7. Kyrkje-, utdannings- og -forskingsdepartementet
7.1 Kap. 200 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet
Ny post 22 Folkegave til Island, kan overførast
Samandrag
I forbindelse med Islands markering i år 2000 av 1000-årsjubileet for kristendommens innførelse, vil Regjeringen tilrå at det gis en norsk folkegave til Island.
Etter islandske sagaer lot Olav Tryggvason og hans menn i år 1000 bygge en kirke i Island, som en gave til islendingene.
I forbindelse med 1000-årsjubileet foreslår Regjeringen å gjenta denne gesten fra Olav Tryggvason ved å gi en kopi av en kirke som en folkegave fra Norge til Island.
Bevilgningsforslag på 5,5 mill. kroner omfatter utgifter til selve kirken, klargjort som byggesett i Norge med enkel innredning, frakt og oppføring av selve byggesettet i Island.
Dersom stavkirken skal kunne stå ferdig i Island i år 2000 må planlegging, tømmeruttak m.v. påbegynnes i Norge i 1998. Norsk institutt for kulturminneforskning vil få i oppdrag å lede og gjennomføre byggeprosjektet. Utgifter i denne forbindelse er medregnet i bevilgningsforslaget.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, slutter seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 5,5 mill. kroner under kap. 200 ny post 22.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de færreste bør være overrasket over at det i år 2000 er 1000 år siden kristendommens innførelse på Island.
Disse medlemmer legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
7.2 Kap. 229 Andre føremål i grunnskolen
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Det er i forbindelse med avgangsprøven i grunnskolen inngått en avtale om nytt system for fastsetting av godtgjøring til oppnevnte sensorer. Avtalen er beregnet å medføre økte årlige kostnader på til sammen 5,5 mill. kroner, fordelt med 3,2 mill. kroner i økte statlige kostnader og 2,3 mill. kroner i økte kommunale kostnader. Det foreslås derfor økte bevilgninger på kap. 229 post 01 med 3,2 mill. kroner og kap. 571 post 60 med 2,3 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 229 post 01 med 3,16 mill. kroner.
Når det gjeld framlegget om å auke løyvinga under kap. 571 post 60 viser komiteen til merknader under avsnitt 10.8.
Post 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble det informert om at bevilgningen på denne posten måtte justeres for 1998 på bakgrunn av regnskapstall for 1997 under post 61 Tilskudd til investeringer i skolebygg for seksåringer.
I bevilgningsforslaget for 1998 har departementet budsjettert med at det ville bli utbetalt 514,4 mill. kroner i investeringstilskudd til sammen i 1996 og i 1997. Forslaget var basert på tilsagn som var gitt. Regnskapet for 1996 og 1997 viser at det bare ble utbetalt 465,3 mill. kroner. Grunnen til at det ble utbetalt mindre enn tilsagnene, er hovedsakelig at bygg ikke ble ferdige i løpet av 1997 og at antall seksåringer som kvalifiserte til stimuleringstilskudd ble mindre enn forutsatt.
Bevilgningsforslaget for 1998 baserte seg på en brutto investeringsramme på 4.888,8 mill. kroner. Denne er senere justert opp til 4.889,9 mill. kroner.
Disse endringene medfører at bevilgningen for 1998 på kap. 229 post 60 foreslås økt med 7,3 mill. kroner. Det er da tatt hensyn til at det i 1998 kan gis etterbetaling for lite utbetalt kompensasjon for 1997.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnteke medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 229 post 60 med 7,346 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre gjer følgjande framlegg:
| Kap. 229 | Andre føremål i grunnskolen | |||
| 60 | Kompensasjon for investeringskostnader ved | |||
| grunnskolereformen, | ||||
| vert redusert med | kr | 41.654.000 | ||
| frå kr 415.748.000 til kr 374.094.000 | ||||
7.3 Kap. 231 Tilskot til vidaregåande opplæring
Post 60 Tilskot til landslinjer m.v.
Samandrag
Romteknologi videregående kurs II ved Andøy videregående skole i Nordland fylke har status som landslinje. Som et tiltak for bl.a. å styrke rekrutteringen til romingeniørutdanningen, foreslår Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet å utvide kapasiteten på videregående kurs II i romteknologi fra 12 til 24 elevplasser fra høsten 1998. Merutgiften pr. år over kap. 231 post 60 er beregnet til 1,1 mill. kroner. Budsjettvirkningen for høsten 1998 er kr 450.000. Det foreslås at merutgiften dekkes inn ved å redusere rammetilskuddet til fylkeskommunene over kap. 572 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 231 post 60 med kr 450.000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning naturlig hører hjemme i den ordinære budsjettbehandling. Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelsen av bevilgningen under kap. 231 post 60.
