5.1 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 61 Tilskot til tusenårsstader i kommunane

Samandrag

I St.prp. nr. 55 (1997-98) og St.prp. nr. 1 (1998-99) er det redegjort nærmere for Regjeringens planer for tusenårsmarkeringen. Regjeringen har villet gjøre markeringen til mer enn et øyeblikks fest og har derfor satt som mål at tusenårsmarkeringen skal bidra til et varig kulturelt løft for Norge, og strekkes over hele perioden 2000-2005, dvs. fram til hundreårsjubileet for unionsoppløsningen.

Tusenårsmarkeringen inneholder tre elementer:

• – markering i 2000-2005 med et omfattende antall kulturprosjekter i regi av arrangørselskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS, samt Kirkens jubileum. Ved Stortingets vedtak 15. desember 1998 er finansieringen sikret, med et tilskudd fra staten på til sammen 270 mill. kroner for årene 1999-2005

• – etablering av tusenårssteder i fylkene innenfor en begrenset økonomisk ramme, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (1998-99). Dette vil normalt være bygge- eller investeringsprosjekter med nasjonal, kulturell og miljømessig betydning som peker ut over det enkelte fylke, samfinansiert mellom staten og bl.a. fylkeskommunene. Hvert enkelt prosjekt vil bli lagt fram for Stortinget i de årlige budsjettproposisjonene i perioden 2000-2005

• – tusenårssteder i alle landets kommuner.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for dette.

Det foreslås en engangsbevilgning i 1999 under kap. 320 Allmenne kulturformål, ny post 61 Tilskudd til tusenårssteder i kommunene på 87,0 mill. kroner.

For de kommuner som av ulike årsaker ikke finner det hensiktsmessig å etablere et spesielt tusenårssted, vil tilskuddet kunne benyttes til å forskjønne det offentlige rom i kommunen.

I lys av tilskuddets størrelse til den enkelte kommune vil Kulturdepartementet ikke iverksette særskilte kontrolltiltak. Departementet legger opp til at kommunens revisjon vil kontrollere at midlene nyttes i henhold til forutsetningene for disponeringen av tilskuddet.

Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 320 Allmenne kulturformål, og går inn for å redusere bevilgningen under ny post 61 med 35 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil subsidiært støtte Arbeiderpartiets forslag til endret budsjettering av dette kapittel.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at tusenårsmarkeringa, i perioden 2000-2005, skal bidra til eit varig kulturelt lyft for landet. Desse medlemene vektlegg at det rundt i landet er meir enn 400 tusenårskomitear i arbeid. Desse komiteane vitnar om eit bredt engasjement og dei utviser stor dugnadsånd og kreativitet i arbeidet med tusenårsmarkeringa. Det er skapt store forventningar om at lovnadene om statleg tilskot til etablering av tusenårsstadar i kvar kommune vert følgt opp. Av omsyn til det vidare planleggingsarbeidet i kommunane er det difor svært viktig å støtte opp under dette engasjementet ved no å løyve eit eingongs-tilskot på kr 200000 til kvar kommune i landet. Desse medlemene sluttar seg difor til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr 87000000 under kap. 320 ny post 61.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler ikke Regjeringens begeistring for de såkalte tusenårsstedene og den måten dette er lagt opp på, med et likt tilskudd til alle kommuner uansett størrelse blir etter disse medlemmers oppfatning ganske meningsløs. Det er åpenbart at de største kommunene har helt andre behov enn de minste i en slik sammenheng. De såkalte "møteplassene" mangler også en definisjon som gjør det mulig å få inntrykk av hva dette egentlig skal være for noe. Disse medlemmer vil derfor gå imot denne bevilgningen på 87 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at det i proposisjonen heter at:

"Det statlige tilskuddet til hver kommune utgjør et lite beløp, og er først og fremst ment som en markering av betydningen av estetisk og miljømessig kvalitet ved inngangen til det nye årtusenet."

Disse medlemmer ser ingen grunn til at man skal foreta en slik "markering" når sluttsummen blir på hele 87mill. kroner, og mener at midlene med fordel kan brukes til høyere prioriterte formål. Disse medlemmer vil derfor gå imot den foreslåtte bevilgning.

