Innhold

       Til Stortinget.

1. Innleiing

1.1 Samandrag

       I proposisjonen fremmer Regjeringen et samlet opplegg for behandling av tilleggsbevilgninger som vil bli fremmet våren 1998. Enkelte av bevilgningsforslagene er fremmet i proposisjoner tidligere i år. Andre forslag behandles i egne proposisjoner som fremmes samtidig med denne proposisjonen. Sosial- og helsedepartementet fremmer St.prp. nr. 61 (1997-1998) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og St.prp. nr. 63 (1997-1998) Opptrappingsplan for psykisk helse. Samferdselsdepartementet fremmer St.prp. nr. 64 Om en del løyvingsendringar m.v. for 1998.

1.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen, og frå Tverrpolitisk Folkevalde, Steinar Bastesen, viser til at framlegg sett fram i B.innst.S.nr.II (1997-1998) Revidert nasjonalbudsjett 1998, som er avgitt samstundes med denne innstillinga, er førd til fremlegg under tilrådning frå komiteen, avsnitt 27, eller under framlegg frå mindretal, avsnitt 26, i denne innstillinga. Komiteen viser til at løyvingsfremlegga i denne innstillinga, både frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den summen som frå før er løyvd under kvar post.

       Komiteen viser også til at merknader og framlegg som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, er samla under avsnitt 24 i denne innstillinga.

       Framlegga til løyvingsvedtak i denne innstillinga er sett opp i høve til tidlegare løyving for 1998. Komiteen viser til at innstillingane til St.prp. nr. 63 (1997-1998), St.prp. nr. 75 (1997-1998), St.prp. nr. 76 (1997-1998) og St.prp. nr. 78 (1997-1998) ikkje var behandla i Stortinget då denne instillinga vart avgitt. Under postar i denne innstillinga, der det og er gjort framlegg om endringar i dei nemnde proposisjonane, har ein i framlegga i denne innstillinga lagt til grunn dei aktuelle tilrådingane i dei nemnde innstillingane.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative forslag til Revidert budsjett som er gjengitt i Arbeiderpartiets fraksjonsmerknader i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ønsker et budsjett med bedre fordelingsprofil og som sikrer arbeid til alle. I dagens økonomiske situasjon er det nødvendig med et strammere opplegg enn det regjeringen Bondevik har lagt fram i sitt forslag til Revidert budsjett. Dette har gjort det nødvendig å finne reelle utgiftsreduksjoner i budsjettet som bidrar til å dempe presstendensene i økonomien. Arbeiderpartiets alternative forslag til Revidert budsjett har en rekke slike forslag over et vidt spekter av utgiftskapitler på til sammen 1,9 mrd. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets forslag til utgiftsreduksjoner både består av avvisninger av enkelte forslag til utgiftsøkninger som foreslås av Regjeringen i omprioriteringsproposisjonen og selvstendige forslag til utgiftsreduksjoner. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet på en del av forslagene til utgiftsreduksjoner har funnet det riktig å gå tilbake til Arbeiderpartiets opprinnelige forslag fra i fjor høst. På en rekke konkrete kapitler vil forslagene til utgiftsreduksjoner derfor ikke kommenteres i merknads form.

       Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet innenfor en ramme av brutto utgiftsreduksjoner på 1,9 mrd. kroner har funnet rom for å styrke innsatsen på enkelte prioriterte områder. Samlet utgjør dette økte utgifter på 260 mill. kroner, hvor det de viktigste økningene er på utdanning, forskning og arbeidsmarkedstiltak.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets netto utgiftsreduksjoner utgjør 1,6  mrd. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre tar til etterretning Regjeringens behov for å videreformidle resultatene fra sine interne budsjettdrøftelser, ved å omtale på et detaljert nivå hvilke innsparingstiltak som skal brukes på hvilke poster. Det har begrenset interesse for Stortinget å få informasjon om dette. Disse medlemmer vil understreke Stortingets rett til selv å velge inndekking for ulike formål, og at koplingen mellom innsparinger og påplusninger en rekke steder i proposisjonen ikke har noen reell funksjon, utover å komplisere Stortingets arbeid.

       Disse medlemmer vil spesielt peke på proposisjonens omtale av endringer i forsvarsbudsjettet, der det redegjøres for tilleggsbehov ut over en ompostering disse medlemmer er uenige i, jf. kap. 1760 post 45 og kap. 1792 post 01.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt utgangspunkt for behandling av budsjettrevisjonen, som i korthet betyr at budsjettendringer som følge av endrede anslag eller endrede forutsetninger kan foretas, mens øvrige endringer - som dermed i prinsippet bil innebære « ny politikk » i forhold til vedtatt budsjett, ikke har disse medlemmers støtte.

       Disse medlemmer registrerer imidlertid at det er fremmet en rekke forslag som i prinsippet innbyr til ny fullstendig budsjettbehandling. Disse medlemmer konstaterer at mange av disse forslagene er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk, og vil derfor finne det unaturlig å ikke stemme for forslagene selv om disse medlemmers utgangspunkt for budsjettrevisjonen er et annet.

2. Etablering av fond for utstyrskjøp

2.1 Samandrag

       Regjeringen understreket i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) at den er « opptatt av å sikre finansieringen av offentlige innkjøp av moderne teknologisk utstyr til helsevesenet, utdannings- og forskningssektoren samt politiet ». Det ble varslet at Regjeringen ville vurdere hvordan en best skulle gjennomføre og sikre slike innkjøp, herunder spørsmålet om å etablere et eget fond. Det ble også varslet at Regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med sin vurdering når de ulike forholdene er tilstrekkelig belyst.

       Regjeringen har vurdert de bevilgningstekniske sidene ved å kanalisere midler til utstyrsinnkjøp gjennom etablering av fond. Ved vurderingen av ulike bevilgningsmåter, vektlegges bl.a. følgende momenter:

       På denne bakgrunn mener Regjeringen at avsetninger av midler til kjøp av utstyr må foretas innenfor det ordinære bevilgningssystemet.

       Innkjøp av moderne teknologisk utstyr ble utpekt som en sentral oppgave både i Regjeringens tiltredelseserklæring og i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 1998. Satsingen er fulgt opp i denne proposisjonen ved at det foreslås økte bevilgninger til sykehusutstyr og utstyr til kreftbehandling.

       Innkjøp av utstyr til utdannings- og forskningssektoren og politiet følges opp i de årlige budsjettene.

2.2 Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, er samd i at løyvingar til kjøp av utstyr bør gjerast innafor det vanlege løyvingssystemet og ikkje ved å etablere fond.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre har merket seg forslag om direkte statlig bevilgning til utstyrsinvesteringer ved fylkeskommunale og statlige sykehus med 300 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil understreke at investeringer i utstyr så vel som andre driftsformål er fylkeskommunens økonomiske ansvar for fylkeskommunalt eide sykehus.

       Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.237 (1996-1997), der det ble vedtatt at det skulle bevilges penger direkte til utstyrsformål fra statens side.

       Disse medlemmer slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) hvor Regjeringen varslet en vurdering av hvordan en best skulle gjennomføre og sikre innkjøp av utstyr til helsevesenet, utdanning, forskning og politiet. Disse medlemmer er ikke enige i Regjeringens konklusjon, men mener tvert imot at en avsetning på fond bedre vil sikre en langsiktig finansiering av disse samfunnsmessig viktige formål enn å la det skje som en del av budsjettprioriteringen i den ordinære budsjettbehandlingen.

       Disse medlemmer vil slutte seg til bevilgningsforslaget.

3. Nytt økonomireglement for staten

3.1 Samandrag

       Nytt økonomireglement med tilhørende utdypende bestemmelser, samlet kalt økonomiregelverket, ble satt i kraft ved kgl.res 10. januar 1997 med virkning fra samme dag. Omtale av det nye økonomiregelverket for staten og de statlige virksomheters arbeid med å tilpasse seg det nye regelverket, ble gitt i Gul bok 1997 kap. 7 og i Gul bok 1998 kap. 7.

       Det nye økonomiregelverket er vesentlig mer omfattende enn det tidligere økonomireglementet for staten som var fra 1970. Et viktig utgangspunkt er de krav som ble tatt inn i bevilgningsreglementet § 2 og § 13 i 1985 om at de resultater som tilsiktes oppnådd med bevilgningen, skal beskrives i budsjettforslaget. Det skal samtidig gis opplysninger om oppnådde resultater i foregående termin. Dette er nedfelt i flere bestemmelser som fastslår at hvert departement innenfor sine ansvarsområder skal fastsette mål- og resultatkrav, samt rapportere på en hensiktsmessig måte om oppnådde resultater. Det må i den forbindelse utarbeides metoder og resultatindikatorer/-kriterier til bruk ved vurderingen av om virksomheten ved rapportperiodens utløp, viser resultater i samsvar med det som var forutsatt. I tillegg skal det gjennomføres periodiske evalueringer. I det nye økonomiregelverket blir det presisert at kravene om målformulering, oppfølgingskriterier, resultatrapportering, kontroll og evaluering også gjelder tilskuddsbevilgninger og garantiordninger. Ovennevnte krav gir bl.a. føringer for utarbeidelsen av departementenes fagproposisjoner og av tildelingsbrev til den enkelte virksomhet (der bevilgninger stilles til disposisjon).

       Økonomiregelverket stiller også krav om at det skal utarbeides instrukser fra departementene til underliggende virksomheter og virksomhetsinterne instrukser (også i departementene). Instruksene skal bl.a. inneholde nødvendige presiseringer av regelverket for den enkelte virksomhet.

       Gjennomføringen av kravene i økonomiregelverket til økonomisystem, betalingsformidling og rapportering til det sentrale statsregnskapet mm, er avhengig av at den enkelte virksomhet får tilgang til et tilfredsstillende økonomisystem. Det kan de få enten ved å anskaffe økonomisystem selv, eller ved å få tilgang til slike systemer hos en statlig regnskapssentral. Det er Statens forvaltningstjeneste og skattefogdene, som fram til i dag har vært regnskapsførere for et stort antall statlige virksomheter, som nå omstiller seg til regnskapssentraler.

       Siktepunktet har vært at de nødvendige tilpasninger til økonomireglementet skal være gjennomført innen 1. juli 1998. Deler av den faktiske tilpasning og utprøving vil imidlertid måtte foregå også etter det tidspunktet, jf. omtale i Gul bok 1998. Virksomheter med omfattende systemløsninger og store inn- og utbetalingstrømmer er gitt anledning til å søke Finansdepartementet om en forlenget tilpasningsperiode. Det er mottatt søknad, som nå er til behandling i Finansdepartementet, om forlenget tilpasningsperiode for arbeidsmarkedsetaten, Forsvaret, Luftfartsverket, Rikstrygdeverket, Skattedirektoratet, Statens landbruksbank og Statens Pensjonskasse.

       Departementenes og underliggende virksomheters arbeid med å tilpasse seg det nye økonomiregelverket synes generelt å være kommet langt. Arbeidet med å fastsette virksomhetsinterne instrukser og instrukser fra departement til underliggende virksomheter, ventes sluttført innen kort tid. Det er også arbeidet med å forbedre rapporteringen av resultater i fagproposisjonene samt omtale av mål og resultatkrav for kommende termins bevilgningsforslag. Det samme gjelder for tildelingsbrev og tilskudds- og garantiordningene. Arbeidet med å forbedre resultatomtalen i fagproposisjonene og utforme og forvalte tilskuddsordningene bedre vil være en løpende prosess. De enkelte departementene vil komme tilbake til dette i de årlige fagproposisjoner.

       Det har vært usikkerhet knyttet til hvor mange av virksomhetene som ville velge fortsatt å benytte tjenestetilbudet fra Statens forvaltningstjeneste og skattefogdene. Det viser seg nå at de fleste virksomhetene som tidligere har benyttet Statens forvaltningstjeneste eller skattefogden, velger å fortsette samarbeidet med disse tjenesteleverandørene. I tillegg har det kommet til nye virksomheter. Samtidig er omstillingen fra å tilby regnskapsføringstjenester til moderne regnskapssentraler krevende. Den praktiske tilretteleggingen i regnskapssentralene vil derfor fortsatt ta noe tid. Særlig gjelder dette for skattefogdene som har den største andelen av virksomheter. Det er utarbeidet planer for å innpasse virksomhetene hos regnskapssentralene.

       Det legges opp til at tilpasningen til det nye økonomiregelverket for de virksomheter som har valgt bruk av regnskapssentral, knyttes opp til regnskapssentralenes gjennomføringsplaner for den enkelte virksomhet, jf. for øvrig omtale av skattefogdenes økonomitjenesteprosjekt under kap. 1618.

3.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

4. Behandling av uoppklara differansar og feilføringar hos rekneskapsførarne og/eller i statsrekneskapet

4.1 Samandrag

       Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

       Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil pga. ettårsprinsippet medføre at også det senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets mening er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved postering over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet for det året korrigeringen gjøres. Det forutsettes at det skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og etter at i) det er gjort det som er mulig for å oppklare differansen og ii) feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

       Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet kunne ha fullmakt. Det foreslås derfor at Finansdepartementet gis fullmakt til å samtykke i enkeltsaker på beløp inntil 1  mill. kroner, jf. forslag til vedtak XXI i proposisjonen.

4.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegg til vedtak XXI i denne innstillinga som gjeld fullmakt til at Finansdepartementet i einskilde saker kan korrigere feilføringar hos rekneskapsoperatørarane eller i statsrekneskapen.

5. Nedsetting av satsen for produktavgift i fiskerinæring

5.1 Samandrag

       Det vises til nærmere omtale av produktavgiften i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 7.3.

       På grunnlag av de foreløpige anslag på førstehåndsverdi av fiske og pensjonsgivende inntekt for fiskere i 1998 og av de foreløpige anslag på de ytelsene som produktavgiften skal dekke, ble produktavgiften for 1998 fastsatt til 3,5 % i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Noen av de anslagene som ble brukt før året startet, har endret seg vesentlig i de første månedene i 1998. Dette gjelder særlig for oppnådde priser på fisk og utbetaling av arbeidsløshetstrygd og sykepenger.

       Fiskeridepartementet har i brev av 5. mai 1998 tilrådd at avgiftssatsen for produktavgift blir satt ned til 2,8 % for andre halvåret av 1998 på grunnlag av de endringene som er kommet i grunnlagstallene for beregningen av produktavgiften. På bakgrunn av de endrede grunnlagstallene skriver Fiskeridepartementet blant annet:

       Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 2,8 % i annet halvår av 1998, jf. forslag til vedtak.

5.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om at avgiftssatsen for produktavgift blir sett til 2,8 % i andre halvår 1998, jf. framlegg XVII i denne innstillinga.

6. Utanriksdepartementet

6.1 Kap. 100 Utanriksdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Utanriksdepartementet sitt arbeid med menneskerettssaker

Samandrag

       Regjeringen vil legge økt vekt på kampen for menneskerettigheter, og til dette formål foreslås opprettet syv stillinger til en ny menneskerettighetsenhet i Utenriksdepartementet. To av disse stillingene foreslås dekket over den ikke ODA-godkjente del av 03-området. Lønn og driftsutgifter for stillingene er beregnet til kr 700.000 pr. stilling.

       Til dekning av ovennevnte stillinger foreslås 1,4 mill. kroner omdisponert fra kap. 197 Bistand til Sentral- og Øst-Europa og internasjonale miljøtiltak post 72 Tilskudd til demokrati, utvikling og nasjonal selvstendighet, kan overføres, til kap. 100 Utenriksdepartementet post 01 Driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under framlegg til løyving nedanfor.

       Komiteen viser elles til merknader om stillingane til arbeidet med menneskerettar under avsnitt 6.4.

Utanriksministermøte i OSSE

Samandrag

       Norge er medlem i ledertroikaen i OSSE for perioden 1998-2000 og tiltrer formannskapet 1. januar 1999. Det har tidligere vært lagt til grunn at det skulle avholdes utenriksministermøte i Oslo i Norges formannskapsperiode i 1999. På møte i OSSEs permanente råd 31. mars 1998 ble det imidlertid vedtatt at neste utenriksministermøte skal arrangeres i Oslo allerede i desember 1998.

       Som følge av dette fremmes det forslag om tilleggsbevilgning på 15,5 mill. kroner i 1998 hvorav 0,5 mill. kroner gjelder lønns- og driftsutgifter til en prosjektlederstilling tilknyttet ministermøtet.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under framlegg til løyving nedanfor.

Standpunkttabell, avsnitt 6.1, kap. 100 post 01 og kap. 197 post 72

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegga i proposisjonen under kap. 100 post 01 og kap. 197 post 72

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener eventuelle omorganiseringer innen Utenriksdepartementet i sin helhet må dekkes innenfor det vedtatte budsjett. Disse medlemmer kan ikke støtte omdisponeringer der midler tas fra støtte til Øst-Europa. Disse medlemmer går derfor mot tilleggsbevilgningen på 1,4 mill. kroner på kap. 100, og mot redusert bevilgning på kap. 197. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 100 post 01 med 15,5 mill. kroner i forbindelse med Norges formannskapsperiode i OSSE.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens økte satsing på arbeid for menneskerettigheter. Dette medlem vil be Regjeringen spesielt fokusere sitt arbeid på norske bedrifters engasjement i utlandet. Både private og statlige norske bedrifter har de siste årene økt sitt engasjement i utlandet. En del av denne satsingen skjer i land der det begås til dels grove brudd på menneskerettighetene, hvor sosiale standarder er svært lave og hvor det drives et utstrakt overforbruk og ødeleggelse av naturressurser og miljø. Norske bedrifter har et ansvar for å drive etisk forsvarlig, uansett hvor de etablerer seg. Dette medlem vil be Regjeringen i sitt arbeid med menneskerettigheter utvikle egne etiske retningslinjer for norske bedrifters engasjement i utlandet.

6.2 Kap. 101 Utanriksstasjonane

Post 01 Driftsutgifter

Fornya leigekontrakt for embetsbustaden i London

Samandrag

       Sendemannsboligen ved ambassaden i London, 10 Palace Green, har i snart 100 år vært knyttet til Norge. Eiendommen eies av det statlige Crown Estate, og er leid på festekontrakt (« long lease »). Kontrakten ble inngått da huset var nytt i 1905 som sendemannsbolig for daværende ambassadør Fridtjof Nansen, og går ut i år 2002.

       Under den 2. verdenskrig var boligen H.M Kong Haakons og daværende Kronprins Olavs offisielle residens, og Statsråd ble holdt i husets spisestue. Etter krigen har boligen igjen vært benyttet som sendemannsbolig og kongefamilien bor der under sine opphold i London.

       I samarbeid med Norges Eksportråd, NORTRA, NIA og norsk næringsliv benyttes sendemannsboligen aktivt for å fremme norske interesser i bred forstand. En forutsetning for at dette arbeidet skal lykkes, er at Norge har en sendemannsbolig som både er egnet til formålet og har en god beliggenhet.

       Adresse i Palace Green er enestående i London og har stor attraksjonsverdi for britiske gjester. Huset er i seg selv meget velegnet til representasjonsformål. I 1997 var vel 1.400 personer gjester i sendemannsboligen ved 30 ulike arrangementer.

       Til nå har leien for sendemannsboligen vært symbolske 210 pund (ca kr 2.500) pr. år.

       Etter forhandlinger med det statlige Crown Estate foreligger et tilbud om en ny 80-års leiekontrakt fra 1. april 1998, til en pris av 20 mill. pund, tilsvarende ca 253,4 mill. kroner (kurs 12,67), samt en mindre årlig leie som de første 25 år er fastsatt til 5.000 pund (ca kr 60.000). Tilbudet anses meget gunstig sett i forhold til eiendommens beliggenhet og attraksjonsverdi.

       Dersom nåværende festekontrakt ikke fornyes, må det finnes alternativ sendemannsbolig innen år 2002. I en storby som London anses det som svært viktig at sendemannsboligen har en sentral beliggenhet slik at boligen kan nyttes aktivt til formålet.

       Det finnes ikke noe leiemarked i London for den type boliger det her en snakk om. Alternativet til inngåelse av ny festekontrakt er således kjøp av en annen bolig i London.

       Eventuelt kjøp av bolig vil også innebære betydelige kostnader. Slike alternativer vil dessuten ikke ha tilnærmelsesvis de samme kvaliteter som den nåværende embetsboligen, hverken hva gjelder beliggenhet eller egnethet.

       Ut fra den eksisterende embetsboligs enestående beliggenhet, egnethet og de historiske forhold som knytter Norge til eiendommen, fremmer Regjeringen forslag om tilleggsbevilgning på 253,4 mill. kroner under kap. 101 Utenriksstasjonene post 01 Driftsutgifter til forlengelse av leiekontrakten for nye 80 år.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til følgjande brev frå utanriksminister Knut Vollebæk til Stortingets presidentskap 30. mai 1998:

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 101 post 01 med 253,4 mill. kroner.

6.3 Forhandlingane i OECD om ein multilateral investeringsavtale

Samandrag

       Under OECDs Ministerrådsmøte i 1997 ble mandatet for forhandlingene i OECD om en multilateral investeringsavtale (MAI) forlenget med et år, slik at forhandlingene eventuelt kunne sluttføres innen ministerrådsmøtet 27.-28. april i år. På grunn av en rekke uavklarte problemer i forhandlingene var en slik sluttføring ikke mulig, og på ministerrådsmøtet i april ble det vedtatt at forhandlingene skal fortsette, men først etter en vurderingspause på 6 måneder. Det ble ikke fastsatt noen ny tidsfrist for sluttføring av forhandlingene.

       Stortinget er blitt underrettet regelmessig om forhandlingene gjennom St.prp. nr. 1 for de tre seneste år, samt i den forrige regjerings Langtidsprogram og i Nasjonalbudsjettet 1998. Forhandlingene er også tatt opp i Stortingets interpellasjonsdebatt om MAI i mars i år. Arbeids- og næringslivsorganisasjoner og frivillige organisasjoner er blitt informert gjennom en referansegruppe i Utenriksdepartementet. En interdepartemental koordineringsgruppe om MAI møtes jevnlig. Det legges opp til mest mulig åpenhet i forhandlingene.

       Regjeringen vil forelegge et eventuelt forhandlingsresultat som egen sak for Stortinget når dette foreligger.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til interpellasjonsdebatt i Stortinget den 24. mars 1998. Dette medlem viser til at MAI-avtalen, slik foreløpige utkast tyder på, kan få dramatiske konsekvenser i form av økte rettigheter for utenlandske investorer i forhold til medlemslandenes viktigste næringer. Med avtalen fratas land muligheten til å gi sine egne lands bedrifter særfordeler i en oppbyggingsfase. Videre er det uheldig av MAI-avtalen framforhandles innenfor OECD for så å bli presentert for land utenfor organisasjonen som et « tilbud de ikke kan si nei til » Dette medlem mener derfor at forhandlingene om MAI burde vært flyttet til WTO. Dette medlem vil imidlertid avvente det forhandlingsresultat før en tar endelig stilling til avtalen.

6.4 Kap. 140 Utanriksdepartementet sin administrasjon av utviklingshjelpa

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       Det fremmes forslag om tilleggsbevilgning på 5,8 mill. kroner, fordelt med 3,4 mill. kroner til fem nye stillinger knyttet til arbeidet med menneskerettigheter, hovedsakelig øremerket Afrika, Asia og Latin-Amerika, samt 2,4 mill. kroner til ombyggingskostnader i forbindelse med flytting og samlokalisering av NORADs og Utenriksdepartementets kompetansesenter.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 6.4, kap. 140 post 01

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 140 post 01.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener eventuelle omorganiseringer innen Utenriksdepartementet i sin helhet må dekkes innenfor det vedtatte budsjett. Disse medlemmer går derfor mot tilleggsbevilgningen på 3,4 mill. kroner til fem nye stillinger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bevilgning til flytting og samlokalisering av NORADs og Utenriksdepartementets kompetansesenter enten må finnes ved omprioriteringer innenfor vedtatt budsjett eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

       Disse medlemmer vil stemme imot økt bevilgning under kap. 140 post 01.

       Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 2,4 mill. kroner i forbindelse med flytting og samlokalisering av NORADs og Utenriksdepartementets kompetansesenter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

6.5 Kap. 143 Utanriksdepartementet sin administrasjon av utanriksstasjonane

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       Det fremmes forslag om tilleggsbevilgning på 1,5 mill. kroner til finansiering av ny stilling ved ambassaden i Baku. Ambassaden i Baku vil bli regional ambassade med sideakkrediteringer i regionen. Stillingen er knyttet til bistandsforvaltningen i området.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteenalle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 143 post 01 med 1,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bevilgning til ny stilling ved ambassaden i Baku hører hjemme i den ordinære budsjettbehandling, og at eventuell bevilgning nå må finnes innenfor det vedtatte budsjett.

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener at det må avsettes nødvendige lønnsmidler til inflasjonsjusterte lønnsjusteringer for lokalt ansatte ved utenriksstasjonene. Slike nødvendige lønnsjusteringer påvirker ikke norsk økonomi da dette i sin helhet er i utlandet.

6.6 Kap. 150 Bistand til Afrika

Post 78 Regionløyving for prioriterte land, kan overførast

Samandrag

       Det fremmes forslag om tilleggsbevilgning på 20 mill. kroner til tiltak i prioriterte samarbeidsland, først og fremst innen de sosiale sektorer gjennomført av frivillige organisasjoner. Det vises for øvrig til omtale under kap. 150 Bistand til Afrika post 79 nedenfor.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 150 post 78 med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bevilgningen er mer enn stor nok som den er, og finner ingen grunn til å øke bevilgningen.

6.7 Kap. 158 Utgreiing, forsking, evaluering og kvalitetssikring

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       Det er behov for økt bruk av ekstern kompetanse i NORAD, til utredning av faglige, strategiske spørsmål, bl.a. for å bedre beslutningsgrunnlaget i forbindelse med vurdering av tiltak. Det fremmes forslag om tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 158 post 01 med 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

6.8 Kap. 191 Menneskerettigheitar, humanitær bistand og flyktningetiltak

Post 73 Tilskot til humanitær bistand til Asia og Midtøsten, kan overførast

Samandrag

       Den humanitære situasjonen i Irak er prekær. Avsatte midler i 1998 for hjelp til Irak vil om kort tid være oppbrukt. Behovet for ytterligere hjelp er stort. Det fremmes forslag om tilleggsbevilgning på 19,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 191 post 73 med 19,7 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

6.9 Kap. 192 Fred, forsoning og demokrati

Samandrag

       Regjeringen forslår å fremme en tiltakspakke til hjelp overfor Øst-Slavonia på 62,3 mill. kroner, fordelt med 32 mill. kroner i 1998 og resten i 1999-budsjettet. Når det gjelder bevilgningsbehovet i 1999 vil Regjeringen komme tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (1998-1999). Av bevilgningsbehovet i 1998 dekkes 20 mill. kroner innenfor vedtatte bevilgninger under kap. 192, mens 12 mill. kroner foreslås som tilleggsbevilgning, fordelt med 4 mill. kroner på post 71 Tilskudd til humanitær bistand og demokratitiltak i det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land og 8 mill. kroner på post 72 Tilskudd til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegga i proposisjonen om å auke post 71 med 4  mill. kroner og post 72 med 8 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at eventuelle bevilgninger enten må finnes ved omprioriteringer innenfor postene eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

6.10 Fredsarbeid på Kypros

Samandrag

       I St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) ble det redegjort for at bevilgningen under kap. 192 Fred, forsoning og demokrati post 71 er relatert til humanitær bistand i det tidligere Jugoslavia og demokratitiltak i ODA-godkjente OSSE-land og Tsjetsjenia.

       Norge har engasjert seg i fredsarbeidet på Kypros. I denne konflikten mellom gresk-kypriotene og tyrkisk-kypriotene er både Hellas og Tyrkia involvert i bestrebelsene på å skape fred. Bistand til Tyrkia er ODA-godkjent, men det er vanskelig å skille ut bistanden til den del av et slikt fredsarbeid som er ODA-godkjent. Regjeringen foreslår derfor at midler fra denne posten skal kunne nyttes til alle freds- og demokratitiltak på Kypros.

       Utviklingen har vist at det er ønskelig med norsk innsats for fred og demokratibygging og behov for midler til slike tiltak i ikke ODA-godkjente land. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet med sikte på opprettelse av en egen budsjettpost utenfor utviklingshjelpen i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

Forslag til reduksjoner i 1998-budsjettet

       Forslagene i proposisjonen om 62 mill. kroner i tilleggsbevilgninger nevnt ovenfor foreslås finansiert ved reduksjon i følgende poster:

6.11 Kap. 150 Bistand til Afrika

Post 73 Langsiktig utviklingssamarbeid med Eritrea, kan overførast

Samandrag

       Det foreslås at bevilgningen reduseres med 25 mill. kroner. Reduksjonen er i hovedsak relatert til forsinkelser i etableringen av samarbeidsprogram med Eritrea.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 150 post 73 med 25 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reduksjonen av bevilgninger til Eritrea ikke fremstår som en reell innsparing, men som en utsettelse av utgiftene. Disse medlemmer støtter reduksjonen under forutsetning av at innsparingen er reell, og ikke bare skyver bevilgningen over til senere års budsjetter.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.3 (1997-1998). Dette medlem har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere bistandsmidlene med 100 mill. kroner ved å kutte bistandsprosjekter og overføre til såkalt « ODA-godkjent » bistand. Dette medlem viser til merknader til forslaget under avsnitt 6.14 (kap. 195). Dette medlem mener at disse midlene i stedet skal gå til reell bistand, og vil på denne bakgrunn gå imot følgende kutt i Regjeringens forslag:

       Dette medlem går derfor inn for at bevilgningen på post 73 opprettholdes fullt ut, og går imot kuttet på 25.000.000 kroner.

Post 79 Regionbevilgning for andre samarbeidsland, kan overførast

Samandrag

       20 mill. kroner foreslås omdisponert til post 78 Regionbevilgning for prioriterte land, jf. omtale under kap. 150 Bistand til Afrika post 78 ovenfor.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 150 post 79 med 20 mill. kroner, jf. avsnitt 6.6.

6.12 Kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkeleg samarbeid

Post 72 Tilskot til forsking og kompetansebygging i utviklingsland, kan overførast

Samandrag

       5 mill. kroner foreslås omdisponert til andre bistandstiltak. På grunn av mindre forbruk foreslås posten redusert med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 154 post 72 med i alt 15 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går mot kuttet på 5 mill. kroner som omdisponeres, men kan akseptere reduksjonen på 10 mill. kroner som følge av mindreforbruk.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.

Post 73 Tilskot til kulturtiltak i utviklingsland, kan overførast

Samandrag

       På grunn av mindreforbruk foreslås posten redusert med 5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 154 post 73 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.

6.13 Kap. 159 Tilskot til ymse hjelpetiltak

Post 70 Tilskot, kan overførast

Samandrag

       Til sammen 12 mill. kroner av tilleggsforslagene foreslås finansiert over denne posten. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 12 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 159 post 70 med 12 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.

6.14 Kap. 195 Tiltak for flyktningar i Noreg, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgiftar

Samandrag

       På grunn av uforutsatt økning i tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år har utgiftene til oppholdsutgifter for flyktninger i Norge økt med 375 mill. kroner. Av dette er den ODA-godkjente andelen anslått til 267 mill. kroner. Dette er nærmere omtalt under Kommunal- og regionaldepartementets budsjettkapitler.

       Regjeringen har ut fra sin prinsipielle holdning om ikke å bruke bistandsmidler til å dekke flyktningeutgifter i Norge som målsetting å fase slike utgifter ut av bistandsbudsjettet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998). I budsjettet for 1998 ble det således lagt opp til at deler av de ODA-godkjente utgiftene skulle dekkes utenfor bistandsbudsjettet. På bakgrunn av dette ble bevilgningen for 1998 fra bistanden redusert med 20 mill. kroner til 118,2 mill. kroner.

       I lys av den uforutsette økningen i flyktningeutgiftene i Norge hittil i 1998, og som ledd i den planlagte utfasingen, foreslår Regjeringen at 167 mill. kroner av de økte flyktningeutgiftene ikke dekkes over bistandsbudsjettet. Bevilgningen under kap. 195 foreslås således økt med 100 mill. kroner til delvis dekning av de økte utgiftene. Dette innebærer at nesten halvparten av de ODA-godkjente flyktningeutgiftene i Norge er faset ut.

       Fra 1997 til 1998 ble det overført 374 mill. kroner på bistandsbudsjettet. Det foreslås derfor at 100 mill. kroner av disse overførte midlene brukes til å dekke en andel av de økte flyktningeutgiftene. Budsjett-teknisk gjøres dette ved at bevilgningene for 1998 foreslås nedsatt. De nominelle bevilgningene til utviklingstiltak og bistandsrammen for 1998 vil imidlertid ikke bli endret som følge av forslaget.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 195 post 21 med 100 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økningen i tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år på ingen måte kan ha vært uventet med bakgrunn i Regjeringens klart uttrykte oppmykning av kriteriene for å få asyl i Norge.

       Disse medlemmer viser til at det vedtatte budsjett bygger på en subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene hvor det ble lagt til grunn et antall flyktninger og asylsøkere som ikke fordrer tilleggsbevilgning over dette kapittel nå.

       Disse medlemmer mener at Regjeringens oppgave er å styre etter budsjettene - ikke å la en mindretallspolitikk styre budsjettene. Således må Regjeringen straks stramme inn asylkriteriene, samt sørge for aktivt repatriering for å holde seg til den vedtatte budsjettramme.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelsen av bevilgningen under kap. 195 post 21.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 520.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen velger å fortsette praksisen med å ta penger fra bistandsbudsjettet for å bruke disse på flyktninger i Norge. Dette er i strid med hva regjeringspartiene har uttalt tidligere. Dette medlem mener at alle utgifter til opphold for asylsøkere og flyktninger i Norge bør føres opp under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett, sammen med utgiftene til tilbakevending. Dette medlem viser til merknader under avsnitt 6.11 (kap. 150), og går mot forslaget om å forhøye bevilgningen på kap. 195.

6.15 Kap. 158 Utgreiing, forsking, evaluering og kvalitetssikring

Post 70 Tilskot til forsking om utviklingsspørsmål, kan overførast

Samandrag

       På grunn av mindreforbruk foreslås posten redusert med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 158 post 70 med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnitt 6.11 (kap. 150) og går inn for at post 70 opprettholdes uendret, og går følgelig imot kuttet på 10.000.000 kroner.

6.16 Kap. 161 Generelle bidrag - FN-organisasjonar

Post 74 Tilskot til Verdens matvareprogram (WFP), kan overførast

Samandrag

       På grunn av problemer med å finne avsetning for de norske fiskerivarene til WFPs programmer, ble det i 1997 et mindreforbruk på 3,6 mill. kroner og posten foreslås derfor redusert med dette beløp.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 161 post 74 med 3,6 mill. kroner.

6.17 Kap. 163 Generelle bidrag - finansinstitusjonar

Post 70 Innskott i Verdensbankgruppa, kan overførast Post 76 Innskott i Nordisk utviklingsfond, kan overførast

Samandrag

       På grunn av kursutviklingen ble det i 1997 et mindreforbruk under postene. Av denne grunn foreslås postene 70 og 76 redusert med henholdsvis 0,5 og 2,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Post 70

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Tverrfaglig Folkevalgte, mener at post 70 bør reduseres med 60 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen, dvs. med 60.526  mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 163 post 70.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 76

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener at post 76 bør reduseres med 15 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, dvs. med i alt 17,5 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser i forståing med Regjeringa til behovet for ytterlegare innstramming i budsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 163 post 76.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.

6.18 Kap. 166 Gjeldslettetiltak

Post 71 Tilskot til oppfølging av Parisklubbavtalar, kan overførast

Samandrag

       På begynnelsen av 1990-tallet ble det gjennom Parisklubben enighet om å ettergi deler av de fattigste utviklingslandenes gjeld til offentlige kreditorer. Fra norsk side ble retningslinjene for budsjettering av gjeldsettergivelse fastsatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 103, Innst.S.nr.225 (1991-1992). Det ble i denne sammenhengen bestemt at 510 mill. kroner som tidligere var bevilget over bistandsbudsjettet til dekning av erstatningsutbetalinger gjennom GIEK skulle godskrives mot ettergivelse av såkalte NORAD-anbefalte garantier. Ut fra de retningslinjer som ble gitt i 1991-92 startet avregningen av nevnte 510 mill. kroner i 1997. Dette innebærer at gjeldsettergivelse på NORAD-anbefalte garantier fra og med 1997 med inntil 510 mill. kroner vil bli dekket uten bevilgning over statsbudsjettet, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998). Det er således ikke behov for midler på denne posten i 1998. Posten foreslås derfor redusert med 68,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 166 post 71 med 68,4 mill. kroner, fra 0 kroner til -68,4 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har lagt merke til at departementet med forslaget under kap. 166 fremmet forslag om en negativ utgiftspost. Disse medlemmer vil peke på at en slik føring av transaksjoner blant annet kan føre til at tall for budsjettets utgiftsvekst blir mindre pålitelige. Disse medlemmer har ikke innvendinger mot det konkrete innhold i forslaget, men mener det ville vært riktig å inntektsføre disse midlene under en ny inntektspost, i stedet for å føre dem som en negativ utgift. Disse medlemmer ber departementet for fremtiden opprettholde et klart skille mellom inntekter og utgifter.

6.19 Anna bistand (ikkje ODA-godkjent bistand)

6.19.1 Kap. 197 Bistand til Sentral- og Øst-Europa og internasjonale miljøtiltak

Samandrag

       Bevilgningen under kap. 197 benyttes i stor grad til prosjekter som ofte går over flere år. For mange av disse prosjektene har det vist seg vanskelig å få de nødvendige tillatelser og tilslutning fra lokale samarbeidspartnere/myndigheter til igangsetting av prosjektene, slik at midlene er blitt overført til senere budsjetterminer. Fra 1997 til 1998 er det overført 373,7 mill. kroner. På dette grunnlag foreslås bevilgningen for 1998 under kap. 197 redusert med til sammen 75 mill. kroner. I tillegg foreslås 1,4 mill. kroner overført kap. 100 til dekning av to nye menneskerettighetsstillinger, jf. nærmere omtale ovenfor. Norske myndigheter har i flere år arbeidet med å få på plass en rammeavtale som vil gjøre det mulig å øke utbetalingstakten. Dette synes det nå mulig å få til i forbindelse med det forestående statsbesøket til Russland.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader nedanfor.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener Norge har et spesielt ansvar for å støtte utviklingen i våre nærområder. I debatten om Utenriksdepartementets budsjett uttalte Utenriksministeren at Regjeringen ønsket å øke satsingen i Sentral- og Øst-Europa. Disse medlemmer er derfor skuffet over at bevilgningene til disse områdene, samt til internasjonale miljøtiltak, igjen blir foreslått redusert. Disse medlemmer går inn for å opprettholde bevilgningene under kap. 197 på det vedtatte nivå, og ber Regjeringen arbeide for at tiltakene når det planlagte nivå i år.

       Reduksjonen på 75 mill. kroner gjelder følgende poster:

Post 72 Tilskot til demokrati, utvikling og nasjonal selvstendighet, kan overførast

Samandrag

       Det foreslås omdisponert 1,4 mill. kroner til kap. 100 til oppfølging av Utenriksdepartementets arbeid med menneskerettigetssaker, jf. omtale under kap. 100 Utenriksdepartementet post 01 ovenfor.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 6.1.

Post 73 Tilskot til miljøtiltak i Sentral- og Øst-Europa, kan overførast

Samandrag

       På grunn av problemer med igangsetting av enkelte prosjekter foreslås posten redusert med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget i proposisjonen om å redusere bevilgningen under kap. 197 post 73 med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti går mot forslaget om reduksjon av bevilgningen under post 73.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad foran.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnitt 6.11 (kap. 150). Dette medlem ønsker å opprettholde bistandsnivået uten å måtte overføre midler til tiltak for flyktninger i Norge, men kan akseptere en viss omprioritering mellom de ulike tiltak. Den bistand som gis under kap. 197 bør imidlertid etter dette medlem sitt syn ikke reduseres. På denne bakgrunn går dette medlem inn for at bevilgningen på post 73 opprettholdes uendret.

Post 74 Tilskot til atomsikkerhetstiltak i Øst-Europa, kan overførast

Samandrag

       Under henvisning til forventet prosjektgjennomføring vedrørende rammeavtalen om norsk/russiske atomsikkerhetssamarbeid foreslås posten redusert med 50 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 197 post 74 med 50 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad foran og går mot forslaget om reduksjon av bevilgningen under post 74.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtale under avsnitt 6.11 og på post 73 ovenfor, og går inn for at bevilgningen på post 74 opprettholdes uendret.

Post 75 Tilskot til prosjektsamarbeid overfor Sentral- og Øst-Europa, kan overførast

Samandrag

       På grunn av forsinket oppstart i planlagte prosjekter vil ikke hele bevilgningen komme til utbetaling i 1998. Bevilgningen under posten foreslås derfor redusert med 11 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 197 post 75 med 11 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad foran og går mot forslaget om reduksjon av bevilgningen under post 75.

Post 77 Gjeldslette, kan overførast

Samandrag

       Det er overført vel 4 mill. kroner fra 1997 under denne posten. Bevilgningen for 1998 er tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene under gjeldsletteavtalen med Polen. Posten foreslås således redusert med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 197 post 77 med 4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad foran og går mot forslaget om reduksjon og bevilgningen under post 77.

7. Kyrkje-, utdannings- og -forskingsdepartementet

7.1 Kap. 200 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet

Ny post 22 Folkegave til Island, kan overførast

Samandrag

       I forbindelse med Islands markering i år 2000 av 1000-årsjubileet for kristendommens innførelse, vil Regjeringen tilrå at det gis en norsk folkegave til Island.

       Etter islandske sagaer lot Olav Tryggvason og hans menn i år 1000 bygge en kirke i Island, som en gave til islendingene.

       I forbindelse med 1000-årsjubileet foreslår Regjeringen å gjenta denne gesten fra Olav Tryggvason ved å gi en kopi av en kirke som en folkegave fra Norge til Island.

       Bevilgningsforslag på 5,5 mill. kroner omfatter utgifter til selve kirken, klargjort som byggesett i Norge med enkel innredning, frakt og oppføring av selve byggesettet i Island.

       Dersom stavkirken skal kunne stå ferdig i Island i år 2000 må planlegging, tømmeruttak m.v. påbegynnes i Norge i 1998. Norsk institutt for kulturminneforskning vil få i oppdrag å lede og gjennomføre byggeprosjektet. Utgifter i denne forbindelse er medregnet i bevilgningsforslaget.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, slutter seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 5,5 mill. kroner under kap. 200 ny post 22.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de færreste bør være overrasket over at det i år 2000 er 1000 år siden kristendommens innførelse på Island.

       Disse medlemmer legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

7.2 Kap. 229 Andre føremål i grunnskolen

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       Det er i forbindelse med avgangsprøven i grunnskolen inngått en avtale om nytt system for fastsetting av godtgjøring til oppnevnte sensorer. Avtalen er beregnet å medføre økte årlige kostnader på til sammen 5,5 mill. kroner, fordelt med 3,2 mill. kroner i økte statlige kostnader og 2,3 mill. kroner i økte kommunale kostnader. Det foreslås derfor økte bevilgninger på kap. 229 post 01 med 3,2 mill. kroner og kap. 571 post 60 med 2,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 229 post 01 med 3,16 mill. kroner.

       Når det gjeld framlegget om å auke løyvinga under kap. 571 post 60 viser komiteen til merknader under avsnitt 10.8.

Post 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen

Samandrag

       I St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble det informert om at bevilgningen på denne posten måtte justeres for 1998 på bakgrunn av regnskapstall for 1997 under post 61 Tilskudd til investeringer i skolebygg for seksåringer.

       I bevilgningsforslaget for 1998 har departementet budsjettert med at det ville bli utbetalt 514,4 mill. kroner i investeringstilskudd til sammen i 1996 og i 1997. Forslaget var basert på tilsagn som var gitt. Regnskapet for 1996 og 1997 viser at det bare ble utbetalt 465,3 mill. kroner. Grunnen til at det ble utbetalt mindre enn tilsagnene, er hovedsakelig at bygg ikke ble ferdige i løpet av 1997 og at antall seksåringer som kvalifiserte til stimuleringstilskudd ble mindre enn forutsatt.

       Bevilgningsforslaget for 1998 baserte seg på en brutto investeringsramme på 4.888,8 mill. kroner. Denne er senere justert opp til 4.889,9 mill. kroner.

       Disse endringene medfører at bevilgningen for 1998 på kap. 229 post 60 foreslås økt med 7,3 mill. kroner. Det er da tatt hensyn til at det i 1998 kan gis etterbetaling for lite utbetalt kompensasjon for 1997.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnteke medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 229 post 60 med 7,346 mill. kroner.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre gjer følgjande framlegg:

7.3 Kap. 231 Tilskot til vidaregåande opplæring

Post 60 Tilskot til landslinjer m.v.

Samandrag

       Romteknologi videregående kurs II ved Andøy videregående skole i Nordland fylke har status som landslinje. Som et tiltak for bl.a. å styrke rekrutteringen til romingeniørutdanningen, foreslår Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet å utvide kapasiteten på videregående kurs II i romteknologi fra 12 til 24 elevplasser fra høsten 1998. Merutgiften pr. år over kap. 231 post 60 er beregnet til 1,1 mill. kroner. Budsjettvirkningen for høsten 1998 er kr 450.000. Det foreslås at merutgiften dekkes inn ved å redusere rammetilskuddet til fylkeskommunene over kap. 572 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 231 post 60 med kr  450.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning naturlig hører hjemme i den ordinære budsjettbehandling. Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelsen av bevilgningen under kap. 231 post 60.

       Når det gjeld framlegget om reduksjon av løyvinga under kap. 572 viser komiteen til merknader under avsnitt 10.9

Post 66 Tilskot til teknisk undervisningsutstyr og tilpassing av lokaler

Samandrag

       Tilskuddet til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler ble opprettet for å bistå fylkeskommunene med midler til nødvendige investeringer ifm Reform 94. Innføringen av reformen er nå i avslutningsfasen. Som ledd i det samlede finanspolitiske opplegget, foreslås det at tilskuddet på posten settes ned fra 59,4 mill. kroner til kr 0 i 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å sette ned løyvinga under kap. 231 post 66 med 59,447 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget om reduksjon av posten fremstår fullstendig ubegrunnet, og legger til grunn at innsparingen er reell, og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.

7.4 Kap. 240 Private skolar

Post 70 Tilskot

       I forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.184 (1995-1996) fastsatte Stortinget en ramme til investeringsutgifter i forbindelse med 6-åringsreformen på 45 mill. kroner, fordelt på budsjettårene 1997, 1998 og 1999. For hvert av årene var det forutsatt nyttet 15 mill. kroner til oppfølging av ordningen. På grunn av at mange skoler ikke fikk lokalene ferdige, eller leverte ufullstendig dokumentasjon, ble det i 1997 utbetalt 10,74 mill. kroner mindre enn budsjettert. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil i utgangspunktet betale ut midlene innenfor rammen av bevilgningen på kap. 240 post 70, men vil om nødvendig vurdere å foreslå tilleggsbevilgning til høsten.

       Det vises til omtale under kap. 282 post 70 vedrørende overføring av bevilgningen til Mediehøgskolen, Gimlekollen mediesenter fra kap. 240 til kap. 282. Bevilgningen på kap. 240 post 70 foreslås i denne forbindelse redusert med 2,1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 240 post 70 med 2,1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2.

       Komiteen viser når det gjeld kap. 282 post 70 til merknader under avsnitt 7.15.

