Til Stortinget.

1. Innleiing

Samandrag

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 1998 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som hittil i år er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet.

Tabell 1.1 nedenfor viser statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 1998. Tabellen viser hvordan nøkkeltallene har utviklet seg fra vedtatt budsjett til anslag på regnskap ved nysalderingen. Tabell 1.2 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 1998 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov 1998 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Forslag til nysaldert budsjett vises et oljekorrigert underskudd på 16,1 mrd. kroner som er 2,2 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett.

Inklusive forslag i proposisjonen er det foreslått eller vedtatt økte inntekter som samlet sett utgjør 8,8 mrd. kroner utenom inntekter fra petroleumsvirksomhet og lån. Av dette utgjør 10,6 mrd. kroner økte skatte- og avgiftsinntekter som følge av økte anslag. Andre inntekter er netto redusert med 1,8 mrd. kroner.

Utgiftene inklusive forslag i proposisjonen, er vedtatt eller foreslått økt med netto 6,6 mrd. kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Reserven for tilleggsbevilgninger er da redusert med 6,5 mrd. kroner, jf. forslag i proposisjonen.

Anslag for renteutgiftene på statsgjelden foreslås økt med 726 mill. kroner i denne proposisjonen. Andre tilleggsbevilgninger, utenom dagpenger, som er vedtatt eller foreslått i inneværende budsjettår utgjør 13,3 mrd. kroner etter nedsettelsen av reservebevilgningen i forbindelse med behandlingen av kontantstøtten. Deler av de økte utgiftene er dekket inn gjennom forslag om motsvarende økte inntekter, jf. omtale av økte inntekter over. Det vises også til St.prp. nr. 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998 hvor det bla. fremgår at utgifter til kjøp av jernbanestrekningen Gardermoen-Eidsvoll på 1,7 mrd. kroner ikke ble foreslått dekket inn. Årsaken var at investeringsaktiviteten på denne jernbanestrekningen i hovedsak har foregått i tidligere år.

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd foreslås dekket ved overføringer fra Statens petroleumsfond. I tillegg foreslås at overføringen fra fondet dekker forventede netto merutgifter på 874 mill. kroner i forhold til nysaldert budsjett.

I dette beløpet ligger en merutgift på 1097 mill. kroner som skyldes overførte bevilgninger fra 1997 til 1998 som blir regnskapsført i 1998 under budsjettkapitlene for arbeidsmarkedstiltak. I tillegg kommer et mindreforbruk sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 82 (1997-98) som ble fremmet tidligere i år der det ble foreslått bevilget 223 mill. kroner i forbindelse med jødebo-saken. Stortinget vil ikke behandle dette forslaget i høstsesjonen, men først våren 1999. På bakgrunn av dette vil det ikke bli utbetalt erstatninger i forbindelse med jødebo-saken i inneværende budsjettår. I forhold til nysaldert budsjett vil dermed regnskapet vise et tilsvarende mindreforbruk.

Samlet sett foreslås det derfor tilbakeført 17,0 mrd. kroner fra Statens petroleumsfond for 1998. Nysaldert budsjett foreslås dermed gjort opp med et overskudd på 874 mill. kroner for 1998.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 45,7 mrd. kroner som er 41,4 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett. Etter at det er overført 17,0 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 28,8 mrd. kroner i fondet. Inklusiv fondets renteinntekter og utbytte anslås fondets overskudd i 1998 til 34,5 mrd. kroner.

Forslag til nysaldert budsjett viser et brutto finansieringsbehov på 47,0 mrd. kroner som er 20,9 mrd. kroner høyere enn i vedtatt budsjett. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 5999 Statslånemidler post 90, økes med 20,9 mrd. kroner.

Fra vedtatt budsjett til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med nær 5,5 mrd. kroner, mens inntektene er økt med vel 3,3 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med vel 2,1 mrd. kroner til 42,1 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at dette beløpet skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 1998. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I proposisjonen foreslås derfor i forslaget til vedtak at folketrygdens regnskapsmessige finansieringsbehov for 1998 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp.

Med utgangspunkt i anslag på regnskap beregnes den reelle underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet til å bli på nær 2 pst. fra 1997 til 1998. Det er da korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg er det tatt hensyn til enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold som påvirker utviklingen i statsbudsjettets utgifter uten at det underliggende utgiftsnivået blir endret. Med utgangspunkt i anslag på regnskap for 1998 blir den finanspolitiske innstrammingen om lag 1/2 pst. av BNP for Fastlands-Norge målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet.

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen, og frå Tverrpolitisk Folkevalde, Steinar Bastesen, sluttar seg til forslaget til vedtak II i denne innstillinga om at folketrygda sitt finansieringsbehov for 1998 dekkast ved statstilskot.