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte vil gå imot Regjeringens forslag under kap. 320 post 61.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overførast

Samandrag

Regjeringen legger opp til at forslag til økte bevilgninger på enkelte områder i hovedsak skal dekkes ved reduserte bevilgninger på andre områder, jf. egen omtale under kap. 1. Som følge av dette foreslås det at Kulturdepartementets budsjettramme reduseres med 10 mill. kroner.

På grunn av endret framdriftsplan for prosjekter under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, er bevilgningsbehovet redusert i forhold til den tidligere vedtatte bevilgningen for 1999 under denne posten. Regjeringen foreslår derfor at posten reduseres med 10 mill. kroner. Videre foreslås det at økt behov for driftsmidler ved Nasjonalbiblioteket dekkes ved at posten reduseres med ytterligere 5mill. kroner, jf. egen omtale under kap. 326 post 01 nedenfor.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 320 post 73 settes ned med kr 15000000.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 5.1, kap. 320 post 73

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 320 post 73 med kr15000000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til Innst. S. nr. 246 (1997-98) der det ble slått fast at tusenårsstedene i fylkene skal finansieres over post 73 Nasjonale kulturbygg. Disse medlemmer viser til at både Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har gjort forpliktende vedtak for å få realisert Jugendsenteret i Ålesund. Det haster nå med å få realisert dette prosjektet. Prosjektet vil bidra til å øke kunnskapene om og forståelsen for den spesielle jugendarkitekturen.

Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen over kap. 320 post 73 med 1,5mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Tilsagnsfullmakt

Samandrag

Endret framdriftsplan for nasjonale kulturbygg innebærer en forskyvning av bevilgninger til planlagte prosjekter under denne posten til senere budsjetterminer.

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1998-99) Om endringer i Kulturdepartementets budsjettforslag for 1999 under enkelte kapitler ble det gjort rede for status for følgende tre byggeprosjekter: Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter, Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum og Rogaland Teater, jf. også Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99).

Statsbygg har arbeidet videre med planleggingen av byggeprosjektene Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter og Rogaland Teater. Statsbyggs materiale forelå medio april d.å.

For prosjektet Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter er det utredet alternativer i forhold til den lokalisering som tidligere var forutsatt, men som ikke var økonomisk gjennomførbar som følge av meget dårlige grunnforhold. Kulturdepartementet vil sammen med finansieringspartene Akershus fylkeskommune og Eidsvoll kommune, samt brukeren Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter vurdere alternativene med sikte på en løsning som kan realiseres innenfor den tidligere fastsatte kostnadsrammen på 56 mill. kroner.

Statsbygg har også foretatt en ny gjennomgang av bygge- og utbedringsprosjektet for Rogaland Teater. Byggeprosjektet skal finansieres med tilskudd fra Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune i tillegg til Rogaland Teaters egenandel. Kulturdepartementet vil drøfte med partene det foreslåtte byggeprogrammet, kostnadsrammen og finansieringen av denne, framdriftsplan og bevilgningsbehov.

Kulturdepartementet vil komme tilbake til disse to byggesakene i statsbudsjettet for 2000.

Som redegjort for i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1998-99) blir kostnadene til tilrettelegging av lokaler til Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum høyere enn tidligere anslått. Det er Forsvarets bygningstjeneste som ivaretar byggherreansvaret for dette prosjektet. Forsvarsdepartementet påtar seg ansvaret for at byggesaken løses med et tilskudd fra Kulturdepartementet på 15 mill. kroner. Over Kulturdepartementets budsjett er det tidligere under kap. 320 post 73 bevilget 5 mill. kroner til prosjektet. Det er derfor behov for å øke tilsagnsrammen under denne posten med 10 mill. kroner til Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum. Forsvarsdepartementet forutsetter at museet kan flytte inn i lokalene innen 1.september 2000.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at Kulturdepartementets fullmakt i 1999 til å gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg ut over bevilgningen under kap. 320 post 73, økes med 25 mill. kroner fra 41,8 mill. kroner til 66,8 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg til vedtak VII.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det ikke som ønskelig å bruke mer penger på denne typen kulturbygg, og vil derfor gå imot forslag til vedtak VII.

