Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

4.0 Kyrkje, utdannings- og forskingsdepartementet

På bakgrunn av de behov som ble innmeeldt fra statens utdanningskontorer i forbindelse med tildelingen for 1999 og det overførte beløp fra 1998 til 1999, vil det bli et mindrebehov på denne posten. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen for 1999 med 10 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 221 post 60 med kr 10 000 000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om bevilgning til IT under kap. 221 ny post 41 under avsnitt 19.1.

Posten foreslås økt med 0,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3229 nedenfor.

Komiteen viser til merknader under avsnitt 4.3.

Posten ble bevilget med 100 mill. kroner i 1997. Det ble ikke utbetalt midler i 1997 mens det i 1998 ble utbetalt 3 mill. kroner. Ordningen ble lagt om i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) for Kirke-, utdannings- og forsk-ningsdepartementet. Fra 1998 til 1999 er det overført 97 mill. kroner, jf. St.meld. nr. 3 (1998-99). Etter en ny vurdering har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kommet til at det er grunn til å forvente en lavere utbetalingstakt på posten, slik at det ikke vil være behov for hele det overførte beløpet i 1999. Det foreslås på denne bakgrunn at det overførte beløpet reduseres med 25 mill. kroner i 1999. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil følge utviklingen på posten nøye.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 229 post 62 med kr 25 000 000.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 229 post 62 Andre formål i grunnskulen, Reform "97 kompensasjon m.v. med 45 mill. kroner i tillegg til Regjeringa sitt framlegg.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Kap. 229

Andre formål i grunnskolen

62

(Ny) Kompensasjon for merutgifter i forbindelse

med midlertidige lokaler, kan overføres,

bevilges med

kr -70 000 000

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til Forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser til at det har vist seg å være mindre behov for den angjeldende kompensasjon, slik at kuttet ikke har aktivitetsreduserende virkning. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

Foreldreutvalget for grunnskolen, som får sin bevilgning over kap. 229 post 21, utvikler bl.a. materiell som sendes skoler, foreldre og foreldre-tillitsvalgte. Inntektene fra salg av materiell går til revidering, utvikling og trykking av materiell.

På denne bakgrunn foreslås følgende:

  • – Det opprettes nytt kap. 3229 Andre formål i grunnskolen (jf. kap. 229).

  • – Det opprettes en ny post 02 Salgsinntekter m.v. under ovennevnte kapittel.

  • – Bevilgningen på kap. 3229 post 02 settes til 0,1 mill. kroner.

  • – Bevilgningen på kap. 229 post 21 økes med 0,1 mill. kroner.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 229 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3229 post 02, jf. forslag til vedtak II.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr 100 000 under nytt kap. 3229 post 02 og å auke løyvinga under kap. 229 post 21 med kr 100 000.

Komiteen sluttar seg og til framlegget til fullmakt, jf. framlegg til vedtak II.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 184 (1995-96) gjorde Stortinget følgende vedtak:

"Private skoler gis et øremerket tilskudd på 45 mill. kr, fordelt over budsjettårene 1997, 1998 og 1999, til reformrelaterte investeringskostnader i forbindelse med obligatorisk grunnskole for 6-åringer."

Noen skoler har fortsatt ikke gjort ferdig investeringene, og har således ikke fått utbetalt midler i 1997 og 1998. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har gitt skolene utsatt frist til 1999 med å levere dokumentasjon på investeringer. Disse skolene får utbetalt hele tilskuddet i 1999. Det er derfor behov for 5 mill. kroner ut over de 15 mill. kronene som er satt av til formålet i 1999. Dette er midler som ikke ble utbetalt i 1997 og 1998. Det foreslås på bakgrunn av dette at posten økes med 5 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 240 post 70 med kr 5 000 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger vekt på at enhetsskolen skal motvirke ulikheter og gi et felles grunnlag, samtidig som den skaper vekstmuligheter for den enkelte. Derfor vil vi ha ti nye år med bred satsing på utdanning. Disse medlemmer er bekymret for at utviklingen i retning flere private grunnskoler kan undergrave enhetsskolen og vårt desentraliserte skolemønster. I kommuner hvor oppretting av privatskoler fører til at den offentlige skolen må legges ned, eller blir forringet, mener disse medlemmene at staten ikke må gi tilskudd til de private tiltakene, for å sikre at enhetsskolens elever ikke må flytte eller får forringet sitt tilbud som følge av de private skolene. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 3 (1998-99) om tilskuddsordningen til private skoler, og foreslår å redusere kap. 240 med 122 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 240

Private skoler m.v.