Når det gjeld framlegget om reduksjon av løyvinga under kap. 572 viser komiteen til merknader under avsnitt 10.9
Post 66 Tilskot til teknisk undervisningsutstyr og tilpassing av lokaler
Samandrag
Tilskuddet til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler ble opprettet for å bistå fylkeskommunene med midler til nødvendige investeringer ifm Reform 94. Innføringen av reformen er nå i avslutningsfasen. Som ledd i det samlede finanspolitiske opplegget, foreslås det at tilskuddet på posten settes ned fra 59,4 mill. kroner til kr 0 i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å sette ned løyvinga under kap. 231 post 66 med 59,447 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget om reduksjon av posten fremstår fullstendig ubegrunnet, og legger til grunn at innsparingen er reell, og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
7.4 Kap. 240 Private skolar
Post 70 Tilskot
I forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.184 (1995-1996) fastsatte Stortinget en ramme til investeringsutgifter i forbindelse med 6-åringsreformen på 45 mill. kroner, fordelt på budsjettårene 1997, 1998 og 1999. For hvert av årene var det forutsatt nyttet 15 mill. kroner til oppfølging av ordningen. På grunn av at mange skoler ikke fikk lokalene ferdige, eller leverte ufullstendig dokumentasjon, ble det i 1997 utbetalt 10,74 mill. kroner mindre enn budsjettert. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil i utgangspunktet betale ut midlene innenfor rammen av bevilgningen på kap. 240 post 70, men vil om nødvendig vurdere å foreslå tilleggsbevilgning til høsten.
Det vises til omtale under kap. 282 post 70 vedrørende overføring av bevilgningen til Mediehøgskolen, Gimlekollen mediesenter fra kap. 240 til kap. 282. Bevilgningen på kap. 240 post 70 foreslås i denne forbindelse redusert med 2,1 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 240 post 70 med 2,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
| Kap. 240 | Private skoler m.v. | |||
| 70 | Tilskudd, | |||
| overslagsbevilgning, nedsettes med | kr | 71.100.000 | ||
| fra kr 903.253.000 til kr 832.153.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2.
Komiteen viser når det gjeld kap. 282 post 70 til merknader under avsnitt 7.15.
7.5 Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
I 1997 var det et mindreforbruk under kap. 243 post 01. Mindreforbruket skyldes i hovedsak reduksjon i antall personer på ventelønn og merinntekter ved kompetansesentrene uten tilsvarende merutgifter. Ubrukt bevilgning (inntil 5 % av totalbevilgning) er overført og kan nyttes til ordinære driftsutgifter i 1998. Bevilgningen på kap. 243 post 01 foreslås redusert med 3 mill. kroner i 1998. Overføringen fra 1997 gjør det mulig å realisere reduksjonen uten at dette fører til redusert aktivitet i virksomhet som finansieres over posten.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 243 post 01 med 3 mill. kroner.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehald, kan overførast
Samandrag
I St.meld. nr. 23 (1997-1998) Om opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov - Den spesialpedagogiske tiltakskjeden og det statlige støttesystemet - går Regjeringen inn for omstrukturering av flere statlige spesialpedagogiske kompetansesentra. Inntil fremtidig struktur er avklart, er det naturlig å begrense større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ved kompetansesentrene. Det foreslås derfor å sette ned bevilgningen under kap. 243 post 45 med 3 mill. kroner i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 243 post 45 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget om reduksjon av posten fremstår fullstendig ubegrunnet, og legger til grunn at innsparingen er reell, og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at reduksjonen på i alt 6 mill. kroner under post 01 og post 45 skal øremerkes til opplæringsfartøy ved Nordland Fiskerifagskole ved de statlige overføringer til Nordland fylkeskommune.
7.6 Tiltakspakke innan medisin og IT
Samandrag
Regjeringen foreslår en tiltakspakke til universiteter og høgskoler på 40 mill. kroner i 1998, på bakgrunn av Regjeringens varslede satsing på IT-utdanning og Stortingets behandling av Dok.nr.8:81 (1997-1998), jf. Innst.S.nr.155 (1997-1998). Det foreslås flere tiltak, med en profil som særskilt ivaretar de prioriterte forsknings- og utdanningsvirksomheter innenfor medisin og IT. De enkelte tiltakene er omtalt under kapitlene 261, 263 og 281.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.8, avsnitt 7.9 og avsnitt 7.14.