5.2 Kap. 322 Biletkunst, kunsthandverk og design

Post 45 Større utstyrsanskaffelsar og vedlikehald, ­ kan overførast

Samandrag

Regjeringen bestemte høsten 1998 å kjøpe inn en marmorbyste av prins Christian Frederik, utført av billedhuggeren Bertel Thorvaldsen. Som følge av dette fikk Kulturdepartementet i brev av 6.oktober 1998 fra Finansdepartementet samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 322 post 45 med inntil 1,5 mill. kroner i 1998. Kjøpet ble foretatt av Nasjonalgalleriet og utgiften på 1,4 mill. kroner ble dekket over kap. 322 post 45.

Bevilgningen under kap. 322 post 45 benyttes til innkjøp av kunst ved Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Riksutstillinger. Fordi tilbud av kunstverk varierer fra år til år, holdes midler under denne posten ubrukt til de ønskede kunstverk tilbys i markedet. Statsregnskapet for 1998 viste som følge av dette at det var en ubrukt bevilgning under kap. 322 post 45 på kr956000. Overskridelsessamtykket ble derfor ikke benyttet i 1998.

For at de statlige museenes ordinære budsjetter til innkjøp av kunst ikke skal bli redusert, foreslås det at bevilgningen i 1999 under kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med 1413000 kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 322 post 45 med kr1413000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det på denne posten står en ubrukt bevilgning fra 1998 på 956000 kroner, og ser det ikke som problematisk om de statlige museers kunstkjøp i 1999 blir noe redusert. Disse medlemmer vil derfor gå imot at bevilgningen under kap. 322 post 45 økes med 1413000 kroner.

5.3 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Fra 1. januar 1999 ble nasjonalbibliotekfunksjoner overført fra Universitetsbiblioteket i Oslo til Nasjonalbiblioteket. Statsbygg overtok samtidig forvaltningsansvaret for bygningen på Solli plass i Oslo med Nasjonalbiblioteket som leietaker.

I forbindelse med nevnte overtakelse ble det i statsbudsjettet for 1999 overført midler fra Universitetet i Oslo til Nasjonalbiblioteket. Det knyttet seg imidlertid en rekke uklarheter til størrelsen på de enkelte utgiftskomponentene. Det har i ettertid vist seg at de faktiske utgiftene vil bli i alt 5 mill. kroner høyere enn det som tidligere ble beregnet.

Tilleggsutgiftene knytter seg bl.a. til nødvendig vakthold, kjøp av datalisenser, utbedringer av alarm- og nøkkelsystem, samt behov for ombygginger av kantinen for å tilfredsstille krav til offentlig kontrollinstans. Det har også vist seg nødvendig å flytte Norsk musikksamling fra Observatorie-bygningen som Universitetet i Oslo skal disponere til andre formål.

På grunn av endret framdriftsplan for prosjekter under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, foreslås det at behovet for økte driftsmidler ved Nasjonalbiblioteket dekkes ved tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 320 post 73.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 1999 under kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål post 01 Driftsutgifter økes med kr5000000.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 326 post 01 med kr5000000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil stemme imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre er enige i den foreslåtte økning i bevilgningene til Nasjonalbiblioteket i Oslo. Disse medlemmer vil samtidig uttale stor bekymring over de opplysninger som er kommet om at planene om en helt nødvendig utbygging av Nasjonalbiblioteket vil bli sterkt redusert. Disse medlemmer mener at det er en klar statlig oppgave å sikre Nasjonalbibliotekets uerstattelige samlinger av stor nasjonal betydning, og forutsetter derfor at Regjeringen tar de nødvendige skritt for å hindre at planene om et fullverdig nasjonalbibliotek blir utsatt.

5.4 Kap. 334 Film- og medieformål

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Lov om film- og videogram av 15.mai 1987 ble vedtatt endret våren 1998, jf. Innst. O. nr. 40 (1997-98). Det tas sikte på at loven kan tre i kraft fra 1.juli 1999.

Det ble bl.a. vedtatt å endre ordningen for merking og registrering av videogram, og å legge om ordningen for innkreving av avgift til Norsk kino- og filmfond. Disse endringene vil føre til merutgifter for Statens filmtilsyn, samt utgifter til en klagenemnd for film- og videogram.