70

Tilskudd, overslagsbevilgning,

nedsettes med

kr 117 000 000

fra kr 971 829 000 til kr 866 829 000

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, understreker at det er bred politisk enighet om at skole og utdannelse er en helt sentral offentlige oppgave. Private skoletilbud vil aldri være annet enn supplementer til den offentlige skole, som et alternativ for foreldre som ønsker å gi sine barn en annen opplæring enn den de kan få i den offentlige skole. Flertallet minner også om at det er bred enighet om at grunnskolen skal være en enhetsskole i den forstand at det er et overordnet mål å gi elevene et likeverdig opplæringstilbud uavhengig av geografi, kjønn eller sosial tilhørighet. Grunnskolen er også en enhetsskole ved at den skal gi alle elever et felles grunnlag av tradisjoner, verdier, kunnskaper og referanserammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at disse medlemmer uttallige ganger har advart mot å bruke enhetsskolebegrepet som begrunnelse for å kreve at alle elever i utgangspunktet skal ha samme tilbud. Etter disse medlemmers mening er mangfold og fleksibilitet en forutsetning for at elevene får likeverdige tilbud. For sterk vektlegging av enhetsskoleaspektet kan derfor bli en "tvangstrøye" som gjør det vanskeligere for skolen å oppfylle målet om likeverdig og tilpasset undervisning for alle elever. Disse medlemmer merker seg at hensynet til enhetsskolen blir brukt som argument mot private skoler, men finner det søkt å oppkonstruere noen motsetning mellom foreldrenes rett til å velge skole for sine barn og samfunnets forpliktelse til å gi alle barn likeverdige tilbud i den offentlige skole.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har godkjent 11 nye skoler med rett til statstilskudd og 5 utvidelser av elevtall ved godkjente skoler. Bevilgningen på kap. 240 post 70 er om lag 970 mill. kroner. Det er på det nåværende tidspunkt usikkert hvor mange av de nye skolene som starter opp høsten 1999, og hvor mange elever det totalt sett blir i de private skolene høsten 1999. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til bevilgningsbehovet på tilskuddsposten. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil følge elevtallsutviklingen nøye, og om nødvendig komme tilbake med forslag om bevilgningsendring på statsbudsjettet for 1999 til høsten.

Komiteen tek dette til orientering.

Av St.meld. nr. 23 og Innst. S. nr. 228 (1997-98) går det frem at en vil bygge ned ni statlige spesialpedagogiske kompetansesentra og avvikle ett, bl.a. for å styrke kommunal og fylkeskommunal PP-tjeneste. Oppsigelser er nå foretatt ved kompetansesentrene med fratredelse 1. august 1999. Blant de overtallige er det om lag 20 personer som fyller 60 år i 1999. I Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99) ble departementet anmodet om å vurdere førtidspensjonering som et virkemiddel for å lette omstillingsprosessen for denne gruppen. Det foreslås at de overtallige som fyller 60 år i 1999 gis tilbud om førtidspensjonering, jf. forslag til vedtak III.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om tilbod om førtidspensjonering, jf. framlegg til vedtak III.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at nedbygging/nedleggelse av statlige spesialpedagogiske kompetansesentra blir gjort for bl.a. å styrke kommunal og fylkeskommunal PP-tjeneste. Oppsigelser er foretatt og ca. 20 personer som fyller 60 år i 1999 foreslåes førtidspensjonert. Disse medlemmer er skeptiske til en slik ordning av flere grunner. For det første en generell skepsis til å bruke førtidspensjonering som et virkemiddel i en slik sammenheng og dessuten en spesiell skepsis i denne saken fordi det allerede i dag er stor mangel på fagfolk innen denne sektoren, og dette er høyt kvalifiserte personer som det vil være stort behov for ved den planlagte styrkingen av PP-tjenesten. Det er derfor ingen grunn til å anta at disse høyt kvalifiserte personene vil ha problemer med å skaffe seg en passende jobb.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti henstiller Regjeringen til å vurdere om de som får tilbud om førtidspensjon (FTP) skal sikres _ G i tillegg til ordinær FTP. Ordningen må også videre vurderes å omfatte dem som blir overtallige ved de statlige grunnskoleinternatene i Finnmark. Videre må Regjeringen vurdere ytterligere omstillingstiltak for de overtallige i Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark. I Finnmark bør Regjeringen vurdere å sette grensen for FTP til 57 år. Regjeringen bør vurdere om stipendet skal gis til alle som tar utdanning, og at det kan kombineres med arbeid dersom en tar deltidsstudier. Til slutt bør Regjeringen vurdere at omstillingstiltakene i Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark utvides med minimum to år. Omstillingstiltakene for dem som sies opp ved Bredtvedt, Huseby og Tambartun bør forlenges til august 2001.