7.7 Kap. 260 Universitetet i Oslo
Samandrag
Sentralsykehuset i Akershus medvirket tidligere i utdanningen av leger ved at de hadde en såkalt universitetsfunksjon (Aker-Lørenskogavtalen). I 1980-årene ble utdanningskapasiteten for leger bygget ned, og i den forbindelse ble Aker-Lørenskogavtalen avviklet.
Med dagens legemangel kan det være aktuelt å gjenopprette universitetsfunksjonen ved Sentralsykehuset i Akershus. For å vurdere om dette er hensiktsmessig, og for å klarlegge forutsetninger som må være til stede, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet satt ned en arbeidsgruppe. Departementet vil eventuelt komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 1999.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
7.8 Kap. 261 Universitetet i Bergen
Post 01 Driftsutgifter
Desentralisert undervisning av medisinarstudentar i Helseregion Vest
Samandrag
Ved Universitet i Bergen er det opprettet 30 nye studieplasser i medisin i 1997, og det er planlagt ytterligere 30 nye plasser fra høsten 1998.
Klinisk praksis er planlagt gjennomført desentralisert ved lokalsykehus i Helseregion Vest. Dette er gjort både for å bedre rekrutteringen av leger i vestlandsregionen, for å fremme høy faglig kvalitet og kompetanse ved de aktuelle sykehusene og for å kunne tilby et antall praksisplasser i samsvar med behovet som følger av det økte opptaket.
Desentraliseringen er planlagt gjennomført på permanent basis, og totalt omfattes 150 studenter i hvert årskull av planen. Merkostnaden ved desentralisering av klinisk praksis er beregnet til 2,5 mill. kroner i 1998. Regjeringen foreslår en bevilgning på 2,5 mill. kroner på kap. 261 post 01.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 261 post 01 med 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 261 post 01.
7.9 Kap. 263 Universitetet i Tromsø
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Legemangelen i Nord-Norge er stor, og opptakskapasiteten ved medisinerutdanningen ved Universitetet i Tromsø bør derfor opprettholdes. Bl.a. som følge av særskilte utgifter forbundet med sin geografiske beliggenhet har virksomheten en vanskelig budsjettsituasjon. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen en bevilgning på 4,5 mill. kroner på kap. 263 post 01.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 263 post 01 med 4,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 263 post 01.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehald
Samandrag
Ved oppføring av Farmasibygget ved Universitetet i Tromsø ble det tildelt en lavere utstyrsbevilgning enn normalt ved slike bygg. Mangelen på utstyr som følger av dette legger begrensninger på antallet studieplasser som kan opprettes på farmasistudiet. Mangler i basale forskningsfasiliteter har også vanskeliggjort både rekruttering til vitenskapelige stillinger og forskningsaktivitet.
Med bakgrunn i ovennevnte foreslår Regjeringen en bevilgning på 8,5 mill. kroner på kap. 263 post 45.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 263 post 45 med 8,5 mill. kroner.
7.10 Kap. 269 Noregs musikkhøgskole
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble det opplyst at en tok sikte på statlig finansiering av en relokalisering av Det teologiske Menighetsfakultet til en statseid tomt i Suhms gate på Majorstua, mot at staten overtar MF-bygningen med festekontrakt, slik at en kunne samlokalisere Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonservatorium i dette bygget.
Det har i ettertid vist seg at den aktuelle tomten hadde blitt overført til NRK, som på sin side hadde inngått salgsavtale vedrørende tomten. På denne bakgrunn arbeider Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Statsbygg med å utrede lokaliseringsalternativer som ivaretar lokaliseringsbehovene for både Det teologiske Menighetsfakultet og Norges musikkhøgskole på en god måte. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til denne saken i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
7.11 Kap. 273 Statlege kunsthøgskolar
Post 01 Driftsutgifter
Gjennomgang av driftsbudsjetta
Samandrag
I B.innst.S.nr.12 (1997-1998) ba kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om at utviklingen ved de statlige kunsthøgskolene følges nøye etter at de ble samlokalisert i Oslo og i Bergen, og at eventuelle åpenbare skjevheter rettes opp.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet arbeider med en gjennomgang av driftsbudsjettene til kunsthøgskolene, og vil eventuelt komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Innlemming av Kunsthøgskolen i Bergen i husleigeordninga
Samandrag
Det foreslås at Kunsthøgskolen i Bergen innlemmes i husleieordningen med virkning fra 1. juli 1998. Statsbygg har beregnet husleiekompensasjonen til 7,1 mill. kroner. For 1998 blir leiekompensasjonen 3,6 mill. kroner, som foreslås bevilget på kap. 273 post 01.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 273 post 01 med 3,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer viser til at forslag om eventuell innlemmelse i husleieordningen burde ha vært fremmet i den ordinære budsjettbehandling.