Komiteen viser elles til sine respektive merknader nedanfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den store usikkerheten som er knyttet til inntektene fra petroleumsvirksomheten. I Regjeringens forslag til ny saldering av 1998-budsjettet går det fram at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er blitt hele 41 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 1998. Disse medlemmer mener dette understreker betydningen av at den økonomiske politikken må legges opp i et langsiktig perspektiv, og at det må være et mål å gjøre vår økonomi mindre avhengig av oljeinntektene. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det var galt av regjeringen Bondevik og de fem borgerlige partiene å øke bruken av oljepenger i budsjettet for 1998 med hele 5 mrd. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Jagland.

2. Forslag om endringar av skattar og avgifter

Samandrag

Finansdepartementet foreslår følgende endringer i bevilgningene for skatter og avgifter for 1998 (mill. kroner):

Anslaget for samlede skatter og avgifter fra Fastlands-Norge foreslås netto satt opp med 10,6 mrd. kroner i proposisjonen. Oppjusteringen er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt statistikken for utliknede skatter for inntektsåret 1997.

Anslagene for direkte skatter medregnet trygdeavgiften til folketrygden er økt med 5,2 mrd. kroner siden vedtatt budsjett. Anslaget for arbeidsgiveravgiften til folketrygden er økt med 1,7 mrd. kroner. Oppjusteringen av anslagene for direkte skatter og arbeidsgiveravgift til folketrygden må sees på bakgrunn av at inntektsveksten og veksten i antall sysselsatte personer er blitt høyere enn lagt til grunn når budsjettet for 1998 opprinnelig ble vedtatt. Avgiftsprovenyet foreslås økt med 3,7 mrd. kroner. Økningen gjelder i særlig grad merverdi- og investeringsavgift som foreslås satt opp med 3,9 mrd. kroner. Øvrige særavgifter foreslås satt ned med netto om lag 0,2 mrd. kroner.

Betalte skatter og avgifter, inkludert CO2-avgift, fra petroleumsvirksomheten i 1998 anslås nå til 27,7 mrd. kroner. Anslaget er 15,3 mrd. kroner lavere enn anslått i vedtatt budsjett. Nedjusteringen skyldes en reduksjon i anslaget for innbetalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) på 13,9 mrd. kroner, en nedjustering i anslaget for innbetalt produksjonsavgift på 1,3 mrd. kroner og en nedjustering av anslaget for innbetalt arealavgift på 150 mill. kroner. Innbetalt avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen anslås nå til 3,2 mrd. kroner, 100 mill. kroner høyere enn i vedtatt budsjett. Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for 1997 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

Nedjusteringen av anslaget for betalte skatter og avgifter skyldes både lavere priser og en svakere produksjonsutvikling enn lagt til grunn i vedtatt budsjett.

I forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble det vedtatt å øke avgiften på CO2-utslipp fra oljevirksomhet. Den økte avgiften innbetales i 1999. Innbetalingsordningen for oljeskatter førte imidlertid til at bokførte direkte skatter fra oljevirksomheten isolert sett ble redusert med 110 mill. kroner i 1998 som følge av dette vedtaket.

I St.prp. nr. 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1998 ble det varslet en sammenslåing av poster under kap. 5501 Skatter på inntekt og formue. Det foreslås derfor i denne proposisjonen å slå sammen post 70, Ordinær statsskatt med post 71 Toppskatt, til en ny post 70 som benevnes Toppskatt m.v.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om endringar i skattar og avgifter under dei postane som er nemnde ovanfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at anslaget for samlede skatter og avgifter fra Fastlands-Norge foreslås netto satt opp med 10,6 mrd. kroner, og konstaterer at dette avviket i forhold til vedtatt budsjett er svært stort sett i forhold til den finjusteringen av budsjettbalansen som diskuteres når statsbudsjettet vedtas.

3. Framlegg om endringar i inntekter og utgifterunder departementa

3.1 Utanriksdepartementet

3.1.1 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Samandrag

På post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner er det et mindreforbruk på 26mill. kroner i 1998. Mindreforbruket har i hovedsak sammenheng med at FN i år har mindre utgifter til fredsbevarende operasjoner enn tidligere antatt.

Utbetalingen til FNs regulære bidrag har imidlertid økt, dels som følge av at Norges andel av budsjettet for 1998 er økt fra 0,560 pst. til 0,605 pst. og dels som følge av utviklingen i dollarkursen. Også for en del andre organisasjoner er bidraget økt som følge av valutakursutviklingen.

Regjeringen viser for øvrig til at Stortinget 13.november 1998 ga sin tilslutning til at Norges økte pliktige bidrag på 8mill. kroner som følge av operasjonen i Kosovo dekkes innenfor gitt bevilgning.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 166 post 70 redusert med 26mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner

Samandrag

Under post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner er det et merbehov på 20mill. kroner i 1998. Merbehovet har sammenheng med økt tilskudd til EFTA og EFTA-organer som følge av kursutviklingen på SFR og ecu. Bevilgningen under kap. 116 post 71 foreslås økt med 20mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.1.2 Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

På grunn av uforutsatt økning i tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere til Norge, er oppholdsutgiftene for flyktninger i Norge økt betydelig, jf. omtale i St.prp. nr. 26 (1998-99) Om endringer i statsbudsjettet for 1998 under Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde. Den ODA-godkjente andelen av økningen i oppholdsutgiftene er beregnet til om lag 145mill. kroner. Av dette foreslås 39mill. kroner dekket ved omdisponeringer innenfor bevilgningen på kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA), post 21 Spesielle driftsutgifter som følge av mindre utgifter til tilbakevending av flyktninger, mens 20mill. kroner foreslås dekket ved tilleggsbevilgning på ovennevnte kapittel og post. De resterende utgiftene på 86mill. kroner foreslås finansiert over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Etter dette utgjør oppholdsutgiftene til flyktninger i Norge som dekkes over budsjettet for utviklingshjelp i 1998 til sammen 222,2mill. kroner, tilsvarende 59 pst. av de samlede ODA-godkjente utgiftene til flyktninger.

Samlet foreslås i samsvar med ovennevnte en tilleggsbevilgning på kap. 195 post 21 på 20mill. kroner. Bevilgningsøkningen foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling, post 74 Tilskudd til parallellfinansiering, der en finner å frigjøre midler grunnet forsinkelser i prosjekter, bl.a. i Bosnia.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.2 Sosial- og helsedepartementet

3.2.1 Kap. 731/3731 Rikshospitalet

Avskrivning og ettergivelse av uerholdelige fordringer

Det vises til Riksrevisjonens konstitusjonelle antegnelser til statsregnskapet for 1996, Dokument nr. 1 (1997-98) under kap. 730/3730 Rikshospitalet. Stortinget har samtykket i avskrivninger på samlet inntil 30,465mill. kroner for årene 1985-1995 St.prp. nr. 22 (1997-98) og St.prp. nr. 65 (1997-98)). Med bakgrunn i tidligere antegnelser vedrørende Rikshospitalets regnskap for perioden 1992-1996, forelegges nå avskrivninger av uerholdelige fordringer på inntil 5,275mill. kroner for 1996 for Stortinget, jf. forslag til vedtak IV i proposisjonen.

Det foreslås at følgende restanser , som alle gjelder 1996, avskrives og ettergis med inntil følgende beløp:

Det tas forbehold om at en mindre del av beløpet kan bli innbetalt i 1998 og 1999. Restanser for 1997 og 1998 vil bli behandlet i forbindelse med statsregnskapet for 1998.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.3 Nærings- og handelsdepartementet

3.3.1 Kap. 947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Samandrag

Regjeringen foreslår at bevilgningen på kap. 947 Tilskudd til sysselsetting til sjøfolk post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, gjøres overførbar slik at mindreforbruket i 1998 kan disponeres til utbetaling av refusjoner i 1999. Det vises til forslag til vedtak V i proposisjonen. Forslaget innebærer ingen bevilgnings-endringer verken i 1998 eller 1999. Tilsvarende prosedyre ble gjennomført i 1997 da bevilgningen under kap. 947 post 70 ble gitt stikkordene overslagsbevilgning, kan overføres, jf. St.prp. nr. 12 (1997-98).

Opprinnelig bevilgning på statsbudsjettet for 1998 var 251mill. kroner. Ved Stortingets vedtak 12.juni 1998 ble bevilgningen økt med 164,2mill. kroner, jf. St.prp. nr. 51 (1997-98) og Innst. S. nr. 216 (1997-98).

Mindreforbruket i 1998 skyldes lavere utbetalinger under ordningen enn forventet etter at ordningen ble omlagt for 2. halvår 1998, jf. St.prp. nr. 51 (1997-98) og Innst. S. nr. 216 (1997-98). Spesielt har utbetalinger til opplæringsstillinger blitt lavere enn forventet ettersom det tar tid før rederiene får besatt disse stillingene.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.4 Landbruksdepartementet

3.4.1 Kap. 5609 Renter av lån til selskaper under Landbruksdepartementet

Post 90 Statkorn Holding ASA

Samandrag

I Revidert nasjonalbudsjett 1997 vedtok Stortinget salg av aksjer i Statkorn Holding for 200mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 295 (1996-97). I St.prp. nr. 17 (1997-98) varslet Regjeringen at en delprivatisering ikke kunne gjennomføres med en så knapp tidsfrist som innen utgangen av 1997-terminen. Stortinget gjentok på bakgrunn av dette et budsjettvedtak på 200mill. kroner for 1998-terminen.

På styremøte den 20.november 1998 foreslo styret å utsette salget av aksjer i selskapet nå, og arbeide videre med sikte på et rettet salg i 1999. Bakgrunnen for vedtaket var bl.a. at den vanskelige og ustabile situasjonen i finansmarkedet med lav tilgang på risikovillig kapital kombinert med en relativt lav inntjening i Statkorn-gruppen pr. 3. kvartal 1998, ikke gjorde det mulig å oppnå en pris som anses forsvarlig sett i relasjon til statens bokførte egenkapital i morselskapet.

Regjeringen slutter seg til styrets forslag til utsettelse. Basert på forventninger om høyere inntjeningsevne i 1999 samt en mulig oppgang i finansmarkedene, mener Regjeringen det vil være fornuftig å avvente situasjonen og arbeide videre med delprivatiseringen av Statkorn Holding ASA i 1999-terminen innenfor rammen av Stortingets tidligere gitte fullmakter. Regjeringen vil orientere om saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Regjeringen foreslår på dette grunnlag å redusere bevilgningen på kap. 5609 post 90 med 200mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5 Finansdepartementet

3.5.1 Kap. Statsrådet

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås å øke kap. 21 Statsrådet post 01 Driftsutgifter med 890000 kroner for tilsetting av tre midlertidige politiske rådgivere samt å kompensere for virkningene av lønnsoppgjøret pr. 1.mai 1998 for statssekretærer og politiske rådgivere.

I henhold til Stortingets vedtak av 24.november 1998 økes statsministerens og statsrådenes lønn med til sammen 304000 kroner. Statssekretærenes lønn økes samlet med 207000 kroner.

I dag omfattes flere pendlere enn tidligere beregnet av den nye bolig-, diett- og hjemreiseordningen som ble innført i 1997. Merutgiftene anslås til 750000 kroner. Videre foreslås det bevilget 200000 kroner til to konferanser i høst.

Samlet foreslås det å øke post 01 Driftsutgifter med 2351000 kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.2 Kap. 1602 Kredittilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

I forbindelse med at Kredittilsynet forbereder overtakelsen av autorisasjonsordningen for regnskapsførere fra 1.januar 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99), foreslås det å øke kap. 1602 Kredittilsynet post 01 Driftsutgifter med 1900000 kroner. Ved avvikling av det nåværende autorisasjonsstyre for regnskapsførere overtar Kredittilsynet utstyr og løsøre. Det vises for øvrig til omtale av kap. 5309.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - tolletaten

Differanser i regnskapet til Toll- og avgiftsdirektoratet

Samandrag

I forbindelse med at Toll- og avgiftsdirektoratet i 1994 etablerte avstemmingsrutiner mellom posteringer i datasystemet for motorvognavgifter (reskontro) og økonomisystemet (hovedbok) ble det avdekket differanser. Det er utført et omfattende arbeid for å avdekke feilkilder og korrigere rapporter. Det anses som praktisk umulig å få avdekket feilposteringene fullt ut. Den mest sannsynlige årsaken til differansen er feil avgiftsrapportering fra motorvognavgiftsystemet. Det er inntektsført motorvognavgift under kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. på til sammen ca. 28288000 kroner mer enn det som er innbetalt. Differansen har trolig bygd seg opp over flere år.

For å kunne etablere lik saldo mellom de to systemene er differansen ført mot interimskonti. Differansen kommer frem i direktoratets mellomregnskap med statskassen.

Fra 1995 er systemene avstemt og det er nå etablert et nytt integrert økonomisystem i Toll- og avgiftsdirektoratet.

I henhold til St.prp. nr. 65 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 252 (1997-98) skal uoppklarte differanser i tidligere års statsregnskap og feilføringer hos regnskapsførere rettes over konto for forskyvninger i balansen. Det foreslås derfor å rette den uoppklarte differansen i regnskapet for toll- og avgiftsetaten på kr28287635,57 ved postering over konto for forskyvninger i balansen i inneværende års sentrale statsregnskap, jf. forslag til vedtak III i proposisjonen.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.4 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten

Post 01 Driftsutgifter

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Samandrag

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 252 (1997-98), jf. St.prp. nr. 65 (1997-98), vedtok Stortinget en generell reduksjon under kap. 1618 post 01 på 15mill. kroner og under kap. 1618 post 45 på 5mill. kroner, til sammen 20mill. kroner.

Reduksjonen under post 01 Driftsutgifter vil svekke kontrollaktivitetene og kvaliteten på likningsarbeidet i skatteetaten.

Det foreslås derfor at hele reduksjonen tas over post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ved å utsette kjøp/nyanskaffelser.

Det foreslås å øke kap. 1618 post 01 med 15mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 1616 post 45.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortingets vedtak om reduksjon av kap. 1618 post 01 med 15 mill. kroner forutsetter en redusert bevilgning til drift, som betyr at skatteetaten må drive innenfor den ramme Stortinget har bevilget. Regjeringens forslag om å ta hele denne reduksjonen over post 45, ved at kjøp og nyanskaffelser utsettes, innebærer en helt annen realitet.

Disse medlemmer legger til grunn at skatteetaten skal effektiviseres og mener at det ikke vitner om særlig kreativitet når Regjeringen ikke en gang makter å iverksette et reelt kutt på 0,5 pst. av skattedirektoratets budsjett.

Disse medlemmer forventer at Regjeringen utviser handlekraft og makter effektivisering på 5 promille, og kan følgelig ikke støtte forslaget om å utsette kjøp og nyanskaffelser.

3.5.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås å øke kap. 1620 post 21 Spesielle driftsutgifter med kr17000000 som følge av økte eksterne oppdrag mot tilsvarende merinntekt, jf. kap. 4620.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 22 Folke- og boligtelling i år 2000

Samandrag

Arbeidet med forberedelsene av folke- og boligtellingen i 1998 er blitt noe mindre enn tidligere forventet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 22 Folke- og boligtelling i år 2000 med 1mill. kroner. Samlet kostnadsramme for tellingen er uendret.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.6 Kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.v. (jf. kap. 5606)

Post 89 Renter og provisjon m.m., overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen foreslås økt med 736 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998. Denne justeringen skyldes i hovedsak en oppjustering av renteutgiftene på statens obligasjonsgjeld med 559 mill. kroner, en nedjustering av renteutgiftene på statens sertifikatgjeld med 32 mill. kroner og en oppjustering av renteutgiftene på kontolån til staten med 209 mill. kroner.

Oppjusteringen av renteutgiftene på statens obligasjonsgjeld skyldes at staten har kjøpt tilbake obligasjoner for 9,2 mrd. kroner. Oppjusteringen av renteutgiftene på kontolån til staten skyldes i hovedsak at Folketrygdfondet førtidig har innfridd i et langsiktig kontolån med forfall i 1999. Førtidig tilbakekjøp av gamle statsobligasjoner og Folketrygdfondets førtidige innfrielser medfører at påløpt rente som var budsjettert i 1999 blir betalt i 1998.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.7 Kap. 1651 Innenlandsk statsgjeld, avdrag

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld

Samandrag

Bevilgningen vedrørende avdrag på statens innenlandske gjeld foreslås økt med 19983 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Økningen skyldes førtidig tilbakekjøp av statsobligasjoner på til sammen pålydende 9,2 mrd. kroner og førtidig innfrielse i Folketrygdfondets langsiktige kontolån med 10,8 mrd. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.8 Kap. 1652 Statens grunnkjøpsobligasjoner, avdrag og innløsning

Post 90 Avdrag og innløsning, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner som følge av nye anslag basert på ny informasjon om avdragsinngangen i år.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.9 Kap. 1660 Utenlandsk statsgjeld, renter m.v.

Post 88 Renter og provisjon m.m.

Samandrag

Bevilgningen til renter på utenlandsk statsgjeld foreslås redusert med 10 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998. Valutakursene har i gjennomsnitt vært lavere på betalingstidspunktet enn de kursene som lå til grunn for vedtatt budsjett.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.10 Kap. 1661 Utenlandsk statsgjeld, avdrag

Post 92 Avdrag, overslagsbevilgning

Samandrag

Avdrag på statens utenlandsgjeld foreslås redusert med 776 mill. kroner som følge av at valutaene staten har betalt avdrag i jevnt over har vært svakere på omvekslingstidspunktene enn de anslag som lå til grunn for vedtatt budsjett.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.11 Kap. 2315 Lønnsregulering for offentlige tjenestemenn

Samandrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 75 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 240 (1997-98) ble bevilgningen under kap. 2315 øket med 1493,3 mill. kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for offentlige tjenestemenn m.fl. Nye og mer nøyaktige beregninger viser at de budsjettmessige virkningene av lønnsoppgjøret for 1998 er lavere enn antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315 reduseres med 138,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.12 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

Post 02 Spesialoppdrag

Samandrag

Som følge av økte eksterne oppdrag foreslås det å øke inntektene under kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 02 Spesialoppdrag med 17,0 mill. kroner. Utgiftene økes tilsvarende under kap. 1620.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.13 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Samandrag

I Ot.prp. nr. 1 (1998-99) foreslås det å legge autorisasjonsordningen for regnskapsførere direkte under Kredittilsynet fra og med 1.januar 1999. Nåværende autorisasjonsstyre for regnskapsførere vil ha forventet likvide midler pr. 31.desember 1998 på 1,9 mill. kroner. Det foreslås at disse midlene tilføres statskassen, kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse. Utgifter til forberedelse av tilsynsordningen foreslås bevilget under kap. 1602, jf. foran.

Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. Regnskapet pr. 30. september 1998 viser en merinntekt i forhold til bevilgningen på 28 mill. kroner. På bakgrunn av denne merinntekten og for å dekke uforutsette inntekter i 4. kvartal foreslås bevilgningen økt med 50 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.14 Kap. 5331 Avdrag fra Norges Kommunalbank av grunnkjøpslån

Post 90 Avdrag fra Norges Kommunalbank

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett som følge av større førtidige avdrag i 1997 enn lagt til grunn i vedtatt budsjett.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.15 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvingane under kap. 5341 post 91 med 249000 kroner.

3.5.16 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond

Post 50 Overføringer

Post 51 Overført utbytte og renter m.v.

Samandrag

Det forventes ikke at DnB-aksjer eid av Statens Banksikringsfond blir solgt i 1998, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Det foreslås derfor å sette ned bevilgningen under kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond, post 50 Overføring med kr3 366972000.

Det foreslås videre å inntektsføre 382 mill. kroner som Statens Banksikringsfond har mottatt i utbytte på aksjene i 1997 og 1998 på egen post under kap. 5350 post 51 Overført utbytte og rente m.v.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets og Høyres holdning til avhending av aksjer er knyttet til en prinsipiell holdning til statlig eierskap, og det forutsettes at Regjeringen avhender aksjene i DnB i 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen ikke har maktet å avhende aksjer i DnB og vil understreke at disse medlemmers holdning til avhending av statlig forretningsvirksomhet og finansieringsvirksomhet slett ikke er avhengig av at staten oppnår noe i retning av «all time high» ved sine aksjesalg. Det er selvfølgelig heller ikke ønskelig at staten dumper sine eierandeler.

3.5.17 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Post 70 Overføring

Samandrag

Ifølge retningslinjer for Norges Banks årsoppgjørsdisposisjoner skal eventuelt overskudd etter avsetninger til kursreguleringsfond m.v. avsettes til et overføringsfond. Ved hvert årsoppgjør foretas det en overføring fra overføringsfondet til statskassen som tilsvarer gjennomsnittet av bruttoavsetninger til fondet ved de tre siste årsoppgjørene. I 1994 og 1995 ble det avsatt henholdsvis kr6714498000 og kr4718453000 til fondet, mens det i 1996 ikke ble avsatt midler til overføringsfondet. Beløpet som skal overføres til statskassen i 1998 blir således kr3810984000. Dette er kr16000 lavere enn tidligere vedtatt. Bevilgningen foreslås satt ned med kr16000.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.18 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 81 Av verdipapirer og andre kontantinnskudd i valuta

Samandrag

Posten omfatter statens bankinnskudd til bruk på utestasjonene. Som følge av høyere innestående bankinnskudd, foreslås posten oppjustert med 3 mill. kroner til 5mill. kroner i 1998.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Samandrag

Statens innenlandske verdipapirer omfatter bl.a. verdipapirer i offentlige fond forvaltet av Norges Bank. Det er nå kjent at det i 1998 vil bli innbetalt kr127000 under denne posten som er kr27000 mer enn i vedtatt budsjett.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Samandrag

Posten omfatter bl.a. renteinntekter av statens regnskapsføreres innskudd i Norges Bank. Etter hvert som statens regnskapsførere blir med i statens konsernkontoordning, vil renteinntektene under posten falle bort. Post 83 foreslås på denne bakgrunn redusert med 150 mill. kroner til 200 mill. kroner i 1998.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Samandrag

Under post 84 inntektsføres renter av driftskreditter gitt av statskassen til statsbedrifter. Driftskreditter fra statskassen er ikke blitt benyttet i 1998, og posten foreslås derfor redusert med kr600000 og oppført med null i nysaldert budsjett for 1998.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 86 Av statskassens foliokonti i Norges Bank

Samandrag

Renteinntekter under post 86 foreslås nedjustert med 435,6 mill. kroner for 1998 i forhold til vedtatt budsjett. Nedjusteringen må ses i sammenheng med at anslått overskudd på statsbudsjettet før overføring til petroleumsfondet vil bli betydelig lavere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Dette medfører at også gjennomsnittlig innestående på statens foliokonti i Norges Bank blir lavere.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.19 Kap. 5606 Renter fra Norges Kommunalbank av grunnkjøpslån

Post 80 Renter

Samandrag

Posten foreslås redusert med 3 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Dette skyldes at Kommunalbanken har betalt mer i førtidig avdrag i 1997 enn lagt til grunn i vedtatt budsjett for 1998.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.20 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Samandrag

I vedtatt budsjett for 1998 er det under kap. 2309 post 1 bevilget 7301 mill. kroner. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i løpet av budsjetterminen.