7.5 Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       I 1997 var det et mindreforbruk under kap. 243 post 01. Mindreforbruket skyldes i hovedsak reduksjon i antall personer på ventelønn og merinntekter ved kompetansesentrene uten tilsvarende merutgifter. Ubrukt bevilgning (inntil 5 % av totalbevilgning) er overført og kan nyttes til ordinære driftsutgifter i 1998. Bevilgningen på kap. 243 post 01 foreslås redusert med 3 mill. kroner i 1998. Overføringen fra 1997 gjør det mulig å realisere reduksjonen uten at dette fører til redusert aktivitet i virksomhet som finansieres over posten.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 243 post 01 med 3 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehald, kan overførast

Samandrag

       I St.meld. nr. 23 (1997-1998) Om opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov - Den spesialpedagogiske tiltakskjeden og det statlige støttesystemet - går Regjeringen inn for omstrukturering av flere statlige spesialpedagogiske kompetansesentra. Inntil fremtidig struktur er avklart, er det naturlig å begrense større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ved kompetansesentrene. Det foreslås derfor å sette ned bevilgningen under kap. 243 post 45 med 3 mill. kroner i 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 243 post 45 med 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget om reduksjon av posten fremstår fullstendig ubegrunnet, og legger til grunn at innsparingen er reell, og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at reduksjonen på i alt 6 mill. kroner under post 01 og post 45 skal øremerkes til opplæringsfartøy ved Nordland Fiskerifagskole ved de statlige overføringer til Nordland fylkeskommune.

7.6 Tiltakspakke innan medisin og IT

Samandrag

       Regjeringen foreslår en tiltakspakke til universiteter og høgskoler på 40 mill. kroner i 1998, på bakgrunn av Regjeringens varslede satsing på IT-utdanning og Stortingets behandling av Dok.nr.8:81 (1997-1998), jf. Innst.S.nr.155 (1997-1998). Det foreslås flere tiltak, med en profil som særskilt ivaretar de prioriterte forsknings- og utdanningsvirksomheter innenfor medisin og IT. De enkelte tiltakene er omtalt under kapitlene 261, 263 og 281.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.8, avsnitt 7.9 og avsnitt 7.14.

7.7 Kap. 260 Universitetet i Oslo

Samandrag

       Sentralsykehuset i Akershus medvirket tidligere i utdanningen av leger ved at de hadde en såkalt universitetsfunksjon (Aker-Lørenskogavtalen). I 1980-årene ble utdanningskapasiteten for leger bygget ned, og i den forbindelse ble Aker-Lørenskogavtalen avviklet.

       Med dagens legemangel kan det være aktuelt å gjenopprette universitetsfunksjonen ved Sentralsykehuset i Akershus. For å vurdere om dette er hensiktsmessig, og for å klarlegge forutsetninger som må være til stede, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet satt ned en arbeidsgruppe. Departementet vil eventuelt komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 1999.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

7.8 Kap. 261 Universitetet i Bergen

Post 01 Driftsutgifter

Desentralisert undervisning av medisinarstudentar i Helseregion Vest

Samandrag

       Ved Universitet i Bergen er det opprettet 30 nye studieplasser i medisin i 1997, og det er planlagt ytterligere 30 nye plasser fra høsten 1998.

       Klinisk praksis er planlagt gjennomført desentralisert ved lokalsykehus i Helseregion Vest. Dette er gjort både for å bedre rekrutteringen av leger i vestlandsregionen, for å fremme høy faglig kvalitet og kompetanse ved de aktuelle sykehusene og for å kunne tilby et antall praksisplasser i samsvar med behovet som følger av det økte opptaket.

       Desentraliseringen er planlagt gjennomført på permanent basis, og totalt omfattes 150 studenter i hvert årskull av planen. Merkostnaden ved desentralisering av klinisk praksis er beregnet til 2,5 mill. kroner i 1998. Regjeringen foreslår en bevilgning på 2,5 mill. kroner på kap. 261 post 01.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 261 post 01 med 2,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 261 post 01.

7.9 Kap. 263 Universitetet i Tromsø

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       Legemangelen i Nord-Norge er stor, og opptakskapasiteten ved medisinerutdanningen ved Universitetet i Tromsø bør derfor opprettholdes. Bl.a. som følge av særskilte utgifter forbundet med sin geografiske beliggenhet har virksomheten en vanskelig budsjettsituasjon. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen en bevilgning på 4,5 mill. kroner på kap. 263 post 01.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 263 post 01 med 4,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 263 post 01.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehald

Samandrag

       Ved oppføring av Farmasibygget ved Universitetet i Tromsø ble det tildelt en lavere utstyrsbevilgning enn normalt ved slike bygg. Mangelen på utstyr som følger av dette legger begrensninger på antallet studieplasser som kan opprettes på farmasistudiet. Mangler i basale forskningsfasiliteter har også vanskeliggjort både rekruttering til vitenskapelige stillinger og forskningsaktivitet.

       Med bakgrunn i ovennevnte foreslår Regjeringen en bevilgning på 8,5 mill. kroner på kap. 263 post 45.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 263 post 45 med 8,5 mill. kroner.

7.10 Kap. 269 Noregs musikkhøgskole

Samandrag

       I St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble det opplyst at en tok sikte på statlig finansiering av en relokalisering av Det teologiske Menighetsfakultet til en statseid tomt i Suhms gate på Majorstua, mot at staten overtar MF-bygningen med festekontrakt, slik at en kunne samlokalisere Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonservatorium i dette bygget.

       Det har i ettertid vist seg at den aktuelle tomten hadde blitt overført til NRK, som på sin side hadde inngått salgsavtale vedrørende tomten. På denne bakgrunn arbeider Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Statsbygg med å utrede lokaliseringsalternativer som ivaretar lokaliseringsbehovene for både Det teologiske Menighetsfakultet og Norges musikkhøgskole på en god måte. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til denne saken i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

7.11 Kap. 273 Statlege kunsthøgskolar

Post 01 Driftsutgifter

Gjennomgang av driftsbudsjetta

Samandrag

       I B.innst.S.nr.12 (1997-1998) ba kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om at utviklingen ved de statlige kunsthøgskolene følges nøye etter at de ble samlokalisert i Oslo og i Bergen, og at eventuelle åpenbare skjevheter rettes opp.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet arbeider med en gjennomgang av driftsbudsjettene til kunsthøgskolene, og vil eventuelt komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

Innlemming av Kunsthøgskolen i Bergen i husleigeordninga

Samandrag

       Det foreslås at Kunsthøgskolen i Bergen innlemmes i husleieordningen med virkning fra 1. juli 1998. Statsbygg har beregnet husleiekompensasjonen til 7,1  mill. kroner. For 1998 blir leiekompensasjonen 3,6  mill. kroner, som foreslås bevilget på kap. 273 post 01.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 273 post 01 med 3,6  mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

       Disse medlemmer viser til at forslag om eventuell innlemmelse i husleieordningen burde ha vært fremmet i den ordinære budsjettbehandling.

Avdelingsinndeling ved Kunsthøgskolen i Bergen

Samandrag

       I Innst.O.nr.99 (1996-1997) viser kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til at Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo begge ble etablert 1. august 1996 ved en samorganisering av to tidligere høgskoler i Bergen og fem tidligere høgskoler i Oslo. I forbindelse med at disse tas inn i § 1 i universitets- og høgskoleloven skriver komiteen:

       Styret for Kunsthøgskolen i Bergen har gitt en enstemmig tilråding om en framtidig tredelt avdelingsinndeling. Den skal avløse den midlertidige avdelingsstrukturen, som viderefører de to fusjonerte høgskolene.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er innstilt på å godkjenne nye avdelinger med de navn høgskolen selv foreslår, slik at nye organer kommer i arbeid fra høsten 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

7.12 Kap. 274 Statlege høgskolar

Post 01 Driftsutgifter

       I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 48 (1996-1997) og Innst.S.nr.285 (1996-1997) Om lærarutdanning ble det fattet følgende vedtak:

       Dagens rammeplan sier at omfanget av praksis skal være 16-18 uker og at minst 12 av ukene primært skal brukes til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning.

       Forslag til ny rammeplan for pedagogisk teori og praksis innebærer at det vil bli en fordeling på seks praksisuker pr. år de tre første studieårene. Stortingets vedtak om lovpålagt 18 ukers rettledet praksis medfører en økning i både omfang (fra 16 ukers praksis) og i kvalitet (kravet om rettledning). Regjeringen vil legge fram en odelstingsproposisjon med forslag om utvidelse til 18 uker senere i vårsesjonen.

       Med forutsetning om et opptak på 2.585 studenter pr. år i allmennlærerutdanningen er konsekvensene av en utvidelse til 18 uker rettledet praksis 4  mill. kroner på budsjettet for 1998. Det foreslås etter dette å øke bevilgningen på kap. 274 post 01 med 4  mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 274 post 01 med 4  mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

7.13 Stortingsmelding om høgskoleøkonomien

Samandrag

       I B.innst.S.nr.12 (1996-1997) uttrykker flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bekymring over budsjettsituasjonen for de statlige høgskolene, og fremmet i den forbindelse følgende forslag:

       Som en følge av dette ble Kostnadsberegningsutvalget våren 1997 gitt i tilleggsmandat å gjennomgå økonomien i den statlige høgskolesektoren.

       Kostnadsberegningsutvalget avga sin utredning, NOU 6:1998 Om økonomien i den statlige høgskolesektoren, 12. mars 1998. Utredningen er sendt på høring i universitets- og høgskolesektoren.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (1997-1998) at en ville komme tilbake til resultatene av Kostnadsberegningsutvalgets gjennomgang av høgskolesektoren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ba i den forbindelse om at saken ble lagt fram som egen sak våren 1998. På bakgrunn av utredningen og høringsuttalelsene vil Regjeringen legge fram en stortingsmelding om økonomien i den statlige høgskolesektoren.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

7.14 Kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskolar

Nye studieplassar innan IT-utdanninga

       De seneste års teknologiske og økonomiske utvikling har ført til stor etterspørsel etter kvalifisert IT-personell. I Regjeringens næringsrettede IT-plan sies det at Regjeringen vurderer å øke antall studieplasser innen IT.

       I statsbudsjettet for 1998 er det bevilget 10 mill. kroner til nye studieplasser innenfor IT og psykologi, og fra høsten 1998 er det opprettet 70 nye studieplasser på høgre nivå innenfor IT-utdanningene. På lavere grads studier er det opprettet et antall studieplasser innenfor IT-utdanningene ved interne omprioriteringer av studieplasser.

       For å oppnå en ytterligere økning i antallet studieplasser innenfor IT-utdanningene, foreslår Regjeringen at det bevilges 20  mill. kroner på kap. 281 post 01 til oppretting av 90 studieplasser på høgre grads og 220 studieplasser på lavere grads IT-utdanninger. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at studieplassene på lavere grad vil bli fordelt både på universiteter og høgskoler.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til dei respektive fraksjonane sine forslag til vedtak nedanfor.

Nye studieplassar innanfor vidareutdanning i psykisk helsearbeid

       I tilknytning til Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell ble det i 1998 satt av midler til å styrke videreutdanning i psykisk helsearbeid, og det vil fra høsten 1998 opprettes 260 nye studieplasser i faget. Det foreslås på denne bakgrunn en rammeoverføring av 10  mill. kroner fra Sosial- og helsedepartementets budsjett kap. 743 post 70 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler post 01.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til dei respektive fraksjonane sine forslag til vedtak nedanfor.

Standpunkttabell, avsnitt 7.14

+ forhøyes med (i forhold til tidligere bevilget)

- nedsettes med (i forhold til tidligere bevilget)

0 ingen endring (i forhold til tidligere bevilget)

Kap. 281 post 01

Post 01.1 Studieplasser IT

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 20  mill. kroner til IT-studieplassar ved unviersiteta og høgskolane.

Post 01.2 Studieplassar, psykisk helsearbeid

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 10 mill. kroner til studieplassar til vidareutdanning i psykisk helsearbeid.

Post 01.3 Generell styrking av høgre utdanning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for å satse sterkere på utdanning innen IT og helsefag. Disse medlemmer foreslår derfor 90 mill. til nye studieplasser innen disse feltene.

       Innsatsen knyttet til IT-utdanning er fortsatt beskjeden. Disse medlemmer vil spesielt peke på muligheten for å ta et påbygningsår som et tillegg til annen høyere utdanning. Det er avgjørende at det satses sterkere på IT som en del av annen utdanning bl.a samfunnsfag. Tall fra både statlige høgskoler og universitetene viser at antall søkere til IT utdanninger er tre ganger så høyt som antallet studieplasser. Samtidig er det mangel på arbeidskraft innenfor dette feltet.

       Disse medlemmer viser til at det er viktig at økningen av IT-utdanning brukes til å styrke de institusjonene som allerede har slike studier. Universitetene og høgskolene har uttrykt vilje til å møte utfordringen. Selv om det i revidert økes noe, tilsier behovet at det fortsatt må trappes vesentlig opp.

       Disse medlemmer mener helsefagene bør styrkes, det er fortsatt stor mangel på flere typer helsepersonell, også innenfor psykiatrien. Her vises det til Arbeiderpartiet sin opptrappingsplan for eldre og helse, og den vekt Regjeringen, med støtte fra stortingsflertallet, har lagt på psykiatrien og organisasjonenes og ansattes tilbakemelding om at det ikke blir mulig med den annonserte opptrapping om ikke antallet utdanningsplasser blir øket. Disse medlemmer viser også til at sykepleierplasser kommer i Akershus som Stortinget selv har satt søkelyset på, samt i Telemark.

       Disse medlemmer vil bidra til at høgskolene og universitetene, over en periode på 3-5 år, makter omstille sine faglige prioriteringer og fagtilbud. Det vil bli stilt nye krav til utdanningsmetoder når flere og flere voksne skal få tilbud om etter og videreutdanning utfra sin realkompetanse. Dette betinger at utdanningsinstitusjonene også setter i gang konkrete forsøk og prosjekter som går i denne retning.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til dei seinaste åras teknologiske og økonomiske utvikling som har ført til stor etterspurnad etter kvalifisert arbeidskraft, og ønskjer med dette å styrkje økonomien til universitet og høgskolar.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre henviser til at Stortinget 30. april i år fattet følgende enstemmige vedtak:

       Vedtaket kom på bakgrunn av et forslag fra Høyre om å bevilge 100  mill. kroner til universitetene for å avhjelpe de akutte problemer universitetene ble påført ved bevilgningskuttet på 1998-budsjettet. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag ikke representerer noen oppfølging av Stortingets vedtak. Disse medlemmer mener at forslaget om å bevilge 100  mill. kroner for å gjøre det mulig for universitetene å opprettholde kvaliteten i undervisning og forskning fortsatt er like aktuelt og nødvendig. Disse medlemmer legger vekt på at universitetene selv skal foreta avveininger mellom forskning og studieplaner.

       Disse medlemmer finner å kunne støtte forslaget om en tilleggsbevilgning på 90 mill. kroner, i stedet for 100, som disse medlemmer tidligere har foreslått.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.155 (1997-1998) der et flertall, alle utenom medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen « komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en styrking av økonomien ved universitetene ». Dette medlem konstaterer at dette bare i svært begrenset grad er fulgt opp av Regjeringen, og fremmer forslag om en tilleggsbevilgning:

       Dette medlem foreslår at kap. 281 post 01.4 styrkes med 137  mill. kroner ut over Regjeringens forslag i proposisjonen, dvs. med i alt 175  mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra flertallet foran.

Post 01.4 Sykepleierutdanning

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere høgskoler har kapasitet til å sette i gang nye studieplasser for sykepleierutdanning. Dette medlem forutsetter at det innenfor den foreslåtte tilleggsbevilgning opprettes i størrelsesorden 200 nye studieplasser, beregnet til 8 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte tar opp Regjeringens forslag under kap. 281 post 01.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Forskning

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener det foreslåtte kuttet i nærings- og landbruksforskningen er i strid med alle politiske signaler. Det er uheldig å kutte i forskningen midt i budsjettåret, en stor del av disse midlene er allerede bundet opp og forskningrådet må avbryte inngåtte kontrakter.

       Forskning er avgjørende for å sikre næringsutvikling og sysselsetting i framtida, derfor foreslår flertallet å opprettholde bevilgningen, og viser til merknader under avsnitt 13.2 kap. 920 post 50 og avsnitt 15.6 kap. 1137 post 50.

Kap. 743 post 70

       Komiteen sluttar seg til forslaget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 743 post 70 med 10  mill. kroner.

Bedriftsintern vidareutdanning for sjukepleiarar

Samandrag

       Stortinget har vedtatt at ansvaret for de bedriftsinterne videreutdanningene for sykepleiere skal overføres til høgskolene, jf. B.innst.S.nr.12 (1996-1997). For å klargjøre hvordan vedtaket praktisk lar seg gjennomføre, ble det satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra organisasjonene, sykehusene, høgskolene og ulike departementer.

       Arbeidsgruppen har ved avveiing av ulike hensyn samlet seg om en modell der utdanningene overføres til høgskolene ved at de føres inn under Lov om universiteter og høgskoler, samtidig som en går inn for fortsatt fylkeskommunal finansiering. Dette blir mulig ved at det utarbeides felles nasjonale rammeplaner, og ved at høgskolene overtar det faglige og administrative ansvaret for hele utdanningsløpet. Elevene vil få studentstatus med rettigheter og plikter det medfører, og utdanningene gis vekttall i gradssammenheng.

       Fylkeskommunal finansiering bidrar til å sikre nær tilknytning til praksisfeltet og god tilgang på praksisplasser. Fylkeskommunene må inngå kontrakt med aktuelle høgskoler om finansiering, dimensjonering og praktisk gjennomføring.

       Den foreslåtte modellen basert på oppdragsfinansiering gir et fleksibelt system, der arbeidsgiver fortsatt får mulighet til å påvirke utdanningene i samsvar med sykehusenes behov, samtidig som en sikrer nødvendig faglig nivåheving.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehald

Samandrag

       Ved NTNU er det opprettet en fullstendig medisinutdanning på 1990-tallet, med en tilhørende økning i studiekapasiteten. Som en følge av oppdimensjoneringen er det behov for særskilte utstyrsinvesteringer, for å ivareta økt undervisnings- og forskningsvirksomhet. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning på 4,5  mill. kroner på kap. 281 post 45.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 281 post 45 med 4,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

       Disse medlemmer viser til at behovet for utstyr var kjent ved budsjettbehandlingen høsten 1997 og burde ha vært fremmet da.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under post 45.

7.15 Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

Tildeling av forskarutdanningsstipend til private høgskolar

Samandrag

       Ved behandling av Innst.S.nr.260 (1996-1997) om regulering av opptaket til universitetene, ble det fattet følgende vedtak:

       Regjeringen vil komme tilbake til stortinget med sak om dette. Inntil en lovendring kan iverksettes og kriterier for bruk av betegnelsen vitenskapelig høgskole er fastsatt, enten i lov eller forskrift, er det ønskelig at private høgskoler med rett til å tildele doktorgrad kan tildeles doktorgradsstipendier finansiert under kap. 281.

       Rekrutteringsstipendprogrammet finansierer totalt 482 stipend, 46 av disse ble opprettet i 1998. Stipendene tildeles universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. Private høgskoler er i dag ikke inkludert i stipendprogrammet. Av de 482 stipendene er 417 tildelt universiteter og vitenskapelige høgskoler, og 65 er direkte tildelt statlige høgskoler.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil med det første foreta en samlet gjennomgang av fordelingen av disse stillingene, og en omfordeling både mellom institusjoner og fagområder kan være aktuelt.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

Post 70 Tilskot, overslagsbevilgning

Overføring av tilskot til Mediehøgskolen til kap. 282 Privat høgskoleutdanning

Samandrag

       Mediehøgskolen, Gimlekollen mediesenter har mottatt statsstøtte over kap. 240 Private skoler m.v. På budsjettet for 1998 mottar skolen 4,2  mill. kroner i støtte over dette kapitlet.

       Fra høsten 1997 er skolen en ren høgskole, og det foreslås en overføring av skolens statsstøtte til kap. 282 Privat høgskoleutdanning. Med overføring fra 1. juli 1998 forventes budsjettvirkningen å være 2,1  mill. kroner i 1998. Det foreslås etter dette en økning av bevilgningen på kap. 282 post 70 med 2,1  mill. kroner og en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 240 post 70.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2.

       Komiteen viser når det gjeld kap. 240 post 70 til merknader under avsnitt 7.4.

7.16 Kap. 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elevar og studentar

Post 73 Tilskot til studentbarnehageplassar

Samandrag

       Etter forslag fra Regjeringen ble det ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 23 (1997-1998) bevilget 3,9  mill. kroner ekstra til studentbarnehageplasser. For å videreføre antall studentbarnehageplasser med tilskudd på samme nivå som for 1997, foreslås det å øke bevilgningen for 1998 med 3  mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 291 post 73 med 3  mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til Innst.S.nr.173 (1996-1997) om studier i utlandet, og ber Regjeringen om å følge opp de vedtak som ble fattet i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.

7.17 Kap. 294 Kyrkjeleg administrasjon

Post 71 Tilskot til kyrkjelege formål

Samandrag

       I medhold av kirkeloven § 2 er det ved kongelig resolusjon 17. april 1998 fastsatt særskilte bestemmelser om døvemenighetenes organisering m.v. Bakgrunnen for bestemmelsene er at døvemenighetene ikke omfattes av kirkelovgivningen for øvrig, som bl.a. regulerer de ordinære menighetenes rettsgrunnlag. Døvemenighetene har således et rettslig og økonomisk grunnlag for sin virksomhet som avviker fra andre menigheter i landet. Mens kommunene etter kirkelovgivningen har det økonomiske ansvar for menighetenes virksomhet, er det ikke gitt tilsvarende bestemmelser for døvemenighetene. Døvemenighetenes økonomi er basert på frivillige bidrag, foruten tilskudd fra staten. Tilskuddet fra staten er for 1998 fastsatt til 2,4  mill. kroner, hvorav en vesentlig del er tilskudd til dekning av låneutgifter for døvekirkene i Bergen og Stavanger, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. For å bedre døvemenighetenes økonomiske situasjon foreslås det at statstilskuddet til døvemenighetene, økes med 2  mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 294 post 71 med 2  mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet går mot forslaget i proposisjonen om å forhøye bevilgningen under kap. 294 post 71 med 2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 294 post 71.

7.18 Kap. 295 Presteskapet

Post 01 Driftsutgifter

       Kap. 295 post 01 dekker lønns- og driftsutgiftene for landets prester. Prestetjenesten er organisert i tjenestedistrikt (prestegjeld), som betjenes av sokneprest, eventuelt også av én eller to kapellaner i tillegg. Nærmere halvparten av landets 620 prestegjeld er eneprestegjeld. Prestetjenestens organisering gjør tjenesten meget sårbar ved prestenes fravær i forbindelse med ledighet, ferie, sykdom o.l. Tilfredsstillende vikarordninger for prestene er derfor av avgjørende betydning for å kunne sikre menighetene en stabil og forsvarlig betjening. Flere bispedømmer har meddelt at driftsbevilgningen til presteskapet i 1998 ikke gir rom for en tilfredsstillende vikardekning, med fare for at sentrale kirkelige tjenester ikke blir ivaretatt på forsvarlig måte. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 295 post 01 økes med 5  mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 295 post 01 med 5  mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse under kap. 295 post 01.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 295 post 01.

7.19 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       Fra 1. januar 1998 er det innført en ordning med markedsstyrt fastsettelse av renten på utdanningslån. Renten fastsettes hvert kvartal ut fra renten på statssertifikater med 0-3 måneders løpetid med et tillegg på én % p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Ordningen medfører administrative kostnader for Lånekassen som ikke er innarbeidet i statsbudsjettet for 1998. Det gjelder særlig porto, nødvendige endringer av brosjyremateriell og edb-kraft. Kostnadene er beregnet til 4  mill. kroner.