Avdelingsinndeling ved Kunsthøgskolen i Bergen
Samandrag
I Innst.O.nr.99 (1996-1997) viser kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til at Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo begge ble etablert 1. august 1996 ved en samorganisering av to tidligere høgskoler i Bergen og fem tidligere høgskoler i Oslo. I forbindelse med at disse tas inn i § 1 i universitets- og høgskoleloven skriver komiteen:
| « Komiteen vil be om at avdelingene beholder sine navn inntil endelig struktur er avklart (...). Saken legges fram for Stortinget til endelig beslutning. » |
Styret for Kunsthøgskolen i Bergen har gitt en enstemmig tilråding om en framtidig tredelt avdelingsinndeling. Den skal avløse den midlertidige avdelingsstrukturen, som viderefører de to fusjonerte høgskolene.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er innstilt på å godkjenne nye avdelinger med de navn høgskolen selv foreslår, slik at nye organer kommer i arbeid fra høsten 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
7.12 Kap. 274 Statlege høgskolar
Post 01 Driftsutgifter
I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 48 (1996-1997) og Innst.S.nr.285 (1996-1997) Om lærarutdanning ble det fattet følgende vedtak:
| « Stortinget ber Regjeringa fremje forslag om lovfesting av 18 veker med rettleia praksis innafor ramma av den bundne delen av allmennlærerutdanninga ». |
Dagens rammeplan sier at omfanget av praksis skal være 16-18 uker og at minst 12 av ukene primært skal brukes til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning.
Forslag til ny rammeplan for pedagogisk teori og praksis innebærer at det vil bli en fordeling på seks praksisuker pr. år de tre første studieårene. Stortingets vedtak om lovpålagt 18 ukers rettledet praksis medfører en økning i både omfang (fra 16 ukers praksis) og i kvalitet (kravet om rettledning). Regjeringen vil legge fram en odelstingsproposisjon med forslag om utvidelse til 18 uker senere i vårsesjonen.
Med forutsetning om et opptak på 2.585 studenter pr. år i allmennlærerutdanningen er konsekvensene av en utvidelse til 18 uker rettledet praksis 4 mill. kroner på budsjettet for 1998. Det foreslås etter dette å øke bevilgningen på kap. 274 post 01 med 4 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 274 post 01 med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
7.13 Stortingsmelding om høgskoleøkonomien
Samandrag
I B.innst.S.nr.12 (1996-1997) uttrykker flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bekymring over budsjettsituasjonen for de statlige høgskolene, og fremmet i den forbindelse følgende forslag:
| « Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av de statlige høyskolenes økonomiske situasjon ved fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997. » |
Som en følge av dette ble Kostnadsberegningsutvalget våren 1997 gitt i tilleggsmandat å gjennomgå økonomien i den statlige høgskolesektoren.
Kostnadsberegningsutvalget avga sin utredning, NOU 6:1998 Om økonomien i den statlige høgskolesektoren, 12. mars 1998. Utredningen er sendt på høring i universitets- og høgskolesektoren.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (1997-1998) at en ville komme tilbake til resultatene av Kostnadsberegningsutvalgets gjennomgang av høgskolesektoren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ba i den forbindelse om at saken ble lagt fram som egen sak våren 1998. På bakgrunn av utredningen og høringsuttalelsene vil Regjeringen legge fram en stortingsmelding om økonomien i den statlige høgskolesektoren.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
7.14 Kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskolar
Nye studieplassar innan IT-utdanninga
De seneste års teknologiske og økonomiske utvikling har ført til stor etterspørsel etter kvalifisert IT-personell. I Regjeringens næringsrettede IT-plan sies det at Regjeringen vurderer å øke antall studieplasser innen IT.
I statsbudsjettet for 1998 er det bevilget 10 mill. kroner til nye studieplasser innenfor IT og psykologi, og fra høsten 1998 er det opprettet 70 nye studieplasser på høgre nivå innenfor IT-utdanningene. På lavere grads studier er det opprettet et antall studieplasser innenfor IT-utdanningene ved interne omprioriteringer av studieplasser.
For å oppnå en ytterligere økning i antallet studieplasser innenfor IT-utdanningene, foreslår Regjeringen at det bevilges 20 mill. kroner på kap. 281 post 01 til oppretting av 90 studieplasser på høgre grads og 220 studieplasser på lavere grads IT-utdanninger. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at studieplassene på lavere grad vil bli fordelt både på universiteter og høgskoler.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til dei respektive fraksjonane sine forslag til vedtak nedanfor.
