosialministerens til helseministerens ansvarsområde. Videre er det i denne proposisjonen foreslått opprettet en ny post 72 Sykebehandling i utlandet under kap. 2790 Andre helsetiltak. Helseministeren har ansvaret for posten.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteen viser når det gjeld kap. 2790 ny post 72 til merknader under avsnitt 8.32.

8.4 Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

I St.prp. nr. 46 (1998-99) Om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot A/S er Stortinget invitert til å samtykke i avtale om salg av aksjer. Utgiftene i forbindelse med å tilrettelegge salg av aksjene vil bli på om lag 5,5 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 5,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 600 post 01 med kr5500000.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Innst. S. nr. 193 (1998-99) om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS, kor føringane som vart lagde frå komiteen si side vektlegg følgjande :

• – Staten beheld ein eigarandel på minimum 34 pst.

• – Breiast mogleg spreiing av eigarskapet på norske hender.

• – Oppnå best mogelg pris.

• – Sikre kjøparar/alliansepartnarar som bidreg til auka konkurranse og effektiv ressursbruk i legemiddelmarknaden.

• – Styrke bedrifta sin markedsposisjon og trygge arbeidsplassar.

• – Sikre forsvarleg beredskap av legemidlar.

Desse medlemene har merka seg at fleirtalet i sosialkomiteen meiner at avtala om salg av aksjar i Norsk Medisinaldepot ligg godt innafor dei føresetnadene som Stortinget har gjeve.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Komiteen viser elles til merknader under kap. 5332 post 90, jf. avsnitt 8.33.

8.5 Kap. 604 Etat for rådssekretariat og ulike helse- og sosialfaglege oppgåver m.m.

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås at bevilgningen forhøyes med kr 12 550 000 mot tilsvarende reduksjon under kap. 676 Kompe­tansesentra for funksjonshemmede post 01 Driftsutgifter. Beløpet tilsvarer budsjettet for andre halvår 1999 for Trenings- og rådgivningssenteret (TRS) og inkluderer både nye administrative oppgaver for etaten og kjøp av tjenester fra Sunnaas sykehus.

TRS ved Sunnaas sykehus blir fra og med 1. juli 1999 en statlig institusjon, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Etat for rådssekretariater vil fra dette tidspunkt overta administrasjonen av TRS. På bakgrunn av dette foreslås det at midlene for annet halvår 1999 til dette formålet bevilges under kap. 604 post 01 Driftsutgifter.

Det foreslås i eget romertallsvedtak om merinntektsfullmakt at bevilgningen under kap. 604 post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekt i forbindelse med oppdragsvirksomhet under kap. 3604 post 02 Salgs- og leieinntekter.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegg XII.

Fleirtalet sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 604 post 01 med kr12550000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

8.6 Kap. 614 Utvikling av sosialtenesta, tiltak for rusmiddelmisbrukarar m.m.

Post 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak

Samandrag

Sosial- og helsedepartementet foreslår at det bevilges ytterligere midler til det landsdekkende tilbudet om metadonassistert rehabilitering. Både antall klienter og utgiftene forbundet med medikamentet og utlevering av metadon har økt mer enn forutsatt. I tillegg er det behov for midler til forsøk med buprenorfin i behandling av rusmiddelmisbrukere.

Økte utgifter til metadon

Pr. februar 1999 var det om lag 280 klienter som fikk behandling med metadon. I henhold til rapporter fra sentrene for metadonassistert rehabilitering forventes det totale antallet metadonklienter ved utgangen av 1999 å være om lag 600. Sosial- og helsedepartementet legger etter dette til grunn for utgiftsberegningen, behandling av 450 klienter med helårsvirkning i 1999. Med en forventet klientøkning og økte utgifter til medi­kamentet og utlevering av metadon, anslås tilleggsbehovet for midler til metadonassistert rehabili­tering i 1999 å utgjøre 7,6 mill. kroner.

Forsøk med buprenorfin i behandling av rusmiddelmisbrukere

Sosial- og helsedepartementet foreslår at det settes i verk et forsøk med buprenorfin i behandling av rusmiddelmisbrukere. Som et ledd i arbeidet med å rehabilitere rusmiddelmisbrukere og redusere antallet overdosedødsfall, er det ønskelig å prøve ut mulige alternativer innen medikamentell behandling/rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Det kan være aktuelt å sette i gang et slikt forsøk med "ventelisteklienter" til metadonbehandling i Oslo og Bergen som målgruppe. Realistisk oppstart er august/september 1999, og aktuelt klientantall vil kunne være om lag 150. Utgiftene i tilknytning til et slikt forsøk (medikamenter/utlevering) anslås til 2,4 mill. kroner.

Sosial- og helsedepartementet foreslår at bevilgningen under kap. 614 post 63 forhøyes samlet med 10 mill. kroner til dekning av økte utgifter til metadon og utgifter til forsøk med buprenorfin.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 614 post 63 med kr10000000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at departementet nå går inn for å øke bevilgningen til metadonassistert behandling. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets medlemmer i sosialkomiteen tidligere ved flere anledninger har påpekt behovet for en utvidelse av metadonprosjektene. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) uttrykte Fremskrittspartiets medlemmer Alvheim og Nesvik bekymring for utviklingen av senteret i Oslo. Disse medlemmer regner med at dette senteret nå vil bli tildelt tilstrekkelige midler til å kunne betjene 350 klienter, som planlagt.

Disse medlemmer vil også vise til merknaden fra sosialkomiteens medlemmer Alvheim og Nesvik i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1989-99) der man uttrykker bekymring for at for stor del av midlene går med til oppbygging av en organisasjon med 80 ansatte og be Regjeringen vurdere nødvendigheten av et så stort antall ansatte i forbindelse med metadonprosjektet i Oslo.

Disse medlemmer vil også støtte Regjeringens forslag om å sette i gang forsøk med buprenorfin i behandlingen av rusmiddelmisbrukere og regner med at dette vil bli et effektivt hjelpemiddel for brukerne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går mot en bevilgning på 2,4mill. kroner til forsøksvirksomhet med bufrenorfin (Subutex). Dette medlem mener at det er viktig å høste erfaringer med bruken av metadon til tunge rusmiddelmisbrukere før det introduseres flere sentralt virkende medikamenter i rusmiddelomsorgen. Dette medlem vil i tillegg understreke at så vel metadon samt buprenorfin er stoffer som disponerer for misbruk, både alene og i kombinasjon med andre narkotiske stoffer, og at det derfor er viktig med en streng tilnærming, begrenset til grupper med et langvarig misbruk av rusmidler, og der andre behandlingsformer med målsetning om full rusfrihet fra narkotiske stoffer først har vært tilstrekkelig utprøvd på forhånd. Dette medlem går i stedet inn for en generell styrking av det rusmiddelforebyggende arbeidet.

Dette medlem fremmer følgende forslag: