Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

16. Finans- og tolldepartementet

For å styrke ulike administrative funksjoner ved Statsministerens kontor og for å skifte ut nye dataservere for å kunne håndtere år 2000-problematikken foreslås det å øke kap. 20 Statsministerens kontor post 01 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Helårsvirkningene av lønnsjusteringen for Regjeringen, statssekretærene og politiske rådgivere i 1998 medfører økte utgifter i 1999 på 2,5 mill. kroner. Tilsetting av en politisk rådgiver og omgjøring av to stillinger til statssekretærer medfører økte utgifter på 0,3 mill. kroner. På grunn av større andel pendlere i dag enn budsjettert ved innføring av boligordningen for politisk ledelse i 1997, har kostnadene økt med om lag 0,8 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 21 Statsrådet post 01 Driftsutgifter med 3,6 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Fra og med lønnsoppgjøret pr. 1. mai 1998 omfattes Riksrevisjonens tilsatte av hovedtariffavtalen i staten. Virkningene av lønnsoppgjørene for 1998 og 1999 er ikke innarbeidet i bevilgningene under kap. 51 Riksrevisjonen post 01 Driftsutgifter. På bakgrunn av dette foreslås det å øke kap. 51 Riksrevisjonen post 01 Driftsutgifter med 10 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som bl.a. skal analysere de viktigste utfordringene norsk økonomi står overfor, og drøfte strategier som kan bidra til en balansert utvikling i norsk økonomi (Sysselsettingsutvalget). På bakgrunn av dette foreslås det å øke kap. 1600 Finans- og tolldepartementet post 01 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Som følge av at arbeidet med deler av igangsatte IT-prosjekter er forskjøvet fra 1998 til 1999, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet post 01 Driftsutgifter med 12 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

I St.prp. nr. 1 (1998-99) ble Stortinget orientert om planene om å slå sammen Østfold tolldistrikt med Hedmark og Oppland tolldistrikt, og Buskerud tolldistrikt med Telemark og Vestfold tolldistrikt. Departementet anslo her at endringene ville gi toll- og avgiftsetaten mulighet til å omdisponere omtrent 24 årsverk fra administrative oppgaver til kontrolloppgaver. I finanskomiteens innstilling, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99) ber et flertall i finanskomiteen departementet på nytt vurdere om sammenslåingen av Østfold tolldistrikt med Hedmark- og Oppland tolldistrikt vil gi den tilsiktede økonomiske og effektivitetsmessige gevinst. Komiteen viser dessuten til at det i Buskerud og Telemark/Vestfold tolldistrikter skal foretas ytterligere vurderinger av behovet for strukturendringer i området.

Som ledd i oppfølgingen av dette, har Toll- og avgiftsdirektoratet på ny vurdert de økonomiske og effektivitetsmessige gevinster av de omtalte endringene i tolldistriktsstrukturen. Ifølge direktoratet vil sammenslåingene medføre en mulighet for økt satsing på grensekontroll med 25-30 årsverk, fordelt på et nytt Østfold, Hedmark og Oppland tolldistrikt med 10-15 årsverk, og et nytt Buskerud, Telemark og Vestfold tolldistrikt med 15-16 årsverk. Toll- og avgiftsdirektørens valg av distriktstollsteder bygger på kriterier som trafikkgrunnlag, geografisk beliggenhet i forhold til vesentlige oppgaver, eksisterende bemanning og personalmessige konsekvenser. Hun går inn for Sandefjord som distriktstollsted for Buskerud, Telemark og Vestfold tolldistrikt, og Fredrikstad som distriktstollsted for Hedmark, Oppland og Østfold tolldistrikt.

Direktoratet forutsetter at Tollvesenets førstelinjetjeneste overfor næringslivet ikke blir skadelidende, da etaten vil være lokalisert på de samme stedene som i dag. Endringene berører i hovedsak interne administrative funksjoner og klagebehandling.

Gevinstene kan realiseres over en periode på 2-3 år gjennom bl.a. fleksibel bruk av ledige aspirantstillinger og aktiv bruk av frivillige omstasjoneringer.

Departementet finner at Toll- og avgiftsdirektoratets anslag understøtter tidligere konklusjoner, og understreker utfordringene som ligger i å styrke etatens kontrollvirksomhet. Resultatene av de fornyede vurderingene tilsier at arbeidet med de omtalte organisatoriske endringene videreføres.

På bakgrunn av henvendelser til departementet fra bl.a. næringsliv og myndigheter i berørte områder, synes det å være forståelse for at de to sammenslåingene av tolldistrikter for å frigjøre ressurser er både nødvendig og riktig. Det er imidlertid en viss uenighet om valg av lokalisering for distriktstollsteder for de aktuelle tolldistriktene.

I det videre arbeid legges det opp til en bred høring av brukere og lokale myndigheter i berørte områder, samt relevante sentrale myndigheter og organisasjoner.

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at eventuelle endringer vil bli forelagt Stortinget til beslutning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til St.prp. nr. 1 (1998-99) hvor det orienteres om planene om å slå sammen Østfold tolldistrikt med Hedmark og Oppland tolldistrikt, og Buskerud tolldistrikt med Telemark og Vestfold tolldistrikt. Disse medlemmer viser til at sammenslåingene vil medføre en økt mulighet for satsing på grensekontroll. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens vurderinger om at arbeidet med omorganiseringene må videreføres og gjennomføres etter forhandlinger uten at saken sendes Stortinget på nytt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sine merknader i Budsjett-innst. nr. 6 (1998-99) og til svarbrev fra finansministeren av 2.juni 1999 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe angående endringer i distriktsstruktur. I brevet vises det til at de statlige retningslinjene for statlig lokaliseringspolitikk er under revidering og at disse retningslinjene skal komme til anvendelse i forhold til foreslåtte endringer.

Dette medlem vil peke på viktigheten av at Regjeringen arbeider aktivt for å unngå at styrking av kontrollvirksomheten og en eventuelle endringer i tolldistriktene fører til unødvendig sentralisering av oppgaver og kompetanse. Alle muligheter til å beholde og øke kompetansestillinger i distriktene må benyttes.

Som følge av at arbeidet med deler av igangsatte IT-prosjekter er forskjøvet fra 1998 til 1999, er det behov for å øke bevilgningen under kap. 1618 Skattedirektoratet post 01 Driftsutgifter med 5,5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Ved behandling av kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling til Dokument nr. 1 (1998-99) opplyste finansministeren at det i revidert budsjett ville bli gitt en orientering om skattefogdkontorenes arbeid med tilpasning til nytt økonomiregelverk.

Økonomitjenesteprosjektet ble omtalt i St.prp. nr. 65 (1997-98). Prosjektets overordnede mål er å utvik­le landets 18 skattefogdkontorer til moderne regnskapssentraler for statlige virksomheter som ­tilfredsstiller kravene i nytt økonomiregelverk for staten. For å nå dette målet har det vært nødvendig med en omfattende oppgradering av kompetanse, kapasitet og systemløsninger ved skattefogdkontorene. I hovedsak er dette målet nådd, men eksisterende system­løsning for lønnsutbetaling ivaretar ikke alle kravene som regelverket stiller. Det er foreløpig ikke avklart hvilken løsning som velges i forbindelse med lønnsutbetalinger.

Prosjektets hovedmålsetting er å overføre alle eksisterende kunder pr. mai 1998 til nye (standard) tjenestemodeller innen utgangen av 1999. Nye kunder, samt kunder som ønsker et utvidet eller spesialtilpasset tjenestetilbud, skal primært overføres til ny økonomiløsning i 2000.

Planene om oppkopling til regnskapssentral og innføring av nytt økonomisystem hos kundene, som ble lagt tidlig i 1998, forutsatte en puljevis og gradvis økende innføringstakt høsten 1998 og ferdigstillelse i løpet av 1999. Overføring av kundemassen til nye tjenestemodeller ble imidlertid delvis utsatt i november og desember 1998 grunnet problemer og mangler knyttet til systemløsningen. Tapt fremdrift som følge av utsettelsen er i hovedsak tatt inn fordi innføringsprosessen er blitt mer effektiv.

Av skattefogdkontorenes potensielle kundemasse på ca. 550 virksomheter har ca. 375 inngått avtale som grunnlag for overflytting til nye tjenestemodeller innen utgangen av 1999. De øvrige virksomhetene, som i hovedsak tilhører justissektoren, har ennå ikke besluttet om de skal benytte seg av skattefogdkontorenes tilbud, og kan derfor i utgangspunktet ikke påregnes å bli overført innen utgangen av dette året. Blant dagens kunder er ca. 260 virksomheter såkalte totalkunder som har valgt både regnskaps- og lønnstjenester, mens resten er lønnskunder. Pr. april 1999 er 176 totalkunder flyttet over på nye tjenestemodeller. De resterende av dagens kunder, samt enkelte nye kunder, overføres fortløpende, og prosjektet forventes derfor etter forutsetningene å bli gjennomført som planlagt.

Flere tiltak er gjennomført for å sikre at skattefogdkontorenes tjenestetilbud utføres i samsvar med økonomiregelverket i staten, og at skattefogdkontorene fremstår som profesjonelle tilbydere av økonomitjenester overfor eksisterende og nye kunder. Iverksatte tiltak har vært rettet både mot tjenestetilbudets innhold og mot å sikre nødvendig kvalitet på oppgaveutførelsen i ordinær drift. Status for driften er nærmere beskrevet nedenfor.

Komiteen tek dette til orientering.

Omstillingen til moderne regnskapssentral krever en betydelig ekstra innsats ved skattefogdkontorene. Den løpende økonomiforvaltning er forutsatt å gå som normalt og parallelt med nødvendige utviklingsaktiviteter i forbindelse med innføring av nytt økonomisystem. Det ble imidlertid registrert til dels store avvik og forsinkelser i forbindelse med kontorenes regnskapsavslutning for 1997, jf. Riksrevisjonens antegnelse i Dokument nr. 1 (1998-99). Avvikene ble for en stor del rettet opp i løpet av 1998.

Forberedelsene til og gjennomføringen av skattefogdkontorenes regnskapsavslutning for 1998 har derfor vært gjenstand for omfattende oppfølging og kontroller fra både skattefogdkontorene og Skattedirektoratet. Regnskapsavslutningen for 1998 anses generelt å være betydelig forbedret sammenliknet med 1997.

Skattedirektoratet har iverksatt flere tiltak for ytterligere å bedre arbeidsutførelsen ved skattefogdkontorene. Det er spesielt fokusert på kompetanseheving, videre utvikling av funksjonalitet i systemløsningen, samt mer hensiktsmessige arbeids- og kontrollrutiner til bruk i utførelsen av regnskapsarbeidet. Det skal i løpet av 1999 etableres et internkontrollsystem for å sikre at avvik i rutiner og regnskap blir identifisert og korrigert på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidligere.

Komiteen tek dette til orientering.

Likningsforvaltningen består av 436 likningskontor og folkeregistre.

Likningsforvaltningen disponerer vel 60 pst. av ca. 6 400 årsverk i skatteetaten totalt, og legger beslag på vel 40 pst. av skatteetatens totalbudsjett på nesten 2,9 mrd. kroner for 1999.

I likningsforvaltningen har 40 pst. av kontorene tre eller færre årsverk, 60 pst. har fem eller færre årsverk og 80 pst. av kontorene har 10 eller færre årsverk. Faste kostnader pr. årsverk er klart størst for kontorer med tre eller færre årsverk. De variable kostnadene knyttet til likningsforvaltningen påvirkes bl. a. av antall kontorer.

Likningsforvaltningens organisering ble grunnlagt i 1911 og kontorene ble statlige i 1965. Det har ikke tidligere vært gjennomført en systematisk organisasjonsgjennomgang av den samlede likningsforvaltningen. Stortinget ble spesielt orientert om saken ved to anledninger i 1997, jf. Innst. S. nr. 157 (1996-97) og Innst. S. nr. 67 (1997-98). I vedlegg til sistnevnte innstilling er bl.a. gjengitt Finansdepartementets brev av 9. oktober 1997 til Skattedirektoratet med mandat for en slik gjennomgang.

Hovedmålet for organisasjonsgjennomgangen har vært å fastlegge overordnede prinsipper for en mer effektiv organisering av likningsforvaltningen samt å foreslå hensiktsmessige endringer.

Skattedirektoratets rapport om gjennomgangen av likningsforvaltningen ble oversendt Finansdepartementet i midten av april dette år. Rapporten er basert på prinsipielle vurderinger, konkrete undersøkelser blant ansatte og skattytere, samt praktiske erfaringer med utprøvingstiltak.

Finansdepartementet legger opp til å gi rapporten en grundig behandling og vil bl.a. forelegge rapporten for Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet for en vurdering av om ulike typer konsekvenser er tilstrekkelig utredet. Dette kan føre til behov for å revidere eller supplere rapporten. Rapporten skal deretter sendes på bred høring til berørte instanser, herunder kommunesektoren, før saken forelegges Stortinget.

Komiteen tek dette til orientering.

Som følge av at forvaltningsutgiftene knyttet til statsgjelden og utgifter til øvrige tjenester Norges Bank utfører for Finans- og tolldepartementet blir lavere enn tidligere antatt foreslås det å redusere kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. post 01 Driftsutgifter med 4 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Bevilgningen foreslås redusert med 2 161 mill. kroner. Justeringen skyldes i hovedsak at staten høsten 1998 kjøpte tilbake statsobligasjoner på til sammen 15,2 mrd. kroner samtidig som Folketrygdfondet gjennom 2. halvår 1998 førtidig innløste deler av et langsiktig kontolån, jf. omtale under kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning.

Tilbakekjøp av gamle statsobligasjoner og Folketrygdfondets førtidige innfrielser medførte at påløpte renter som var budsjettert i 1999, ble betalt i 1998.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 1650 post 89 med kr2160800000.

Etter at arbeidet med statsbudsjettet 1999 var avsluttet ble det kjøpt tilbake statsobligasjoner for til sammen 15,2 mrd. kroner, herunder 14,3 mrd. kroner i obligasjoner med forfall i 1999. Dessuten innløste Folketrygdfondet i denne perioden netto 4,3 mrd. kroner i et langsiktig kontolån med forfall i 1999. Bevilgningen under kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning foreslås derfor redusert med vel 18 571 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 1651 post 90 med kr18571300000.

Antall kredittdeklarasjoner har vært økende i 1998 og i første kvartal 1999. Volumøkningen tilsvarer en merinntekt på 8 mill. kroner. Det foreslås derfor at kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner økes med 8 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

I forbindelse med statens salg av aksjepost i Norsk Jetmotor as foreslås det å inntektsføre renter av det ansvarlige lånet, tilsvarende 2,5 mill. kroner, under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 83 Av alminnelige fordringer.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 5605 post 83 med kr2500000.

Det foreslås at kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank reduseres med 2 895 mill. kroner.

Statens innestående beløp i Norges Bank anslås for 1999 å ville bli betydelig lavere enn tidligere lagt til grunn. Dette skyldes at statens kontantbeholdning ved inngangen til 1999 var betydelig lavere enn lagt til grunn for bevilgningene i vedtatt budsjett på grunn av tilbakekjøp av statsobligasjoner og førtidig innløsning av langsiktige kontolån i 1998, jf. omtale under kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning post 90Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning. Opplåningen i 1999 har dessuten vært mindre enn planlagt.

Renten på statens kontantbeholdning fastsettes av Norges Bank. Fra og med inneværende år er det besluttet at renten skal justeres automatisk hvert kvartal etter en nærmere bestemt beregningsformel. Renten vil i det nye systemet om lag tilsvare den gjennomsnittlige renten på Norges Banks aktiva. Dette medfører at utenlandske pengemarkedsrenter i det nye systemet vil få en større vekt enn tidligere i fastsettelsen av renten på statens kontantbeholdning. Norske pengemarkedsrenter vil tilsvarende få en mindre vekt i rentefastsettelsen. I anslaget for statens renteinntekter fra kontantbeholdningen i 1999 er rentesatsen på denne bakgrunn nedjustert noe i forhold til det som lå til grunn for vedtatt budsjett.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 5605 post 86 med kr2895000000.

Bevilgningen på posten skal dekke tilleggsbevilgninger som blir gitt i løpet av budsjettåret, herunder tilleggsbevilgninger i forbindelse med inntektsoppgjør. Posten foreslås nå redusert med 934,6 mill. kroner for å dekke tilleggsbevilgninger fremmet tidligere i vår og i proposisjonen, jf. nærmere omtale i kap. 1 i proposisjonen.

Komiteen legg til grunn at Regjeringa i nysalderinga vil kome attende med framlegg til endring av kap. 2309 post 01 der det er teke omsyn til tilleggsløyvingar som er vedteke etter at St.prp. nr. 67 (1998-99) blei lagt fram.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 2309 post 01 med 934,6 mill. kroner.