Nye studieplassar innanfor vidareutdanning i psykisk helsearbeid
I tilknytning til Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell ble det i 1998 satt av midler til å styrke videreutdanning i psykisk helsearbeid, og det vil fra høsten 1998 opprettes 260 nye studieplasser i faget. Det foreslås på denne bakgrunn en rammeoverføring av 10 mill. kroner fra Sosial- og helsedepartementets budsjett kap. 743 post 70 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler post 01.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til dei respektive fraksjonane sine forslag til vedtak nedanfor.
Standpunkttabell, avsnitt 7.14
| Kap. | Post | Betegnelse | Regj. | AP | KrF, | FrP | H | SV | TF |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| forslag | Sp, V | ||||||||
| mill kr | |||||||||
| 281 | 01 | ||||||||
| 1 | Studieplasser, IT | +20 | +20 | +20 | +20 | +20 | +20 | +20 | |
| 2 | Studieplasser, | ||||||||
| psykisk helsearbeid | +10 | +10 | +10 | +10 | +10 | +10 | +10 | ||
| 3 | Generell styrking | 0 | +90 | +90 | +90 | +90 | +137 | 0 | |
| 4 | Sykepleierutdanning | 0 | +8 | 0 | |||||
| Sum kap. 281 post 01 | +30 | +120 | +120 | +120 | +120 | +175 | +30 | ||
| 743 | 70 | Overføring til | |||||||
| kap. 281 | -10 | -10 | -10 | -10 | -10 | -10 | -10 | ||
+ forhøyes med (i forhold til tidligere bevilget)
- nedsettes med (i forhold til tidligere bevilget)
0 ingen endring (i forhold til tidligere bevilget)
Kap. 281 post 01
Post 01.1 Studieplasser IT
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 20 mill. kroner til IT-studieplassar ved unviersiteta og høgskolane.
Post 01.2 Studieplassar, psykisk helsearbeid
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 10 mill. kroner til studieplassar til vidareutdanning i psykisk helsearbeid.
Post 01.3 Generell styrking av høgre utdanning
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer følgende forslag:
| Kap. 281 | Fellesutgifter for universiteter og | |||
| høgskoler | ||||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| forhøyes med | kr | 120.000.000 | ||
| fra kr 489.841.000 til kr 609.841.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for å satse sterkere på utdanning innen IT og helsefag. Disse medlemmer foreslår derfor 90 mill. til nye studieplasser innen disse feltene.
Innsatsen knyttet til IT-utdanning er fortsatt beskjeden. Disse medlemmer vil spesielt peke på muligheten for å ta et påbygningsår som et tillegg til annen høyere utdanning. Det er avgjørende at det satses sterkere på IT som en del av annen utdanning bl.a samfunnsfag. Tall fra både statlige høgskoler og universitetene viser at antall søkere til IT utdanninger er tre ganger så høyt som antallet studieplasser. Samtidig er det mangel på arbeidskraft innenfor dette feltet.
Disse medlemmer viser til at det er viktig at økningen av IT-utdanning brukes til å styrke de institusjonene som allerede har slike studier. Universitetene og høgskolene har uttrykt vilje til å møte utfordringen. Selv om det i revidert økes noe, tilsier behovet at det fortsatt må trappes vesentlig opp.
Disse medlemmer mener helsefagene bør styrkes, det er fortsatt stor mangel på flere typer helsepersonell, også innenfor psykiatrien. Her vises det til Arbeiderpartiet sin opptrappingsplan for eldre og helse, og den vekt Regjeringen, med støtte fra stortingsflertallet, har lagt på psykiatrien og organisasjonenes og ansattes tilbakemelding om at det ikke blir mulig med den annonserte opptrapping om ikke antallet utdanningsplasser blir øket. Disse medlemmer viser også til at sykepleierplasser kommer i Akershus som Stortinget selv har satt søkelyset på, samt i Telemark.
Disse medlemmer vil bidra til at høgskolene og universitetene, over en periode på 3-5 år, makter omstille sine faglige prioriteringer og fagtilbud. Det vil bli stilt nye krav til utdanningsmetoder når flere og flere voksne skal få tilbud om etter og videreutdanning utfra sin realkompetanse. Dette betinger at utdanningsinstitusjonene også setter i gang konkrete forsøk og prosjekter som går i denne retning.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til dei seinaste åras teknologiske og økonomiske utvikling som har ført til stor etterspurnad etter kvalifisert arbeidskraft, og ønskjer med dette å styrkje økonomien til universitet og høgskolar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre henviser til at Stortinget 30. april i år fattet følgende enstemmige vedtak:
| « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med en styrking av økonomien ved universitetene. » |
Vedtaket kom på bakgrunn av et forslag fra Høyre om å bevilge 100 mill. kroner til universitetene for å avhjelpe de akutte problemer universitetene ble påført ved bevilgningskuttet på 1998-budsjettet. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag ikke representerer noen oppfølging av Stortingets vedtak. Disse medlemmer mener at forslaget om å bevilge 100 mill. kroner for å gjøre det mulig for universitetene å opprettholde kvaliteten i undervisning og forskning fortsatt er like aktuelt og nødvendig. Disse medlemmer legger vekt på at universitetene selv skal foreta avveininger mellom forskning og studieplaner.
Disse medlemmer finner å kunne støtte forslaget om en tilleggsbevilgning på 90 mill. kroner, i stedet for 100, som disse medlemmer tidligere har foreslått.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.155 (1997-1998) der et flertall, alle utenom medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen « komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en styrking av økonomien ved universitetene ». Dette medlem konstaterer at dette bare i svært begrenset grad er fulgt opp av Regjeringen, og fremmer forslag om en tilleggsbevilgning:
Dette medlem foreslår at kap. 281 post 01.4 styrkes med 137 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i proposisjonen, dvs. med i alt 175 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 281 | Fellesutgifter for universiteter og | |||
| høgskoler | ||||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| forhøyes med | kr | 175.000.000 | ||
| fra kr 489.841.000 til kr 664.841.000 | ||||
Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra flertallet foran.
Post 01.4 Sykepleierutdanning
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere høgskoler har kapasitet til å sette i gang nye studieplasser for sykepleierutdanning. Dette medlem forutsetter at det innenfor den foreslåtte tilleggsbevilgning opprettes i størrelsesorden 200 nye studieplasser, beregnet til 8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte tar opp Regjeringens forslag under kap. 281 post 01.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 281 | Fellesutgifter for universiteter og | |||
| høgskoler | ||||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| forhøyes med | kr | 30.000.000 | ||
| fra kr 489.841.000 til kr 519.841.000 | ||||
Forskning
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener det foreslåtte kuttet i nærings- og landbruksforskningen er i strid med alle politiske signaler. Det er uheldig å kutte i forskningen midt i budsjettåret, en stor del av disse midlene er allerede bundet opp og forskningrådet må avbryte inngåtte kontrakter.
Forskning er avgjørende for å sikre næringsutvikling og sysselsetting i framtida, derfor foreslår flertallet å opprettholde bevilgningen, og viser til merknader under avsnitt 13.2 kap. 920 post 50 og avsnitt 15.6 kap. 1137 post 50.
Kap. 743 post 70
Komiteen sluttar seg til forslaget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 743 post 70 med 10 mill. kroner.
Bedriftsintern vidareutdanning for sjukepleiarar
Samandrag
Stortinget har vedtatt at ansvaret for de bedriftsinterne videreutdanningene for sykepleiere skal overføres til høgskolene, jf. B.innst.S.nr.12 (1996-1997). For å klargjøre hvordan vedtaket praktisk lar seg gjennomføre, ble det satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra organisasjonene, sykehusene, høgskolene og ulike departementer.
Arbeidsgruppen har ved avveiing av ulike hensyn samlet seg om en modell der utdanningene overføres til høgskolene ved at de føres inn under Lov om universiteter og høgskoler, samtidig som en går inn for fortsatt fylkeskommunal finansiering. Dette blir mulig ved at det utarbeides felles nasjonale rammeplaner, og ved at høgskolene overtar det faglige og administrative ansvaret for hele utdanningsløpet. Elevene vil få studentstatus med rettigheter og plikter det medfører, og utdanningene gis vekttall i gradssammenheng.
Fylkeskommunal finansiering bidrar til å sikre nær tilknytning til praksisfeltet og god tilgang på praksisplasser. Fylkeskommunene må inngå kontrakt med aktuelle høgskoler om finansiering, dimensjonering og praktisk gjennomføring.
Den foreslåtte modellen basert på oppdragsfinansiering gir et fleksibelt system, der arbeidsgiver fortsatt får mulighet til å påvirke utdanningene i samsvar med sykehusenes behov, samtidig som en sikrer nødvendig faglig nivåheving.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehald
Samandrag
Ved NTNU er det opprettet en fullstendig medisinutdanning på 1990-tallet, med en tilhørende økning i studiekapasiteten. Som en følge av oppdimensjoneringen er det behov for særskilte utstyrsinvesteringer, for å ivareta økt undervisnings- og forskningsvirksomhet. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning på 4,5 mill. kroner på kap. 281 post 45.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 281 post 45 med 4,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer viser til at behovet for utstyr var kjent ved budsjettbehandlingen høsten 1997 og burde ha vært fremmet da.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under post 45.