Under behandlingen av St.meld. nr. 23 (1997-98) og budsjettproposisjonen for 1999 sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om sammenslåing av Huseby og Tambartun kompetansesenter til ett kompetansesenter for syn, jf. Innst. S. nr. 228 (1997-98) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99). Begrunnelsen var at sammenslåingen ville gjøre det lettere å koordinere aktivitetene og tjenestetilbudet til brukerne.

Den praktiske gjennomføringen har så langt vist at det er svært delte oppfatninger om lokalisering av fellesadministrasjonen for det nye senteret.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ser det nå slik at gevinsten med en felles faglig og administrativ ledelse ikke er tilstrekkelig stor sammenliknet med om man viderefører Huseby og Tambartun som to selvstendige enheter, men med et omfattende faglig og administrativt samarbeid. Departementet mener derfor at det er best å opprettholde Huseby og Tambartun kompetansesenter som to selvstendige sentra med hver sin senterledelse. Departementet vil imidlertid sørge for at koordineringsfunksjonen mellom de to sentrene blir styrket. Styret vil få et særskilt ansvar for å følge opp arbeidet med å avklare ytterligere arbeids- og funksjonsfordelingen mellom Huseby og Tambartun, og hvilke rutiner som må til for å sikre koordineringen av sentrenes virksomhet etter 1. august 1999.

Videreføring av Huseby og Tambartun som egne driftsenheter endrer ikke nedbemanningen på til sammen 25 årsverk ved disse sentrene. Frigjorte midler er disponerte til styrkingen av PP-tjenesten fra 1. august 1999 i henhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad foran under dette avsnitt.

Som følge av at anslaget for antall elever er økt, anslås det et merbehov på posten. Det foreslås at posten økes med 27,2 mill. kroner for 1999.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

I St.prp. nr. 1 (1998-99) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble det uttalt følgende:

"Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurderer å innføre nettobudsjettering ved universitetene fra 1. januar 2000 som en prøveordning. Departementet vil sette ned en arbeidsgruppe med deltakelse fra de fire universitetene, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Finansdepartementet for å vurdere ulike sider ved omlegging til nettobudsjettering, bl.a. om dette vil gi effektiviseringsgevinst ved institusjonene. Regjeringen vil komme tilbake med eventuelle forslag til endring i budsjetteringsmåte ved universitetene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999."

En arbeidsgruppe har vurdert budsjetteringsmåte for universitetene. I tråd med arbeidsgruppens tilråding foreslås det så snart som praktisk mulig innført nettobudsjettering ved universitetene som en prøveordning, tidligst fra 1. januar 2000, jf. forslag til vedtak V. Det foreslås at innføringen i første omgang er en teknisk omlegging. Et eventuelt trinn to blir spørsmålet om delegering av fullmakter utover de rent budsjett-tekniske føringer. Dette vil imidlertid måtte vurderes i forbindelse med oppfølgingen av utredningen om norsk høgre utdanning etter 2000 (Mjøs-utvalget). I den forbindelse foreslås det at prøveordningen med nettobudsjettering evalueres.