I St.prp. nr. 54 (1997-98) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre ble reserven for tilleggsbevilgninger redusert med 760 mill. kroner som motpost for bevilgningsøkningene i denne stortingsproposisjonen. Etter dette gjenstår 6541,7 mill. kroner på kap. 2309.

Det er pr. 30. september 1998 regnskapsført utgifter på til sammen 12,1 mill. kroner på dette kapitlet. I tillegg er det ved Finansdepartementets samtykke eller ved kongelig resolusjon gitt adgang til netto overskridelser på diverse poster på knapt 20 mill. kroner hittil i år. Det er generelt vanskelig å anslå hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet i de tre siste månedene i 1998. Medregnet behovet for ytterligere overskridelser i resten av terminen, bør det på denne bakgrunn gjenstå om lag 50 mill. kroner under kap. 2309.

Bevilgningen foreslås derfor redusert med 6492,1 mill. kroner til 50 mill. kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost mot de utgiftsøkninger Stortinget allerede har vedtatt vedrørende lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og andre tilleggsbevilgninger.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

3.5.21 Kap. 2800 og 5800 Statens petroleumsfond

Samandrag

I vedtatt budsjett for 1998 ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 87151 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet, som ut fra bevilgningsforslagene i denne proposisjonen, fastsettes til 45,7 mrd. kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond foreslås derfor redusert med 41,4 mrd. kroner tilsvarende nedgangen i den budsjetterte netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet.

Overføringen til Statens petroleumsfond vil først bli endelig fastsatt i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 1998 basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten. Regnskapet pr. 30. september 1998 viser 33 mill. kroner i utgifter til fjerning av innretninger på norsk kontinentalsokkel som er 33 mill. kroner høyere enn bevilget for 1998. Denne merutgiften dekkes ved overførte bevilgninger fra 1997. Denne merutgiften vil i regnskapet isolert sett gi en tilsvarende redusert overføring til Statens petroleumsfond i forhold til bevilgningsforslaget i denne proposisjonen.

Under kap. 5800 post 50 ble det som overføring fra Statens petroleumsfond bevilget 18260 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Nysaldert budsjett viser nå et oljekorrigert underskudd på 16087 mill. kroner som er 2173 mill. kroner lavere enn i vedtatt budsjett. Regnskapet forventes imidlertid å gi en netto merutgift på 874 mill. kroner i forhold til nysaldert budsjett. Det foreslås at det tilbakeføres nok midler fra Statens petroleumsfond for å dekke både det oljekorrigerte underskuddet og de anslåtte merutgiftene. Samlet sett foreslås derfor overføringer fra Statens petroleumsfond redusert med 1299 mill. kroner i denne proposisjonen.

Ved årsskiftet 1998-99 vil 11 av landene i EU ta i bruk den nye fellesvalutaen euro, som skal erstatte de nasjonale valutaene. Endringen gjør det nødvendig med omlegginger i bl.a. datasystemene til fond og andre som har større investeringer i de berørte valutaene. For den norske stats del er Statens petroleumsfond blant de mest berørte. I Nasjonalbudsjettet 1999 skrev Regjeringen følgende:

«Ifølge Norges Bank vil overgangen til euro 1.januar 1999 medføre et betydelig press på systemkapasiteten i banken mot slutten av 1998. Norges Bank har derfor anmodet om at avsetningsbeløpet i petroleumsfondet ved utgangen av 1998 begrenses. Finansdepartementet tar på denne bakgrunn sikte på at avsetningen i fjerde kvartal i år gjøres i to omganger, første gang 30. november og det resterende beløpet ved utgangen av desember.»

Norges Bank har anbefalt at mest mulig av avsetningen til petroleumsfondet i 4. kvartal i år skjer den 30.november. Dette begrunnes med press på kapasiteten ved nyttår både internt i banken og hos oppgjørsinstitusjonen for fondet, og med at eventuell handel med verdipapirer i markedet kan være ugunstig på grunn av liten omsetning ved tidspunktet for innføring av euro.

På denne bakgrunn ble det overført 11,0 mrd. kroner til petroleumsfondet den 30.november. Tidligere i år er fondet blitt tilført til sammen 21,8 mrd. kroner ved de to overføringene 30.juni og 30.september. Dette inkluderer 1,8 mrd. kroner som var en mellomregning med statsregnskapet fra 1997 som følge av at kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten i 1997 ble større enn lagt til grunn ved avsetningen av fondet i fjor. De øvrige 20 mrd. kroner av årets to første overføringer og overføringen 30.november utgjør således til sammen 31,0 mrd. kroner. Dette svarte til anslaget for netto avsetning i petroleumsfondet i årets statsbudsjett på det tidspunktet størrelsen på overføringen 30.november ble fastsatt.