       I St.prp. nr. 1 (1997-1998) ble det pekt på at låntakerne burde få mulighet for å velge mellom fast og flytende rente. Finansdepartementet varslet i brev 17. oktober 1997 til finanskomiteen at muligheten for å velge fast rente ville bli innført når Lånekassen har foretatt de nødvendige systemendringer. I Ot.prp.nr.49 (1997-1998) Om lov om endringer i lov 26. april 1998 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter viser Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til at det ikke vil bli fastsatt forskrifter om dette før saken på ny er forelagt Stortinget. Innføring av en ordning med fastrente på studielån vil innebære store endringer i Lånekassens edb-systemer. Lånekassen er nå i gang med et omfattende arbeid i forbindelse med overgangen til år 2000, og større endringer av støttesystemet bør derfor utstå.

       Utvidelsen av ordningen med avtalefestet pensjon vil etter aktuariell beregning medføre økte utgifter for Lånekassen med i alt 0,4  mill. kroner.

       I alt foreslås det å øke bevilgningen under kap. 2410 post 01 med 4,4  mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2410 post 01 med 4,4  mill. kroner.

Støtte til elevar som deltek i utvekslingsopphald gjennom medlemsbaserte, frivillige organisasjonar

Samandrag

       Gjennom vedtak under behandlingen av St.meld. nr. 19 (1996-1997) Om studier i utlandet, jf. Innst.S.nr.173 (1996-1997), ba Stortinget Regjeringen innføre en avgrenset forsøksordning med støtte fra Lånekassen til elever som deltar i utvekslingsopphold gjennom medlemsbaserte, frivillige organisasjoner som AFS og YFU som ledd i videregående opplæring. Det var Stortingets ønske at forsøksordningen skulle igangsettes fra skoleåret 1998-99. Det ble under budsjettbehandlingen høsten 1997 ikke bevilget midler til formålet, men det fremgikk av St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at departementet tok sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ser store problemer ved avgrensning av ordningen. Siden organisasjonene AFS og YFU var særskilt nevnt i Stortingets vedtak, vil departementet anta at alle utvekslingselever som disse to organisasjonene formidler vil måtte omfattes. En avgrensning f.eks. på bestemte land eller et visst antall elever synes lite rimelig. Kostnadene med ordningen vil dermed bli så høye at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ikke finner å kunne foreslå bevilgning til formålet nå.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

Post 72 Rentestøtte

Samandrag

       Bevilgingsbehovet for rentestøtten påvirkes av antall nye låntakere og låntakere som etter avsluttet utdanning går over i tilbakebetalingsfasen. Utviklingen i utlånsrenten vil også innvirke på rentestøtten etter at Lånekassen fra 1. januar 1998 har gått over til et system med markedsstyrt rente, fastsatt for et kvartal av gangen.

       Bevilgningen under post 72 Rentestøtte synes etter de opplysninger som nå foreligger å være vel 100  mill. kroner for lav. Dette anslaget er meget usikkert, og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil eventuelt komme tilbake til spørsmålet om tilleggsbevilgning til høsten.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

8. Kulturdepartementet

8.1 Kap. 300 Kulturdepartementet

Økte utvalgsutgifter til å vurdere kringkastings- og telelovgivningen

Samandrag

       Det ble ved kgl.res av 10. februar 1998 vedtatt å opprette et utvalg for å vurdere kringkastings- og telelovgivningen i sammenheng. Utvalget skal avgi sin innstilling 1. april 1999.

       Utgiftene i forbindelse med dette utvalget skal deles mellom Samferdselsdepartementet og Kulturdepartementet. Kulturdepartementets andel i 1998 er anslått til å utgjøre 0,6  mill. kroner. I tillegg vil det påløpe utgifter i 1999.

       Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 300 Kulturdepartementetpost 01 Driftsutgifter økes med 0,6  mill. kroner i 1998 mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 334 Film- og medieformålpost 01 Driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 300 post 01 med 0,6  mill. kroner og å redusere kap. 334 post 01 med same beløpet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning under kap. 300 enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

       Disse medlemmer konstaterer at forslaget til kutt i driftsutgiftene under kap. 334 post 01 fullstendig savner en begrunnelse utover at Regjeringen har lyst til å bruke pengene til andre formål.

       Disse medlemmer vil stemme imot forslagene i proposisjonen om forhøyelse av bevilgningen under kap. 300 post 01 og reduksjon av bevilgningen under kap. 334 post 01.

8.2 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Bergen som Europeisk kulturby i 2000

Samandrag

       Stortinget vedtok i 1995 å gi tilsagn om 36  mill. kroner i statstilskudd til Bergen kommune til delfinansiering av driftsutgifter til gjennomføring av det europeiske kulturbyåret i 2000, jf. St.prp. nr. 31 (1994-1995).

       Det er behov for å utbetale 12  mill. kroner av det gitte tilsagnet i 1998 til dekning av lønns- og driftsutgifter til prosjektet, samt tilsvarende beløp fordelt på hvert av årene 1999 og 2000.

       Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformålpost 79 Til disposisjon økes med 12  mill. kroner i 1998.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 320 post 79 med 12  mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning må utstå til den ordinære budsjettbehandling. Tiltaket var godt kjent ved budsjettbehandlingen høsten 1997, og burde vært fremmet som del av den ordinære budsjettbehandling.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 320 post 79.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om forhøyelser under kap. 320 post 50 og post 78 under avsnitt 24.2.?.

8.3 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

       Det vises til omtale under avsnitt 8.4.

8.4 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

Omdisponering av IT-midlar

Samandrag

       I statsbudsjettet for 1998 er det avsatt 7,5  mill. kroner under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformålpost 78 Ymse faste tiltak til igangsetting av Kulturnett Norge og andre IT-tiltak.

       Kulturnett Norge er betegnelsen på en modell for IT-samarbeid mellom sektorer innen kulturlivet. Nettet omfatter arkivnett, museumsnett, biblioteknett og nett for digitale kunstformer. Midlene skal fordeles på tiltak innen arkiv-, museum-, bibliotek- og kunstfeltet og disponeres av ulike institusjoner.

       Det foreslås på denne bakgrunn følgende endringer i bevilgninger under Kulturdepartementets budsjett i 1998:

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 8.4, kap. 326, 328 og 329

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Kap. 326 post 01

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til proposisjonen unde kap. 326 post 01.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generell merknad i innstillingens kap. 24 og foreslår at bevilgningen til Døves tidsskrift økes med kr  500.000. Døves Tidsskrift har en viktig funksjon som kulturbærer, forum for debatt og informasjonsformidler i døvesamfunnet. Tidsskriftet sliter med dårlig økonomi og trenger økt bemanning for å kunne nå målet om ukentlig utgivelse. Dette medlem foreslår at post 01 forhøyes med ialt 3,9 mill. kroner, dvs. 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 328 post 01

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 328 post 01.

Kap. 328 post 78

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 328 post 78.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Jugendmiljøet i Ålesund er unikt i Norge og representerer en attraksjon av betydelig kunstnerisk verdi. Ekstra midler nå er viktig for at prosjektet skal komme videre. Dette medlem forslår at det bevilges 1 mill. kroner til dette formålet i 1998.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 329 post 01

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 329 post 01.

8.5 Kap. 329 Arkivformål

       Det vises til omtale under avsnitt 8.4.

8.6 Kap. 334 Film- og medieformål

       Det vises til omtale under avsnitt 8.1

8.7 Radiodekning i Barentshavet

Samandrag

       I Innst.S.nr.1 (1997-1998) ba finanskomiteen om at det gis en omtale av spørsmålet om bedre radiodekning i Barentshavet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998. Det planlegges nå å bygge om DECCA-stasjonene på Røst og Nordkapp til ordinære radiostasjoner. Dekningsanalyser viser at mesteparten av de aktuelle havområdene vil bli tilfredsstillende dekket ved radiostasjoner fra disse stasjonene.

       Norkring AS, som har ansvar for utbygging av sendere, planlegger oppstart av Røst-senderen i 1998. Leiekostnader til Norkring for Røst og Nordkapp-senderne ved permanent drift stipuleres til 3,4  mill. kroner pr. år, som vil bli dekket av NRK og Fiskeridepartementet.

       Det ser nå således ut til at radiosendinger kan utvides betraktelig i nær framtid.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

       Komiteen forutset at finansieringa av Nordkapp-sendaren vert endeleg avklara i 1999-budsjettet til hausten.

9. Justisdepartementet

9.1 Kap. 61 Høyesterett

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       For å dekke utgifter knyttet til permisjon for to høyesterettsdommere, samt helårsvirkningen av lønnsøkningen for dommerne i Høyesterett, jf. Innst.S.nr.7 (1997-1998), foreslår Justisdepartementet å styrke kap. 61 post 01 med 1,043  mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 410 Herreds- og byrettene post 01, jf. omtale under kap. 410.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 61 post 01 med 1,043  mill. kroner mot tilsvarande reduksjon under kap. 410 post 01.

       Fleirtalet i komiteen alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om tilsvarande reduksjon under kap. 410 post 01.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke godta at dette dekkes inn ved en ubegrunnet reduksjon av bevilgningene til Herreds- og byrettene, og vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 410 post 01.

9.2 Kap. 400 Justisdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       Det har hittil i år vært økt tilstrømning av asylsøkere. I tillegg er saksbehandlingstiden generelt i asyl- og andre utlendingssaker lengre enn ønskelig. Dette gjelder spesielt for klagesaker. På denne bakgrunn foreslås det å styrke Justisdepartementets kapasitet til arbeid med utlendingssaker. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 400 post 01 med 1,2  mill. kroner.

       Det skal settes i gang et utredningsarbeid knyttet til søk etter omkomne på havet, jf. Innst.S.nr.104 (1997-1998). I forbindelse med at Justisdepartementets utlendingsavdeling skal flytte til nye lokaler må departementet dekke investeringer til tele- og datatilknytning i de nye lokalene. For å dekke disse utgiftene samtidig som en skal ivareta andre prioriterte oppgaver foreslås det å styrke kap. 400 post 01 med ytterligere 1  mill. kroner.

       Totalt foreslår Justisdepartementet å øke bevilgningen under kap. 400 post 01 med 2,2  mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 9.2

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 400 post 01 med 2,2  mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økningen i tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år på ingen måte kan ha vært uventet med bakgrunn i Regjeringens klart uttrykte oppmykning av kriteriene for å få asyl i Norge.

       Disse medlemmer viser til at det vedtatte budsjett bygger på en subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene hvor det ble lagt til grunn et antall flyktninger og asylsøkere som ikke fordrer tilleggsbevilgning over dette kapittel nå.

       Disse medlemmer mener at Regjeringens oppgave er å styre etter budsjettene - ikke å la en mindretallspolitikk styre budsjettene. Således må Regjeringen straks stramme inn asylkriteriene, samt sørge for aktivt repatriering for å holde seg til den vedtatte budsjettramme.

       Disse medlemmer mener at en eventuell bevilgning til søk etter omkomne på havet m.v. må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettformidling.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgning kap. 400 post 01

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte viser til Dok.nr.8:14 (1997-1998) og til justiskomiteens merknad til dette dokumentet der komiteen ber om avklaring i forbindelse med statsbudsjettet vedrørende søk etter omkomne på havet.

       Dette medlem støtter forslaget i proposisjonen om å forhøye bevilgningen under post 01 med 1 mill. kroner til bl.a. dette formålet.

9.3 Kap. 410 Herreds- og byrettane

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       For å dekke utgifter knyttet til to permisjoner, samt helårsvirkningen av økte lønninger for dommerne i Høyesterett, foreslås en styrking av kap. 61 Høyesterett post 01 med 1,043  mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 410 post 01, jf. omtale under kap. 61.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 9.1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Samandrag

       I forbindelse med byggingen av nye tinghus på Hamar og Lillehammer er det foreslått å legge til rette for framtidig vannbåren oppvarming, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg. Forslaget innebærer en forsinkelse på tre måneder som resulterer i at hovedtyngden av innredningskostnadene først påløper i 1999. Justisdepartementet foreslår derfor å redusere bevilgningen under kap. 410 post 45 med 10 mill. kroner i 1998. Midlene vil bli lagt inn i forslag til 1999-budsjett.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 410 post 45 med 10  mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at forslaget til redusert bevilgning ikke innebærer noen reell besparelse, men kun er en åpen erkjennelse av å ville skyve bevilgningen frem i tid for å kunne benytte midlene til andre tiltak i 1998.

       Disse medlemmer vil motsette seg dette under henvisning til at denne type budsjettering kun bidrar til å blåse opp utgiftssiden på varig basis uten tilsvarende forslag til varig inndekning.

       Disse medlemmer vil stemme imot forslaget i proposisjonen om reduksjon av bevilgningen under kap. 410 post 45.

9.4 Kap. 3410 Rettsgebyr

Post 04 Lensmennenes gebyrinntekter

Samandrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 13,5  mill. kroner, jf. omtale under kap. 449/3449 Statens innkrevingssentral.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 3410 post 04 med 13,5  mill. kroner.

9.5 Kap. 442 Politihøgskolen

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       Politihøgskolens utdanningssenter i Nord-Odal er innlemmet i husleieordningen. Den årlige husleien for anlegget utgjør kr  927.350.

       Kap. 442 post 01 foreslås økt med 0,927  mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 442 post 01 med 0,927  mill. kroner.

9.6 Kap. 449/3449 Statens innkrevjingssentral

Innkrevjing av ikkje betalt kringkastingsavgift

Samandrag

       Stortinget har vedtatt endringer i kringkastingsloven som bl.a. innebærer at Statens innkrevingssentral (SI) overtar innkrevingen av misligholdt kringkastingsavgift. Merutgiftene for SI vil bli finansiert med et gebyr på 6 mill. kroner pr. år som NRK vil betale til SI. I avtalen mellom NRK og SI ligger det inne en prisstruktur for utførelsen av oppdrag i forhold til antall saker som vil kompensere for kostnader utover 6 mill. kroner hvis antallet krav som blir sendt over fra NRK til SI blir større enn det som ligger inne i den opprinnelige avtalen.

       Basert på halvårsvirkning i 1998 foreslås det at kap. 449 post 01 og kap. 3449 post 02 begge økes med 3,0 mill. kroner.

       Det har så langt ikke vært budsjettert med inntekter i 1998 under kap. 3449 post 02. Justisdepartementet foreslår derfor en presisering av gjeldende merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak.

       Når SI overtar innkreving av kringkastingsavgift bortfaller namsmannsgebyret som lensmennene etter dagens ordning krever inn. Kap. 3410 post 04 Lensmennenes gebyrinntekter må derfor reduseres. Basert på halvårsvirkning i 1998 må kap. 3410 post 04 reduseres med 13,5 mill. kroner i statsbudsjettet for 1998, jf. omtale under kap. 3410 Rettsgebyr. Anslaget for inntektsreduksjonen er usikkert.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 449 post 01 og kap. 3449 post 02 med 3 mill. kroner. Komiteen sluttar seg og til framlegget om meirinntektsfullmakt under kap. 3449, jf. framlegg til vedtak II. Komiteen viser når det gjeld kap. 3410 til merknader under avsnitt 9.4.

9.7 Kap. 470 Fri rettshjelp

Samandrag

       Ny salærforskrift « Forskrift om salær fra det offentlige m.v. » trådte i kraft 1. januar 1998. Endringene i salærforskriften forventes å føre til en innsparing under kap. 470 Fri rettshjelp på ca 2,2 mill. kroner og en noe høyere innsparing under kap. 466 Advokatutgifter m.m. Innsparingen under kap. 470 er så langt ikke innarbeidet i budsjettet.

       På grunnlag av ovennevnte foreslår Justisdepartementet i forhold til vedtatt budsjett for 1998 å redusere bevilgningen under kap. 470 post 70 og 71 med henholdsvis 1,54 mill. kroner og 0,66 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 470 postane 70 og 71 med høvesvis 1,54 mill. kroner og 0,66 mill. kroner.

9.8 Kap. 475 Bobehandling

Samandrag

       Konkursrådet avholder kompetansegivende kurs/ konferanser ca 2 ganger årlig. Det er ønskelig å kreve en deltakeravgift for å få dekket inn noen av de statlige utgiftene knyttet til kursene. De samlede inntektene antas å beløpe seg til ca kr  150.000-200.000 pr. år. Videre er det ønskelig at konkursrådet kan nyttiggjøre seg av inntektene til økt aktivitet i rådet. Justisdepartementet ber om fullmakt til å nettobudsjettere konkursrådets kursinntekter under kap. 475 post 01 i 1998, jf. forslag til vedtak.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen, jf. framlegg III.

9.9 Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Samandrag

       Ved en inkurie er det på Svalbardbudsjettet for 1998 byttet om på beløpene under postene på kap. 3006 Sysselmannens transporttjeneste. Bevilgningen på kap. 3006 skal for 1998 være kr  200.000 på post 01 og 1,5 mill. kroner på post 02. Justisdepartementet foreslår derfor å øke bevilgningen på Svalbardbudsjettet under kap. 3006 post 02 med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 3006 post 01, jf. forslag til vedtak. Disse endringene internt på Svalbardbudsjettet har ingen betydning for tilskuddet til Svalbardbudsjettet fra statsbudsjettet.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen, jf. framlegg IV, 1 og 2.

Likningskontor på Svalbard

Samandrag

       Ny lov om skatt til Svalbard ble vedtatt 29. november 1996 nr. 68, jf. Ot.prp. nr. 32 (1995-1996) og Innst.O.nr.2 (1996-1997). Loven trådte i kraft 1. januar 1998. Det vises i den forbindelse til St.prp. nr. 1 (1997-1998) Svalbardbudsjettet, kap. 22 hvor det i bevilgningen til Ligningsrådet for Svalbard er avsatt 0,4 mill. kroner til ekstraomkostninger i forbindelse med flytting. I henhold til kgl.res av 12. desember 1997 skal Svalbard ha eget likningskontor med kontorsted på Svalbard. Arbeidet med etablering av Svalbard likningskontor pågår i regi av Skattedirektoratet, og det foreslås bevilget ytterligere 1,6 mill. kroner under kap. 22 Ligningsrådet for Svalbard post 01 til etablering og drift av likningskontoret i 1998, jf. forslag til vedtak. Dette medfører at tilskuddet til Svalbardbudsjettet over statsbudsjettet må økes tilsvarende. Kap. 480 Svalbardbudsjettet post 50 Tilskudd foreslås økt med 1,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen, jf. framlegg IV 3 og 4.

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke kap. 480 post 50 med 1,6 mill. kroner.

9.10 Oppfølging av Skarpnesutvalget

Samandrag

       Regjeringen vil i løpet av 1998 legge fram en egen proposisjon med forslag til kollektive tiltak og individuelle godtgjørelser i tilknytning til saken om beslaglagt jødisk eiendom i Norge under annen verdenskrig. Det antas at bevilgningsbehovet til disse formålene i 1998 vil være på om lag 300 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

10. Kommunal- og regionaldepartementet

10.1 Kap. 502 Valgutgifter

Post 01 Driftsutgifter

       I 1997 ble statens utgifter til gjennomføringen av stortingsvalget og sametingsvalget om lag 14,5 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i budsjettet for 1997. Dette skyldes bl.a.:

       For å dekke disse utgiftene foreslås det at kap. 502 Valgutgifter post 01 Driftsutgifter økes med 2,113 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 502 post 01 med 2,113 mill. kroner.

10.2 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

       Norge opplever nå den største økningen i asylankomster siden 1993.

       Dette medfører økt behov for personellressurser i forbindelse med etablering, veiledning, opplæring og oppfølging av nye mottak, samt arbeid knyttet til økonomistyring og koordinering av det voksende mottaksapparatet.

       På bakgrunn av den nye situasjonen knyttet til de økte ankomsttallene, er det behov for å styrke Utlendingsdirektoratets administrative apparat både på mottaks-, bosettings- og det juridiske området. Regjeringen foreslår derfor at Utlendingsdirektoratet tilføres 14 årsverk til styrking av mottaks- og bosettingsarbeidet og den juridiske virksomheten for 1998. På grunnlag av dette foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på 8,5 mill. kroner for inneværende år.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 520 post 01 med 8,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økningen i tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år på ingen måte kan ha vært uventet med bakgrunn i Regjeringens klart uttrykte oppmykning av kriteriene for å få asyl i Norge.

       Disse medlemmer viser til at det vedtatte budsjett bygger på en subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene hvor det ble lagt til grunn et antall flyktninger og asylsøkere som ikke fordrer tilleggsbevilgning over dette kapittel nå.

       Disse medlemmer mener at Regjeringens oppgave er å styre etter budsjettene - ikke å la en mindretallspolitikk styre budsjettene. Således må Regjeringen straks stramme inn asylkriteriene, samt sørge for aktivt repatriering for å holde seg til den vedtatte budsjettramme.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgning under kap. 520 post 01

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Samandrag

       Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til drift av statlige mottak og pengeytelser til asylsøkere og flyktninger mens de oppholder seg i mottak.

       Bevilgningsbehovet for statlige mottak henger i vesentlig grad sammen med antallet asylsøkere som kommer til landet. Ankomsten av asylsøkere hittil i år har vært betydelig høyere enn forutsatt i vedtatt budsjett for 1998. På bakgrunn av en totalvurdering foreslås bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, økt med 375 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at Regjeringen siden proposisjonen ble lagt fram, har innført visumplikt for kroater, og at det på denne bakgrunn kan legges inn en økning som er 200 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser i tillegg til at det er etablert forsøk med lavkostmottak på Trandum. På dette mottaket koster beboerne Staten 100 kroner mindre pr. døgn. Samtidig er ideen bak mottaket at de som bor der selv skal kunne påvirke sin livssituasjon gjennom deltakelse. Disse medlemmer mener, både ut fra menneskelige og økonomiske hensyn, at det bør være mulig å etablere flere slike forsøk når tilstrømningen av asylsøkere øker. Disse medlemmer ser det likevel som viktig å øke ressursene når det gjelder saksbehandling ved UDI slik at ingen trenger å være i statlige mottak lenger enn nødvendig.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en noe mindre økning i driftsutgiftene til statlige asylmottak enn forslaget fra sentrumspartiene i denne innstilling.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen i det vedtatte budsjett for 1998 bygde på at det ville komme 2.500 asylsøkere til Norge. Dette var basert på at det i hele 1997 kom 2.271 asylsøkere.

       Medio april 1998 var det allerede kommet 3.000 asylsøkere, en hovedandel av disse fra Øst-Slavonia. På denne bakgrunn ble det i forbindelse med omprioriteringene i budsjettet for 1998 gitt et nytt anslag på 8.000 asylsøkere og foreslått en tilleggsbevilgning på 375 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998).

       Etter at proposisjonen ble lagt fram har Regjeringen foretatt en gjennomgang av om lag 2.200 asylsøknader som gjelder Øst-Slavonia. Av de flere hundre søknader som har gjennomgått individuell behandling er det nå innvilget opphold for 14 personer. Disse er innvilget opphold på humanitært grunnlag med asylliknende tilleggsmomenter.

       Regjeringen har vurdert denne situasjon som uheldig fordi så mange personer satser så stor del av sin økonomi ut fra en forutsetning om at de vil kunne bli innvilget varig opphold i Norge. Dette var medvirkende til at Regjeringen 12. juni 1998 vedtok å innføre visumplikt fra Øst-Slavonia for innreise til Norge. Sverige og Danmark hadde allerede tidligere innført visumplikt for det samme området.