Nettobevilgningen vil ut fra dette bli gitt på 50-post. På denne måten markeres at universitetenes organisatoriske karakter i forhold til staten ikke endres, men at de budsjettmessig er skilt ut fra den ordinære statsforvaltningens direkte driftsbudsjettering. Det understrekes at endringen ikke innebærer at universitetenes formelle organisatoriske status endres. Det vil tilligge universitetenes ledelse å påse at driften gjennomføres innenfor den gitte nettobevilgningen. De resultatkrav som stilles til universitetene vil formelt bli satt som vilkår til den årlige nettobevilgning. Økonomireglementet for staten med tilhørende funksjonelle krav vil gjelde for universitetenes økonomiforvaltning, med de unntak som gjelder for nettobudsjettering.

Innføring av nettobudsjettering vil bl.a. gi universitetene større frihet og fleksibilitet til å disponere midler. Drifts- og investeringsmidler over statsbudsjettet samt eksterne midler kan i større grad enn i dag ses i sammenheng. Nettobudsjettering vil bidra til at universitetene kan styre totalforbruket etter kostnadstype uavhengig av om det er bevilgede midler eller om det er ekstern finansiering. Videre vil nettobudsjettering gi en effektivisering av økonomiforvaltningen ved institusjonene.

Det er nedsatt en ny arbeidsgruppe med representanter fra de fire universitetene som ser på den praktiske gjennomføringen av nettobudsjettering som en prøveordning ved universitetene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til forslaget om nettobudsjettering av universitetene i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteen sluttar seg til framlegg til vedtak V om prøveordning med nettobudsjettering ved universiteta, tidlegast frå 1. januar 2000.

Regjeringen fremmet 26. juni 1998 St.prp. nr. 82 (1997-98) Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig. Justiskomiteen avga sin innstilling i saken, Innst. S. nr. 108 (1998-99), 4. mars 1999. Stortinget behandlet innstillingen 11. mars 1999 og vedtok forslaget. Ett av tiltakene var etablering av et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge.

Det er ønskelig med noe mer tid til forberedelse og planlegging av et slikt senter. I samråd med ledelsen i det Mosaiske Trossamfunn legges det derfor opp til at utgiftene ikke påløper før i begynnelsen av 2000. På grunnlag av dette foreslås det at bevilgningen under kap. 260 post 70 reduseres med 40 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale under kap. 476 post 71 under Justisdepartementet.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 260 post 70 med kr 40 000 000.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har foreslått en utvidelse på Dragvoll, bygg 11, med 1 650 kvm. Universitetets kostnadsberegning beløper seg til om lag 25 mill. kroner. Det har vært lagt til grunn at byggeprosjektet skulle realiseres innenfor universitetets tildelte bevilgning. Statsbygg har vurdert prosjektet og har gitt et foreløpig kostnadsanslag på 38 mill. kroner. NTNU har påtatt seg ansvaret for prosjektet og for å finansiere det innenfor egne rammer. Universitetet er blitt forelagt Statsbyggs anslag, og er innstilt på å dekke eventuelle utgifter utover universitetets kostnadsberegning på om lag 25 mill. kroner. Det kan bli aktuelt å finansiere deler av prosjektet ved salg av eiendom som eies av universitetet. Det foreslås at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet får fullmakt til å gjennomføre byggeprosjektet ved bruk av midler under kap. 262 post 45. Det vil også være behov for fullmakter knyttet til eventuelt salg av eiendom som delfinansiering av prosjektet. Det vises til forslag til vedtak IV.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om fullmakt, jf. framlegg IV.

Både Regjeringen og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har slått fast at Teorifagbygget er høyest prioritert blant statlige byggeprosjekter, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99).

Snarlig igangsetting av byggeprosjektet vil bidra til å sikre byggebransjen i landsdelen en stabil aktivitet framover. Videre er bygget viktig for at Universitetet i Tromsø skal opprettholde studenttallet og for å sikre rekruttering av godt kvalifisert undervisnings- og forsk-ningspersonell i Nord-Norge.

Regjeringen foreslår byggestart for Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø. Det foreslås en startbevilgning på 16 mill. kroner på statsbudsjettet for 1999, jf. omtale under kap. 1580 post 30. Som delfinansiering av startbevilgningen foreslås kap. 263 post 01 redusert med 5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere kap. 263 post 01 med kr 5 000 000.

Kunsthøgskolen i Oslo hadde i 1998 en budsjettoverskridelse på om lag 4,3 mill. kroner. Institusjonen er pålagt en tilsvarende innsparing i 1999. Budsjettoverskridelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo i 1998 har dermed ført til en vanskelig budsjettsituasjon for inneværende år.

Kirke-, utdannings- og forskningsministeren varslet Stortinget 15. april 1999 at han ville komme tilbake med en orientering om økonomien ved Kunsthøgskolen i Oslo i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I en slik orientering er det relevant både å sammenlikne den økonomiske utviklingen ved kunsthøgskolene med andre institusjoner i universitets- og høgskolesektoren, og vurdere den økonomiske utviklingen ved kunsthøgskolene etter omorganiseringen i 1996.

I St.meld. nr. 26 (1998-99) ga Regjeringen en orientering om den økonomiske situasjonen ved de statlige høgskolene. I meldingens konklusjoner kommer det frem at utgift pr. student ved de statlige høgskolene viser en reduksjon på om lag 1,9 pst. i perioden fra 1992 til 1997. I universitetssektoren har det vært en økning i utgift pr. student på om lag 1,2 pst. i samme periode. I meldingen er de statlige kunsthøgskolene en del av universitetssektoren. Ved å isolere regnskapstallene for de statlige kunsthøgskolene kommer det frem at disse institusjonene har hatt en økning i utgift pr. student på om lag 5 pst. i perioden 1992 til 1997. Dersom perioden utvides til å inkludere 1998 viser utviklingen i utgift pr. student en sterkere vekst.

Etter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets vurdering er institusjonenes budsjetter styrket etter opprettelsen av de to nye institusjonene fra 1. august 1996. Departementet vil peke på at det i perioden fra omorganiseringen i 1996 og frem til i dag er tildelt betydelige ekstra midler til kunsthøgskolene, bl.a. til styrking av fellesadministrasjonen ved begge institusjonene. Utviklingen i totale tildelinger pr. student, inkludert ekstra tildelinger over andre kapitler, viser en vekst på om lag 7 pst. fra 1996 ved begge institusjonene. Det er her korrigert for tekniske endringer som parallelle oppjusteringer av inntekts- og utgiftsbevilgningen og innføring av bygg ved Kunsthøgskolen i Bergen i statens husleie­ordning.

Utviklingen i både utgift pr. student målt ved regnskapstall og tildeling pr. student målt ved bevilgningstall viser vekst. Materialet viser at kunsthøgskolene har hatt en bedre utvikling enn de øvrige institusjonene i universitets- og høgskolesektoren målt ved utgift pr. student i perioden 1992-97. I St.prp. nr. 1 (1998-99) for Kirke-, utdanning- og forskningsdepartementet uttalte departementet følgende:

"For å rette opp skjevheter i budsjettfordelingen mellom kunsthøgskolene, er det i budsjettforslaget for 1999 foretatt utjevninger mellom de to høgskolene."

En styrking av budsjettet for Kunsthøgskolen i Oslo vil ikke bidra til en slik utjevning.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil likevel bidra med 1,2 mill. kroner som en engangstildeling for å redusere kravet til inndekning av merforbruket i 1998 ved Kunsthøgskolen i Oslo i 1999. Videre vil departementet legge opp til at resterende budsjettoverskridelse i 1998 dekkes inn over to budsjettår, dvs. i 1999 og 2000. Dette innebærer at Kunsthøgskolen i Oslo samlet må dekke om lag 2,15 mill. kroner av den totale budsjettoverskridelsen i 1999, mens de resterende om lag 0,95 mill. kroner må dekkes i 2000. For 1999 vil disse tiltakene bety at budsjettet for Kunsthøgskolen i Oslo samlet kan økes med om lag 2,15 mill. kroner. Styret ved Kunsthøgskolen i Oslo har ansvar for å fordele midlene internt i institusjonen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at høgskolen oppfyller studentmåltall og opptakstall i 1999.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at samorganiseringen av de statlige kunsthøgskolene hadde som bakgrunn at ingen av skolene skulle komme dårligere ut. Imidlertid har samlokaliseringen tatt tid, og flertallet ser at tilskuddsordningene, som er mer historisk betinget, har fått som konsekvens at bl.a. teaterhøgskolen, operahøgskolen og kunsthøgskolen er kommet urimelig dårlig ut.