Anslaget for netto avsetning i petroleumsfondet i 1998 er på 28,8 mrd. kroner som er 2,2 mrd. kroner lavere enn samlet overføring hittil i år. Det vil imidlertid ikke bli tilbakeført midler fra fondet 31.desember 1998. I tråd med den praksis en la opp til ved innføringen av kvartalsvise overføringer til fondet, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 1998, vil eventuelle avvik mellom statsregnskapet for 1998 og samlet avsetning i petroleumsfondet i 1998 bli korrigert for ved en tilsvarende opp- eller nedjustering av avsetningsbeløpet for 1. kvartal 1999.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til merknader under kapittel 5 i denne innstillinga der det går fram at løyvinga under kap. 5800 post 50 vert redusert med 73,5 mill. kroner i høve til framlegget i proposisjonen, d.v.s. med 1225,8 mill. kroner til 17034,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at behovet for overføring fra petroleumsfondet til statsbudsjettet er redusert, og finner dette isolert sett gledelig. Det er imidlertid lite som tyder på at en oljeavhengighet tilsvarende den budsjetterte ville ha noen som helst innvirkning på viktige makroøkonomiske størrelser sett i forhold til den oljeavhengighet som åpenbarer seg i nysalderingen. Behandlingen av nysalderingen er et klart eksempel på at finjustering av makroøkonomien ved å jekke opp og ned på budsjettstørrelser i området +/-10 mrd. kroner, har lite for seg.

4. Andre forslag og merknader

4.1 Refusjon av dokumentavgift (kap. 1820 post 71 og kap. 5565 post 70

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til behandlingen av statsbudsjettet for 1999, hvor et klart flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre forutsatte at fristen for søknader om refusjon av dokumentavgift for energiverk skulle forlenges frem til 31.desember 1998.

Flertallet viser videre til at Regjeringen har forutsatt at det skal være eiervedtak som legges til grunn for søknaden.

I brev av 10.desember 1998 til finanskomiteen skriver finansministeren at han ser det som mest naturlig at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget i 1999 med en endelig oversikt og redegjørelse knyttet til de budsjettmessige konsekvensene for 1999 både for inntekts- og utgiftssiden. Flertallet har ingen innvendinger til dette, men forutsetter at Regjeringen følger opp vedtaket om at søknadsfristen skal forlenges til 31.desember 1998, og at konsekvenser av dette dermed blir å regne som en teknisk budsjettjustering i løpet av 1999.

5. Ny saldering av statsbudsjettet medrekna folketrygda for 1998

Komiteen viser til at oppstillinga nedanfor viser forslag til nysaldert budsjett for 1998 i St.prp. nr. 30 (1998-99), og forslag til nysaldert budsjett for 1998 i denne innstillinga.

Komiteen viser til at Regjeringa i St.prp. nr. 30 (1998-99) har oppdatert budsjettet med vedtatte og foreslåtte endringar fram til 2.desember 1998. Komiteen viser vidare til at det etter dette er vedtatt eller foreslått å auke utgiftene med 73,5mill. kroner utover det Regjeringa har foreslått. Dei auka utgiftene er på følgjande kapittel og postar:

• – Kap. 614, post 63 er redusert med 1,5mill. kroner.

• – Kap. 1760, post 45 er auka med 75mill. kroner.

Komiteen viser vidare til at Regjeringa i St.prp. nr. 82 (1997-98) Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjonen av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig, foreslo å løyve 223mill. kroner. Denne proposisjonen er ikkje handsama i Stortinget enno, og løyvinga er derfor ikkje inkludert i framlegget til nysaldert budsjett.

Statsbudsjettets inntekter og utgifter, unntatt lånetransaksjoner i 1998 i mill. kroner

6. Tilråding frå komiteen

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står framføre og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:

På statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1998 gjøres følgende endringer:

I.

II.

Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 1998 dekkes ved statstilskudd.

III.

Stortinget samtykket i at en uoppklart differanse i tidligere års statsregnskap på kr28287635,57 mellom faktisk innbetalt avgift og det som er registrert som inntekt under kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. rettes i det sentrale statsregnskapet ved postering over konto for forskyvinger i balansen i statsregnskapet for 1998.

IV.

Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet får fullmakt til å avskrive og ettergi fordringer til bl.a. fylkeskommuner, selvbetalende pasienter og trygdekontorer på til sammen inntil 5,275 mill. kroner på Rikshospitalet.

V.

Stortinget samtykker i at bevilgningen på statsbudsjettet for 1998 under kap. 947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, gjøres overførbar med tilføyelse av stikkordet «kan overføres».

Oslo, i finanskomiteen, den 14.desember 1998.