Statens filmtilsyn kan i dag gi tillatelse til å forhåndstrykke merker på videokassettens omslag. Som følge av lovendringen skal merkingen heretter foregå ved hjelp av klistremerker. Dette gjør at Statens filmtilsyn vil få merutgifter til kjøp og distribusjon av klistremerker.

Med utgangspunkt i omsetningen av videogrammer i 1997, er det årlige behovet for trykking av klistremerker anslått til om lag 6 millioner merker. De samlede merutgiftene til trykking og distribusjon av merker og økte administrasjonsutgifter for øvrig ved Statens filmtilsyn kan anslås til om lag 4,4 mill. kroner på årsbasis.

Dersom loven trer i kraft som forutsatt fra 1.juli 1999, vil merutgiftene i 1999 beløpe seg til 2,2 mill. kroner. Det vil også påløpe utgifter til etablering, slik at de samlede merutgiftene i 1999 kan anslås til 2,4 mill. kroner.

I henhold til film- og videogramlovens §10 skal det betales gebyr for registrering og merking av videogrammer. Det er en forutsetning for den nye ordningen at gebyrinntektene skal dekke de faktiske utgiftene ved ordningen.

De samlede utgiftene til merking og registrering av videogram forventes å bli om lag 7,7 mill. kroner i 1999. Med en forventet omsetning på om lag 5 mill. videogram i 1999, kan gebyret for merking og registrering beregnes til kr 1,54 pr. videogram.

Anslaget for omsetning av videogram er beheftet med en viss usikkerhet. For å sikre at gebyrinntektene fra merking og registrering av videogram dekker utgiftene ved ordningen, foreslås gebyret satt til kr 2 pr. videogram. Gebyrinntektene foreslås økt med 2,4 mill. kroner, som tilsvarer de budsjetterte merutgiftene med nyordningen.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at:

• – gebyret for merking av videogram, både for utleie og salg, økes med kr 1,00 fra kr 1,00 til kr 2,00 pr. videogram, jf. forslag til vedtak VIII

• – kap. 334 post 01 økes med kr 2 400 000 fra ­ kr 78 700 000 til kr 81 100 000

• – kap. 3334 post 70 økes med kr 2 400 000 fra kr 6 808 000 til kr 9 208 000

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke gebyret for merking av videogram, jf. framlegg til vedtak VIII a og b. Fleirtalet sluttar seg også til framlegget frå Regjeringa under kap. 334 post 01 og kap. 3334 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at ESA har gjennomgått de lovendringer som ble vedtatt, men som enda ikke er trådt i kraft, og den nye forskriften til loven, som planlegges å tre i kraft pr. 1.juli 1999. ESA har nå varslet den norske Regjering at loven etter lovendringen, samt den foreslåtte forskriften, fortsatt er i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er lite hensiktsmessig å innføre et nytt og dyrt klistermerkesystem som vil innebære store endringer i bransjens produksjons- og distribusjonsordning når systemet etter all sannsynlighet må revurderes i lys av ESAs omfattende og kritiske kommentarer.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot forslaget om økning i gebyrene.

5.5 Kap. 3334 Film- og medieformål

Post 70 Gebyr

Det vises til omtalen under kap. 334 post 01 under avsnitt 5.4.

5.6 Avgift til norsk kino- og filmfond

Samandrag

Etter nåværende lov om film- og videogram skal det betales en avgift til Norsk kino- og filmfond på 2,5 pst. av brutto omsetning ved framvisning, utleie og salg av film- og videogram.

For å lette innkrevingen av denne avgiften ble det i forbindelse med behandlingen av Innst. O. nr. 40 (1997-98) vedtatt at det skal betales en avgift pr. videogram til Norsk kino- og filmfond for videogram som registreres for omsetning i næring. Det ble i denne forbindelse lagt til grunn at fondet ikke skal ha vesentlige inntektstap som følge av omleggingen.

I 1998 ble det regnskapsført en inntekt på om lag 17,5 mill. kroner til Norsk kino- og filmfond. Dersom det legges til grunn en årlig omsetning på om lag 5 mill. videogram, kan avgiften pr. videogram beregnes til kr3,50.