Etter lov om Statens petroleumsfond skal statbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i sin helhet overføres til Statens petroleumsfond. Netto kontantstrømmen anslås nå til 37 720,3 mill. kroner for 1999 mot 56 142,0 mill. kroner i vedtatt budsjett. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen nå satt ned med 18 421,7 mill. kroner i proposisjonen.

Regjeringen foreslår at det opprettes et nytt kap. 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling. Loven om Statens petroleumsfond foreslås i Ot.prp. nr. 67 (1998-99) som fremmes samtidig med denne proposisjonen, endret slik at disse utgiftene kommer til fratrekk når en beregner overføringen til fondet. Dette er innarbeidet i anslaget for overføring som er gitt over.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til sine merknader i Innst. O. nr. 94 (1998-99) om endringer i lov om Statens petroleumsfond. Flertallet antar at anslaget på netto kontantstrømmen på kap. 2800 post 50 inkluderer bevilgningen til prosjektrettet teknologiutvikling på 100mill. kroner. Dette innebærer i så fall at anslaget på netto kontantstrøm før forslag om endring av loven for å finansiere ny bevilgning skulle være 37820,3mill. kroner, og at nedsettelsen skal være på 18321,7mill. kroner. Flertallet er uenig i forslaget om å endre lov om Statens Petroleumsfond, og mener at bevilgningen til prosjektrettet teknologiutvikling bør finansieres på ordinær måte over budsjettet.

Komiteen fremmer følgende forslag:

Kap. 2800

Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)

50

Overføringer til fondet,

nedsettes med

kr 18 321 700 000

fra kr 56 142 000 000 til kr 37 820 300 000

Komiteen viser elles til merknader i Budsjett-innst. S. II (1998-99) avsnitt XX.

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd anslås nå til 10 892 mill. kroner for 1999. Dette er 5 409 mill. kroner høyere enn budsjettert i vedtatt budsjett. Overføringen fra Statens petroleumsfond foreslås økt tilsvarende. Det er da tatt hensyn til at det forventes en merutgift i statsregnskapet for 1999 i forholdt til inneværende års budsjett som følge av en overgang til tilsagnsfullmakter for arbeidsmarkedstiltak og botiltak.

Komiteen viser til at det ved fastsetjing av forslag til løyving under post 50 er teke utgangspunkt i oljekorrigert underskot på 10892mill. kroner, jf. St.meld. nr. 2 (1998-99) og St.prp. nr. 67 (1998-99).

Det er vidare teke omsyn til forslag frå Regjeringa om tilleggsløyvingar i St.prp. nr. 80 (1998-99) og St.prp. nr. 81 (1998-99), samt 13mill. kroner av forslaga om auka løyvingar i St.prp. nr. 86 (1998-99). I tillegg er det korrigert for at forslag om auking av kap. 4792 post 11 i St.prp. nr. 34 (1998-99) ikkje vert vedteke slik det var gjort framlegg om, jf. Innst. S. nr. 143 (1998-99). Budsjettkonsekvensane av behandlinga i Stortinget av Innst. S. nr. 169 (1998-99) om overtaking av Tollbugata er også innarbeidd i det oljekorrigerte underskotet.

Det er vidare lagt til grunn at forslag om netto bevilgningsauke i følgjande proposisjonar, som er lagt fram etter St.prp. nr. 67 (1998-99), vert dekte inn mot reduksjon av kap. 2309 post 1 som følgjer:

St.prp. nr. 75 - Jordbruksoppgjøret 1999

kr

283 363 000

St.prp. nr. 77 - Lønnsoppgjøret i staten 1999

kr

519 931 000

St.prp. nr. 78 - Trygdeoppgjøret 1999

kr

2 391 000 000

St.prp. nr. 87 - Endringer i regulativ for vernepliktige mannskaper

kr

10 566 000

St.prp. nr. 88 - Humanitær bistand – Kosovo

kr

350 000 000

Vidare er det lagt til grunn at 116mill. kroner av forslaget om auka bevilgningar i St.prp. nr. 86 (1998-99) Takstoppgjør for leger, psykologer og fysioterapeuter vert dekt inn mot kap. 2309 post 1.

Komiteen gjer følgjande framlegg:

Kap. 5800

Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)

50

Overføring fra fondet,

forhøyes med

kr 5 946 042 000

fra kr 5 483 358 000 til kr 11 429 400 000

Høsten 1998 inngikk Det internasjonale valutafondet (IMF) avtale om et økonomisk tilpasningsprogram for Brasil for å rette opp ubalansene som hadde oppstått i landets økonomi, særlig det store og økende budsjettunderskuddet. Et samlet finansielt støtteprogram på om lag 41,5 mrd. amerikanske dollar ble samtidig stilt til rådighet fra ulike internasjonale institusjoner, blant annet fra Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Finansieringen fra BIS forutsatte at sentralbankene i 20 industriland, herunder Norges Bank, stilte garanti for beløpet. En del av IMFs eget utlån ble, som omtalt i St.prp. nr. 28 (1998-99), finansiert gjennom en ny låneordning, NAB (New arrangements to borrow), jf. omtale nedenfor.

Norges Banks andel av den samlede garantien for BIS-lånet er 50 mill. amerikanske dollar. Banken kan ikke stille en slik garanti uten at det foreligger en korresponderende statsgaranti. Stortinget vedtok 3. desember 1998 å gi Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti med inntil 50 mill. amerikanske dollar for Norges Banks garanti overfor BIS for lån til Brasil, jf. Innst. S. nr. 42 (1998-99) og St.prp. nr. 28 (1998-99).

Det er i proposisjonen redegjort for utviklingen i Brasil i den senere tid.

Som omtalt i St.prp. nr. 28 (1998-99), var det under vurdering å finansiere en større del av IMFs eget bidrag til Brasil gjennom NAB. NAB er laget for raskt å kunne supplere IMFs finansielle ressurser ved systemkriser. Ordningen innebærer at IMF på visse vilkår kan låne fra sentralbankene i 25 land, deriblant Norge. Da Brasil-krisen oppsto, var IMFs likviditet anstrengt som følge av betydelige utbetalinger til land i Asia. Det ble på denne bakgrunn vedtatt at NAB-deltakerne skulle stille en samlet ramme på 9 117 mill. SDR (spesielle trekkrettigheter) til disposisjon for IMF. Norges andel utgjorde 112 mill. SDR, svarende til i underkant av 1,2 mrd. kroner.

Det var samtidig en forståelse mellom NAB-landene og IMFs ledelse at lånene skulle være midlertidige i påvente av ratifikasjon i medlemslandene og innbetaling av kvoteøkningen i IMF, i løpet 1. kvartal i år, jf. St.prp. nr. 56 (1997-98). Kun om lag en tredel av totalrammen ble utnyttet før IMF tilbakebetalte NAB-kreditorene i mars i år etter at de vedtatte kvoteøkningene hadde blitt innbetalt av medlemslandene. NAB-ordningen, som ble benyttet for første gang i forbindelse med Brasil-krisen, fungerte således etter hensikten.

Det er vanskelig å finne objektive prinsipper for beregning av størrelsen på et tapsfond for lånet til Brasil. Merrenten (rente utover det som de beste låntakerne betaler ved internasjonale låneopptak) er benyttet som en indikasjon på forventet tap over garantiens løpetid. Dersom Brasil trekker fullt ut på BIS-fasiliteten og tilbakebetaling først finner sted ved utløpet av programperioden (utgangen av 2001), vil det samlet bli betalt merrente på 7 mill. amerikanske dollar for den norske andelen av engasjementet på 50 mill. dollar (tilsvarende 14 pst.). I lys av erfaringer fra IMFs tidligere utlån og det forhold at BIS-lånene har samme prioritet som IMF-utlån, er det grunn til å anta at forventet tap heller vil ligge lavere enn høyere enn dette.

Etter Finansdepartementets vurdering er det derfor ikke nødvendig å be om bevilgning til tapsfond i forbindelse med statsgarantien for Norges Banks garanti overfor BIS for lånet til Brasil, jf. Finansdepartementets brev av 26. februar 1999 til Stortinget. Risikovurderingene som er foretatt har vist at statsgarantien anses å være selvfinansierende ved at innbetalt merrente ved lånet er antatt å svare til forventet tap ved engasjementet.

Etter Økonomireglementets bestemmelser skal garantiprovisjonen betales inn på et fond som skal dekke forventede utgifter pga. tap og administrative utgifter. Det opprettes et tapsfond som bygges opp av de løpende merrentene. Første tapsavsetning vil finne sted i kapitalregnskapet for 1999.

Garantiprovisjonen bør normalt betales som en engangspremie og skal normalt innbetales før garantitilsagn gjøres gjeldende. Innbetaling vil i dette tilfelle skje løpende over garantiens løpetid. Finansdepartementet vurderer det som mest hensiktsmessig å basere seg på en slik løpende avsetning.

Basert på en foreløpig garantiavtale mellom BIS og Norges Bank ga Stortinget i 1998 Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti for inntil 50 mill. amerikanske dollar. Dette svarer til lånebeløpet som Norges Bank har garantert overfor BIS. Norges Bank er imidlertid også ansvarlig for sin forholdsmessige andel av eventuelle ubetalte renter. I og med at BIS vil kunne erklære lånet som misligholdt (og dermed realisere garantien fra sentralbankene) så snart lånet ikke betjenes, vil dette maksimalt kunne dreie seg om ca. 2 mill. dollar.

I og med at sentralbanklovens § 26 pålegger Norges Bank å ha betryggende sikkerhet for sitt tilgodehavende ved avtaler om garantiordninger med utenlandske kredittinstitusjoner eller økonomiske institusjoner, bør statsgarantien utvides. På dette grunnlag foreslår Finansdepartementet at Stortinget samtykker i at Finansdepartementet gis fullmakt i 1999 til å stille statsgaranti for Norges Banks garanti overfor BIS med inntil 52 mill. amerikanske dollar (405,6 mill. kroner etter kurs ultimo april 1999), jf. forslag til vedtak XXIV.

Komiteen tek dette til orientering og sluttar seg til framlegg XXIV.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for budsjetterminen 1999, ba Stortinget Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett å fremme forslag om fritak for investeringsavgift for nærmere angitte investeringer m.v. i solenergianlegg, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-99). Regjeringen vil også fremme forslag om å frita geovarmeanlegg for investeringsavgift. Forslagene er i tråd med Regjeringens mål om å forsterke virkemiddelbruken overfor nye fornybare energikilder.

Forslaget om fritak for geovarmeanlegg må også ses på bakgrunn av at denne typen anlegg i kombinasjon med varmepumper allerede er omfattet av det ovennevnte fritaket for varmepumper. Geovarme, som utnyttes direkte, vil ut fra lokale forhold kunne være en alternativ varmekilde uansett hvordan denne kilden utnyttes rent teknisk. Et generelt fritak for geovarmeanlegg kan derfor i noen grad bidra til å forhindre uheldig konkurransevridning mellom ulike tekniske løsninger.

Forslagene anslås å ha ubetydelig provenyvirkning. Fritakene for investeringsavgift foreslås tatt inn i eksisterende § 12 i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for siste halvdel av budsjetterminen 1999. Nødvendige avgrensningsforskrifter vil bli fastsatt av Finansdepartementet i samarbeid med Olje- og energidepartementet.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XXV.

Regjeringen har lagt fram forslag om å oppheve ølloven, jf. Ot.prp. nr. 66 (1998-99) Om opphevelse av lov av 28. juni 1912 nr. 4 om tilvirking, innførsel og beskatning av øl (ølloven) og endring i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven). Bakgrunnen er at ølloven i dag fremstår som en lite tidsriktig lov. De nødvendige bestemmelser om avgift på øl har i dag tilstrekkelig lovhjemmel i lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter. Det foreslås derfor at oppkrevingen av avgiften på øl i likhet med de fleste øvrige særavgiftene, skjer i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 og at henvisningen til hjemmelslov endres i vedtakets § 1. Forslaget til oppheving av ølloven vil medføre at aktørene som driver innførsel, omsetning eller tilvirkning av øl får en lov mindre å forholde seg til.

Som ledd i forslaget om opphevelse av ølloven følger det også en opphevelse av forbudet mot å tilvirke og innføre øl til Norge som inneholder mer enn 7 volumprosent alkohol. Dagens avgiftsvedtak inneholder ikke satser for øl som er sterkere enn 7 volumprosent alkohol. Det foreslås å utvide dagens klasse g) som omfatter øl som inneholder 6,75-7,00 volumprosent alkohol, til å gjelde alt øl med alkoholstyrke over 6,75 volumprosent. Det foreslås samtidig at avgiftssatsen for klasse g) blir hevet fra 30,98 til 36,42 kroner pr. liter.

Allerede i dag avgiftslegges øl med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent sterkere enn vin. Et resultat av den foreslåtte endringen vil dermed være at øl med samme alkoholstyrke som vin avgiftslegges vesentlig sterkere enn vin. Et annet resultat vil være at øl med alkoholstyrke på f.eks. 10 volumprosent vil avgiftslegges noe svakere pr. volumprosent enn øl med alkoholstyrke på f.eks. 7 volumprosent. Det er i dag liten omsetning i Norge av øl med alkoholstyrke mellom 4,75 og 7 volumprosent. Dette henger bl.a. sammen med at dette ølet distribueres av Vinmonopolet. Det er liten grunn til å tro at øl med over 7 volumprosent alkohol vil få noen stor utbredelse.

Blant annet på bakgrunn av ulikhetene i avgiftsleggingen av vin og øl er det behov for en nærmere gjennomgang av alkoholavgiftene for ulike produkter. Den foreslåtte endringen må derfor ses som en minimumsløsning for å sikre at øl som etter 1. juli 1999 blir lovlig å omsette også kan avgiftslegges.

De øvrige endringene er av mer teknisk karakter og det henvises til ovennevnte odelstingsproposisjon.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XXVI bokstav B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen mener det er behov for en nærmere gjennomgang av alkoholavgiftene på ulike produkter. Disse medlemmer er enige i at en slik gjennomgang er nødvendig, og mener at avgiftene på øl må vurderes i en slik helhetlig sammenheng. Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), og vil opprettholde sitt forslag om en avgift på øl over 6,75 volumprosent på kr33,59.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Avgifter på alkohol II Avgift på øl §1 første ledd skal lyde: Fra 1.juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

  • a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol; 1,68

  • b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol; 2,58

  • c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol; 9,68

  • d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol; 16,08

  • e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol; 24,74

  • f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol; 32,11

  • g) Av øl som inneholder over 6,75 volumprosent alkohol; 33,59."

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpoltisk Folkevalgde sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XXVI bokstav A.

Desse medlemene fremjar følgjande framlegg:

"Kap. 5526 Avgift på alkohol Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 30. november 1998 om avgift på øl for budsjetterminen 1999:

A.

§ 1 skal lyde: Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

  • a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,55.

  • b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,46.

  • c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,26.

  • d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,05.

  • e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,82.

  • f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 29,62.

  • g) Av øl som inneholder over 6,75 volumprosent alkohol: kr 36,42."

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merka seg trongen for ei nærmare gjennomgang av produktavgifta på øl, og sluttar seg til det som er omtalt i proposisjonen.

Desse medlemene vil subsidiært stemme for Arbeidarpartiet sitt framlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter Regjeringens forslag om å oppheve ølloven, samt at forbudet mot å tilvirke og importere øl med volumstyrke over 7 pst. oppheves. Disse medlemmer vil vise til at handelslekkasjen til Sverige og Danmark er betydelig, dette skyldes etter disse medlemmers syn to hovedforhold, først og fremst det høye avgiftsnivået i Norge, og dernest en feil landbrukspolitikk som hindrer konkurranse og effektivitet i landbruket, som igjen fører til høye priser på landbruksprodukter. Avgiftsnivået på øl er etter disse medlemmers syn en betydelig årsak til den handelslekkasjen som finner sted.

Det vil etter disse medlemmers syn være helt feil å øke avgiftssatsene for øl og de går følgelig imot den foreslåtte avgiftsøkningen i avgiftsklasse g).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader og forslag om nedsettelse av avgiften på øl i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), pkt. 6.3.

Disse medlemmer viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil allerede nå foreslå at avgiftene på øl senkes med 10 pst. fra 1.juli 1999.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a.

I Stortingets vedtak 30.november 1998 om avgifter på alkohol for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

II. Avgift på øl §1 skal lyde:

§1 skal lyde: Fra 1.juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

  • a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr1,40.

  • b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr2,21.

  • c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr8,33.

  • d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr14,45.

  • e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr20,54.

  • f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr26,66.

  • g) Av øl som inneholder over 6,75 volumprosent alkohol: kr27,88.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

b.

Kap. 5526

Avgift på alkohol

72

Produktavgift på øl,

nedsettes med

kr 115 000 000

fra kr 3 705 000 000 til kr 3 590 000 000

Stortinget har bedt om særskilte avgiftsregler for hybridbiler. Det er lagt til grunn at målet er lettelser i de ikke-bruksavhengige avgiftene, dvs. engangsavgiften eller årsavgiften. Spesielle regler for årsavgiften er ikke vurdert. Engangsavgiften, som fastsettes på grunnlag av bilens vekt, slagvolum og effekt, bør være mest mulig nøytral og enkel å administrere. En rekke fritak for nye teknologier vil komplisere avgiftssystemet og kunne føre til en uthuling av avgiftsgrunnlaget på lengre sikt. På den måten kan statens inntekter bli svekket. Omleggingen av beregningsgrunnlaget for engangsavgiften fra 1. januar 1996 ble gjort bl.a. på bakgrunn av dette.

I St.prp. nr. 54 (1997-98) ble det bl.a. pekt på at det er den ekstra vekten som vil utløse en ekstra avgiftsbelastning for hybridbilen. Hybridbilens batterier inklusive utstyr til fremdrift av kjøretøyet, heretter omtalt som "batteripakken", har etter dagens teknologi en betydelig vekt. Hybridbilen vil derfor være tyngre enn en tilsvarende bensindrevet personbil. Dette innebærer at hybridbilen vil bli belastet en relativt høy engangsavgift. På grunn av flere mulige hybridsystemer vil det imidlertid kunne være vanskelig å definere hva som naturlig hører inn under batteripakken for ulike modeller. Det må i tillegg kreves en spesifisering av vekten av batteripakken fra produsentene/importørene. For å kunne gi et korrekt fradrag vil fradraget måtte justeres hyppig i takt med utvikling av batteripakkens vekt. En mulighet som løser disse problemene er et sjablongmessig fradrag ved fastleggelse av bilens egenvekt. Erfaring med sjablongfradrag i engangsavgiften før 1.januar 1996 viser imidlertid at den type fradrag kan medvirke til uheldige avgiftstilpasninger som bl.a. svekker statens inntekter. Et fradrag for batteripakken i hybridbiler er derfor ansett å være en administrativt og avgiftsteknisk dårlig løsning.

Hybridbilens el-motor har spesifisert motoreffekt, men ikke slagvolum. Etter dagens regelverk vil hybridbilen måtte svare avgift både av bensin- og el-motorens effekt. Dersom man for el-motoren ikke belastes avgift for motoreffekten vil dette være enkelt å administrere. Det vil derfor være mer hensiktsmessig med denne ordningen enn et sjablonmessig fradrag for batteripakkens vekt i avgiftsgrunnlaget for engangsavgiften.

For den foreløpig eneste serieproduserte modellen vil avgiftsfritak for el-motorens motoreffekt gi en avgiftslettelse i størrelsesorden 5000 kroner eksklusive merverdiavgift med de spesifikasjonene som bilen har på det japanske markedet. Hybridbilen vil trolig bli tilpasset europeiske forhold med bl.a. økt motoreffekt før den introduseres på det europeiske markedet. Fordi avgiftssystemet er progressivt vil derfor fradraget for effekten av el-motoren kunne bli større enn det som er antydet ovenfor.

Det vil høyst sannsynlig ikke bli importert hybridbiler i 1999, og forslaget vil derfor ikke ha provenykonsekvenser i år. Det ventes også lav import av hybridbiler de nærmeste årene. Provenyvirkningene på mellomlang sikt antas derfor å være ubetydelige.

Hjemmelen for fritaket foreslås innarbeidet i Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner m.m. §3 fjerde ledd ny bokstav d.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XXVII.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om innføring av avgiftsregler for hybridbiler. Komiteen foreslår at også elektromotor og batteripakke går til fratrekk på bilens totalvekt. Dette kan løses ved sjablongmessig fradrag ved fastlegging av bilens egenvekt.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortingets vedtak av 30.november 1998 om engangsavgift på motorvogner m.m. for budsjetterminen 1999

§3 fjerde ledd ny bokstav d annet punktum skal lyde: Sammen med elektromotorens effekt, går vekten av elektromotor og batteripakke på hybridbiler til fratrekk ved fastlegging av bilens egenvekt."

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merka seg omtalen av hybridbilar, og at ein reknar med at provenykonsekvensane og import vil ligge på eit lågt nivå dei komande år.

Bruk av biomasse til drivstoff gir ikke netto utslipp av CO2. Fra 1. januar 1999 fikk biodrivstoff som er blandet i autodiesel derfor fritak for CO2-avgiften for andelen biodrivstoff. I budsjettinnstillingen for 1999 og gjennom kommunikasjon med departementet ber finanskomiteen om at det legges fram forslag i Revidert nasjonalbudsjett 1999 om at biodrivstoff også får lavere autodieselavgift og SO2-avgift.

På bakgrunn av finanskomiteens innstilling fremmer Regjeringen forslag om fritak for autodieselavgift og svovelavgift for biodrivstoff.

Provenyvirkningen av et fritak for autodieselavgiften for biodrivstoff vil være liten. Dersom omsatt volum biodrivstoff er på nivå med salget i 1998, vil redusert proveny på årsbasis bli om lag 0,3 mill. kroner. For budsjettåret 1999 vil reduksjonen bli så liten at det ikke foranlediger endring i bevilgningsvedtaket for autodieselavgiften. Et fritak for svovelavgiften for biodrivstoff vil ikke medføre provenytap med gjeldende avgiftsgrenser for svovelinnhold i mineralolje.

Effekten på lengre sikt kan være større. Teknologisk institutt anslår i rapporten "Biodiesel, en livsløpsanalyse" fra 1995 at biodiesel teoretisk kan erstatte 2-3 pst. av autodieselforbruket. Dette er beregnet på bakgrunn av anslått maksimal innenlandsk produksjon av raps og rybs som er viktige råstoff i fremstillingen av biodiesel. Dersom biodiesel på sikt skulle utgjøre 2 pst. av dieselforbruket, vil fritak for autodieselavgiften gi et betydelig større provenytap. Etter 1999-satser for autodieselavgiften og gjeldende dieselforbruk, vil dette provenytapet utgjøre om lag 85 mill. kroner.