7.15 Kap. 282 Privat høgskoleutdanning
Tildeling av forskarutdanningsstipend til private høgskolar
Samandrag
Ved behandling av Innst.S.nr.260 (1996-1997) om regulering av opptaket til universitetene, ble det fattet følgende vedtak:
| « Stortinget ber Regjeringen i løpet av høsten 1997 fremme forslag om tillegg til lov om private høyskoler hvor det framgår at adgang til bruk av betegnelsene universitet og vitenskapelig høyskole reguleres som for statlige institusjoner under lov om universiteter og høyskoler. » |
Regjeringen vil komme tilbake til stortinget med sak om dette. Inntil en lovendring kan iverksettes og kriterier for bruk av betegnelsen vitenskapelig høgskole er fastsatt, enten i lov eller forskrift, er det ønskelig at private høgskoler med rett til å tildele doktorgrad kan tildeles doktorgradsstipendier finansiert under kap. 281.
Rekrutteringsstipendprogrammet finansierer totalt 482 stipend, 46 av disse ble opprettet i 1998. Stipendene tildeles universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. Private høgskoler er i dag ikke inkludert i stipendprogrammet. Av de 482 stipendene er 417 tildelt universiteter og vitenskapelige høgskoler, og 65 er direkte tildelt statlige høgskoler.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil med det første foreta en samlet gjennomgang av fordelingen av disse stillingene, og en omfordeling både mellom institusjoner og fagområder kan være aktuelt.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Post 70 Tilskot, overslagsbevilgning
Overføring av tilskot til Mediehøgskolen til kap. 282 Privat høgskoleutdanning
Samandrag
Mediehøgskolen, Gimlekollen mediesenter har mottatt statsstøtte over kap. 240 Private skoler m.v. På budsjettet for 1998 mottar skolen 4,2 mill. kroner i støtte over dette kapitlet.
Fra høsten 1997 er skolen en ren høgskole, og det foreslås en overføring av skolens statsstøtte til kap. 282 Privat høgskoleutdanning. Med overføring fra 1. juli 1998 forventes budsjettvirkningen å være 2,1 mill. kroner i 1998. Det foreslås etter dette en økning av bevilgningen på kap. 282 post 70 med 2,1 mill. kroner og en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 240 post 70.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 282 | Privat høgskoleutdanning | |||
| 70 | Tilskudd, | |||
| nedsettes med | kr | 12.900.000 | ||
| fra kr 312.154.000 til kr 299.254.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2.
Komiteen viser når det gjeld kap. 240 post 70 til merknader under avsnitt 7.4.
7.16 Kap. 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elevar og studentar
Post 73 Tilskot til studentbarnehageplassar
Samandrag
Etter forslag fra Regjeringen ble det ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 23 (1997-1998) bevilget 3,9 mill. kroner ekstra til studentbarnehageplasser. For å videreføre antall studentbarnehageplasser med tilskudd på samme nivå som for 1997, foreslås det å øke bevilgningen for 1998 med 3 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 291 post 73 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til Innst.S.nr.173 (1996-1997) om studier i utlandet, og ber Regjeringen om å følge opp de vedtak som ble fattet i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.
7.17 Kap. 294 Kyrkjeleg administrasjon
Post 71 Tilskot til kyrkjelege formål
Samandrag
I medhold av kirkeloven § 2 er det ved kongelig resolusjon 17. april 1998 fastsatt særskilte bestemmelser om døvemenighetenes organisering m.v. Bakgrunnen for bestemmelsene er at døvemenighetene ikke omfattes av kirkelovgivningen for øvrig, som bl.a. regulerer de ordinære menighetenes rettsgrunnlag. Døvemenighetene har således et rettslig og økonomisk grunnlag for sin virksomhet som avviker fra andre menigheter i landet. Mens kommunene etter kirkelovgivningen har det økonomiske ansvar for menighetenes virksomhet, er det ikke gitt tilsvarende bestemmelser for døvemenighetene. Døvemenighetenes økonomi er basert på frivillige bidrag, foruten tilskudd fra staten. Tilskuddet fra staten er for 1998 fastsatt til 2,4 mill. kroner, hvorav en vesentlig del er tilskudd til dekning av låneutgifter for døvekirkene i Bergen og Stavanger, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. For å bedre døvemenighetenes økonomiske situasjon foreslås det at statstilskuddet til døvemenighetene, økes med 2 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 294 post 71 med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet går mot forslaget i proposisjonen om å forhøye bevilgningen under kap. 294 post 71 med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 294 post 71.