Anslaget for omsetning av videogram er beheftet med en viss usikkerhet. For å sikre at inntektene i 1999 ikke blir lavere enn i foregående år, foreslås avgiften satt til kr4,00 pr. videogram fra 1. juli 1999, jf. forslag til vedtak VIII.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om at avgifta for omsetning av videogram skal vera kr4,00 pr. videogram frå 1.juli 1999, jf. framlegg VIII c.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det for 1998 ble regnskapsført en inntekt på 17,5 mill. kroner til Norsk kino- og filmfond. Dette beløpet dekkes inn ved en avgift på 3,50 kroner og en omsetning på 5mill. videogrammer, som har vært omsetningen de seneste årene. Disse medlemmer finner det ikke sannsynliggjort at omsetningen i 1999 skal bli lavere enn dette.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Avgiften til Norsk kino- og filmfond settes til 3,50 kroner pr. videogram fra 1.juli 1999."

5.7 Tilskot til ymse publikasjonar

Samandrag

I 1999 er det innenfor bevilgningen under kap. 335 Pressestøtte post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner satt av 18 mill. kroner til tilskuddsordningen for informasjonsvirksomhet i politiske partier.

På bakgrunn av Stortingets behandling av Kulturdepartementets budsjettforslag for 1998 og 1999 fastsatte Kulturdepartementet 8. februar 1999 forskrift om tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier. Forskriften innebærer at den tidligere ordningen med tilskudd til spesialpublikasjoner for de politiske partier som er representert på Stortinget blir erstattet av en todelt ordning med:

• – tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier representert på Stortinget og

• – tilskudd til distribusjon av publikasjoner tilknyttet de samme politiske partiene.

Det legges til grunn at størstedelen av tilskuddet bør gå til de politiske partiene, men at den nærmere fordelingen av tilskuddet blir endelig fastsatt i statsbudsjettet for hvert enkelt år, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99).

På denne bakgrunn foreslås det at midlene i 1999 fordeles med 80 pst. til informasjonsstøtte og 20 pst. til distribusjonsstøtte. Dette vil i 1999 gi om lag 3,6 mill. kroner til distribusjonsstøtte og om lag 14,4 mill. kroner til informasjonsstøtte.

Merknader frå komiteen

Komiteen er samd i den fordelinga departementet har lagt opp til når det gjeld informasjonsstønad og distribusjonsstønad.

5.8 Endring i reglane for oppfølging og kontroll av funksjonsdelingsinstitusjonane

Samandrag

Som ledd i iverksettingen av det nye økonomiregelverket for staten, la Kulturdepartementet i St.prp. nr. 1 (1996-97) fram forslag om styrings- og kontrollopplegg for de tilskuddsinstitusjoner der staten og regionen har en fast fordeling av det offentlige tilskuddet. Stortinget hadde ingen merknader til forslaget.

I Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99) heter det:

"Komiteen har registrert at det i den senere tid er fremkommet en rekke klager fra kunstnere og arrangører over byråkrati og skjemavelde i forbindelse med de forskjellige kulturstøtteordningene. Komiteen mener at det er viktig å finne en rimelig balanse mellom hensynet til å ha rimelig kontroll med at midlene brukes etter sitt formål og hensynet til en smidig og ubyråkratisk søknads- og kontrollprosedyre. Komiteen ber departementet gjennomgå støtteordningene med dette for øye. En slik gjennomgang vil også kunne bidra til at en større del av kulturmidlene går til kulturaktiviteter og mindre til administrasjon."

Kulturdepartementet har i 1997 og 1998 mottatt kvartalsvis rapportering fra institusjoner som mottar 15 mill. kroner eller mer i statlig tilskudd. På bakgrunn av merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99) legger Kulturdepartementet opp til at rapporteringsrutinene endres fra kvartalsvis rapportering til halvårlig rapportering for disse tilskuddsinstitusjonene. Dette vil medføre samme krav til rapportering for alle funksjonsdelingsinstitusjonene. Som følge av styrets underrettelsesplikt til departementet om eventuelle vesentlige avvik fra de forutsetninger som er trukket opp i departementets tilsagnsbrev, og styrets øvrige ansvar for løpende kontroll med og oppfølging av institusjonens virksomhet og økonomi, vil den løpende oppfølgingen bli tilstrekkelig ivaretatt selv om rapporteringsrutinene endres slik som omtalt ovenfor.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.