       Dette endrer forutsetningene for prognosene om hvor mange asylsøkere Norge vil ta imot i år. Etter en ny gjennomgang blir tallet nå anslått til om lag 5.000 og driftsutgiftene tilsvarende til 350 mill. kroner. Dette er bakgrunnen for at regjeringspartiene nå foreslår denne posten redusert med 200 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener det er grunn til å tro at den kraftige økningen i antallet asylsøkere og flyktninger i stor grad skyldes Regjeringens uklare signaler om Norges politikk på dette området. Dermed påføres både asylsøkerne og staten unødige utgifter. Disse medlemmer viser til at Høyre har tatt til orde for å innføre visumplikt for kroater, med sikte på å begrense den store tilstrømningen av serbere fra Øst-Slavonia. Til nå er det kommet 2.300 asylsøkere fra Øst-Slavonia, og forhåndsundersøkelser viser at de fleste av disse ikke tilfredsstiller kravene til asyl. Det registreres med tilfredshet at Regjeringen endelig har fulgt opp Høyres forslag om å innføre visumplikt for personer fra Kroatia. Disse medlemmer understreker at det er viktig at Norge har den samme praksis som våre naboland. Regjeringen bør justere de øvrige signaler den sender ut, slik at disse blir i samsvar med den faktiske asylpolitikk som føres.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte forslaget om bare å øke bevilgningen med 135 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økningen i tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år på ingen måte kan ha vært uventet med bakgrunn i Regjeringens klart uttrykte oppmykning av kriteriene for å få asyl i Norge.

       Disse medlemmer viser til at det vedtatte budsjett bygger på en subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene hvor det ble lagt til grunn et antall flyktninger og asylsøkere som ikke fordrer tilleggsbevilgning over dette kapittel nå.

       Disse medlemmer mener at Regjeringens oppgave er å styre etter budsjettene - ikke å la en mindretallspolitikk styre budsjettene. Således må Regjeringen straks stramme inn asylkriteriene, samt sørge for aktivt repatriering for å holde seg til den vedtatte budsjettramme.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 520 post 21.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er negativ til Regjeringens beslutning om å innføre visumplikt for personer fra Kroatia. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at visumplikt brukes for å saldere Revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 65 (1997-1998) om å øke bevilgningen under kap. 520 post 21 med 375 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

10.3 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet

Post 04 Diverse inntekter

Samandrag

       På bakgrunn av Regjeringens forslag om å øke bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak med 375 mill. kroner, kan innrapporteringen av innenlandske flyktningutgifter økes. Kap. 3520 post 04 Diverse inntekter foreslås derfor økt med 100 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser når det gjelder kap. 520 post 21 til avsnitt 10.2.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til endret forslag under kap. 520 post 21 og foreslår at kap. 3520 post 04 Diverse inntekter reduseres med 55 mill. kroner, i forhold til forslaget i proposisjonen, til 150 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økningen i tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Norge hittil i år på ingen måte kan ha vært uventet med bakgrunn i Regjeringens klart uttrykte oppmykning av kriteriene for å få asyl i Norge.

       Disse medlemmer viser til at det vedtatte budsjett bygger på en subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene hvor det ble lagt til grunn et antall flyktninger og asylsøkere som ikke fordrer tilleggsbevilgning over dette kapitlet nå.

       Disse medlemmer mener at Regjeringens oppgave er å styre etter budsjettene - ikke å la en mindretallspolitikk styre budsjettene. Således må Regjeringen straks stramme inn asylkriteriene, samt sørge for aktivt repatriering for å holde seg til den vedtatte budsjettramme.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgning under kap. 3520 post 04.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnittene 6.11 og 6.14 på Utenriksdepartementets budsjett, og går mot å overføre midler fra bistandsmidler til tiltak i Norge. Dette medlem vil imidlertid understreke at Sosialistisk Venstreparti støtter de økninger i bevilgningene til tiltak i Norge som er foreslått.

       Disse medlemmer går mot forslaget til bevilgning i proposisjonen under kap. 3520 post 04.

10.4 Kap. 521 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar

Post 72 Tilbakevending av flyktningar, kan overførast

Framlegg om endring av kriteriene for tilbakebetaling av tilbakevendingsstøtte ved gjeninnvandring til Noreg

Samandrag

       Det har vist seg vanskelig i sin helhet å få innkrevd støtten fra alle som gjeninnvandrer til Norge. Dersom oppholdet i hjemlandet har vart i noen tid, er det stor sannsynlighet for at støtten er brukt opp før gjeninnvandringen finner sted. Mange av de som gjeninnvandrer er dessuten i en vanskelig økonomisk situasjon hvor sosialhjelp er deres eneste kilde til livsopphold. Denne situasjonen kan føre til at reetableringen i Norge blir vanskelig.

       Etter Regjeringens vurdering bør kriteriene for tilbakebetaling av tilbakevendingsstøtte ved gjeninnvandring endres. Det er ønskelig å forhindre misbruk, samtidig som det bør være mulig for de aktuelle personene å gjøre opp for seg. Regjeringen foreslår derfor at kriteriene endres slik at beløpet som skal tilbakebetales fastsettes ut fra lengden på oppholdet i hjemlandet, jf. tabellen nedenfor.

* De som har fått støtte over det generelle programmet får til sammen kr 15.000 i støtte, mens de som får støtte over det spesielle programmet for bosniske flyktninger får til sammen kr 20.000, forutsatt at de har oppholdt seg mer enn ett år i hjemlandet. Det vil derfor være et behov for en differensiering mellom personer som har vendt tilbake til Bosnia-Hercegovina og andre land.

       Når det gjelder personer hvis eneste kilde til livsopphold er sosialhjelp, foreslår Regjeringen at kravet, på grunnlag av skriftlig dokumentasjon, stilles i bero i 12 måneder, hvorpå det tas opp igjen. Dersom personen fortsatt er i samme situasjon, stilles saken i bero i nye 12 måneder. Etter dette frafalles kravet dersom sosialhjelp fortsatt er personens eneste kilde til livsopphold.

       Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering vil den foreslåtte endringen ikke medføre at staten rent faktisk får tilbakebetalt mindre enn i dag, ettersom mange av de som gjeninnvandrer til Norge er i en vanskelig økonomisk situasjon den første tiden etter gjeninnvandringen.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til opplegget i proposisjonen for kva beløp som skal betalast tilbake av tilbakevendingsstøtte ved gjeninnvandring.

10.5 Kap. 552 Nasjonale program og tiltak for regional utvikling

Post 55 SIVA, fond

Samandrag

       Det planlegges etablering av såkalte næringshager i distriktene. Næringshagene forutsettes utviklet av SIVA, og målet er å skape lokale utviklingsmiljø med attraktive arbeidsplasser bl.a. for personer med høyere utdanning. Det skal legges særlig vekt på å sysselsette kvinner og ungdom. Arbeidet med næringshager er tenkt igangsatt neste budsjettår, men Kommunal- og regionaldepartementet mener det er viktig allerede nå å komme i gang med utredninger og forprosjekt.

       Regjeringen foreslår at bevilgningen på kap. 552 post 55 SIVA, fond økes med 2 mill. kroner til dette formålet.

Merknader frå komiteen

       Komiteen går mot forslaget i proposisjonen om auking av post 55.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at informasjonen om de nye « statlige næringshagene » er utilstrekkelig til å ta en beslutning om dette nå. Flertallet går mot Regjeringens forslag om å øke SIVAs fond med 2  mill. kroner og ber Regjeringen komme tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med høstens budsjettbehandling.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ser positivt på arbeidet med næringshagar for å skape lokale utvikligsmiljø med attraktive arbeidsplassar, og vil i forståing med Regjeringa kome attende til dette i budsjettet for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at forslaget til økt bevilgning har sin bakgrunn i en villet iverksettelse av helt nye tiltak som ikke er ledd i den subsidiære budsjettforståelse som foreligger mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene fra høstens budsjettbehandling.

       Disse medlemmer vil på denne bakrunn avvise forslaget til økt bevilgning, og legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

10.6 Kap. 553 Forsøk

Post 63 Tilskot til dekning av tap under frikommuneforsøk

Samandrag

       I forbindelse med frikommuneforsøket i Nord-Trøndelag og Finnmark ble det til og med statsbudsjettet for 1997 avsatt midler til dekning av tap. Det er overført overskytende midler på 107,5 mill. kroner fra tidligere år. Disse føres tilbake til statskassen i 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

10.7 Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunane

Post 51 Distriktsutviklingstilskotet

Samandrag

       For å stimulere til rekruttering av ungdom til næringen og for å skape nye arbeidsplasser langs kysten, mener Kommunal- og regionaldepartementet at det er behov for å fornye fiskeflåten. Kystflåten vil bli prioritert.

       Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at kap. 2425 post 51 Distriktsutviklingstilskudd økes med 8 mill. kroner. Midlene vil bli øremerket Finnmark og Nord-Troms.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde, går mot forslaget i proposisjonen.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser i forståing med Regjeringa til behovet for ytterlegare innstramming i budsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sin alternative distriktspolitikk basert på gode og stabile rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter og bevisst satsing på utbygging av infrastruktur, spesielt transport. Budsjettforslaget fra Regjeringen medfører skatte- og avgiftsøkninger for bedriftene som vil svekke konkurranseevnen for bedrifter i distriktene. Forslaget om skatte- og avgiftsskjerpelser, konjunkturavgift plassert i Norges Bank, og å øke arbeidsgivernes ansvar for sykelønn, vil svekke arbeidsplassene i distriktene langt mer enn næringsfond eller andre offentlige subsidieordninger kan bidra til en styrking.

       Etter disse medlemmers syn er kjernen i ethvert levende distrikt et næringsliv med lønnsomme arbeidsplasser. Den viktigste distriktspolitikken vil være å satse på å redusere de kostnader som er spesielle for etablering i distriktene.

       Disse medlemmer er redd for at virkemidler som er basert på en fordelingspolitikk som utøves først etter at myndighetene har foretatt en veksthemmende og kostbar inndriving av skatter og avgifter, bare fordyrer produkter og øker næringslivets avhengighet av offentlige bekjentskaper og støtteordninger.

       Derfor vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til forslaget i proposisjonen om å øke bevilgningen under kap. 2425 post 51 med 8 mill. kroner.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at fiskeripolitikk tradisjonelt føres over Fiskeridepartementets budsjett. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være slik, og går mot forslaget til bevilgning til å fornye fiskeflåten.

10.8 Kap. 571 Rammetilskot til kommunar

Økt sensorhonorar i grunnskolen

Samandrag

       Det vises til omtale under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets kap. 229 post 01. Kap. 571 post 60 foreslås økt med 2,29 mill. kroner som følge av avtalen om økt sensorhonorar i grunnskolen.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader nedanfor.

Økt tid til ledelse

Samandrag

       Det er inngått ny særavtale om ledelse i grunnskolen. Avtalen innebærer at en større andel av skoleledernes arbeidstid nyttes til lederoppgavene mot en tilsvarende reduksjon i undervisningstiden. Det undervisningsvolum som bortfaller skal erstattes med økning i antall lærerårsverk. Det foreslås som følge av denne avtalen en bevilgning på 22,1 mill. kroner over kap. 571 post 60.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader nedanfor.

Nemndkjennelse om tid til rådgiver-/sosiallærarteneste

       Det er avsagt nemndkjennelse som innebærer at en større tid av rådgiveres/sosiallæreres arbeidstid i grunnskolen skal nyttes til rådgiver-/sosiallærertjeneste. Kap. 571 post 60 foreslås på bakgrunn av dette økt med 3,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader nedanfor.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 10.8

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 571 post 60 med 27,59 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det absolutt er rom for og behov for innstramninger i kommuneøkonomien uten at dette vil få negative følger for tjenestetilbudet. Disse medlemmer vil imidlertid av hensyn til kravet til forutsigbarhet for kommunene ikke fremme forslag om reduksjon i rammeoverføringene midt i budsjettåret.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på det alvorlige presset som har bygget seg opp i norsk økonomi. Dette fører til mangel på arbeidskraft, økt prisvekst og et høyere rentenivå. Dette er skadelig også for offentlig sektor. Det er derfor et behov for å kjøle ned økonomien. Her må også kommunene bidra til den nødvendige innstrammingen.

       Kommunene har opplevd en sterk vekst i skatteinntektene inneværende år. For å dempe presset i norsk økonomi vil Høyre redusere rammeoverføringene til kommunene og fylkeskommunene for inneværende år med 450 mill. kroner, fordelt med 300 mill. kroner på kommunene og 150 mill. kroner på fylkeskommunene. Med en innstramming på 450 mill. kroner vil det forhold til tallene fra Regjeringen fortsatt ligge an til en realvekst innen kommunesektoren på 1,55 mrd. kroner i forhold til 1997, eller 0,8 %.

       Det ligger betydelige effektiviseringsgevinster i kommunal sektor som ikke er tatt ut. Ved å utnytte disse kan kommunene frigjøre midler og øke sin tjenesteproduksjon ytterligere. Konkurranseutsetting og privatisering er gode virkemidler for å oppnå slik produktivitetsforbedringer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at lønnsoppgjøret i offentlig sektor har ført til et nødvendig løft i lønna for store yrkesgrupper. Lønnsoppgjøret har imidlertid også som konsekvens økte utgifter i kommunesektoren, både som følge av økte lønnsutbetalinger, økte kostnader for tjenester kommunene og fylkeskommunene kjøper, og økte avsetninger til pensjonspremie. I tillegg kommer effekten av den renteoppgangen som har vært. Disse økte utgiftene blir bare delvis kompensert ved økte skatteinntekter. I tillegg vil dette medlem peke på at mens de økte kostnadene er noenlunde jamt fordelt, kommer skatteveksten primært de skattesterke (fylkes)kommunene til gode.

       Dette medlem er bekymret for at lønnsoppgjøret kan føre til redusert tilbud i en rekke kommuner. Dette vil bl.a. kunne ramme tiltak rettet mot barn og unge.

       Dette medlem foreslår å øke rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med til sammen 1,5 mrd. kroner. Ved å øke rammetilskuddet sikres det at midlene fordeles jamt på (fylkes)kommunene uavhengig av skatteinngangen.

       Dette medlem viser til merknader i Innst.S.nr.284 (1996-1997) om kommuneøkonomien for 1998 m.v. der Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti foreslo å opprette et storbytilskudd.

       Dette medlem vil særlig påpeke at bortfallet av selskapsskatt som foreslått av Regjeringen i St.prp. nr. 60 (1997-1998) om kommuneøkonomien 1999 m.v. vil ramme Oslo hardt. Dette medlem viser i den sammenheng til at Sosialistisk Venstreparti går inn for at det opprettes et eget hovedstadstilskudd for Oslo fra budsjettåret 1999.

       Dette medlem foreslår at rammetilskuddet til kommunene økes med 1,0 mrd. kroner, ut over forslaget i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

10.9 Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar

Samandrag

       Det vises til omtale under kap. 231 vedrørende økning av kapasiteten ved landslinjen videregående kurs II Romteknologi. Bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås redusert med kr 450.000 i denne forbindelse.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 10.9, kap. 572

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Post 60.1

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til forslaget i proposisjonen om å redusere kap. 572 post 60 med kr  450.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning under kap. 231 post 60 hører hjemme i den ordinære budsjettbehandling. Disse medlemmer stemmer derfor imot reduksjonen under kap. 572 post 60, som finansierer økningen under kap. 231 post 60.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader under kap. 571 og foreslår at post 60 reduseres med 150,450 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Post 60.2

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 572 post 60 forhøyes med 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen.

Forslag til vedtak:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser for øvrig til merknader vedrørende kap. 231 under avsnitt 7.3.

10.10 Bustadetablering for unge

Samandrag

       Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) at den vil komme tilbake med et program for å avhjelpe etableringsproblemene på boligmarkedet. I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1998, jf. Innst.S.nr.5 (1997-1998) ble Regjeringen bedt om å legge fram en handlingsplan for ungdomsboliger. Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om boligetablering før sommeren.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

10.11 Kap. 586 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar

Post 60 Oppstartingstilskot, kan overførast (ny)

Samandrag

       Tilskudd til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser har til nå vært budsjettert ved at det er gitt tilsagn innenfor den årlige budsjettrammen mens store deler av bevilgningen har blitt overført til påfølgende år hvor utbetalingen av tilskuddet har funnet sted, jf. post 62. Riksrevisjonen har i Dok.nr.3:05 (1996-1997) Riksrevisjonens undersøkelse av manglende utnyttelse av gitte bevilgninger, påpekt at det for mange budsjettposter overføres store beløp fra det ene året til det neste. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen f.o.m. 1998 å bevilge oppstartingstilskuddet ut i fra anslag over utbetaling av tilskudd i det enkelte budsjettåret. En slik budsjetteringsmåte må være basert på bruk av tilsagnsfullmakt. Dette innebærer at Regjeringen i statsbudsjettet vil fremme romertallsforslag om en tilsagnsramme for det aktuelle budsjettåret, mens den årlige bevilgningen vil relatere seg til faktisk utbetaling av gitte tilsagn.

       Tilsagn om oppstartingstilskudd forventes å utvikle seg i samsvar med handlingsplanen for eldreomsorg. Utbetalingen av tilskuddet forventes imidlertid å bli lavere i 1998 enn lagt til grunn i handlingsplanen, som følge av at utbyggingsprosjektene ferdigstilles senere enn tidligere antatt.

       Omleggingen vil imidlertid ikke medføre endringer i Regjeringens oppfølging av Handlingsplan for eldreomsorgen eller reduksjon i tallet på enheter i forhold til måltallene i St.meld. nr. 50 (1996-1997). Dette betyr at det fortsatt vil kunne gis tilsagn til bygging og utbedring av sykehjem og omsorgsboliger for inntil 1.535 mill. kroner i løpet av 1998 i henhold til måltallene i Stortingsmeldingen, jf. forslag til romertallsvedtak. Omleggingen får dermed ikke konsekvenser for kommunene.

       Med utgangspunkt i erfaringstall har Regjeringen lagt til grunn at utbetalingen av tilsagn fordeler seg etter følgende profil:

Tabell: Antatt utbetalingsprofil for oppstartingstilskudd

       På denne bakgrunn foreslås det bevilget 385 mill. kroner i 1998 for å dekke utbetalingen av tilsagn gitt i inneværende år. Dette betyr at bevilgningen til formålet i 1998 foreslås nedjustert med 1.150 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 385 mill. kroner under kap. 586 post 60. Fleirtalet sluttar seg til framlegget i proposisjonen om tilsegnsfullmakt, jf. framlegg VI.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den foreslåtte endring av budsjetteringen av kap. 586 ikke har noen reell betydning for antallet omsorgsboliger og sykehjemsplasser som bygges eller ferdigstilles i 1998.

       Disse medlemmer påpeker derfor at forslaget til redusert bevilgning ikke innebærer noen reell besparelse, men kun er en åpen erkjennelse av å ville skyve bevilgningen frem i tid for å kunne benytte midlene til andre tiltak i 1998.

       Disse medlemmer vil motsette seg dette under henvisning til at denne type budsjettering kun bidrar til å blåse opp utgiftssiden på varig basis uten tilsvarende forslag til varig inndekning.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte bevilgning og tilsagnsfullmakt, jf. forslag VI.

Post 62 Tilskot til omsorgsboligar og sjukeheimsplassar, kan overførast

Samandrag

       Regjeringen foreslår overgang til et nytt budsjetteringssystem for denne tilskuddsordningen, jf. ny post 60 Oppstartingstilskudd. På post 62 vil det i årene framover bli rapportert på utbetalingen av tilsagn gitt i perioden 1994 - 1997. Det er overført 707 mill. kroner fra 1997 til 1998 på denne posten. Disse midlene skal benyttes til dekning av tilsagn gitt i perioden 1994 til 1997. Bevilgningen i 1998 foreslås på denne bakgrunn nedjustert med 1.535 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 586 post 62 med 1.535 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under post 60.

Post 63 Tilskot til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Samandrag

       Ordningen er ny av året, og gjelder renter og avdrag som påløper fra 1. januar 1998. Tilskuddet er et årlig tilskudd som utbetales til kommunene. Kommuner som har fått tilsagn om oppstartingstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser etter 1. januar 1997, omfattes av ordningen.

       Bevilgningen til ordningen ble beregnet ut fra hva det ville koste å betjene lån på husbankvilkår for et antall omsorgsboliger og sykehjemsplasser som tilsvarte måltallene for utbygging innen eldreomsorgen, henholdsvis 3.200 omsorgsboliger og 2.600 sykehjemsplasser i 1998, jf. St.meld. nr. 50 (1996-1997) Handlingsplan for eldreomsorgen. Denne beregningsmåten ble brukt bl.a. på grunn av usikkerhet knyttet til aktiviteten i 1997. Bare en mindre andel av de tilsagn som Husbanken gir kommer til utbetaling samme år. Bevilgningen til kompensasjonstilskuddet er derfor for høy i forhold til behovet i 1998.

       På denne bakgrunn reduseres bevilgningen med 130 mill. kroner til 80 mill. kroner i 1998. Dette vil ikke ha innvirkning på antall omsorgsboliger og sykehjemsplasser som bygges/ferdigstilles. Kommunene vil dermed heller ikke få redusert kompensasjonen for utgifter til renter og avdrag.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 586 post 63 med 130 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under post 60.

10.12 Kap. 3585 SIFBO

Post 50 Tilbakeføring frå tapsfond

Samandrag

       Tapsfondet for tidligere SIFBO-engasjementer ble i statsbudsjettet for 1998 vedtatt avviklet og gjenstående midler tilbakeført statskassen. Det var budsjettert med 220 mill. kroner på denne posten. 2. januar 1998 ble det overført kr 259.127.000 til statskassen for å avslutte fondet, med andre ord kr 39.127.000 mer enn budsjettert. Budsjettposten foreslås økt tilsvarende.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 3585 post 50 med 39,127 mill. kroner.

10.13 Kap. 2412 Den norske stats husbank

Post 72 Rentestønad

Samandrag

       Rentestøtte er i hovedsak knyttet til lån til utleieboliger gitt i perioden 1987-1993 og til særvilkårslån gitt før 1996. På basis av nye forutsetninger og regnskapstall, oppjusteres posten med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2412 post 72 med 4 mill. kroner.

Post 90 Lån til Husbanken

Samandrag

       Husbankens brutto finansieringsbehov knyttet til sin utlånsvirksomhet, d.v.s. utbetalinger av lån og rentestøtte, budsjetteres på denne posten. Som følge av forslag om å øke kap. 2412 post 72 rentestøtte med 4 mill. kroner, foreslås tilsvarende økning på denne posten.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2412 post 90 med 4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under avsnitt 22.1 om å forhøye Husbankens låneramme for 1998 med 1 mrd. kroner og fremmer følgende forslag:

10.14 Kap. 5312 Den norske stats husbank

Post 90 Avdrag

Samandrag

       Avdrag til staten fra Husbanken er sammensatt av avdrag herunder ekstraordinære innbetalinger, tap og rentestøtte. Anslaget for ekstraordinære innbetalinger både i 1997 og 1998 er nedjustert. Dette medfører at ordinære avdrag øker og posten blir derfor foreslått oppjustert med 119 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5312 post 90 med 119 mill. kroner.

10.15 Kap. 5615 Renter frå Den norske stats husbank

Post 80 Renter frå Husbanken

Samandrag

       På posten budsjetteres statens renteinntekter fra lån utestående hos Husbanken. På basis av nye renteforutsetninger, er det gjort nye anslag for denne posten. Posten blir derfor foreslått økt med 230 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5615 post 80 med 230 mill. kroner.

11. Sosial- og helsedepartementet

11.1 Kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukarar

Post 63 Tilskot til rusmiddeltiltak

Samandrag

       Det foreslås 10 mill. kroner til etablering av et landsomfattende tilbud om metadonassistert rehabilitering. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for forslaget.

       Det er i utgangspunktet stilt til rådighet 22 mill. kroner til formålet for 1998. På oppfordring fra Sosial- og helsedepartementet sendte fylkeskommunene inn planer med bl.a. oversikt over behovet for drifts- og investeringsutgifter. Planene viser et beregnet behov på ca 80 mill. kroner til drift og ca 19 mill. kroner til investeringer. Ved omprioriteringer er det funnet dekning for ytterligere 9 mill. kroner. Så langt er det dermed bevilget i alt 31 mill. kroner (29 under post 63 og 2 under post 21) til etablering/delvis etablering av fire sentra i Oslo, Bergen, Trondheim og Buskerud/Vestfold/Telemark i 1998. Sentrene er pålagt regionfunksjoner. Sentrene har behov for ytterligere midler for å kunne utføre disse. Det er også behov for etablering av senterfunksjon for Aust- og Vest-Agder. Til sammen vil dette i en oppstartsfase kunne sikre et forsvarlig, landsdekkende tilbud. Det må tas hensyn til at oppbygging av funksjonen tar noe tid. Med utgangspunkt i en slik nasjonal organisering, fylkeskommunenes behovsanalyser samt at det for 1998 kun vil være aktuelt med halvårsvirkning, foreslås bevilgningen økt med 10  mill. kroner for 1998.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 614 post 63 med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet gjennom forslag i Stortinget har tatt initiativ til å få en rask utbygging av et landsomfattende tilbud om metadonassistert rehabilitering til tunge rusmiddelbrukere og er derfor tilfreds med at posten er høynet med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens redegjørelse i saken, og mener det er behov for å øke posten med ytterligere 10 mill. kroner, dvs. med i alt 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

11.2 Kap. 3661 Sjukepenger

Post 55 Refusjon frå folketrygda

Samandrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 7,5 mill. kroner som en konsekvens av forslaget om økt arbeidsgiverperiode med 3 dager, jf. omtale under kap. 2650 post 70 og 72.

       Samtidig foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner på grunn av nye beregninger av refusjonsinntektene for de grupper statsansatte som omfattes av oppgjørsordningen.

       Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 11.2, kap. 3661 post 55

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

       Komiteen viser når det gjeld kap. 2650 post 70 og post 72 til merknader under avsnitt 11.18.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, viser til at fleirtalet går mot utviding av arbeidsgjevaren sitt ansvar for sjukeløn, jf. merknad under kap. 2650. Dermed kan ikkje fleirtalet stø framlegget om ein reduksjon på 7,5 mill. innanfor kap. 3661 post 55.

       Fleirtalet sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke kap. 3661 post 55 med 10 mill. kroner som følgje av nye utrekningar av refusjon

       Fleirtalet gjer følgjande framlegg:

       Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 3661 post 55 med 2,5 mill. kroner.

       Desse medlemene viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2.

       Desse medlemene fremmer følgande forslag:

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til Innst.O.nr.74 (1997-1998), jf. Ot.prp.nr.73 (1997-1998) om endringar i folketrygdlova og ferielova, og i samråd med Regjeringa går desse medlemmene inn for å vidareføre nogjeldande ordning.

11.3 Kap. 670 Tiltak for eldre

Post 61 Tilskot til omsorgstenester

Administrative utgifter i samband med eldreplanen

Samandrag

       Administrative utgifter i forbindelse med eldreplanen skal dekkes av bevilgningen under kap. 675 post 21. Bevilgningen under kap. 670 post 61 foreslås redusert med 1,5 mill. kroner til inndekning av forslag om merutgifter under kap. 675 post 21.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 670 post 61 med 1,5 mill. kroner, og å auke kap. 675 post 21 med same beløp.

Auke av skjønnstilskotet, handlingsplanen for eldreomsorgen

Samandrag

       Sosialkomiteen uttalte under omtalen av kap. 670 post 61 Tilskudd til omsorgstjenester i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) følgende:

       Ønsket om å ivareta hensynet til kommuner som bygde ut for tidlig til å komme inn under de nye tilskuddsordningene kom også fram ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 50 (1996-1997) Handlingsplanen for eldreomsorgen. Stortingets føringer ble fulgt opp ved at kommuner som fikk tilsagn om oppstartingstilskudd før 1. januar 1997, men som ikke hadde ferdigstilt prosjektene innen denne datoen, får de økte omsorgstilskuddssatsene. Til sammen medfører dette en ekstrautgift i 1998 på om lag 340 mill. kroner, jf. omtale i SHDs og KADs budsjettproposisjoner for 1998. Beløpet dekkes inn innenfor bevilgningen som er overført fra 1997 under kap. 586 post 62 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

       Videre vil kommuner som er ferdige med utbyggingen, men som har problemer med driftsopplegget komme i betraktning ved fordelingen av skjønnsmidlene på kap. 670 post 61.

       Regjeringen vil gjennom fordelingen av skjønnspotten både for 1998 og 1999 ta hensyn til disse kommunenes situasjon. Dette vil skje gjennom fordelingen av de 105 mill. kronene som er bevilget til skjønnsmiddelfordeling på denne posten for inneværende år, og gjennom den opptrappingen av skjønnstilskuddet som vil bli foreslått som en del av handlingsplanen for 1999. (Jf. omtale i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999).

       Fylkesmennene skal foreta den endelige fordelingen av skjønnsmiddelpotten til kommunene.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

Post 62 Styrking av geriatri

Samandrag

       Det er overført 11 mill. kroner fra 1997 til 1998, herunder 6 mill. kroner til Program for aldersforskning i Tromsø. Prosjektet er fra 1998 budsjettert under kap. 730 post 67. Programmet kom senere i gang enn forventet, og 6 mill. kroner fra 1997 er ubenyttet. Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner til inndekning av andre forslag. Reduksjonen vil ikke ha konsekvenser for geriatriplanen.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 670 post 62 med 6 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at forslaget til redusert bevilgning ikke innebærer noen reell besparelse, men kun er en åpen erkjennelse av å ville skyve bevilgningen frem i tid for å kunne benytte midlene til andre tiltak i 1998.

       Disse medlemmer vil motsette seg dette under henvisning til at denne type budsjettering kun bidrar til å blåse opp utgiftssiden på varig basis uten tilsvarende forslag til varig inndekning.

       Disse medlemmer vil stemme i mot den foreslåtte nedsettelse av bevilgning på kap. 670 post 62.

11.4 Kap. 673 Tiltak for funksjonshemma

Post 61 Oppfølging av ansvarsreforma for mennesker med psykisk utviklingshemming

Begrensninger og kontroll med bruk av tvang

Samandrag

       St.meld. nr. 26 (1997-1998) om begrensninger og kontroll med bruk av tvang i tjenesteyting ble lagt frem 3. april 1998. Det var opprinnelig forutsatt iverksetting av de nye reglene fra 1. juli 1998. Sosial- og helsedepartementet tar nå sikte på iverksetting fra 1. januar 1999. For 1998 er det bevilget 61,3 mill. kroner til dette formålet. Med forbehold om Stortingets behandling av stortingsmeldingen vil det være aktuelt å benytte 3  mill. kroner av de bevilgede midlene til rekruttering av personell til fylkesmennene og til opplæring i 1998. Mindreforbruket blir etter dette på 58,3 mill. kroner.

       Som følge av endret iverksettingstidspunkt er bevilgningen i St.prp. nr. 44 (1997-1998) foreslått redusert med 27  mill. kroner for 1998. Det ble her også varslet at Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake med forslag til ytterligere omdisponering av bevilgningen til våren.

       Bevilgningen foreslås nå redusert med ytterligere 31,3 mill. kroner til inndekning av andre forslag innenfor Sosial- og helsedepartementets områder.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 673 post 61 med 31,3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin motstand mot iverksettelse av reformen og foreslår at hele bevilgningen strykes.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Vensmoen

Samandrag

       Sosial- og helsedepartementet har forvaltningsansvaret for Vensmoen som er en tidligere HVPU-institusjon. Utgiftene har tidligere blitt dekket av bevilgningen under post 61. Det foreslås at vel 2 mill. kroner av bevilgningen nyttes til takarbeider m.m.

Merknader frå komiteen

       Komiteen er samd i at 2 mill. kroner av løyvinga under kap. 673 post 61 vert nytta til takarbeid m.m. ved Vensmoen.

Post 65 Psykisk utviklingshemma med sikringsdom, kan overførast

Samandrag

       Det er bevilget 14 mill. kroner i 1998 til dette formålet. Antall personer har økt fra 8 i 1993 til 21 i 1998. Også kostnadene pr. person som er under ordningen har økt.

       Videre har det vært et sterkt press fra kommunene på bakgrunn av at dette ansvaret ikke er hjemlet i lov og at de utgiftene det her er tale om, dvs. utgifter til sikringstiltak, ikke kan anses som kommunale utgifter. Det blir også vist til at det i Ot.prp. nr. 60 (1995-1996) Om lov om gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere som ikke straffedømmes (tvangsloven), var forutsatt full statlig dekning av kommunenes utgifter. Dette gjorde at Sosial- og helsedepartementet i november 1997 besluttet at det skulle gis 100 % statlig dekning av disse utgiftene mot tidligere 70 % for alle psykisk utviklingshemmede som var inne i ordningen i 1997.

       Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner som dekkes inn ved reduksjonen under kap. 673 post 61.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 673 post 65 med 15 mill. kroner.

11.5 Kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemma

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

       Det foreslås at bevilgningen forhøyes med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 670 post 61 til fire engasjementer i forbindelse med oppfølgingen av eldreplanen m.v.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.3

11.6 Kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegane

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

       1 mill. kroner av disse er midler som foreslås flyttet fra kap. 705 post 60 til styrking av fylkeslegen i Oslo og Akershus. Fylkeslegen i Oslo og Akershus har ansvaret for å godkjenne utenlandsk helsepersonell. Fylkeslegen opplever nå en sterk pågang i antall saker. Tilleggsbevilgningen skal sikre raskest mulig tilgang på utenlandsk helsepersonell.

       Resten av styrkingen på 2 mill. kroner skal gå til:

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 11.6

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 700 post 01 med 3 mill. kroner.

       Komiteen sluttar seg videre til framlegget om å redusere kap. 705 post 60 med 1  mill. kroner.

11.7 Kap. 701 Forsøks- og utviklingsverksemd

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Informasjon som gjeld referanseprissystemet

Samandrag

       Med virkning fra 15. mars i år ble referanseprissystemet for legemidler på blå resept, som ble innført i 1993, utvidet til også å omfatte legemidler som parallellimporteres. På årsbasis er referanseprissystemet anslått å gi folketrygden en innsparing på 140 mill. kroner. For at systemet skal fungere best mulig er det viktig at både leger, apotek og pasienter blir informert på en tilfredsstillende måte. Samtidig må aktørene jevnlig bli oppdatert om de faktiske referansepriser, herunder priser fra konkurrenter.

       For å dekke Rikstrygdeverkets utgifter til trykking og utsending av nødvendig informasjons- og prismateriale i 1998 foreslås bevilgningen under kap. 701 post 21 økt med 1,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 701 post 21 med 1,2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre var i mot utvidelsen av referanseprissystemet, og ser følgelig ikke behov for å bevilge midler til informasjon om dette.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser betenkelige sider ved referanseprissystemet, særlig knyttet til å sikre riktig medikamentbruk uten usikkerhet knyttet til medikamentets navn og utseende. Gjennom innføringen av systemet er det likevel behov for informasjon til pasientene. Dette medlem vil følgelig støtte forslaget fra Regjeringen.

Stimuleringstiltak for å styrke stabiliteten i allmennlegetenesta i utkantkommunar

Samandrag

       Av bevilgningen til planlegging og forberedelse av fastlegereformen vil 4,5  mill. kroner bli benyttet til oppstart av stimuleringstiltak for å styrke stabiliteten i allmennlegetjenesten i utkantkommuner. Det vises til nærmere orientering om fastlegereformen i kommuneøkonomiproposisjonen.

Merknader frå komiteen

       Komiteen er samd i at 4,5 mill. kroner av løyvinga under kap. 701 post 21 vert nytta til allmennlegetenesta i utkantkommunar.

11.8 Kap. 705 Kursverksemd og stipendier

Post 60 Rekruttering m.m. av helsepersonell

Samandrag

       Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner til delvis inndekning av økte utgifter under kap. 700. Midlene skal gå til Fylkeslegen i Oslo og Akershus for å sikre raskest mulig tilgang på utenlandsk helsepersonell.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.6.

11.9 Kap. 715 Statens strålevern

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald

Samandrag

       Laboratoriet til Strålemedisinsk avdeling ved Statens strålevern er i dag lokalisert på Rikshospitalet i Pilestredet. Kontorer er plassert utenfor Rikshospitalet. Avdelingen må flytte ut fra Pilestredet høsten 1998 som følge av Rikshospitalets flytting til Gaustad. Det er behov for en samordnet løsning for kontorer og laboratorium. Det planlegges en provisorisk løsning med brakkemoduler eller annen relevant lokalisering med tilpasning av laboratorier. Utgiftene er beregnet til 2 mill. kroner.

       Bevilgningen foreslås forhøyet med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 715 post 45 med 2 mill. kroner.

11.10 Kap. 730 Fylkeskommunane si helseteneste

Post 60 Innsatsstyrt finansiering av sjukehus

Samandrag

       Ved behandlingen av budsjettet for 1998 ble DRG-refusjonen endret fra 30 % i 1997 til 40 % i 1998. Under sluttbehandlingen av budsjettet ble det lagt inn 45 %. DRG-refusjon i 1998.

       I 1998 vil det for Rikshospitalet og Radiumhospitalet bli utbetalt 30 %. DRG-refusjon i 2 måneder (for november/desember 1997) og 45 % refusjon i 10 måneder.

       På kap. 730 post 60 ble det i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) korrigert for etterslepet på statssykehusene på 2 mnd. bl.a. når det gjelder differansen mellom 30 og 40 %. DRG. Kapitlet er imidlertid ikke korrigert for 2 mnd virkning av endringen fra 40 % til 45 %. Dette utgjør om lag 11,2 mill. kroner i 1998.

       På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 11,2 mill. kroner i 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 730 post 60 med 11,2 mill. kroner.

Post 62 Tilskot til regionsjukehus

Samandrag

       Det er behov for å øke tilskuddet til Hordaland fylkeskommune i forbindelse med landsfunksjonen for hyperbarmedisin. For 1998 er det lagt inn 6 mill. kroner i budsjettet til denne funksjonen. De fleste pasienter behandles i dag poliklinisk, men det finnes pr. i dag ingen poliklinisk takst for denne behandlingen. Det foretas heller ikke noe gjestepasientoppgjør, da disse pasientene stort sett ikke er inneliggende. Departementet legger opp til en todelt modell som innebærer a) en basisfinansiering gjennom funksjonstilskuddet som skal dekke drift, utstyr m.v. og b) innføring av polikliniske takster for behandling av pasienter i trykkammer.

       Bevilgningen foreslås forhøyet med 1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 730 post 62 med 1 mill. kroner.

Post 67 Andre tilskot

Samandrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner til inndekning av andre forslag under Sosial- og helsedepartementet. Innsparingen skyldes en reduksjon av bevilgningen i 1998 til program for aldersforskning som følge av et mindreforbruk av Troms fylkeskommune i 1997.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 730 post 67 med 2 mill. kroner.

11.11 Kap. 731/3731 Rikshospitalet

11.11.1 Flytting til nytt Rikshospital - budsjettmessige konsekvensar

Samandrag

       Flytting til nytt rikshospital på Gaustad vil finne sted fra oktober 1998 til februar 1999. Hovedflyttingen er planlagt i januar 1999. Aktiviteten ved Rikshospitalet vil trappes ned fra oktober inneværende år. Full drift er planlagt fra mai 1999.

       Sosial- og helsedepartementet har hatt en gjennomgang av hvilke budsjettmessige konsekvenser flyttingen vil ha for Rikshospitalet. Flyttingen vil påvirke både utgiftssiden og inntektssiden i Rikshospitalets budsjett. Som følge av nedtrapping i aktivitet er reduksjonen i inntektene for pasientbehandling beregnet til 10 mill. kroner i 1998 og 102 mill. kroner i 1999. Dette tilsvarer en reduksjon på 11-12 %. Inntektsreduksjonen berører postene 02 Salgs- og leieinntekter post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner.

       På utgiftssiden vil flytteprosessen påføre Rikshospitalet merutgifter som følge av dobbeltdrift, dobbeltberedskap for tverrgående funksjoner, utgifter til opplæring, prøvedrift samt utgifter knyttet til den fysiske flyttingen.

       Det er knyttet usikkerhet til hvor store de totale flyttekostnadene vil bli, og særlig til stor produksjonsnedgangen. Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake til flyttesaken i forbindelse med budsjettet for 1999.

       På denne bakgrunn foreslås det at kap. 731 post 01 økes med 23 mill. kroner for 1998. Kap. 3731 post 02 Salgs- og leieinntekter foreslås redusert med 3,5 mill. kroner, post 04 DRG-refusjon foreslås redusert med 3,5 mill. kroner og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til følgjande brev frå helseminister Dagfinn Høybråten til Stortingets presidentskap 29. mai 1998:

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 731 post 01 med 23 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte påpeker at det tyder på betydelig underbudsjettering når flyttekostnadene nå økes i ettertid med et såpass stort beløp.

       Komiteen viser når det gjeld kap. 3731 post 02 og post 04, til merknader under avsnitt 11.13.

11.11.2 Avskrivingar og ettergiving av uerholdelige fordringar

Samandrag

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 22 (1997-1998), jf. Innst.S.nr.54 (1997-1998) ble Sosial- og helsedepartementet gitt fullmakt til å avskrive og ettergi uerholdelige fordringer på til sammen inntil 29.924.000 kroner, herunder fordringer for selvbetalende pasienter på 10.050.000 kroner.

       Etter en ny gjennomgang av Rikshospitalet har det vist seg at fordringer for selvbetalende pasienter på 789.000 kroner ikke var reskontroført. Denne restansen gjelder 1991-1994 og er foreldet. Den korrekte restansen for selvbetalende pasienter er således 789.000 kroner høyere enn det som var oppgitt i St.prp. nr. 22 (1997-1998).

       Samtidig er enkelte fordringer i forbindelse med fylkeskommuner o.a. innbetalt, slik at beløpet som vil bli avskrevet for de oppgitte forhold, jf. St.prp. nr. 22, er 30.465.000 kroner.

       Det foreslås at det avskrives ytterligere kr 541.000 slik at samlet avskrivning blir på kr 30.465.000. Det vises til eget romertallsvedtak om saken.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen, jf. framlegg VIII.

11.11.3 Oslo Sanitetsforening sitt revmatismesjukehus - etterbruk

Samandrag

       Region- og landsfunksjoner som i dag ivaretas ved Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus skal innpasses i nytt rikshospital. Flytting forutsettes å finne sted i november/desember 1998.

       På bakgrunn av Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 50 (1993-1994) Samarbeid og styring har en arbeidsgruppe utredet spørsmål knyttet til spesialisert rehabilitering av pasienter med leddgikt og beslektede sykdommer. Arbeidsgruppens rapport viser til at mangler i de fylkeskommunale rehabiliteringstilbud har avdekket behov for et nasjonalt rehabiliteringssenter/kompetansesenter for revmatologisk rehabilitering. Senteret er tiltenkt to hovedoppgaver:

       Arbeidsgruppens rapport har vært til høring.

       Arbeidsgruppens innstilling er også omtalt i St.prp. nr. 1 (1997-1998) og det ble anført at Sosial- og helsedepartementet tar sikte på å komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       I forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1997-1998) fattet Stortinget følgende vedtak:

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

       Sosial- og helsedepartementet har hatt kontakt med eier av Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Oslo Sanitetsforening samt brukerorganisasjonene, og vil drøfte spørsmålet videre med Oslo kommune. Departementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med 1999-budsjettet.

       Sosial- og helsedepartementet forutsetter at Oslo Sanitetsforening og Akershus fylkeskommune drøfter og evt. inngår avtale om bruk av Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus lokaler for å dekke Akershus fylkeskommunes behov for sykehusarealer.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek det som står i proposisjonen om etterbruk av Oslo Sanitetsforening sitt revmatismesjukehus, til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fortsatt legge til grunn at et rehabiliterings- og kompetansesenter for bl.a. revmatikere skal lokaliseres til Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus samtidig som det åpnes for at SIA kan leie 100 senger for å løse enkelte av sine plassproblemer. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har med forbauselse merket seg at Regjeringens forslag bryter med Stortingets klare forutsetning om et rehabiliterings- og kompetansesenter i Revmatismesykehuset for pasienter med leddgikt, revmatisme og beslektede sykdommer. Senest i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) merket en samlet sosialkomite seg at Statens helsetilsyn konkluderte med at det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter for rehabilitering, og at det vurderes ulike alternativer for lokalisering. Sosialkomiteen understreket imidlertid at:

       Disse medlemmer minner om Stortingets løfte om at revmatikerne ikke skulle komme dårligere ut ved Revmatismesykehusets innlemmelse i nytt Rikshospital. Fordi det nye Rikshospitalet ikke vil ha plass til nødvendig etterbehandling av revmatikere og andre beslektede kronikergrupper, har Stortinget i hele planprosessen forutsatt at OSR skulle huse et rehabiliterings- og kompetansesenter også skulle være et etterbehandlingssted. Disse medlemmer vil fastholde dette løftet. Disse medlemmer går derfor mot Regjeringens ønske om å innskrenke senteret til et kompetansesenter og flytte det til Diakonhjemmet.

       Disse medlemmer viser til brev av 29. mai 1998 fra Oslo Sanitetsforening som eier rematismesykehusbygningen der det bl.a. heter at:

       Disse medlemmer vil understreke at dette ikke er til hinder for å etterkomme ønsket fra Sentralsykehuset i Akershus om å leie 100 senger på OSR - og støtter dette. Disse medlemmer har merket seg at Oslo Sanitetsforening også ønsket å leie ut 100 senger til SIA. De mener det er plass nok til såvel SIAs behov som et rehabiliterings- og kompetansesenter med omlag 20 senger, da sykehuset i sin tid ble bygget med 130 senger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti og øvrige partier i sosialkomiteen i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) henviste til tidligere stortingsvedtak om omgjøring av OSR til et rehabiliteringssenter for pasienter med leddgikt, reumatisme og beslektede sykdommer. Statens Helsetilsyn har anbefalt et nasjonalt kompetansesenter for rehabilitering, og Sosialistisk Venstreparti har støttet komitemerknader som tillegger OSR en slik framtidig oppgave.

       En leie av OSR fra Sentralsykehuset i Akershus kan på kort sikt løse arealproblemene ved SiA. I et litt lengre perspektiv mener dette medlem imidlertid at det bør komme til en avklaring for den framtidige permanente bruken av OSR, og der dette medlem fortsatt kan tenke seg en løsning som skissert over. Disse medlemmer viser til forslag sammen med Høyre foran.

11.12 Kap. 731 og 734 Overgang til nettobudsjettering for Rikshospitalet og Radiumhospitalet

Samandrag

       I Sosial- og helsedepartementets budsjettproposisjon for 1998 ble det foreslått å gå over til nettobudsjettering av sykehusene for 1999. Sosialkomiteen sluttet seg i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) til forslaget. Sosial- og helsedepartementet forbereder omleggingen for de to sykehusene basert på følgende elementer:

       To siktemål står sentralt ved den foreslåtte omleggingen:

       Nettobudsjettering vil innebære at aktører får endrede roller. Stortinget og Regjeringen/departementet vil måtte utøve sin styring og oppfølging på andre måter enn tidligere, og overfor sykehusenes styre og administrative ledelse vil det bli lagt vekt på at disses ansvars- og fullmaktsposisjon blir klarere markert. Sosial- og helsedepartementet vil sammen med sykehusene bruke tiden fram til årsskiftet på å forberede overgangen.

       Sosial- og helsedepartementet vil for øvrig fram til høsten 1999 utrede om det er grunnlag for at sykehusene bør gis en enda mer markert organisatorisk fristilling, f eks ved at en tilpasset form av statsforetaksmodellen gjøres gjeldende. Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake til saken i statsbudsjettforslaget for 2000.

       Sosial- og helsedepartementet vil for øvrig komme tilbake til forslaget om nettobudsjettering av Rikshospitalet og Radiumhospitalet i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde, tek dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte merker seg at Regjeringen følger opp de meget klare anbefalinger fra Steine-utvalget om at sykehusene bør fristilles i større grad og viser til sine respektive fraksjoners merknader i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) og i Innst.S.nr.237 (1996-1997) hvor det ble tatt til orde for en slik omlegging og fristilling. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at sykehusene får den nødvendige frihet til å organisere sin virksomhet og av at Storting og Regjering begrenser sin styring og oppfølging til utforming av mål og generelle økonomiske og juridiske rammebetingelser. Disse medlemmer imøteser derfor et fremlegg av vedtekter og bestemmelser for hvordan styringspålegg skal kunne gis. Disse medlemmer mener sykehusene må sikres mulighet til å utforme sin virksomhet ut fra markedsbaserte prinsipper, slik at sykehusene får utnyttet sine fortrinn til pasientenes beste og slik at de kan påvirke egne inntekter.

11.13 Kap. 3731 Rikshospitalet

Post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Samandrag

       I budsjettet for 1998 er post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner beregnet utfra 40 %. DRG-refusjon.

       Under sluttbehandlingen av budsjettet ble DRG-refusjonen endret fra 40 % til 45 %. Bevilgningen under postene 04 DRG-refusjon og 60 Refusjon fra fylkeskommuner må derfor korrigeres. På grunn av 2 mnd. etterslep av utbetalinger av DRG-refusjon blir det 10 mnd. virkning av 45 %. DRG-refusjon for statssykehusene i 1998.

       Det foreslås at bevilgningen under post 04 DRG-refusjon økes med 43,33 mill. kroner (10 mnd. virkning) og at bevilgningen under post 60 Refusjon fra fylkeskommuner reduseres med 43,33 mill. kroner som følge av økningen av DRG-refusjonen. Bevilgningen endres også som følge av flyttingen av Rikshospitalet. De budsjettmessige konsekvensene av flyttingen til nytt Rikshospital for statsbudsjettets inntektsside omtales under kap. 731/3731 Rikshospitalet Flytting til nytt Rikshospital - budsjettmessige konsekvenser.

Merknader frå komiteen

       Framlegg til løyving kap. 3731 post 04 og post 60:

Standpunkttabell, avsnitt 11.13

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

       Komiteen sluttar seg til framlegga i proposisjonen under kap. 3731 post 04 og post 60.

11.14 Kap. 3734 Radiumhospitalet

Post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Samandrag

       I budsjettet for 1998 er bevilgningen under post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner beregnet utfra 40 %. DRG-refusjon. Under sluttbehandlingen av budsjettet ble DRG-refusjonen endret fra 40 til 45 %. På grunn av 2 mnd. etterslep av utbetalinger av DRG-refusjon blir det 10 mnd. virkning av 45 %. DRG-refusjon for statssykehusene i 1998.

       Det foreslås at bevilgningen under post 04 DRG-refusjon økes med 12,7 mill. kroner (10 mnd.) og at bevilgningen under post 60 Refusjon fra fylkeskommuner reduseres med 12,7 mill. kroner som følge av økningen av DRG-refusjonen.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 3734 post 04 med 12,663 mill. kroner, og å redusere kap. 3734 post 60 med 12,663  mill. kroner.

11.15 Kap. 739 Andre utgifter

11.15.1 Post 21 Forsøk og utvikling i sjukehussektoren

Samandrag

       Det foreslås bevilget 1 mill. kroner til utprøvende behandling. Videre foreslås 0,3 mill. kroner til evaluering av den nye finansieringsordningen for laboratorier og røngteninstitutter som Stortinget ba Regjeringen gjennomføre etter det første hele regnskapsåret, jf. Innst.O.nr.24 (1995-1996).

       Bevilgningen foreslås økt med i alt 1,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 739 post 21 med 1,3 mill. kroner.

11.15.2 Post 61 (ny) Tilskot til driftsavtalar

Ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell

       Ved behandlingen av Ot.prp.nr.47 (1996-1997), jf. Innst.O.nr.87 (1996-1997), vedtok Stortinget endringer i lov om folketrygd som innebærer at refusjoner fra folketrygden (fra 1. juli 1998) forbeholdes yrkesutøvere med kommunal eller fylkeskommunal driftsavtale.

       Allmennleger er unntatt fra lovendringen inntil fastlegereformen gjennomføres, og det er også forutsatt enkelte andre unntaksordninger. Utkast til forskrift er sendt på høring.

       Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 1998 ( St.prp. nr. 61 (1996-1997)) ga Stortinget sin tilslutning til at det opprettes en tilskuddsordning for fylkeskommuner og kommuner som pr. 1. juli 1998 inngår driftsavtale med yrkesutøvere som har en avtaleløs praksis med trygderefusjon. Tilskuddet skal dekke 80 % av driftstilskuddet for fysioterapeuter og spesialister i psykiatri og klinisk psykologi og 70 % av driftstilskuddet for øvrige legespesialister. Tilskuddsordningen finansieres ved innsparte trygderefusjoner som følge av lovendringen og er forutsatt å ha en varighet på fem år. Deretter vil bevilgningen bli innlemmet i rammetilskuddene.

       Sosial- og helsedepartementets behandling av de fylkeskommunale og kommunale planene har resultert i at det er gitt tilsagn om tilskudd til nye driftsavtaler i om lag følgende omfang (årsverk):

       Av fysioterapeutårsverkene gjelder 30 faste stillinger.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

       Det vises for øvrig til omtale av saken i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 ( ( St.prp. nr. 60 (1997-1998)).

       Det foreslås følgende omfordeling av midler i 1998:

Merknader frå komiteen

       Komiteen slutter seg til forslagene i proposisjonen under kap. 739 post 61, kap. 2711 post 70 og kap. 2755 post 71.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer har vært i mot å fjerne refusjonsretten for privatpraktiserende spesialister. Disse medlemmer ser på dette som et aktivt bidrag til å innskrenke helsetilbudet og gjøre det mindre fleksibelt. Disse medlemmer vil peke på at en rekke privatpraktiserende leger, legespesialister, psykologer og fysioterapeuter fortsatt er uten avtale, og at disse ikke kan fortsette sin private praksis idet kostnadene blir for store for den enkelte pasient. Disse medlemmer er glade for at i alt ca 900 spesialister har fått fylkeskommunal eller kommunal driftsavtale, men mener det bør være mulig også innenfor dagens ordning å gi trygderefusjon for spesialister uten kommunal eller fylkeskommunal avtale.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at fylkenes driftsavtaler med privatpraktiserende helsepersonell må ha som mål å bidra utjevnende hva angår geografiske forskjeller i tilgang på spesialister. Fylker og helseregioner med en relativt større andel av spesialister innenfor de ulike fagfelter vil ikke i samme grad ha behov for å inngå driftsavtaler som i fylker og regioner der tettheten er lavest. Statlige tilskudd til fylkene må etter dette medlems syn ha som mål å bidra til at de fylker og regioner som mangler spesialister, settes økonomisk i stand til å inngå avtaler, slik at rammene til fylkene tar utgangspunkt i at forskjellene i spesialisttetthet skal utjevnes over tid. Ved inngåelse av avtale må det være et mål å se på bruken av de privatpraktiserende spesialistene opp mot sykehusenes behov, eksempelvis gjennom bruk av spesialistene på visse poliklinikkdager på sykehusene, eller ved å la dem delta i ambuleringsvirksomhet, eller om mulig, i selve vaktsamarbeidet innad på sykehusene.

       Dette medlem mener videre at bruken av spesialistene til oppgaver som kan gjøres av andre, og da særlig allmennpraktikere, er et ressurs- og fordelingsmessig problem, i det reduserer spesialisttilgangen for henviste pasienter med det største behovet. Det bør derfor innføres henvisningsplikt til spesialist som en forutsetning for at refusjon skal utløses fra trygden.

11.15.3 Post 63 Tilskot til utbygging av auka behandlingstilbod m.v.

Dugnadsprosjektet på Røros

Samandrag

       Under kap. 739 post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud er det bl.a. bevilget 22 mill. kroner til videreføring av dugnadsprosjekt på Røros. Fordi 45 % av dugnadsprosjektet finansieres med DRG-refusjon fra bevilgningen under kap. 730 post 30 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, vil om lag 10 mill. kroner av bevilgningen ikke bli benyttet. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 10 mill. kroner til inndekning av andre tiltak under Sosial- og helsedepartementet.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 739 post 63 med 10 mill. kroner.

Behandlingstilbod for rygglidingar

Samandrag

       Stortinget har bedt Regjeringen utarbeide en plan for fremtidige ryggoperasjoner ved ett av landets regionsykehus og vurdere øremerkede tilskudd til poliklinikker i fylkeskommunene. Plan med kostnadsanalyse legges frem i revidert nasjonalbudsjett for 1998, jf. B.innst.S.nr.11 (1997-1998).

       Sosial- og helsedepartementet redegjør i proposisjonen nærmere for saken.

       Sosial- og helsedepartementet vil ikke fremme en konkret plan for ryggoperasjoner ved ett regionsykehus nå, men komme tilbake med en helhetlig plan for hvordan dette best kan skje, inklusiv vurdering av finansieringsordninger, i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

       Også spørsmålet om i hvilken utstrekning det er hensiktsmessig at tilbudet til ryggpasientene integreres i tilbudet til pasienter med muskel-skjelett-sykdommer mer generelt vil også bli vurdert i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

       Sosial- og helsedepartementet foreslår å nytte 1,5 mill. kroner av bevilgningen for 1998 til arbeidet med å etablere et nasjonalt kompetansesenter etter en nettverksmodell. Midlene vil gå til utredning, planlegging og prosjekter. Tiltaket vil bli fulgt opp i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

       Mer generelle spørsmål og kompetanseheving og forebygging vil dessuten bli omtalt i stortingsmeldingen om rehabilitering, som vil bli lagt frem for Stortinget høsten 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen er samd i at 1,5 mill. kroner av løyvinga under kap. 739 post 63 vert nytta til å etablere eit nasjonalt kompetansesenter for rygglidingar. Komiteen tek elles det som står i proposisjonen om behandlingstilbod for rygglidingar, til orientering.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet (OBS), viser til at det har vært enighet i sosialkomiteen om oppbygging av en helhetlig faglig toppkompetanse ved et av landets regionsykehus når det gjelder visse typer ryggkirurgi, for å sikre et bedret innenlandsk tilbud for pasienter med ryggplager. Regjeringen ble også bedt om å lage en plan på dette området.

       Flertallet viser til at Regjeringen nå legger opp til at kompetansen bør økes ved alle landets regionsykehus, og ikke bare ved ett av disse, med bakgrunn i hvor utbredt rygglidelser er. Flertallet har ingen motforestillinger til dette, forutsatt at dette sikrer nødvendig innenlandsk kompetanse på dette området, slik at ikke visse grupper må til utlandet for å få utført tilfredsstillende behandling.

11.16 Kap. 743 Statleg stimulering av psykisk helsevern

Post 70 Tilskot til forskning, vidare- og etterutdanning

Samandrag

       I statsbudsjettet for 1998 er det bevilget 10 mill. kroner på kap. 743 post 70 til økt videreutdanning i psykisk helsearbeid. Denne type utdanning administreres av KUF. Til dekning av utgifter til utdanningsøkningen foreslås overført 10 mill. kroner fra kap. 743 post 70 til kap. 281 post 01.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.14.

11.17 Kap. 2600 Trygdeetaten

11.17.1 Post 01 Driftsutgifter

Omrekning av rehabiliterings-/attføringspengar i EØS-saker

Samandrag

       Ved EØS-avtalens ikrafttreden 1. januar 1994 var det betydelig usikkerhet omkring beregningsmåten for rehabiliterings- og attføringspenger i tilfeller som går inn under avtalen. Spørsmålet har ingen direkte løsning i avtalens regler om trygdekoordinering (rådsforordningene 1408/71 og 574/72).

       Forordning 1408/71 gir anvisning på to ulike beregningsmåter for ytelser som fastsettes på grunnlag av opptjeningstid. Når det gjelder uføre-, alders- eller etterlattepensjon skal det gis en delpensjon fra alle de land vedkommende har opptjeningstid i (forutsatt at opptjeningstiden er minst ett år). Når det gjelder sykepenger, og også barnetillegg og barnepensjoner, er imidlertid hovedprinsippet at bare ett av landene skal gi disse ytelsene. Dette landet skal beregne ytelsen etter egen lovgivning, men under hensyn til opptjening i andre EØS-land. Det er som nevnt ikke gitt tilsvarende klare regler for attførings- eller rehabiliteringspenger.

       Etter norsk rett beregnes denne typen ytelser på samme måte som uførepensjon, dvs. at ytelsene fastsettes ut fra opptjeningen i Norge. Dersom en person har lengre utenlandsopphold i yrkesaktiv alder, kan vedkommende få en betydelig reduksjon i utbetalt beløp. Under tvil valgte man i 1994 fullt ut å legge norske regler til grunn ved beregningen.

       Under den løpende kontakt med øvrige EØS-land er det etterhvert blitt klart at attførings- og rehabiliteringspenger etter EØS-avtalen må behandles etter forordningens regler om sykepenger. Bare ett land skal gi ytelser, men opptjening i øvrige EØS-land må tas med. Den aktuelle gruppen personer har således fått utbetalt for lav ytelse fra folketrygden i tiden etter 1. januar 1994.

       Forordningene 1408/71 og 574/72 skal koordinere medlemslandenes trygdeordninger. De tar sikte på at personer som benytter seg av den frie bevegeligheten ikke skal tape de rettigheter de har opptjent i fraflyttingslandet og skal gis adgang til trygdeordninger i tilflyttingslandet, slik at man er sikret kontinuitet i trygdeforholdet. En person skal ikke lide tap ved å ha vært medlem av trygdeordningene i to eller flere land. Den løsning som ble valgt ved beregningen av attførings- og rehabiliteringspengene i 1994, medførte at en person får redusert ytelse nettopp fordi vedkommende har benyttet seg av den frie bevegelighet og har hatt lengre perioder i andre EØS-land. Løsningen er derfor i strid med EØS-avtalens formål.

       Regjeringen har på denne bakgrunn bestemt at praksis skal legges om som følger:

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

       De administrative utgiftene i forbindelse med behandlingen av avsluttede saker og omregningen av løpende saker, er anslått til 2 mill. kroner og dekkes innenfor gitte bevilgninger for 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen er samd i at utgifter på 2 mill. kroner i samband med omrekning av rehabiliterings-/attføringspengar i EØS-saker vert dekt innanfor løyvinga under post 01 for 1998. Komiteen har elles ingen merknader.

11.17.2 Post 21 Spesielle utgifter

Prosjektmidler til klasser for enslige forsørgere i videregående skole

       Finansiering av opplæringstilbud til elever på videregående skoles nivå er et fylkeskommunalt ansvar. Fylkeskommunene har i dag ikke anledning til å kreve deltakeravgift eller egenbetaling til gjennomføring av undervisning til elever i den ordinære videregående offentlige skole, slik private skoler har.

       Reform 1994 som prioriterer ungdom, har i mange fylkeskommuner ført til en vanskelig situasjon for voksne med behov for plass i videregående skole, bl.a. for enslige forsørgere.

       Undersøkelser foretatt av Rikstrygdeverket viser at mange fylkeskommuner ikke har skoletilbud for mange enslige forsørgere, som da henvises til dyre private løsninger som trygdeetaten til dels dekker gjennom utdanningsstønad for den enkelte.

       Enslige forsørgere med barn over tre år, vil fra 1. september 1998 møte et krav om yrkesrettet aktivitet, dvs. om enten å være i arbeid, under utdanning eller stå tilmeldt arbeidsformidlingen. Det antas at mange vil få avslag på nødvendig plass i videregående skole.

       For å få større forståelse i fylkeskommunene for behovet for plasser i videregående skole for voksne, kan det være hensiktsmessig å igangsette en del prosjektklasser fra høsten 1998 rettet spesielt mot gruppen enslige forsørgere.

       Det foreslås derfor at det bevilges midler til å dekke utgiftene i en prosjektperiode på tre år. Opplegget vil bli utarbeidet i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet samt Rikstrygdeverket.

       Kollektiv finansiering av slike prosjektklasser vil være en rimeligere ordning for trygden enn at individuelle private skoleplasser dekkes ved utdanningsstønad. Det foreslås derfor at det gis adgang til å benytte 4 mill. kroner i 1998 til slike prosjektklasser i regi av offentlige skoler for tre skoleår framover. Inndekning foreslås ved en tilsvarende reduksjon av kap. 2683 Enslig mor eller far post 73 Utdanningsstønad, hvor utgiftene ellers ville blitt finansiert på individuelt grunnlag.

       Bevilgningen under post 21 foreslås forhøyet med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser når det gjelder framlegg om løyvingar til merknader under avsnitt 11.17.3. Komiteen har ellers ingen merknader.

Oppfølging og utviding av sjukepengeprosjekta i trygdeetaten

Samandrag

1. Beskrivelse av ordningen

       Sosial- og helsedepartementet har siden 1988 bevilget midler til « sykepengeprosjektene » under kap. 739 post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud. Hovedformålet med bevilgningen har vært å øke behandlingskapasiteten ved de somatiske sykehus slik at ventetiden for pasienter blir kortere, ventelistene for spesialisthelsetjenesten avkortes og utbetalinger av sykepenger reduseres.

       Midler har vært tildelt fylkeskommunene etter søknad med unntak av 1997 hvor midlene ble fordelt etter objektive kriterier. I 1997 var bevilgningen totalt 85 mill. kroner.

       En liten del av midlene har vært kanalisert til trygdeetaten for at denne kunne kjøpe behandlingskapasitet, i alt 3 mill. kroner i perioden 1994-96. I disse årene ble midlene delt mellom trygdeetaten og fylkeskommunen. Halvparten av midlene ble brukt målrettet mot sykmeldte pasientgrupper i regi av trygdeetaten. Den andre halvparten fikk fylkeskommunen for å behandle pasienter med tilsvarende lidelser. Prosjektene er også trappet opp til 10 mill. kroner pr. år, etter nærmere angitte retningslinjer fra Sosial- og helsedepartementet. Ekstern evaluering skal gjennomføres etter to års drift.

       Hoveddelen av den totale bevilgningen under kap. 739 post 63 har med andre ord gått til fylkeskommunene i perioden 1988-1997. Dette er prosjekter i fylkeskommunal regi som er rettet spesielt mot behandlingstiltak for pasientgrupper hvor sykmeldingsfrekvensen er høy.

       I budsjettet for 1998 er det avsatt 10 mill. kroner til ryggprosjekter under kap. 739 og 10 mill. kroner til videreføring av prosjekter i trygdeetaten under kap. 2600 post 21 Trygdeetaten. Bevilgningen til sykepengeprosjekter i fylkeskommunen ble i statsbudsjettet for 1998 omprioritert til andre formål, og Sosial- og helsedepartementet uttalte videre, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998) Sosial- og helsedepartementet:

2. Vidareføring av sjukepengeprosjekta i trygdeetaten (kap. 2600.21)

       Formålet med trygdeetatens prosjekt er å føre sykmeldte raskere tilbake til arbeidet og således spare den enkelte for unødige plager og samfunnet for en økonomisk belastning. I tillegg skal trygdeetatens prosjekter systematisere kunnskap om:

       Det er utarbeidet retningslinjer for forsøksvirksomheten med sikte på en forsøksperiode på to år. Det er videre lagt opp til en ekstern evaluering ved utløpet av forsøksperioden.

       I forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet for 1997 fremmet Sosialkomiteens flertall følgende forslag (jf. B.innst.S.nr.11 (1996-1997)):

       I St.prp. nr. 22 (1997-1998) Om endringer i Statsbudsjettet for 1997 viser Regjeringen til Stortingets vedtak og anfører følgende:

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

       I alt åtte fylker er tildelt midler til kjøp av behandling for sykmeldte i 1997 og 1998. Prosjektene startet opp i løpet av annet halvår 1997.

       Det foreslås at ordningen med overføringer fra sykepengekapitlet i folketrygden utvides til å gjelde alle fylker i løpet av en treårsperiode fram til 2001. Den konkrete utformingen av ordningen foretas på grunnlag av en endelig og samlet evaluering som vil foreligge våren 1999. For 1998 foreslås bevilgningen under kap. 2600 post 21 økt med 5 mill. kroner til 15 mill. kroner for å gjøre det mulig å utvide de pågående prosjektene til å ta i mot pasienter fra nabofylkene. Ordningen vil på denne måten i prinsippet være tilgjengelig for sykmeldte fra hele landet allerede fra inneværende år.

       Erfaringene så langt gir ikke sikkert grunnlag for å tallfeste omfanget av behovet for kjøp av behandling til sykmeldte, fordi behandlingskapasiteten er ulik i de enkelte fylkeskommunene. Hvis man forutsetter lik behandlingskapasitet og pasienttilgang som i ett av prøvefylkene, anslås kostnadsrammen nasjonalt å ligge på om lag 40 mill. kroner når ordningen er tilgjengelig for alle. Dette er imidlertid basert på svært usikre forutsetninger som må vurderes nærmere når evalueringen er gjennomført.

       Departementet vil i budsjettet for 1999 gi oppdatert statusbeskrivelse, og vurdere behovet for økonomiske og administrative ressurser til å gjennomføre en videre opptrapping av ordningen.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser når det gjeld framlegg til løyving til avsnitt 11.17.3.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde, har elles ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at disse medlemmer tidligere har bedt om at ordningen med behandling for trygd blir en permanent og landsomfattende ordning. Disse medlemmer er noe overrasket over at Regjeringen skal bruke 3 år på å gjøre ordningen landsomfattende. Flere fylker har gode erfaringer med ordningen, og den har vist seg å ha innsparingspotensiale. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere en raskere innføring av ordningen i hele landet.

11.17.3 Forslag til løyving kap. 2600 post 21 og kap. 2683 post 73

Standpunkttabell, avsnitt 11.17.3, Kap. 2660 post 21 og kap. 2683 post 73

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Kap. 2600.21.1 Klasser for enslige forsørgere

       Komiteen sluttar seg til opplegget i proposisjonen om å løyve 4 mill. kroner til klassar for einslege forsørgarar.

Kap. 2600.21.2 Sykepengeprosjektene i trygdeetaten

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til opplegget i proposisjonen om å tilleggsløyve 5 mill. kroner under post 21 til sykepengeprosjekta i trygdeetaten.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser Trygdeetatens sykepengeprosjekt som et viktig virkemiddel i arbeidet for å øke behandlingskapasiteten på tvers av fylkesgrensene og å utvide de pågående prosjekter i tråd med de erfaringer som er gjort til nå. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om en ytterligere økning av post 21 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti henviser til at Stortingets flertall vedtok følgende forslag knyttet til B.innst.S.nr.11 (1996-1997):

       Dette medlem vil påpeke at en bevisst og målrettet bruk av sykepenger knyttet til medisinsk behandling, kan bidra til å bedre behandlingskapasiteten, og dermed også redusere sykefraværet for de som er sykemeldt i påvente av behandling. Dette medlem vil imidlertid bemerke at det er en betenkelig etisk side ved kun å gi prioritet til de pasienter som er sykemeldt ved inntak til behandling gjennom en slik ordning, idet også andre kriterier enn om man er sykemeldt, ikke minst hver enkelts faktiske medisinske tilstand, må være avgjørende for hvem som får prioritet i helsekøen for behandling. Dette medlem vil derfor understreke at man ved denne typen ordninger må sikre at midlene blir brukt til en styrking av sykehusenes generelle behandlingskapasitet slik at dette kommer alle berørte pasienter til gode, og ikke kun de som er sykemeldt i påvente av behandling.

Framlegg til løyving kap. 2600

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2600 post 21 med 9 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at bevilgningen under kap. 2600 post 21 forhøyes med 14 mill. kroner, dvs. med 5 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2683 post 73

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 2683 post 73 med 4 mill. kroner.

11.18 Kap. 2650 Sjukepengar

Post 70 Sjukepengar for arbeidstakarar m.v. Post 72 Sjukepengar for statstilsette

11.18.1 Utviding av arbeidsgjevarperioden

Samandrag

       I St.prp. nr. 1 (1997-1998) ble det foreslått å utvide arbeidsgiverperioden (den tid arbeidsgiveren har ansvar for å betale sykepenger til arbeidstaker) med én uke fra to til tre uker fra 1. april 1998. I St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden 1998 foreslo Regjeringen at arbeidsgiverperioden bare skulle utvides med 3 dager. Stortinget vedtok en utvidelse av arbeidsgiverperiode fra 14 til 16 kalenderdager fra 1. april 1998.

