Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

10. Nærings- og handelsdepartementet

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 901 post 01 med 1 mill. kroner, fra 126 til 125 mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår 1999.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Kap. 901

Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)

01

Driftsutgifter,

nedsettes med

kr 2 000 000

fra kr 126 000 000 til

kr 124 000 000

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 902 post 01 med 1 mill. kroner, fra 70,9 til 69,9 mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår 1999.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Kap. 902

Justervesenet (jf. kap. 3902)

01

Driftsutgifter,

nedsettes med

kr 2 000 000

fra kr 70 900 000 til

kr 68 900 000

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 903 post 70 med 1 mill. kroner, fra 37 til 36 mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår 1999.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 923 post 70 med 12 mill. kroner, fra 137,8 til 125,8mill. kroner. Dette vil medføre reduksjon eller utsettelse av enkelte prosjekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at denne posten har fått en reduksjon på 15pst. i budsjettet for 1999 etter et like kraftig kutt året før. Denne bevilgningen er viktig for å stimulere til forskning og utvikling mellom kunder og leverandører og for å drive systematisk produktutvikling. Ordningen har også stor betydning for små og mellomstore bedrifter og har en klar distriktsprofil. Flertallet går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 923 post 70 med 12mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 923 post 70 med 12 mill. kroner og fremjar følgjande forslag :

Kap. 923

Forsknings- og utviklingskontrakter

70

Tilskudd, kan overføres,

nedsettes med

kr 12 000 000

fra kr 137 800 000 til

kr 125 800 000

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 926 post 71 med 6 mill. kroner, fra 18 til 12 mill. kroner. Dette vil medføre reduksjon eller utsettelse av enkelte prosjekter.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis generelle satsing på IT. Bevilgningene under denne posten skal få fortgang i å få offentlige etater til å anvende moderne høyhastighetsinformasjons- og kommunikasjonsteknologi. Bevilgningen er særlig viktig for offentlige etater som er ugunstig plassert i forhold til eksisterende høyhastighetsinfrastruktur. Ordningen skal gi bedre offentlige tjenester til publikum og næringsliv, samt stimulere til læring og kompetanseutvikling innen Internett og multimedia. Det foreslåtte kutt på 33pst. av bevilgningen midt i budsjettåret vil sterkt hemme det videre arbeid. Dette medlem vil derfor gå imot Regjeringens forslag om reduksjon av kap. 926 post 71 med 6mill. kroner.

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 932, post 01 med 1 mill. kroner, fra 95 til 94 mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår 1999.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk er en regelstyrt ordning og bevilgningen er gitt stikkordet overslagsbevilgning. Ved budsjettbehandlingen for 1999 forutsatte Stortinget at ordningen videreføres for stortingsperioden med gjeldende innretning og støttesats. Basert på et beregnet årlig bevilgningsbehov på om lag 300 mill. kroner, foreslås bevilgningen økt med 35 mill. kroner. Forslaget innebærer at ordningen opprettholdes i sin nåværende form i 1999. I bevilgningsforslaget er det tatt hensyn til at 14,5 mill. kroner er overført fra 1998.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere forslag om å avvikle ordninga med refusjon for sysselsetting av norske sjøfolk. Disse medlemmer foreslår å avvikle ordninga fra 1. juli 1999 og redusere bevilgningen med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 947

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk:

70

Tilskudd, overslagsbevilgning,

nedsettes med

kr 65 000 000

fra kr 250 000 000 til kr 185 000 000

Electronic Chart Centre AS (ECC) er en divisjon i Statens kartverk (SK) som har bygget opp en unik kompetanse for produksjon, distribusjon og forvaltning av sømløse elektroniske sjøkart. Teknologien er blant annet utviklet med støtte fra statlige FoU-midler. Siden 1992 har SK i tillegg investert om lag 60 mill.kroner i ECC. SK er underlagt Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet gir i St.prp. nr. 1 (1998-99) en omtale av samarbeidet mellom sjøkartverket i Storbritannia (UKHO) og SK om å etablere et europeisk senter for forvaltning og distribusjon av autoriserte digitale sjøkart.

Den internasjonale sjøkartverkorganisasjonen (IHO) vedtok i 1992 at det skulle etableres regionale sentre med ansvar for produksjon, forvaltning og leveranse av autoriserte elektroniske navigasjonskart til skipsfarten. Slike regionale sentra (RENC - Regional Electronic Navigational Chart Coordinating Centre) ventes etablert 5-6 steder i verden. Så langt har ti land sluttet seg til at den nordeuropeiske RENC"en etableres i samarbeid mellom SK og det britiske sjøkartverket (UKHO). Disse landene forplikter seg til å levere sine digitale sjøkartdata til RENC"en.

SK og UKHO har inngått en avtale om å etablere og drive den nordeuropeiske RENC"en under navnet PRIMAR. Avtalen innebærer at SK og UKHO skal dele utgifter og inntekter av samarbeidet med en halvdel hver. PRIMAR-samarbeidet er etablert i Stavanger med personell fra UKHO og ECC og ble offisielt åpnet 28. april 1999. PRIMAR-samarbeidet får enerett til å motta, kvalitetssikre, forvalte og distribuere autoriserte digitale sjøkartdata fra de deltakende lands sjøkartverk. PRIMAR skal også tilby oppdatering av dataene. PRIMAR skal ikke distribuere sjøkartdata direkte til skipsfarten, men gjennom forhandlere som driver på kommersiell basis.

Det forventes ikke opprettet flere RENCer i Europa, slik at PRIMAR etter all sannsynlighet blir RENCen for hele Europa.

ECC og deltakelsen i PRIMAR ligger i randsonen av det et forvaltningsorgan som Statens kartverk kan beskjeftige seg med, og bør således skilles ut fra SK. Det forutsettes imidlertid nært samarbeid med SK. Aksjeselskapsformen vil gi ECC den nødvendige frihetsgrad som er en forutsetning for å lykkes med det kommersielle aspektet. Styret skal sette forretningsmessige prinsipper i fokus, noe som er nødvendig for å utvikle prosjektets økonomiske potensial.

Det er i dag et ufravikelig krav fra de europeiske sjøkartverkene at ECC etableres som et 100 pst. statlig eid selskap, fordi selskapet skal håndtere og distribuere deres autoriserte elektroniske navigasjonsdata. Fra norsk side forutsettes det imidlertid at det skal kunne tas inn private investorer på eiersiden, så raskt som miljøet er modent for det. ECC og SK vil arbeide aktivt for å få andre lands sjøkartverk med på dette.

Nærings- og handelsdepartementet har engasjert et advokatfirma som har gjennomgått de konkurransemessige aspektene ved saken, og som har vurdert etableringen av ECC AS med hensyn til EØS-regelverket. Konklusjonen i rapporten er at ECC/ PRIMARs virksomhet ikke kommer i konflikt med konkurransereglene. Det anbefales imidlertid at EU-kommisjonen orienteres om saken. Det vil bli tatt et slikt initiativ i forbindelse etableringen av ECC AS.

Prosjektet for å drive ECC videre på selvstendig basis som aksjeselskap er gjennomgått av konsulentfirmaet Deloitte & Touche. Nåverdien på prosjektet i perioden 1999 til 2006 er beregnet til MNOK 68,3 mill. kroner. De forretningsmessige utsiktene er altså positive.

I forretningsplanen beregnes det at ECC AS vil gå med underskudd de tre første årene og med overskudd fra 2002. Kapitalbehovet foreslås dekket ved egenkapitalinnskudd og ved lån i det private markedet uten statlige garantier. På bakgrunn av selskapets likviditetsbehov i startfasen legges det fram forslag om at staten tilfører selskapet en egenkapital på totalt 30 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner som aksjekapital og resten som del av et overkursfond. ECC AS vil med dette få en sterk egenkapitalandel i startfasen. ECC har videre forhandlet fram en avtale med Kreditkassen om et lån på 5 mill. kroner og en kassekreditt på 15 mill. kroner.

Departementet vil understreke at kommersialiseringen av en slik IT-aktivitet alltid vil innebære risiko. Risikoen gjøres imidlertid mindre ved at infrastrukturen allerede er utprøvd. Økt bruk av informasjonsteknologi bidrar til sikrere og mer effektiv sjøtransport. Autoriserte elektroniske sjøkart vil ha stor betydning for sikkerheten til sjøs og for en bedre effektivitet i sjøtransporten blant annet fordi de kan knyttes til moderne navigasjonshjelpemidler. Opprettelsen av ECC AS som norsk operatør av det europeiske sjøkartsenteret PRIMAR gjør Norge til en foregangsnasjon for et verdensomspennende samarbeid på dette området.

På dette grunnlag foreslår Regjeringen at det bevilges 30 mill. kroner til etableringen av ECC AS. Midlene foreslås bevilget på nytt kap. 949 Electronic Chart Centre med henholdsvis 10 mill. kroner i aksjekapital på ny post 90 Egenkapital og 20 mill. kroner som overkursfond på ny post 91 Overkursfond. Det forutsettes at dette vil motsvares av salg av statlige aksjer for et tilsvarende beløp i 1999/2000.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr10000000 under nytt kap. 949 post 90 og kr20000000 under post 91 til etablering av Electronic Chart Centre AS.

Komiteen viser til brev 10.juni 1999 fra statsråd Lars Sponheim til stortingsrepresentant Terje Johansen, som lyder:

"Oppklaring av forhold omkring ECC/PRIMAR i St.prp. 67 (1998-99)

Jeg viser til brev av 10.juni vedrørende St.prp. 67 (1998-99), kapitlet om Electronic Chart Centre AS.

Jeg kan bekrefte at PRIMAR ikke skal operere i sluttbrukermarkedet. Dette markedet er forbeholdt distributørene, og disse vil fremdeles få tilgang til de samme data de har tilgang på i dag, og på samme måte.

Så langt har 10 europeiske sjøkartverk besluttet at det skal etableres ett regionalt senter i Europa med ansvar for forvaltning, kvalitetssikring og klargjøring for distribusjon av autoriserte elektroniske navigasjonskart og oppdateringer til skipsfarten. Slike regionale sentra (RENC - Regional Electronic Navigational Chart Coordinating Centre) ventes etablert 5-6 steder i verden. De 10 sjøkartverkene har kommet til enighet om at den nordeuropeiske RENC’en etableres i samarbeid mellom Statens kartverk og det britiske sjøkartverket (UKHO), og legges til Stavanger under navnet PRIMAR. Det er sjøkartverkene selv som har forpliktet seg til å levere sine digitale sjøkartdata eksklusivt til RENC’en med formålet på denne måten å bidra til å øke sikkerheten og bedre effektiviteten i sjøtransporten.

ECC AS vil ved etablering bli den norske operatøren av PRIMAR. Det forventes ikke opprettet flere RENC’en i Europa. Det faktum av RENC’en legges til Norge har blitt svært godt mottatt i det internasjonale maritime miljøet og vil utvilsomt bidra positivt til å framheve Norge som en av verdens ledende sjøfartsnasjoner.

Det er i dag ufravikelig krav fra de europeiske sjøkartverkene at ECC etableres som et 100 % statlig selskap, fordi selskapet skal forvalte, kvalitetssikre og klargjøre for distribusjon autoriserte elektroniske navigasjonsdata og oppdateringstjenester. Dette vil de ikke overlate til private selskaper.

De samarbeidende sjøkartverkene har krevet at PRIMAR ikke skal operere i sluttbrukermarkedet. Dette markedet er forbeholdt PRIMARs distributør - herunder for eksempel det italienske firmaet C-MAPs datterselskap i Norge, som allerede har søkt om å bli distributør. Distributørene vil fremdeles få tilgang til de samme data de har tilgang til på i dag, og på samme måte.

Skulle Statens kartverk bli nødt til å levere sine autoriserte elektroniske sjøkartdata direkte til kartagenter, vil Norge bryte med det europeiske samarbeidet. Et mulig resultat av dette vil være at PRIMAR flyttes til England med de konsekvensene dette vil få for høyteknologi-arbeidsplasser i Stavanger og norsk anseelse internasjonalt."

Komiteen tar departementets brev av 10.juni 1999 til etterretning og konstaterer at omorganiseringen av Statens kartverks salg av tjenester til selskaper som betjener sluttbrukermarkedet, med brevets presiseringer, ikke blir endret ved omorganisering av Statens kartverks virksomhet i selskapet ECC/Primar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til spørsmål om bakgrunnen for å bevilge 30 mill. kroner til etablering av ECC AS etter at bedriften er etablert og til svar fra Nærings- og handelsdepartementet. I svaret heter det bl.a. at:

"Forretningskonseptet har utviklet seg slik at det ikke lenger faller naturlig inn som en del av Statens kartverk."

Disse medlemmer stiller seg undrende til at dette ikke var avklart før bedriften ble etablert og har vanskelig for å skjønne at det har skjedd vesentlige endringer siden bedriften ble etablert for kort tid siden.

Nærings- og handelsdepartementet mottok i juli 1998 en søknad fra selskapet Arctic Bulk Minerals AS om konsesjon for erverv av bergrettigheter fra Sydvaranger ASA og konsesjon for gruvedrift i Sør-Varanger, omtalt i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Arctic Bulk Minerals AS, som er et heleid datterselskap av Australian Bulk Minerals Ltd., ble 22. mars 1999 tildelt konsesjon for drift av gruvevirksomhet i Bjørnevatn, Sør-Varanger kommune. Selskapet planlegger å ta ut jernmalm fra dagbruddene etter Sydvaranger ASA og tar sikte på drift i området i 15 til 20 år. Konsesjon er gitt med utfyllende vilkår som sikrer at eventuell drift foregår på en forsvarlig måte, og at det blir foretatt forsvarlig sikring og opprydding ved nedleggelse av virksomheten. Selskapet har foreløpig ikke tatt stilling til om det vil igangsette drift.

Australian Bulk Minerals Ltd. inngikk i november 1997 en avtale med Sydvaranger ASA og Kirkenes Utvikling AS som bl.a. omfattet en opsjon for overtakelse av Sydvarangers produksjonsanlegg og jernbane, samt leie av gruverettigheter, arealer og bygningsfasiliteter. Dette ble Stortinget orientert om i St.prp. nr. 65 (1997-98).

Sydvaranger ASA har nå informert om at avtalen med Australian Bulk Minerals Ltd. er reforhandlet. Bakgrunnen for forhandlingene har vært det fall som har funnet sted i verdensmarkedets priser på jernmalm. Prisen for Sydvarangers anlegg og rettigheter er redusert og kjøpesummen med renter skal betales over fire år. Opsjonsavtalen er videre forlenget med ett år.

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 289 (1995-96) og St.prp. nr. 62 (1995-96) Om Syd-Varanger og omstillinga i Sør-Varanger, samt til de årlige budsjettproposisjoner og innstillinger. Stortinget har i sin behandling av avviklinga lagt stor vekt på at eiendomsoverdragelsene fra Syd-Varanger ASA til Sør-Varanger kommune skulle utføres snarest. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen legger fram en løsning på dette i forbindelse med budsjettet for 2000.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) har i dag drift i Gruve 7 ved Longyearbyen og i Svea-gruva (vestfeltet). Selskapet har om lag 210 ansatte og samlet produksjon i 1999 er planlagt å utgjøre om lag 400 000 tonn.

Gruvedriften har dannet et viktig fundament for annen norsk virksomhet i Longyearbyen og for den norske bosettingen på Svalbard, og har vært et viktig virkemiddel i norsk Svalbardpolitikk. Gruvedriften er derfor blitt vurdert i et bredere perspektiv enn det rent bedriftsøkonomiske.

Siden høsten 1997 har det vært fall i prisene i det internasjonale kullmarkedet. SNSK tar sikte på å avvikle driften i Gruve 7 allerede i 2001. Nåværende drift i Svea Vest kan bare pågå ut 1999. Svea Øst er undersøkt og anses ikke lenger å være drivverdig.

SNSK la 1. februar 1999 fram forslag om satsing på Svea Nord-feltet. Selskapet mener at reservene vil kunne danne grunnlag for kulldrift i om lag 20 år og med rundt 150 arbeidsplasser. Framtidig drift er basert på at gruvepersonellet pendler fra Longyearbyen, og det forutsettes ikke bygging av vei eller kraftlinje til Svea. En beslutning om langsiktig drift i Svea Nord kan imidlertid ikke tas før feltet er undersøkt ved stolldrift. Undersøkelsene antas å koste om lag 140 mill. kroner og vil bli sluttført i 2001. I tillegg kommer driftstilskudd på om lag 50 mill. kroner til midlertidig produksjonsdrift i samme periode i den sydlige randsonen av Svea Nord. Deretter må det tas en beslutning om hvorvidt kulldriften skal videreføres eller avvikles. Om undersøkelsene gir positive resultater, vil det være behov for ytterligere statlige tilskudd i 2001/2002 på om lag 100 mill. kroner til utbygging av Svea Nord. De samlede kostnadene for prosjektet anslås således til om lag 290 mill. kroner i perioden 1999-2002.

SNSKs styre har anbefalt at det raskt tas beslutning om driving av en undersøkelsesstoll, og at det gis bevilgning til å igangsette arbeidet våren 1999. Det legges vekt på at dersom denne beslutningen ikke tas snart, vil det samlede tilskuddsbehovet bli høyere fordi det da vil bli nødvendig å forlenge den ulønnsomme driften i Gruve 7 inntil regulær produksjonsdrift i Svea Nord kan starte opp. Dessuten framholder selskapet at det kan vise seg vanskelig å beholde nøkkelfolk, og at det blir vanskeligere å opprettholde markedskontaktene.

For 2000 har SNSK søkt om et tilskudd på 137 mill. kroner, hvorav 66 mill. kroner til undersøkelsesstoll og 71 mill. kroner til nåværende driftsgruver. Selskapets beregninger antyder at en ordinær kullgruvedrift fra 2003 bør kunne gå i balanse, dvs. uten årlige tilskudd, dersom det i perioden fram til 2003 gis tilskudd til drift, åpningsarbeider og kapitalkostnader, som ikke forutsettes tilbakebetalt fra selskapets side.

En ekstern rådgiver har på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet gjennomgått SNSKs utredning og tilrådinger og slutter seg i hovedsak til de vurderinger som er gjort. Konsulentrapporten understreker at prosjektet er følsomt for pris- og volumendringer og tilrår derfor at det legges opp til et forholdsvis høyt årlig produksjonsvolum med i underkant av 1 mill. tonn.

SNSK har etablert kontakt med en mulig partner med tanke på industrielt og/eller eiermessig samarbeid i prosjektet dersom det er grunnlag for langsiktig drift. Slikt samarbeid kan imidlertid ikke etableres før undersøkelsesresultatene foreligger.

Sysselmannen på Svalbard har behandlet og godkjent SNSKs tiltak for etablering av adkomst fra Svea opp til det planlagte påhuggstedet for undersøkelsesstollen i Svea Nord. Tiltakene har vært behandlet som enkeltsaker i medhold av naturvernforskriften. Når det foreligger en godkjent arealplan for Svea, vil SNSK ha de nødvendige miljøtillatelser til å utføre arbeidene med undersøkelsesstollen. Ifølge Sysselmannen ventes arealplanen å bli godkjent i henhold til arealplanforskriften snarlig.

SNSK har i 1998 gjennomført undersøkelser knyttet til de deponi fra tidligere gruvevirksomhet som SFT har kartlagt. Det ble ikke funnet PCB i noen av tippene. Undersøkelsene viste også lave PAH-verdier (tjærestoffer). Videre kom man frem til at sur avrenning fra gruvetippene og utlekking av tungmetaller er svært begrenset. Selskapet har i tillegg fremlagt en miljørapport som viser de utfordringer som selskapet står overfor. På bakgrunn av denne rapporten skal selskapet i 1999 utarbeide en strategisk plan for å ivareta det ytre miljø. Når planen foreligger, vil den danne grunnlag for intensivert arbeid med bevisstgjøring og holdningsskapende aktiviteter.

De miljømessige rammebetingelsene for kulldriften vil bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen om Svalbard. Vilkår for eventuell fremtidig regulær produksjonsdrift i Svea Nord vil måtte bygge på en fullstendig miljøkonsekvensvurdering. Dette vil kunne ha betydning for SNSKs driftsopplegg, produksjonsvolum og lønnsomhet. Det vil blant annet kunne være aktuelt å vurdere å stille krav for å hindre miljøskader i forbindelse med økt skipstrafikk i Van Mijenfjorden.

For å sikre naturområdene mellom Longyearbyen og Svea mot veibygging eller andre inngrep i framtiden, foregår det også et utredningsarbeid for å vurdere vern av Reindalen med sidedalfører som nasjonalpark.

Nedtrapping av driften i Gruve 7 og i Svea Vest krever driftstilskudd på om lag 75 mill. kroner for perioden 2000-2001. Disse utgiftene vil påløpe uavhengig av en beslutning om undersøkelsesstoll. Dersom undersøkelsene gjennomføres, vil de samlede kostnadene ved kulldrift på Svalbard ifølge SNSK utgjøre om lag 415 mill. kroner i perioden 1999-2002. Dette inkluderer vedtatt tilskudd for 1999 og forslaget om tilleggsbevilgning i 1999, jf. nedenfor.

Dersom undersøkelsesstoll ikke besluttes og man som alternativ trapper ned gruvedriften, har SNSK anslått samlede kostnader ved avvikling til 286 mill. kroner. Mulige inntekter ved salg eller bortleie av kullfelt og andre aktiva er da ikke hensyntatt. Anslaget er svært usikkert og avhenger bl.a. av hvilke miljømessige tiltak som må iverksettes. Dersom undersøkelsesstollen ikke etableres, vil disse kostnadene påløpe i perioden fram til 2002. Dersom det blir kulldrift i Svea Nord, vil avviklings- og oppryddingskostnader påløpe når denne gruven stenges etter ca. 20 år.

Styret i SNSK anbefaler at det bevilges 30 mill. kroner slik at undersøkelsesstollen kan påbegynnes i 1999 og anbefaler styrt avvikling av hele kullvirksomheten dersom det besluttes å ikke drive en undersøkelsesstoll. Ut fra en samlet vurdering, der det bl.a. er lagt vekt på å sikre kontinuiteten i SNSKs produksjon og leveranser og unngå at det samlede tilskuddsbehovet fram til eventuell produksjonsstart i Svea Nord blir vesentlig høyere, foreslår Regjeringen at det over statsbudsjettet for 1999 gis en netto tilleggsbevilgning til SNSK på 27 mill. kroner på kap. 951, post 70, hvorav 30 mill. kroner er knyttet til undersøkelsesstollen, mens det ordinære tilskuddet er redusert med 3 mill. kroner. Regjeringen vil i budsjettproposisjonene for 2000 og 2001 komme tilbake med bevilgningsforslag til fullføring av undersøkelsesstollen. Når resultatet fra undersøkelsesstollen foreligger, vil Regjeringen vurdere om det skal igangsettes ordinær drift i Svea Nord. Regjeringen har med dette ikke tatt stilling til drift i Svea Nord etter år 2002. Regjeringen vil i vurderingen av dette legge betydelig vekt på miljømessige konsekvenser, det økonomiske grunnlaget (forutsatt uten tilskudd fra år 2003), eventuelle endringer i bosetting pga. ukependling samt mulighetene for alternativ virksomhet.

Komiteen tek dette til orientering.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 951 post 70 med kr27000000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti stiller seg skeptisk til tiltak som tar sikte på å forlenge perioden med statlig subsidiering av uttak av en energiressurs som tilhører fortidas energiformer. I tillegg til at kullgruvedrift i seg selv innebærer et skadelig naturinngrep er kull en av jordas mest forurensende energikilder. Dette medlem ønsker å bidra til omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser på Svalbard, og er enig med proposisjon i at det ikke bare kan legges bedriftsøkonomiske kriterier til grunn. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag om en økning av kap 951 post 70 med 27mill. kroner. Videre fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tiltaksplan for utvikling av ny næringsvirksomhet på Svalbard."

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 952, post 70 med 2 mill. kroner, fra 46 til 44 mill. kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Kap. 952

Svalbard Samfunnsdrift og Næringsutvikling

70

Tilskudd, kan overføres,

nedsettes med

kr 4 000 000

fra kr 46 000 000 til

kr 42 000 000

Komiteens medlemmer fra Høyre ber Regjeringen legge til rette for at Svalbard Samfunnsdrift gis anledning til å selge ut eiendeler for 15 mill. kroner. I et Svalbardsamfunn i stor omstilling og med betydelig flere fastboende enn tidligere er det naturlig at private selskaper etter hvert overtar noen av de oppgavene som Svalbard Samfunnsdrift ivaretar i dag. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen forberede privatisering av aktuelle deler av Svalbard Samfunnsdrifts virksomhetsområde.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under 10.10 og går i mot Regjeringens forslag om reduksjon av kap. 952, post 70 med 2mill. kroner.

Etter at gruvedriften ble avsluttet i Sulitjelma i 1991 har Sulitjelma Bergverk A/S vært beskjeftiget med salg av utstyr, stenging og sikring av gruveåpninger, rydding og forskjellige miljøtiltak. Pålagte krav fra miljøvernmyndighetene er gjennomført. Bevilgningen på 2 mill. kroner til Fauske kommunes tiltaksplan for opprydding i Sulitjelma er en statlig engangsbevilgning til formålet. Bergvesenet har konkludert med at sluttarbeidene er tilfredsstillende utført, og at etaten vil stå for framtidig miljøovervåknings- og stengningsarbeider etter avtale med Nærings- og handelsdepartementet. På ekstraordinær generalforsamling 30.januar 1998 ble det besluttet å oppløse Sulitjelma Bergverk A/S.

Det foreslås at den bokførte aksjekapitalen i Sulitjelma Bergverk A/S avskrives ved at det bevilges kr20050000 under kap. 954 Sulitjelma Bergverk A/S, ny post 91 Avskriving av aksjekapital, og tilsvarende under nytt kap. 3954 Sulitjelma Bergverk A/S, post 90 Avskriving av aksjekapital for 1999.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 954 ny post 91. Når det gjeld nytt kap. 3954 post 90 viser komiteen til merknader under avsnitt 10.17.

Arcus AS ble opprettet 1. januar 1996, for å overta Vinmonopolets produksjons-, import-, engros- og eksportvirksomhet. Arcus-gruppen består av to hovedvirksomheter, organisert i datterselskapene Arcus Produkter AS og Vectura AS. Arcus Produkter er produsent, mens Vectura er grossist og distributør av vin og brennevin. Det vises for øvrig til omtale av selskapet i St.meld. nr. 18 (1998-99).

Det foreløpige årsregnskapet viser at Arcus AS for 1998 vil få et driftsunderskudd etter finansinntekter på om lag 33 mill. kroner. Verken Arcus Produkter eller Vectura har til nå oppnådd en tilfredsstillende lønnsomhet.

Arcus-konsernet har siden etableringen vært i en kontinuerlig omstillingsprosess, i et marked der det etter hvert er blitt sterk konkurranse. Utviklingen i driftsresultater og egenkapitalavkastning i Arcus Produkter og Vectura har ikke vært tilfredsstillende. Tapperivirksomheten i Bergen og Trondheim er lagt ned og sentralisert til Hasle i Oslo, og det er igangsatt en rekke andre tiltak for å sentralisere virksomheten og øke den interne effektiviteten. Dette vil gi betydelige kostnadsreduksjoner i 1999, der det er budsjettert med et positivt driftsresultat på i underkant av 10 mill. kroner. Målet er å organisere en virksomhet som er i stand til å gi eierne en definert avkastning på egenkapitalen.

Stortinget gjorde ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i 1999 om delprivatisering og om børsnotering av Telenor og salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper."

Nærings- og handelsdepartementet har i samråd med ledelsen i Arcus AS knyttet til seg Christiania Markets (CM) som rådgiver i prosessen med salg av aksjene i selskapet. CM har i sin rapport av 16. april 1999, vurdert ulike metoder for å gjennomføre et salg av statens aksjer i Arcus AS med dets datterselskaper.

Etter CMs vurdering vil optimalt tidspunkt for salg av aksjene i Arcus være etter at selskapet kan vise troverdighet med hensyn til inntjening, samt at uklare rammebetingelser er avklart. I tillegg vil makroøkonomiske forhold som renteutvikling og forventet utvikling i aksjemarkedet være viktige for en investor, og påvirke salgsprisen på selskapet.

CM foreslår at staten legger opp til å strukturere det videre arbeidet på følgende måte:

  • – Det utarbeides et grundig salgsprospekt hvor det legges stor vekt på å beskrive både det samlede selskap og virksomheten i Arcus Produkter og Vectura.

  • – Når salgsprospektet er klart, avtales det én-til-én presentasjoner med ulike investorer. På disse presentasjonene presenteres Arcus og datterselskapene av selskapenes ledelse.

  • – Basert på presentasjoner og salgsprospekt bes interessenter om å melde inn indikative bud på kjøp av aksjer. Det være seg for hele konsernet eller for de enkelte selskaper, eventuelt deler av disse. Staten vil i samarbeid med Arcus og rådgiver vurdere de innkomne bud.

CM vil i tiden fram til 1. juli 1999 gjennomføre en verdivurdering av konsernet.

Etter privatiseringsvedtaket i Stortinget i desember har selskapenes styrer og ledelse startet et aktivt arbeide for å tilrettelegge og forberede privatiseringen. Styret i Arcus AS foretok en bred gjennomgang av privatiseringsspørsmålet og samlet seg om et forslag til forutsetninger og retningslinjer som departementet ble informert om. Styret foreslo som grunnleggende forutsetninger for privatiseringsarbeidet:

  • – Videreføring av virksomheten i Norge.

  • – Strategiske/industrielle eiere som kan tilføre kompetanse og nødvendig kapital.

  • – Videreføring av ansattes rettigheter.

Styret viste også til behovet for avklaring innenfor enerettsområdene teknisk/medisinsk sprit og produksjon av brennevin. Dagens regelverk ville ikke forhindre en privatisering av Arcus, men at privatisering like fullt ville påskynde prosessen med å endre lovverk og retningslinjer. I den grad framtidig regelverk er uavklart, vil dette sannsynligvis påvirke verdien av selskapet negativt. Det er også behov for avklaring av juridiske forhold i tilknytning til varemerker.

Styrets vurdering er at det er helt nødvendig for selskapet å dokumentere troverdighet til at den økonomiske utviklingen går i riktig retning. Dette vil være avgjørende for at industrielle/strategiske interessenter vil ønske å videreføre virksomheten i Arcus. Så langt viser regnskapene fra 1. kvartal 1999 at Arcus ligger i forkant av salgs- og resultatbudsjetter.

Styrets flertall er i hovedsak enig i oppsummeringen og anbefalingene fra CM når det gjelder salgsstrategi. Styret vil samtidig påpeke at det innenfor flere områder er nødvendig med ytterligere vurderinger og analyser i det videre arbeide med privatiseringsprosessen.

Styrets mindretall, som består av de ansattes representanter, gir uttrykk for at CMs rapport ikke går grundig nok inn i en del konkrete problemstillinger som må være viktige for departementets og Regjeringens vurdering av salget.

På bakgrunn av de problemstillinger som er redegjort for har styret henstilt til departementet om å arbeide for å oppnå vide fullmakter og størst mulig grad av fleksibilitet gjennom privatiseringsprosessen. Dette omfatter også et forsvarlig tidsperspektiv for å sikre best mulige løsninger både for virksomheten, de ansatte og eier.

Arcus AS er eneste avtaker av norsk potetsprit og har dermed en viss landbrukspolitisk rolle. Forholdet til potetspritavtalen og rettigheter til varemerker må avklares. Dersom Arcus privatiseres, må det også foretas en revurdering av regelverket om teknisk og medisinsk sprit og dagens system med eneretter. En privatisering av Arcus krever i utgangspunktet ikke endringer i loven om omsetning av alkoholholdig drikk.

Regjeringen forutsetter at det arbeides videre med de forskjellige spørsmål som bør avklares, men legger også til grunn av staten ikke bør utsette salgsprosessen til alle slike forhold er klarlagt. Nye private eiere vil måtte behandle eksisterende ordninger på en forretningsmessig måte. Det vil si at allerede inngåtte avtaler skal holdes, og at selskapet står fritt til i fremtiden å reforhandle eller inngå nye avtaler på disse områdene. Samtidig må myndighetene stå fritt til å endre dagens regler.

Departementet mener at Arcus-selskapene bør selges på en måte som kan bringe virksomhetene videre, skaffe eiere som har interesse av å utvikle virksomheten i Norge og som har finansiell styrke til å gjøre det. Innenfor disse rammene vil departementet søke å oppnå høyest mulig pris for aksjene. For å gjennomføre dette, er det viktig ikke å begrense selgers muligheter med hensyn til valg av kjøper og salgstidspunkt. Hensynet til bedriften selv tilsier at det vil være ønskelig med tempo i saken, men staten bør heller ikke binde seg til å selge innen en for kort tidshorisont.

Departementet legger til grunn at statens aksjer i Arcus AS selges i hovedtrekk etter de linjer som er nevnt i rapporten fra Christiania Markets, om mulig allerede i 1999. Målet vil være å gjennomføre en full privatisering av virksomhetene innen Arcus-gruppen.

Departementet vil avvente CMs verdivurdering som ventes å foreligge innen 1.juli. Deretter vil det bli utarbeidet et salgsprospekt som grunnlag for en fortsatt salgsprosess.

Regjeringen legger til grunn at salget kan gjennomføres innenfor den foreliggende fullmakt til salg av aksjer i 1999 for inntil 500 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer er mot privatiseringen av Arcus.

Disse medlemmer viser til at salget kan få alkoholpolitiske konsekvenser som ikke var gjennomtenkt da de borgerlige partiene i fjor høst ble enige om privatiseringen. Disse medlemmer viser til at behovet for kontroll med produksjonen av teknisk og medisinsk sprit vil kunne bli kostbart når monopolet oppheves.

Disse medlemmer viser videre til at potetspritavtalen i dagens ordning sikrer landbruket avsetning for avrenspoteter og potetavskjær. Disse medlemmer mener at en opphevelse av monopolet vil kunne gi både uheldige miljømessige virkninger og innebære stor usikkerhet for landbruket rent avsetningsmessig.

Disse medlemmer mener den måten de borgerlige partiene har gått fram på i sin privatiseringsiver av Arcus er uforsvarlig og at Regjeringen ikke har utredet viktige spørsmål rundt salget godt nok.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte tek utgreiinga til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre høsten 1998 om subsidiær stemmegivning, som blant annet innebar vedtak om salg av aksjer i Arcus med datterselskaper. Disse medlemmer vil understreke at dette dreier seg om alle aksjene, ikke en delprivatisering. Disse medlemmer forutsetter videre at det snarest avklares fra Regjeringens side hvordan man har tenkt gjennomført dette aksjesalget og at dette er i tråd med Stortingets forutsetninger.

Disse medlemmer vil understreke at vedtaket om salg av Arcus med datterselskap er et selvstendig vedtak som ble fattet etter vedtaket om salg av statlige aksjer for 500 mill. kroner. Disse medlemmer kan ikke akseptere at salget av Arcus og Vectura benyttes til å oppfylle vedtaket om salg av aksjer for 500 mill. kroner.

Skipsbyggingsindustrien har i 1998 og 1999 opplevd en svak ordreinngang etter flere gode år med store ordrer. Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementet har fått, var ordreinngangen i første kvartal i år på rundt 1 mrd. kroner.

Denne situasjonen er ikke særnorsk. Også ellers i Europa sliter verftene med å få ordrer og opprettholde beskjeftigelsen. Situasjonen er derfor generelt slik den ble beskrevet i St.prp. nr. 35 (1998-99) Om støtta til skipsbyggingsindustrien. Markedet er avventende, og det er usikkert når markedet vil snu. Anslaget i St.prp. nr. 35 (1998-99) på 8 mrd. kroner for ordreinngangen i 1999 kan synes høyt, men erfaringen viser at situasjonen kan endres raskt, og det er derfor for tidlig å trekke noen konklusjoner om ordreinngangen i 1999.

Bevilgningene til byggetilskudd for den enkelte årgang av kontrakter har vært overført mellom de enkelte år slik at overforbruk noen år har blitt dekket av mindreforbruk andre år. Det gjenstår i dag utbetalinger for 1997-årgangen og senere år. Bevilgningene for årene 1997-99 er på 3022,5 mill. kroner. Udisponerte midler for tidligere årganger kan bli om lag 100mill. kroner. Dersom disse midlene overføres vil det være rundt 3,1mrd. kroner til disposisjon for disse tre årgangene. På grunn av en stor 1998-kontrakt som det nylig er søkt om støtte til og inngåtte og mulige tilleggskontrakter, kan de disponible midlene bli for små for å dekke en ordreinngang på 8 mrd. kroner i 1999. Som påpekt i St.prp. nr. 35 (1998-99, er imidlertid tallene meget usikre. For ordens skyld bemerkes at leveringer av fiskefartøyer til EØS-området ikke omfattes av denne ordningen.

Stortinget ba ved behandlingen av St.prp. nr. 35 (1998-99) Regjeringen om å vurdere ytterligere tiltak for å styrke aktiviteten i verftsindustrien, jf. Innst. S. nr. 115 (1998-99). Skipsbyggingsindustrien har også fremmet en rekke forslag om nye tiltak.

Etter Regjeringens vurdering er den foretatte økningen i støttesatsene som ble vedtatt ved behandlingen av St.prp. nr. 35 (1998-99) og Innst. S. nr. 115 (1998-99) et vesentlig bidrag til økte muligheter for norske verft til å få nye ordrer. I den foreliggende budsjettsituasjon må det utvises stor forsiktighet med å øke budsjettets utgiftsside. Regjeringen har derfor ikke funnet det forsvarlig å forsere frem bestillinger av enkelte fartøyer, noe som har stått sentralt i de fremkomne forslag.

Med blant annet utgangspunkt i at norske interesser i en del tilfeller registrerer selskaper i utlandet for å oppnå garantier fra Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK), har GIEK gått inn for at garantier også kan stilles overfor leveranser til norskregistrerte eiere når leveransene gjelder fartøyer som har sin inntjening fra utenriksfart og offshorevirksomhet.

Ved behandlingen av Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 1999 fattet Stortinget blant annet følgende romertallsforslag vedrørende departementets garantifullmakter:

"Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1999 kan:

gjennom Garanti-Instituttet for Eksportkreditt gi garanti for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 30 000 mill. kroner ved eksport og ved investeringer i utlandet etter regler vedtatt av Stortinget 4. november 1994, med senere endringer."

Regjeringen foreslår at GIEK gis anledning til å utvide sin alminnelige garantiordning i tråd med ovennevnte innspill. Det forutsettes at GIEK ikke øker sin totale risikoeksponering som følge av denne endringen. Dersom det skal gjøres, må Stortingets beslutning av 4. november 1994 vedrørende formål for GIEKs garantigivning gis et tillegg som vedrører definisjon av eksport (tilføyelsen i kursiv):

"Med eksport forstås levering av varer og arbeids- og tjenesteytelser, herunder overdragelse av teknisk kunnskap, lisens- og patentrettigheter og lignende, når oppgjør skal skje fra utlandet. Når hensynet til norsk eksporthandel tilsier det, kan garanti gis ved eksport av ytelser av utenlandsk opprinnelse. I spesielle tilfeller kan det gis garanti ved leveranser av utstyr til skip og borefartøyer som bygges for norsk regning i utlandet selv om kjøpet skjer for regning av den norske bestiller. Det kan også i nærmere bestemte tilfeller gis garantier for leveranser av utstyr, skip og borefartøyer til norskregistrerte eiere når leveransene gjelder enheter som har sin inntjening fra utenriksfart og offshorevirksomhet."

Utvidelsen fremmes som et eget romertallsforslag, jf. forslag til romertallsvedtak XIV. Det vil bli utarbeidet nærmere retningslinjer for praktiseringen av denne utvidelsen.

Regjeringen vil vurdere å videreføre en tilskuddsordning for to nye hurtigruteskip fra og med 2002. Det er en forutsetning at de nye skipene står ferdig til bruk i første halvår 2002. Saken er nærmere omtalt under 3.11 Samferdselsdepartementet. Dersom de berørte selskapene på dette grunnlaget beslutter å bestille skipene, vil det kunne øke mulighetene for nye ordre ved norske verft.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg XIV om tillegg til vedtak i Stortinget 4.november 1994 om formålet til GIEK-garantiar.

Komiteen viser når det gjeld tilskotsordning for hurtigruteskip til merknader under avsnitt 13.9.

På bakgrunn av behovet for omprioritering på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen til eksportfremme med 2 mill. kroner, fra 186 til 184 mill. kroner.

Reduksjonene foreslås dekket inn ved å redusere næringslivsrettede tiltak ved utenriksstasjonene og regionale planer. Tilskuddet til Norges Eksportråd vil dermed ikke bli berørt av forslaget.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 970 post 70 med kr2000000.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker ikke å redusere næringslivsrettede tiltak ved utenriksstasjonene og regionale planer. Disse medlemmer mener det er viktig at utenriksstasjonene har et høyt servicenivå overfor norsk næringsliv og går på denne bakgrunn imot å redusere bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.

Anbudsgarantiordningen ble avviklet fra og med 1999 på grunn av behovet for omprioritering på statsbudsjettet. I Budsjett-innst. S. nr. 8 (1998-99) ber næringskomiteen Regjeringen på nytt å vurdere en videreføring av ordningen. Det er ikke rom for å gjeninnføre ordningen i 1999 innenfor det finanspolitiske opplegget som Regjeringen nå legger fram.

Komiteen tek dette til orientering.

På bakgrunn av behovet for omprioritering på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen til Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) ut-viklingstilskudd med 10 mill. kroner, fra 186,1 til 176,1 mill. kroner. Dette vil medføre reduksjon eller utsettelse av enkelte prosjekter eller programmer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte vil framheve at denne bevilgningen skal fremme nyetablering og kompetanseutvikling, og at det alt vesentlige av programvirksomheten retter seg mot små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer finner i sitt budsjettalternativ rom for å videreføre bevilgningen og går derfor mot Regjeringens forslag om en reduksjon av kap. 2420, post 50 med 10mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bevilgningene til SND, utviklingstilskudd har blitt nær halverte siden 1997. Regjeringa foreslår i revidert budsjett en ytterligere reduksjon i bevilgningen med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til budsjettmerknader i Innst. S. nr. 8 (1998-99).

Disse medlemmer avviser ytterligere kutt i bevilgningen. Disse medlemmer foreslår å øke posten med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) under kap. 2420 post 50 med 10mill. kroner og gjer følgjande framlegg:

Kap. 2420

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)

50

Utviklingstilskudd, fond

Nedsettes med

kr 10 000 000

fra kr 186 100 000 til kr 176 100 000

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at avviklingen av nettverksprogrammet gir rom for en betydelig reduksjon på denne posten i 1999 og foreslår en reduksjon på 40 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2420

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

(jf. kap. 5320 og 5620).

50

Utviklingstilskudd, fond,

nedsettes med

kr 40 000 000

fra kr 186 100 000 til kr 146 100 000

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til Forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

I forbindelse med at retningslinjene for Statens miljøfond justeres, jf. omtale under 3.12 Miljøverndepartementet, legges det opp til at SNDs kostnader ved ­forvaltning av ordningen skal dekkes over administrasjonstilskuddet til SND. Kostnadene har tidligere blitt finansiert av rentemarginen på utlånene. På denne bakgrunn foreslås administrasjonstilskuddet til SND økt med 5,5 mill. kroner, fra 95 til 100,5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke kap. 2420 post 70 med kr5500000.

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere tilskuddet til risikoavsetningsfond for Garanti-Instituttet for Eksportkreditts SUS/Baltikum-ordning med 15 mill. kroner, fra 50 mill. kroner til 35 mill. kroner på kap. 2460 post 50 for 1999. Dette vil medføre at det i liten grad kan gis ytterligere tilsagn i 1999.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 2460 post 50 med kr15000000.

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sin merknad i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1998-99) angående GIEK. Dette medlem peker på at det ikke bør overlates til private aktører og banker å ta politisk risiko og opprettholde et visst nivå på engasjementet i SUS/Baltikum, for å kunne ha kontakter og erfaringer når forholdene forhåpentligvis bedrer seg i disse områdene. Det er også viktig å kunne opprettholde tilskuddsordningen for å få like vilkår mellom norske eksportører og utenlandske aktører på dette markedet. En redusert støtteordning vil særlig ramme eksporten av fiskeprodukter. På dette grunnlaget går dette medlem i mot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2460 post 50.

Ved behandlingen av statsbudsjettet 1999 ga Stortinget sin tilslutning til at ordningen med trekkfullmakter for Garanti-Instittuet for Eksportkreditt (GIEK) ikke skulle videreføres. En trekkfullmakt gir GIEK mulighet til å låne opp et gitt beløp i statskassen som følge av likviditetsbehov ved større erstatningsutbetalinger.

I Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99) fra finanskomiteen uttalte komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre følgende:

"Disse medlemmer vil legge vekt på at Regjeringen, ut ifra et ønske om forenkling, finner annen egnet ordning som ikke vanskeliggjør et eventuelt likviditetsbehov for GIEK. Disse medlemmer regner med at inndragning av trekkfullmaktene ikke påfører GIEK merarbeid."

Med bakgrunn i prosessen som lå til grunn for erstatningsutbetalinger knyttet til SUS/Baltikum-ordningen i vinter, jf. St.prp. nr. 47 (1998-99) og Innst. S. nr. 131 (1998-99), har Regjeringen kommet til at ordningen med trekkfullmakter bør gjeninnføres. Dette vil sikre at GIEK kan foreta erstatningsutbetalinger når garantiansvar oppstår og at en unngår morarenter. Størrelsen på trekkfullmaktene vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene og sett i sammenheng med gjenvinningspotensialet under hver ordning. For 1999 foreslår Regjeringen at trekkfullmaktene gjeninnføres på samme nivå som for 1998, jf. forslag til romertallsvedtak XV.

Tabell 3.2 Forslag til trekkfullmakter 1999 (1000 kroner)

Post

Betegnelse

Forslag 1999

92

Utbetaling iflg. trekkfullmakten - forretningsdelen

20 000

93

Utbetaling iflg. trekkfullmakten - samfunnsdelen

50 000

94

Utbetaling iflg. trekkfullmakten - gamle ordninger

50 000

96

Utbetaling iflg. trekkfullmakten - SUS/Baltikumordningen

50 000

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å innføre trekkfullmakter for GIEK på same nivået som for 1998, jf. framlegg XV.

Det foreslås at det på statsbudsjettet for 1999 bevilges kr 20 050 000 under nytt kapittel til avskriving av aksjekapitalen i Sulitjelma Bergverk A/S, jf. omtale under kap. 954 post 91.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr20050000 under nytt kap. 3954 post 90.

I statsbudsjettet for 1989 og 1992 ble det bevilget henholdsvis 100 og 80 mill. kroner til statlige kapitalinnskudd i private ventureselskaper. Det ble investert 154mill. kroner, mens 26 mill. kroner ble tilbakeført til statskassa. Målsettingen med det såkalte Venturefondet var å styrke private ventureselskaper slik at disse kunne tilføre nødvendig egenkapital og kompetanse til små og mellomstore bedrifter.

Nærings- og handelsdepartementet foretar nå en verdivurdering av Venturefondet. Denne vurderingen vil foreligge i løpet av mai. Regjeringen foreslår at Venturefondets portefølje legges ut for salg i markedet på en slik måte at en sikrer avhending av hele porteføljen til en høyest mulig pris. Departementet anslår at salget vil innbringe minimum 100 mill. kroner.

Det vises til forslag til salgsfullmakt i eget romertallsvedtak XVI.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg XVI.

I St.prp. nr. 9 (1998-99) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 1999 under Nærings- og handelsdepartementet, fremmet departementet forslag om å selge statens andel (33,33 pst.) av aksjene i Norsk Jetmotor AS (NJET) til Volvo Aero Corporation (VAC). Det ble framforhandlet en salgssum på 140,8 mill. kroner. Salgsinntekten ble i samme proposisjon foreslått bevilget med 103,3 mill. kroner under kap. 3967 Norsk Jetmotor AS, post 90 Salg av aksjer, og 37,5 mill. kroner under post 91 Tilbakebetaling av ansvarlig lån. I tillegg kom 2,5 mill. kroner i renter på det ansvarlige lånet. I henhold til låneavtalen ville rentebeløpet først komme til utbetaling i 1999 og ble dermed forutsatt fremmet som bevilgning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999.

I henhold til salgsavtalen skulle det gjennomføres en fullstendig gjennomgang av NJET, som eventuelt kunne gi grunnlag for å redusere prisen med inntil 5 mill. kroner eller gi VAC grunnlag for å heve kjøpet. Gjennomgangen førte til at VAC krevde prisreduksjon med bakgrunn i et bonusprogam for de ansatte som ikke lå inne i NJETs langtidsplaner eller budsjetter. Bonusprogrammet vil innebære kostnader i 2000 på 12,9 mill. kroner dersom NJET oppnår budsjettert resultat i 1999. Det er derfor inngått tilleggsavtale mellom staten og VAC om at staten skal betale inntil 4,3mill. kroner (33,33 pst.) av bonusbeløpet i 2000. Dette beløpet står på en rentebærende konto hos Fondsfinans som har forestått salget. Den del av bonusutbetalingen som eventuelt ikke blir utløst, vil bli tilbakeført til staten i 2000.

Partene tok sikte på å gjennomføre salget med virkning fra 1. januar 1999. Forskjellige forhold førte til at salget ikke lot seg gjennomføre i 1998, men først i mars 1999. Utbetalingen til staten ble om lag 136,2 mill. kroner fratrukket kurtasje til rådgivere i forbindelse med salgsprosessen.

På denne bakgrunn fremmer Nærings- og handelsdepartementet forslag om en inntektsbevilgning på 136,16 mill. kroner knyttet til salget av statens aksjepost i Norsk Jetmotor AS.

Bevilgningen fordeles med 98,66 mill. kroner under kap. 3967 Norsk Jetmotor AS, post 90 Salg av aksjer, og 37,5 mill. kroner under post 91 Tilbakebetaling av ansvarlig lån. I tillegg blir det innbetalt 2,5 mill. kroner i renter av det ansvarlige lånet som foreslås bevilget under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer, post 83 Av alminnelige fordringer.

Komiteen sluttar seg til framlegget til løyvingar frå Regjeringa under nytt kap. 3967 postane 90 og 91.

Komiteen viser når det gjeld kap. 5605 post 83 til merknader under avsnitt 16.14.

Bevilgninger til Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) utviklingstilskudd overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs kap. 2420 post 50 i statsregnskapet. Den del av bevilgningen for ett år som ikke er bundet opp i tilsagn ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassa påfølgende år når endelig tilsagnsoversikt foreligger. Likeledes skal de tilsagn om tilskudd som ikke er utbetalt innen utgangen av det tredje året etter at tilsagnet er gitt, annulleres og midlene tilbakeføres til statskassa. Rammen for SNDs landsdekkende utvik-lingstilskudd i 1998 er nesten 100 pst. bundet opp, men tilsagn fra 1995 på om lag 42,5 mill. kroner er annullert. Dette utgjør om lag 6 pst. av rammen for landsdekkende utviklingstilskudd som var på 684,1 mill. kroner i 1995. Tilbakeføringen skyldes prosjekter som ikke ble gjennomført eller er gjennomført i redusert omfang i forhold til planene som lå til grunn for tilsagnene. Videre ble et tilsagn på kr833000 fra 1994 som tidligere er utbetalt, tilbakebetalt til SND i 1998 og inngår i tilbakeføringsbeløpet.

Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1999. Den faktiske tilbakeføringen ble kr43640482, dvs. kr38640482 høyere enn budsjettert. Inntektsbevilgningen foreslås økt med kr38640000 til kr43640000.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 5320 post 50 med kr38640000.

Bevilgningene til tapsfond for SNDs landsdekkende risikolåne- og garantiordning overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs kap. 2420 post 51 og 52 i statsregnskapet. Tapsfondsmidler som refererer seg til den del av låne- og garantirammen som det ikke er gitt tilsagn om ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassa det påfølgende år etter at endelig oversikt over lånetilsagn foreligger. Endelig oppgjør på tapsfondsmidler knyttet til annullerte låne- og garantitilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagnene er gitt, tilbakeføres til statskassa i samme operasjon. Sistnevnte innebærer at den del av tapsfondene for 1995 som gjelder låne- og garantitilsagn som ikke var utbetalt eller stilt garanti for innen utgangen av 1998, tilbakeføres til statskassa i 1999.

Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1999. Den faktiske tilbakeføringen ble kr48956039, dvs. kr43956039 høyere enn budsjettert. Den betydelige tilbakeføringen refererer seg til låne- og garantitilsagn som ble annullert fordi prosjektene aldri ble realisert eller bedriftene fant alternativ og billigere finansiering. Låne- og garantirammen for 1998 ble på det nærmeste utnyttet fullt ut. Bevilgningen foreslås økt med kr43950000, til kr48950000.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 5320 post 51 med kr43950000.

SND kan foreta innlån fra staten til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer rente på statspapir med tilsvarende løpetid. På bakgrunn av nye renteforutsetninger for 1999, foreslås bevilgningen under post 80 redusert med 10 mill. kroner, fra 358 til 348mill. kroner. Bevilgningen under post 81 foreslås redusert med 10,5 mill. kroner, fra 140 til 129,5 mill. kroner. Bevilgningen under post 82 foreslås økt med 3 mill. kroner, fra 23 til 26 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 5620 postane 80, 81 og 82.

Årsresultatet for ordningene for 1998 viser at bevilgningen kan økes med 2,8mill. kroner, fra 30 til 32,8 mill. kroner. Dette utgjør 75 pst. av årsresultatet for ordningene.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Det er budsjettert med et utbytte for 1998 på 50 mill. kroner med utbetaling i 1999. Egenkapitaldivisjonen i SND, som forvaltet egenkaptalordningen, ble i 1998 skilt ut som et eget aksjeselskap, SND Invest AS, og egenkapitalen ble omgjort til aksjekapital. På grunn av aksjemarkedets utvikling i annet halvår 1998 fikk SND Invest AS et årsresultat i 1998 på i underkant av 4,2 mill. kroner. Det er forutsatt at utbyttet til staten skal utgjøre 75 pst. av årsresultatet. På dette grunnlag foreslås utbyttebevilgningen redusert med 46,9 mill. kroner, fra 50 til 3,1 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 5620 post 84 med kr46900000.

Regnskapet for SNDs risikolåneordning for 1998 viser at det vil bli tilbakeført i overkant av 66 mill. kroner. På dette grunnlag kan bevilgningen økes med 26 mill. kroner, fra 40 til 66 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 5620 post 85 med kr26000000.

I vedtatt budsjett for 1999 er det ført opp 1257 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. I dette utbytteanslaget var det blant annet lagt til grunn at samtlige av statens aksjer i Norsk Vekst ASA skulle selges i 1998 og dermed ikke gi grunnlag for utbytte til staten i 1999. Gjennom St.prp. nr. 9 (1998-99) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 1998 under Nærings- og handelsdepartementet, ble det åpnet for at salget av statens aksjer i Norsk Vekst ASA kunne utsettes til 1999. Salget er foreløpig ikke gjennomført. På den ordinære generalforsamlingen i Norsk Vekst ASA ble det besluttet å utbetale 129,3 mill. kroner i utbytte for regnskapsåret 1998. Statens andel av dette utgjør ca. 25,5 mill. kroner.

Det var lagt til grunn et ekstraordinært utbytte fra Sydvaranger ASA med 50mill. kroner. Utbyttet fra selskapet er nå nedjustert med 37,5 mill. kroner til 12,5mill. kroner, hovedsakelig som følge av at opsjonsavtalen med Arctic Bulk Minerals om overtakelse av produksjonsanlegg m.v. er blitt reforhandlet, jf. nærmere omtale under kap. 950.

I forhold til tidligere anslag er utbyttet fra Kongsberg Gruppen ASA økt med 12mill. kroner til 24 mill. kroner.

Totalt innebærer ovennevnte utbytteendringer at bevilgningsforslaget under kap. 5656 post 80 videreføres uendret.

Komiteen tek dette til orientering og er samd i at løyvinga under kap. 5656 post 80 ikkje vert endra.

Forrige kapittelNeste kapittel