Flertallet mener at det er viktig å sikre Kunsthøyskolen i Oslo sin økonomi og arbeidsvilkår som gjør det mulig for skolens avdeling å opprettholde både omfanget av og kvaliteten i undervisningen. Skal dette være mulig er det nødvendig å øke bevilgningen til skolen utover forslaget i St.prp. nr. 67 (1998-99).

Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 273

Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273)

01

Driftsutgifter,

forhøyes med

kr 3 000 000

fra kr 131 998 000 til kr 134 998 000

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til opplegget for Kunsthøyskolen i proposisjonen.

Hovedtariffavtalen for øvingslærere i førskolelærerutdanningen har av ulike årsaker ikke vært regulert siden 1991. Avtalen har nå blitt oppregulert med de lønnsendringer som har funnet sted i perioden etter 1991. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke posten med 20,9 mill. kroner.

For å møte etterspørselen som følger av kreftplanen når det gjelder radiografer og stråleterapeuter, er det behov for å øke utdanningskapasiteten innenfor disse gruppene. Det vil bli etablert radiografutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag fra høsten 1999 med 20 studieplasser. Etableringskostnadene er 7 mill. kroner. Av dette dekkes 3,5 mill. kroner innenfor bevilgningen på kap. 274 post 01 og 3,5 mill. kroner foreslås overført fra bevilgningen til kreftplanen under Sosial- og helsedepartementet. Det er viktig å komme i gang med utdanning av radiografer for å kunne dekke den økte etterspørselen som vil komme med økt stråleterapiutbygging og en etter hvert landsdekkende mammografiscreening.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 274 post 01 økt med 24,4 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 274 post 01 med i alt kr 24 400 000.

Norges landbrukshøgskole ønsker å utvide byggeprosjektet Meieribygget bl.a. som følge av at Institutt for bioteknologifag og deler av Laboratorium for analytisk kjemi skal samlokaliseres etter sammenslåing. Dette vil kreve en arealøkning i byggeprosjektet på 720 kvm. Arealøkningen er kostnadsberegnet til 12,7 mill. kroner, og forutsettes finansiert ved salg av eiendom, jf. forslag til vedtak VI. Prosjekteringsarbeidene startet opp i august 1998. Det utvidete romprogrammet på 720 kvm er inkludert i den pågående prosjekteringen. Det vises til omtale under kap. 1580 post 31.

Salget av eiendommene forventes å bli foretatt først i 2000. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil derfor komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene ved salget i statsbudsjettet for 2000.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om fullmakt til sal av eigedom, jf. framlegg VI.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1999 å be Regjeringen legge fram en sak om byggebehov i universitets- og høgskolesektoren. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser at gjennomføringen av kompetansereformen gir helt nye utfordringer for universitetene. Nye grupper utdanningssøkende vil stille andre krav til innhold og organisering av universitetenes utdanningstilbud. Studieløpene må tilrettelegges slik at den enkelte kan dra nytte av sin realkompetanse i studiesituasjonen. Samtidig med utfordrin-gene på utdanningssiden, møter universitetene andre krav til faglige endringer: en raskere faglig utvikling, økte krav til infrastruktur, mer prosjektbasert forskning, økt konkurranse om forskningsmidler, større internasjonal konkurranse og økt konkurranse fra private aktører.

I forbindelse med budsjettet for 1999 vedtok Stortinget å be Regjeringen om å komme tilbake med en samlet oversikt over byggebehovene for universitetene og høgskolene og tar til orientering av Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Høyre er enige i at gjennomføringen av kompetansereformen stiller universiteter og høyskoler overfor nye utfordringer. I en nasjonal satsing på kompetanseutvikling og etter- og videreutdannelse vil universiteter og høyskoler måtte ha en viktig plass, i et nært samarbeide med arbeidsliv og andre brukere. Disse medlemmer mener at det er viktig å imøtekomme brukernes behov for tilpassede tilbud om etter- og videreutdannelse på høyere nivå, og henviser til Høyres merknader i innstillingen om kompetansereformen (Innst. S. nr. 78 (1998-99)) for en utdypning av disse spørsmål. Disse medlemmer er enige i at likeverdig realkompetanse bør gi adgang til høyere utdannelse i større grad enn i dag og henviser til at spørsmål i forbindelse med dette er behandlet i "Realkompetanse i høgre utdanning" (NOU 1999:17) som senere vil komme til Stortinget. Disse medlemmer mener at universiteter og høyskoler har en forpliktelse til omstilling, reformer og nytenkning for til enhver tid å sikre at tilbudene er best mulige. Dette er en kontinuerlig forpliktelse, og kan selvsagt ikke bare relateres til gjennomføringen av kompetansereformen. Disse medlemmer understreker at det må være mulig for universiteter og høyskoler å ivareta sine forpliktelser innenfor etter- og videreutdannelse uten derved å skulle kaste om på opplegg og metoder i den ordinære undervisningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til sine respektive forslag til bevilgninger under kap. 281 under avsnitt 19.1.

Det vises til omtale under Sosial- og helsedepartementet kap. 739 post 64.

Komiteen viser til merknader under avsnitt 8.22.

Regjeringen foreslår å opprette et forsknings- og nyskapingsfond fra 1. juli 1999, med en fondskapital på 3 mrd. kroner. Fondet skal finansieres ved salg av statlige aksjer. Dette er i tråd med Stortingets vedtak i Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99). Forsk-ningsfondet skal kunne finansiere langsiktig grunnleggende forskning innenfor alle sektorer og forskning i gråsonen mellom sektorer. Norges forskningsråd får ansvaret for å disponere den årlige avkastningen av midlene innenfor rammer fastsatt av Regjering og Storting.

Det er viktig at fondet innrettes slik at de ressursene som på denne måten stilles til rådighet for forskningsformål, ikke svekker Regjeringens og Stortingets oversikt over statens utgifter og inntekter og dermed også mulighetene til å drive effektiv finanspolitikk.

For å ivareta dette hensynet på best mulig måte, skal avkastningen fra fondskapitalen årlig føres inn på statsbudsjettets inntektsside (80-post) og bevilgningene til forskning og nyskaping tilsvarende forrige års anslag for avkastning, føres på statsbudsjettets utgiftsside som overføring til Norges forskningsråd (50-post). I tillegg vil bruken av avkastningen fra fondet bli registrert i fondets særregnskaper.

Hovedhensikten med fondet er å gi grunnlag for en langsiktig og stabil løpende finansiering av forskningsvirksomhet gjennom disponering av fondets avkastning. Fondets midler plasseres derfor som kontolån til staten, med rente tilsvarende renten på langsiktige statsobligasjoner. Statsobligasjoner vil gi en stabil avkastning over tid og ha lav risiko. I tillegg gir dette en enkel administrasjon av fondet.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr 3 000 000 000 under nytt kap. 286 post 90.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at forskning er grunnlaget for både kunnskapsutvikling og næringsutvikling. Arbeiderpartiet og Høyre fikk ved behandlingen av statsbudsjettet for 1999 flertall for at det skal opprettes et Norges Forsk-ningsfond. Dette skal finansieres gjennom midler fra salg av statens aksjer. På den måten sikres det at statens formue omplasseres til framtidsrettet virksomhet og ikke går med til forbruk. Regjeringen har fulgt opp dette vedtaket i sitt framlegg til revidert budsjett. Fondet er på 3 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at følgende områder bør prioriteres i bruk av fondet:

  • – marin forskning

  • – medisinsk forskning

  • – miljøforskning

Når det gjelder marin forskning, vil disse medlemmer peke på at Norge har forutsetninger for å bli verdensledende på det marine området som omfatter fiskerier, havbruk, foredlingsindustrien og marin bioteknologi. Når det gjelder medisinsk forskning, vil disse medlemmer peke på at dypere forståelse av hva som skjer med menneskets celler ved ulike sykdommer er i ferd med å revolusjonere medisinen. Helt mye metoder for å diagnostisere, forebygge og helbrede sykdommer bryter frem. Når det gjelder miljøforskning, viser disse medlemmer til at klimaendringer er en av de store miljøtruslene vi står overfor. Disse medlemmer vil også fremholde at klimaspørsmålene henger sammen med trekk ved vårt økonomiske system, samfunnsorganisering og teknologien. Klimaforskningen må derfor omfatte natur-vitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og teknologiske spørsmål. Disse medlemmer vil legge vekt på at midlene skal komme i tillegg til forskningsmidler som kommer i de ordinære budsjettpostene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norge satser for lite på ­forskning, kompetanse og utvikling og prioriterer denne sektoren i sine alternative budsjett. Dette medlem er positiv til at det opprettes et fond for forskning og nyskaping. Dette medlem viser til at fondskapitalen på 3 mrd. kroner skal overføres fra salg av statlige aksjer, som Sosialistisk Venstreparti i all hovedsak har stemt imot. Dette medlem ville ønsket en annen finansieringsmåte for fondet, men vil ikke av den grunn motsette seg at fondet opprettes.

Instituttgruppa for samfunnsforskning (ISAF) ble avviklet som statlig forvaltningsorgan fra 1. januar 1999. Institutt for samfunnsforskning (ISF) og NOVA har i fellesskap overtatt ISAFs oppgaver. Som følge av omorganiseringen blir 1999 et overgangsår, der NOVA og ISF må dekke feriepenger for tidligere ISAF-ansatte i 1999, i tillegg til å sette av midler til feriepenger som først kommer til utbetaling i 2000.

Arbeidsgiveravgiften for ISAF for november og desember 1998 utgjør kr 67 000. På grunn av omorganiseringen av ISAF blir 1999 et overgangsår, der NOVA belastes arbeidsgiveravgift for ISAF for november og desember 1998, og ISF og NOVA også må sette av midler til dekning av arbeidsgiveravgift for november og desember 1999, som først innbetales i 2000.

Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap. 287 post 50 med kr 96 000 og på post 54 med kr 286 000.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 287 post 50 og 54.

Budsjettene til internasjonale organisasjoner under denne posten blir endelig vedtatt etter at statsbudsjettet er lagt fram om høsten. Medlemskontingentene vil i tillegg variere som følge av endringer i valutakursene, og som følge av at kontingentene fastsettes ut fra medlemslandenes brutto nasjonalprodukt. Det er behov for å øke bevilgningen på posten med 4,5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 288 post 72 med 4,5 mill. kroner.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 101 (1993-94), jf. St.meld. nr. 14 (1993-94), ble det foreslått å avsette 5 mill. kroner over tre år til prøveprosjekter av sosial/faglig karakter. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har evaluert prøveprosjektene og vil videreføre ordningen med støtte til samarbeidsprosjekter mellom utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnader når det gjelder sosial/faglig rådgivningstjeneste. Nye prosjekter vil i 1999 først bli iverksatt fra høsten, mens det i statsbudsjettet for 1999 er bevilget midler til helårsvirkning. Det foreslås ut fra dette å redusere kap. 291 post 74 med 1 mill. kroner på statsbudsjettet for 1999.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 291 post 74 med kr 1 000 000.

Kostnadene til utvikling og drift i 1999 i forbindelse med innføring av fastrenteordning er beregnet til 18 mill. kroner, jf. St.meld. nr. 27 (1998-99). Det foreslås på bakgrunn av dette at posten økes med 18 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 2410 post 01 med kr 18 000 000.

Anslag for rentefritak og konverteringer/rekonverteringer mellom kunder under utdanning og kunder i tilbakebetalingsfasen er endret. På bakgrunn av dette foreslås posten redusert med 300 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 2410 post 72 med kr 300 000 000.

Som følge av anslagsendringer og innføring av fastrente, foreslås bevilgningen på posten redusert med 295 mill. kroner. Av disse skyldes om lag 265 mill. kroner innføring av fastrente.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 5617 post 80 med kr 295 000 000.

Forrige kapittelNeste kapittel