Fritakene foreslås innarbeidet i Stortingets vedtak om svovelavgift §4 annet ledd og Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn §4 annet ledd. De nærmere bestemmelser om gjennomføring av fritakene vil bli fastsatt i forskrift. Som nevnt ovenfor inneholder ren biodiesel lite eller ingen svovel. Videre vil innblanding av biodiesel i mineralolje redusere grunnlaget for svovelavgiften på mineraloljen som helhet. Et fritak for svovelavgift for andelen biodiesel som innblandes i autodiesel vil ikke være noen aktuell problemstilling nå. Det legges derfor foreløpig ikke opp til å fastsette nærmere regler for et slikt fritak.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XXVIII og XXIX.

Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter, å utvide CO2- og SO2-avgiften til anvendelser som tidligere ikke var omfattet av avgiftene. Forslaget ville bl.a. innebære at forbrenning av spillolje ble avgiftsbelagt med 100 kr pr. tonn CO2- og 3 kr pr. kg SO2. Innføring av CO2- og SO2-avgift på forbrenning av spillolje vil isolert sett øke prisen på oljen og gjøre den dyrere å brenne. Regjeringen mener det prinsipielt sett er riktig at de miljøskadelige utslippene fra forbrenning av spillolje avgiftsbelegges i likhet med andre miljøskadelige utslipp. På den måten oppnås en korrekt prising av de samfunnsmessige miljøkostnadene ved de ulike fossile brenselskildene.

Spillolje brukes som brensel i industrien hvor den konkurrerer med andre brensler som bl.a. kull og koks. Ved behandlingen av proposisjonen om Grønn skatt sluttet ikke Stortinget seg til Regjeringens forslag om generelt å avgiftsbelegge kull og koks, som er alternative brensler til spillolje i sementindustrien. Dette innebærer at spillolje blir relativt dyrere enn andre konkurrerende brensler, og har ført til at spillolje har blitt mindre attraktivt som brensel i industrien. Den reduserte markedsverdien på spillolje har lagt et press på det eksisterende oppsamlingssystemet for spillolje. Det kan bl.a. være fare for at innsamlingen av små kvanta spillolje, som har høyest innsamlingskostnad, kan svekkes. Det antas at det er disse små kvanta som lettest kan komme på avveie og dermed har det største forurensningspotensialet.

En avgift på forbrenning av spillolje kan på den annen side føre til at det blir mer lønnsomt å reraffinere spillolje til ny smøreolje. Reraffinering bidrar til at miljøproblemene ved annen utnyttelse av spillolje begrenses. Det finnes imidlertid ingen reraffineringsanlegg i Norge i dag.

Finanskomiteen viste i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) til bestemmelsene i Stortingets avgiftsvedtak som gir departementet adgang til i særlige tilfeller å gi dispensasjon for avgiften. På bakgrunn av dette, og av hensyn til avgiftens uheldige konsekvenser for innsamling av spillolje, har departementet gitt generelt fritak for avgift ved forbrenning av spillolje fra 1.januar 1999 og fram til 1.juli 1999.

Regjeringen foreslår at det fra 1.juli 1999 gis fritak for CO2- og SO2-avgift på forbrenning av spillolje. Det vil kunne være ønskelig å gjeninnføre avgiften hvis det viser seg å være mulig å innrette refusjonsordningen på en slik måte at innsamlingssystemet ikke svekkes. Regjeringens forslag om fritak for CO2- og SO2-avgift gir et provenytap på om lag 12 mill. kroner på årsbasis og om lag 11 mill. kroner i budsjettvirkning for 1999. Den høye budsjettvirkningen for 1999 skyldes at departementet har gitt dispensasjon for avgift ved forbrenning av spillolje fra 1.januar 1999 og fram til 1.juli 1999.

Avgiften på spillolje følger i utgangspunktet de generelle regler om avgift på mineralolje, jf. Stortingets vedtak om CO2- og SO2-avgift. Avgiften er oppkrevet med den reduserte mineraloljesatsen som følger av avgiftsvedtakene §1 nr. 2. Med hjemmel i avgiftsvedtakene, har departementet fastsatt særlige regler som gjelder for oppkreving av avgift på spillolje, jf. Finansdepartementets forskrift av 18.desember 1998 nr. 1252 om CO2- og SO2-avgift på spillolje som forbrennes. En fjerning av avgiften på spillolje kan gjennomføres ved at denne forskriften oppheves og forutsetter således ikke endringer i Stortingets avgiftsvedtak.

Myndighetene kan styrke innsamlingsordningen ved å øke refusjonssatsene for spillolje. Det er et problem at nesten halvparten av all spillolje ikke er refusjonsberettiget. Kontrollmyndighetene har store problemer med å sikre at ikke refusjonsberettiget olje blandes med refusjonsberettiget olje. I St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, ble det varslet at en tok sikte på komme med en bred gjennomgang av refusjonsordningen og forslag til tiltak for å styrke innsamlingsordningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2000. I den sammenheng vil det bli foretatt en nærmere vurdering av om en utvidelse av grunnlaget for smøreoljeavgiften, gjennom opphevelse av fritak og/eller utvidelse av refusjonsordningen, kan være hensiktsmessig.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å sette ned løyvingane under kap. 5543 post 70 med kr10000000 og post 71 med kr1000000.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er samd i Regjeringa sitt framlegg om fritak for CO2- og SO2-avgift på forbrenning av spillolje, og at det vert teke sikte på å komme med ei brei gjennomgang av refusjonsordninga og forslag til tiltak for å styrke innsamlingsordninga i samband med statsbudsjettet for 2000.

Forrige kapittelNeste kapittel