7.18 Kap. 295 Presteskapet
Post 01 Driftsutgifter
Kap. 295 post 01 dekker lønns- og driftsutgiftene for landets prester. Prestetjenesten er organisert i tjenestedistrikt (prestegjeld), som betjenes av sokneprest, eventuelt også av én eller to kapellaner i tillegg. Nærmere halvparten av landets 620 prestegjeld er eneprestegjeld. Prestetjenestens organisering gjør tjenesten meget sårbar ved prestenes fravær i forbindelse med ledighet, ferie, sykdom o.l. Tilfredsstillende vikarordninger for prestene er derfor av avgjørende betydning for å kunne sikre menighetene en stabil og forsvarlig betjening. Flere bispedømmer har meddelt at driftsbevilgningen til presteskapet i 1998 ikke gir rom for en tilfredsstillende vikardekning, med fare for at sentrale kirkelige tjenester ikke blir ivaretatt på forsvarlig måte. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 295 post 01 økes med 5 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 295 post 01 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse under kap. 295 post 01.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.
Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 295 post 01.
7.19 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Fra 1. januar 1998 er det innført en ordning med markedsstyrt fastsettelse av renten på utdanningslån. Renten fastsettes hvert kvartal ut fra renten på statssertifikater med 0-3 måneders løpetid med et tillegg på én % p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Ordningen medfører administrative kostnader for Lånekassen som ikke er innarbeidet i statsbudsjettet for 1998. Det gjelder særlig porto, nødvendige endringer av brosjyremateriell og edb-kraft. Kostnadene er beregnet til 4 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) ble det pekt på at låntakerne burde få mulighet for å velge mellom fast og flytende rente. Finansdepartementet varslet i brev 17. oktober 1997 til finanskomiteen at muligheten for å velge fast rente ville bli innført når Lånekassen har foretatt de nødvendige systemendringer. I Ot.prp.nr.49 (1997-1998) Om lov om endringer i lov 26. april 1998 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter viser Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til at det ikke vil bli fastsatt forskrifter om dette før saken på ny er forelagt Stortinget. Innføring av en ordning med fastrente på studielån vil innebære store endringer i Lånekassens edb-systemer. Lånekassen er nå i gang med et omfattende arbeid i forbindelse med overgangen til år 2000, og større endringer av støttesystemet bør derfor utstå.
Utvidelsen av ordningen med avtalefestet pensjon vil etter aktuariell beregning medføre økte utgifter for Lånekassen med i alt 0,4 mill. kroner.
I alt foreslås det å øke bevilgningen under kap. 2410 post 01 med 4,4 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2410 post 01 med 4,4 mill. kroner.
Støtte til elevar som deltek i utvekslingsopphald gjennom medlemsbaserte, frivillige organisasjonar
Samandrag
Gjennom vedtak under behandlingen av St.meld. nr. 19 (1996-1997) Om studier i utlandet, jf. Innst.S.nr.173 (1996-1997), ba Stortinget Regjeringen innføre en avgrenset forsøksordning med støtte fra Lånekassen til elever som deltar i utvekslingsopphold gjennom medlemsbaserte, frivillige organisasjoner som AFS og YFU som ledd i videregående opplæring. Det var Stortingets ønske at forsøksordningen skulle igangsettes fra skoleåret 1998-99. Det ble under budsjettbehandlingen høsten 1997 ikke bevilget midler til formålet, men det fremgikk av St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at departementet tok sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ser store problemer ved avgrensning av ordningen. Siden organisasjonene AFS og YFU var særskilt nevnt i Stortingets vedtak, vil departementet anta at alle utvekslingselever som disse to organisasjonene formidler vil måtte omfattes. En avgrensning f.eks. på bestemte land eller et visst antall elever synes lite rimelig. Kostnadene med ordningen vil dermed bli så høye at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ikke finner å kunne foreslå bevilgning til formålet nå.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Post 72 Rentestøtte
Samandrag
Bevilgingsbehovet for rentestøtten påvirkes av antall nye låntakere og låntakere som etter avsluttet utdanning går over i tilbakebetalingsfasen. Utviklingen i utlånsrenten vil også innvirke på rentestøtten etter at Lånekassen fra 1. januar 1998 har gått over til et system med markedsstyrt rente, fastsatt for et kvartal av gangen.
Bevilgningen under post 72 Rentestøtte synes etter de opplysninger som nå foreligger å være vel 100 mill. kroner for lav. Dette anslaget er meget usikkert, og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil eventuelt komme tilbake til spørsmålet om tilleggsbevilgning til høsten.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.