       Med henvisning til veksten i utgiftene foreslår Regjeringen derfor at arbeidsgiverperioden utvides med 3 kalenderdager til 21 kalenderdager (3 uker) fra 1. september 1998. Det legges til grunn at unntaksordningen for kronisk syke og forsikringsordningen for arbeidsgivere med få ansatte utvides tilsvarende.

       Det er ikke forutsatt at kommunene får kompensasjon for utvidelsen av arbeidsgiverperioden.

       Forslaget er beregnet til å gi netto innsparinger for staten på 225 mill. kroner i 1998. Av dette kommer 15 mill. kroner fra økt innbetaling av arbeidsgiveravgift i 1998. Sykepengeutgiftene under kap. 2650 reduseres med 210 mill. kroner under post 70 og 10 mill. kroner under post 72. Samtidig får staten som arbeidsgiver redusert refusjonsinntektene (gjennom inntektspostene 3661.55 og 5701.02) fra folketrygden med 10 mill. kroner.

       Da kan folketrygdens besparelse på 225 mill. kroner dekomponeres slik:

       Helårsvirkningen er anslått til om lag 980 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen antar at kap. 5700.70 i tabellen ovenfor skal være kap. 5700.72.

       Komiteen viser til følgende brev fra sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa 4. juni 1998:

       Komiteen viser til merknader til framlegga om løyvingar under avsnitt 11.18.3. Komiteen viser elles til merknader i Innst.O.nr.74 (1997-1998), jf. Ot.prp.nr.73 (1997-1998).

11.18.2 Auking av sjukepengar i samband med sysselsetjingsvekst m.m.

Samandrag

       Folketrygdens utgifter til sykepenger har hatt en sterk vekst siden 1995. I 1997 ble det utbetalt 12,4 mrd. kroner i sykepenger til arbeidstakere (ekskl. statsansatte). Dette tilsvarer en økning på 19,7 %. En del av økningen skyldes at enkelte grupper statsansatte ble overført fra post 72 Sykepenger for statsansatte til post 70. Ser en bort fra denne endringen, var økningen fra 1996 til 1997 under post 70 på 17,2 % i forhold til 1996. For 1998 er bevilgningen 13.755 mill. kroner.

       På grunnlag av at anslaget på sysselsettingsveksten er økt fra 1 % (i vedtatt budsjett) til 2,1 %, foreslås det at bevilgningen forhøyes med 170 mill. kroner.

       Departementet har siden 1994 finansiert en forsøksordning med 10 mill. kroner pr. år der trygdeetaten, i samarbeid med arbeidslivets parter, gjennomfører ulike prosjekter for å finne fram til egnede tiltak for å redusere sykefraværet. Forsøksordningen evalueres og rapport vil foreligge første halvår 1999. Departementet deltar i finansieringen av « EGA til DUA-prosjektet » (Fra ensidig gjentakelsesarbeid til det utviklende arbeidsmiljø) med 7 mill. kroner.

       Departementet har tatt initiativ til og finansierer sykefraværsprosjekt i fem større statlige virksomheter (Posten NSB, Rikshospitalet, trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten) i 1998 og 1999. Fra høsten 1998 vil det bli satt i gang et prosjekt « Kvinnehelse - i praksis » som skal sette i verk tiltak i omsorgs- og pleiesektoren i kommunene. Det forventes at disse prosjektene vil gi verdifull kunnskap som kan komme til nytte i sykefraværsarbeidet på arbeidsplassen.

       Det vil senere bli fremmet forslag om oppjustering av utgiftsanslaget på sykepengekapitlet pga. sterkere lønnsvekst.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser når det gjeld framlegg til løyvingar under post 70 og post 72 til merknader under avsnitt 11.18.3.

11.18.3 Framlegg til løyvingar, utviding av arbeidsgivarperioden

Standpunkttabell, avsnitt 11.18.3

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Kap. 2650 post 70

70.1 Sykepenger, utvidelse av arbeidsgiverperioden

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, går mot Regjeringens forslag om å redusere post 70 med 210 mill. kroner i forbindelse med utvidelse av arbeidsgiverperioden.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslaget i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte konstaterer at Regjeringen resirkulerer et gammelt Arbeiderpartiforslag, når den nå foreslår ytterligere utvidet arbeidsgiverperiode. Det er ikke lenge siden flere av regjeringspartiene var sterkt i mot en slik utvidelse, og sentrale talsmenn fra regjeringspartiene gikk langt i å garantere at ordningen ikke ville bli utvidet. Det er også verdt å merke seg at Regjeringen når den sist høst foreslo en mindre utvidelse, enn opprinnelig foreslått av Arbeiderpartiet, begrunnet dette med at utvidelsen med 5 dager ville innebære en for stor kostnadsøkning for næringslivet. Etter dette er næringslivet kostnader økt betydelig, blant annet gjennom et ekspansivt lønnsoppgjør og økt sykefravær. I tillegg kommer kostnadsøkningene som følger av Regjeringens forslag på skatte- og avgiftsområdet. Ut fra Regjeringens tidligere argumentasjon om næringslivets kostnader, burde den snarere foreslått å redusere arbeidsgiverperioden, enn å utvide den. Disse medlemmer konstatere et det er et stort gap mellom sentrumspartienes ord og handlinger.

       Disse medlemmer konstaterer videre at man nå har gått bort fra tidligere regjeringers forsøk på å forsvare utvidelsen med at dette vil gi arbeidsgiverne kraftigere incentiver til å gjennomføre tiltak for å redusere sykefraværet. Det kan i denne sammenheng pekes på at erfaringene fra Sverige med utvidet arbeidsgiveransvar er at arbeidsgiverne kvier seg for å ansette personer med risiko for høyt fravær. For de fleste vil det være relativt opplagt at dette vil være arbeidsgivernes beste metode for å redusere utgiftene til ansattes sykelønn. Dette er ikke en ønskelig utvikling, og disse medlemmer er overrasket over sentrumspartienes og Arbeiderpartiets iherdige forsøk på å bidra til en slik utvikling.

       Disse medlemmer vil også peke på det paradoksale ved å øke næringslivets kostnader, som et ledd i en innstrammingspakke hvis formål i all hovedsak er å opprettholde næringslivets konkurranseevne.

       Disse medlemmer kan av hensyn til både næringslivet og de ansatte ikke støtte forslaget om utvidet arbeidsgiveransvar for sykelønn.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa gå mot å utvide arbeidsgjevarperioden.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at regjeringspartiene brått finner det forsvarlig å ville gjennomføre budsjettiltak som de samme partiene siden budsjettvedtaket høsten 1997 og frem til 12. juni 1998 har funnet helt uforsvarlig. Disse medlemmer finner det merkverdig at ny politisk erkjennelse melder seg såvidt plutselig.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringens forslag til økt arbeidsgiverperiode brukes for å finansiere økt utbetaling av sykepenger som følge av økt sysselsetting. Dette medlem finner denne finansieringsmåten underlig, og viser til at økt sysselsetting gir seg utslag i langt lavere utgifter til dagpenger og til arbeidsmarkedstiltak. Regjeringens forslag innebærer etter dette medlem sitt syn at staten tar « hele gevinsten » ved økt sysselsetting, mens bedriftene og kommunesektoren sitter igjen med « hele regningen ».

       Dette medlem går mot en utvidelse av arbeidsgiverperioden fra 16 dager til tre uker, og vil i den forbindelse henvise til fellesmerknad fra Sosialistisk Venstreparti, Høyre og Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) der Sosialistisk Venstreparti sammen med de nevnte partier « ser den utvidelse av arbeidsgiverperioden som nå finner sted, som et galt virkemiddel som ledd i å påvirke sykefraværet, idet det jo er langtidsfraværet som har vist en stigende tendens, og ikke det fravær som tradisjonelt ligger innenfor arbeidsgiverperioden ». Sosialistisk Venstreparti var det eneste partiet som også subsidiært gikk mot utvidelse av arbeidsgiverperioden fra 14 til 16 dager ved Stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 1998.

       Dette medlem vil påpeke at de midler staten tar sikte på å spare ved en utvidelse av arbeidsgiverperioden, påfører såvel kommuner som fylkeskommuner merkostnader for det fravær deres arbeidstakere har. Særlig arbeidsgivere med få arbeidstakere kan få merkostnader som følge av denne endringen, som kan bidra til å sette arbeidsplasser i fare, og til å gjøre integreringen av arbeidstakere med et forventet høyere sykefravær enn normalbefolkningen vanskeligere. Dette medlem vil påpeke at de personer som i dag står tilmeldt Arbeidsformidlingen med ønske om å få seg arbeid, kan være den gruppen som vil få særlige vanker for å få seg arbeid som en konsekvens av utvidelsen av arbeidsgiverperioden. Det er dermed også usikkert om denne utvidelsen over tid vil ha særlig kostnadsbesparende effekt, siden Staten via utgifter til dagpenger, eller til andre statlige eller kommunale støtteordninger til personer som faller utenfor arbeidsmarkedet, kan måtte dekke tilsvarende, eller i verste fall høyere, kostander enn det man nå kalkulerer inn som en statlig innsparing.

70.2 Sysselsettingsvekst

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å forhøye kap. 2650 post 70 med 170 mill. kroner i forbindelse med sysselsettingsvekst.

Framlegg til løyving kap. 2650 post 70

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 2650 post 72 og kap. 5701 post 02

       Komiteens flertall, unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil stemme imot forslagene i proposisjonen under kap. 2650 post 72 og kap. 5701 post 02.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslagene i proposisjonen under kap. 2650 post 72 og kap. 5701 post 02.

       Disse medlemmer viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2, og fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser når det gjelder kap. 3061 post 55 til merknader under avsnitt 11.2.

11.19 Kap. 2660 Uførhet

Post 70 Grunnpensjon

Samandrag

       Det har vært en sterk vekst i antall nye uførepensjonister i mesteparten av 1997. Veksten i begynnelsen av 1998 har også vært sterkere enn samme periode tidligere år. Selv om en del av økningen skyldes restansenedbygging i trygdeetaten og derfor må antas å være av midlertidig karakter, viser utviklingen en økning i antallet nye søknader som er sterkere enn det som er lagt til grunn i budsjettet for 1998. I vedtatt budsjett for 1998 var det lagt til grunn 248.700 uførepensjonister. Antall nye uførepensjonister økte med henholdsvis 2890 og 2865 i januar og februar. Korrigert for antallet som faller fra ordningen blir nettotilgangen henholdsvis 1.187 og 1.106, dvs. 248.834 uførepensjonister pr. februar. Nytt anslag for antall uførepensjonister i 1998 er beregnet til om lag 256.500, altså ca 7.800 flere uførepensjonister enn det som lå til grunn for vedtatt budsjett. Gjennomsnittlig uførepensjon har også vist seg å være noe høyere enn hva en tidligere har lagt til grunn.

       På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 270 mill. kroner til 9.866 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2660 post 70 med 270 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at antall uførepensjonister øker utover det som var lagt til grunn i vedtatt budsjett. Dette betyr at bevilgningen er foreslått økt med 270 mill. kroner.

       Disse medlemmer slutter seg til dette, men vil understreke at veksten kan dempes gjennom aktive attførings- og rehabiliteringstiltak.

Post 71 Tilleggspensjon

Samandrag

       Av samme grunn som anført under post 70, foreslås bevilgningen økt med 280 mill. kroner til 13.518 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2660 post 71 med 280 mill. kroner.

11.20 Kap. 2663 Medisinsk attføring m.m.

Post 70 Attføringspengar

Samandrag

       Rehabiliteringspenger kan ytes når mottaker av sykepenger er gått ut hele sykepengeperioden. Utviklingen på posten har derfor nær sammenheng med utviklingen i langtidssykefraværet. Antall personer som går ut hele sykepengeperioden var 13.000 i 1995 og 17.000 i 1997. Antall søknader om rehabiliteringspenger har også økt som en følge av dette. Fra 1996 til 1997 var økningen over 35 %.

       Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 270 mill. kroner til 2.970 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2663 post 70 med 270 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at bevilgningen er foreslått økt med 270 mill. kroner for å dekke opp større tilgang på langtidssykmeldte utover 1 år og vil understreke at en økning her krever forsterket rehabiliteringsinnsats og målrettet bruk av « arbeidslinja ».

Post 75 Betring av funksjonsevna, tekniske hjelpemiddel

       Utgiftene til tekniske hjelpemidler økte sterkt i 1997. Antall betjente brukere økte med snaut 6 %. Utgiftene ved utgangen av februar i år ligger 4,3 % høyere enn utgiftene samme tid i fjor og kan tyde på at utgiftsøkningen vil fortsette også i 1998. Veksten i utgiftene skyldes flere forhold, både at kommunene satser på hjemmebasert omsorg og egne boenheter for eldre framfor institusjoner og at det skjer en dreining mot dyrere hjelpemidler.

       Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 50 mill. kroner til 1.902 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjon om å auke løyvinga under kap.2663 post 75 med 50 mill. kroner.

11.21 Kap. 2670 Alderdom

Post 71 Tilleggspensjon

Samandrag

       Utgiftene til tilleggspensjon har vist en jevn økning de senere år. Det skyldes at de nye pensjonistene har større opptjente rettigheter enn dem som allerede er pensjonister. En økning i kvinners yrkesaktivitet bidrar også til økningen i utgiftene til tilleggspensjon.

       Ved budsjetteringen av posten var utviklingen i antall pensjonister med alderspensjon og gjennomsnittlig stønadsbeløp undervurdert.

       På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 110 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2670 post 71 med 110 mill. kroner.

11.22 Kap. 2683 Stønad til einsleg mor eller far

Post 73 Utdanningsstønad

Samandrag

       Det vises til omtale under kap. 2600 Trygdeetaten post 21. Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner til inndekning av utgifter under kap. 2600 post 21 - prosjektmidler til klasser for enslige forsørgere.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.17.3

11.23 Kap. 2711 Ulike tiltak i fylkeshelsetenesta m.v.

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Samandrag

       Departementet viser til omtale under kap. 739 post 61 vedrørende ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell. Bevilgningen foreslås redusert med 75 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.15.2.

Post 75 Opptreningsinstitusjonar

Samandrag

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1997-1998) ble bevilgningsforslaget forhøyet med 12 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1997-1998). For 1998 er det bevilget 406 mill. kroner til opptreningsinstitusjoner. Regnskapstall fra Rikstrygdeverket viser at utgiftene for 1997 beløp seg til 402 mill. kroner, dvs. bare 4 mill. kroner mindre enn bevilgningen for 1998.

       Det foreslås en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner slik at det gis muligheter for å øke bidragssatsene fra folketrygden. Økningen tilsvarer 2,5 % lønns- og prisstigning på dagens satser, dvs samme økning som er gitt til de spesielle helseinstitusjonene.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2711 post 75 med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at regjeringspartiene brått finner det forsvarlig å ville gjennomføre budsjettiltak som de samme partiene siden budsjettvedtaket høsten 1997 og frem til 12. juni 1998 har funnet helt uforsvarlig. Disse medlemmer finner det merkverdig at ny politisk erkjennelse melder seg såvidt plutselig.

11.24 Kap. 2755 Helseteneste i kommunane

Post 71 Refusjon fysioterapi

Samandrag

       Det vises til omtale under kap. 739 post 61 vedrørende ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell. Bevilgningen under kap. 2755 post 71 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.15.2.

11.25 Kap. 5632 Aksjar i Norsk Medisinaldepot A/S

11.25.1 Framgangsmåte ved sal av Norsk Medisinaldepot AS

Samandrag

       I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (1996-1997) (jf. Innst.S.nr.295 (1996-1997)), fattet Stortinget følgende vedtak:

       I premissene til innstillingen uttalte et flertall i komiteen :

       I B.innst.S.nr.1 (1997-1998) uttalte et flertall (Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre) i komiteen følgende:

       Medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre uttalte i samme budsjettinnstilling bl.a.:

       Sosial- og helsedepartementet har nå startet opp forberedelsene til salgsarbeidet. Etter en ordinær anbudsprosess er Fondsfinans as valgt som rådgiver for departementet i dette arbeidet.

       Utover de premissene som er sitert ovenfor, understreket finanskomiteen i Innst.S.nr.295 (1996-1997):

       Stortingets forutsetning om at en avtale om salg av NMD skal legges frem for Stortinget til endelig godkjenning vil imidlertid kunne ha konsekvenser for hvilke markedsaktører som vil imidlertid kunne ønske å delta i salgsprosessen, og deres betalingsvilje. Investorer vil antakelig legge avgjørende vekt på at det går kort tid fra de har undertegnet en avtale om kjøp av aksjer, til de overtar full rådighet over disse. Forutsetningen om at Stortinget skal godkjenne salget av aksjer, vil nødvendigvis ta noe tid, og vil ut fra de ekspertråd departementet har innhentet, vanskeliggjøre forhandlingene og kunne redusere investorenes betalingsvilje, sammenlignet med en prosedyre der det går kort tid mellom avtaleinngåelse og overtagelse av aksjene. Dermed kan man komme i motstrid med en annen av Stortingets sentrale forutsetninger, nemlig å oppnå best mulig pris for aksjene. Også Stortingets forutsetning om spredning av eierskapet på norske hender, vil fordre en salgsprosess som krever at det går kort tid mellom avtaleinngåelse og overtagelse av aksjene.

       For å sikre handlefrihet i salgsprosessen og kunne innfri Stortingets premisser, vil departementet derfor foreslå at Sosial- og helsedepartementet får fullmakt til å gjennomføre det endelige salget. Denne fremgangsmåten ble valgt ved delprivatiseringen av Raufoss og Kongsberg Gruppen. En slik fullmakt til Sosial- og helsedepartementet foreslås å bygge på de samme forutsetninger som Stortinget tidligere har lagt til grunn, nemlig:

       Ved at ovennevnte premisser legges til grunn for salgsarbeidet, foreslås at Sosial- og helsedepartementet gis fullmakt til å foreta salg av inntil 66 % av statens andeler i Norsk Medisinaldepot AS, jf. romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegg VII om delvis sal av statlege eigardelar i Norsk Medisinaldepot.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Sosial- og helsedepartementet i St.prp. nr. 63 (1996-1997) tilrådde helt eller delvis salg av statens eierinteresser i NMD. Disse medlemmer mener det derfor vil være uproblematisk å selge 100 % av statens andeler, ikke bare 66 % som det nå legges opp til. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet gis fullmakt til å foreta salg av 100 % av statens andeler i Norsk Medisinaldepot A/S. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke å åpne for salg av NMD, i det NMD ivaretar en viktig statlig funksjon knyttet til den generelle tilgangen på legemidler, og der denne funksjonen fortsatt bør ivaretas av staten, og ikke av private aktører i et marked. Dette medlem vil gå mot forslag VII.

11.25.2 Om utbetaling av ekstraordinært utbyte ved Norsk Medisinaldepot AS

Samandrag

       I B.innst.S.nr.1 (1997-1998) ble det vedtatt et ekstraordinært utbytte fra Norsk Medisinaldepot AS for 1997 på 150 mill. kroner. Det ekstraordinære utbyttet kom i tillegg til det ordinære utbyttet på 25 mill. kroner Av innstillingen fremgår det at et slikt ekstraordinært utbytte bør kunne ses i sammenheng med gevinsten fra et eventuelt salg av selskapet. Regjeringen legger til grunn at det ekstraordinære utbyttet fra NMD, på 150 mill. kroner for 1997, skal innbetales til staten innen utgangen av inneværende år. Dersom et delsalg av NMD skjer før utgangen av 1998, skal innbetaling av utbyttet skje samtidig med salget.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til B.innst.S.nr.1 (1997-1998) hvor disse medlemmer gikk i mot det ekstraordinære utbyttet ved NMD A/S.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 11.25.1.

11.25.3 Lækjarmiddellager

Samandrag

       Norsk Medisinaldepot AS har i dag en beredskapsfunksjon på legemiddelfeltet, bl.a. i form av et beredskapslager. Lageret er tenkt benyttet i en eventuell krigs- eller krisesituasjon hvor tilgangen til legemidler er redusert eller stopper opp. NMD utfører denne oppgaven ved å holde et større legemiddellager enn det som er nødvendig ut fra bedriftsøkonomiske og logistikkmessige hensyn. Selskapet mottar i dag tilskudd fra Sosial- og helsedepartementet for å kunne utføre disse oppgavene.

       Sosial- og helsedepartementet forutsetter at beredskapsevnen på legemiddelområdet ikke skal svekkes som følge av salget av NMD.

Merknader frå komiteen

       Komiteen er samd i dette.

11.25.4 Andre samfunnsoppgåver utført ved Norsk Medisinaldepot AS

Samandrag

       Norsk Medisinaldepot AS har en egen avdeling for samfunnstjenester som utfører oppgaver finansiert av Sosial- og helsedepartementet. Avdelingen omfatter bl.a WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology. Senteret foretar klassifisering av legemidler i henhold til ATC-systemet (Anatomisk Terapeutisk Kjemisk system), bl.a. som grunnlag for utarbeidelse av legemiddelstatistikk. Avdelingen produserer også grossiststatistikk for legemidler, og innhenter oppgaver fra alle landets apotek over deres salg av narkotika m.v. Disse tjenestene blir i dag utført av NMD på oppdrag av helsemyndighetene og finansiert over statsbudsjettets kap. 701 post 21. Sosial- og helsedepartementet har tidligere varslet Stortinget, senest i statsbudsjettet 1997, at departementet vurderer en hensiktsmessig organisering og plassering av disse oppgavene blant annet på bakgrunn av den konkurransesituasjon NMD befinner seg i etter at det trådte flere aktører inn på grossistmarkedet. Salg av aksjene i NMD har aktualisert denne problematikken. I forbindelse med statsbudsjettet for 1999 vil Regjeringen legge frem forslag om eventuelle endringer og ressursbehov som vil sikre at de ovennevnte samfunnsoppgavene blir ivaretatt.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

11.26 Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 02 Diverse inntekter

Samandrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner som en konsekvens av forslaget om økt arbeidsgiverperiode med 3 dager, jf. omtale under kap. 2650 post 70 og 72.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.18.3

Post 70 Refusjon ved trafikkskade

Samandrag

       I vedtatt budsjett for 1998 er bevilgningen ca 3 % lavere enn inntektene i 1997. Det er ikke grunn til å anta at refusjonsinntektene blir lavere i 1998 enn i 1997, og bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 13 mill. kroner til 440 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5701 post 70 med 13 mill. kroner.

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Samandrag

       En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskader finansieres av arbeidsgivere ved en forsikringsbasert refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen. Ordningen innebærer at forsikringsselskapene skal refundere en viss prosentsats av erstatningsutbetalingene til folketrygden.

       Forsikringsselskapenes erstatningsutbetalinger i 1998 antas å bli høyere enn tidligere forutsatt. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på posten satt opp med 77 mill. kroner til 397 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5701 post 71 med 77 mill. kroner.

11.27 Genmodifiserte produkter som inneheld gener som koder for antibiotikaresistens

Samandrag

       Under behandlingen av St.meld. nr. 40 (1996-1997) om matkvalitet og forbrukertrygghet 18. juni 1997 vedtok Stortinget følgende:

       Av hensyn til Regjeringens arbeid med å forvalte saksområdet og følge opp intensjonene i Stortingets vedtak i enkeltsaker er det viktig å få avklart om vedtaket kun gjelder næringsmidler og fôr, som var den aktuelle saken Stortinget behandlet, eller om det også gjelder andre produkter.

       Det er i den forbindelse viktig at det skilles mellom produkter som faktisk inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, og produkter hvor genmodifiserte organismer er brukt i fremstillingsprosessen der antibiotikaresistensgener ikke nødvendigvis er tilstede i sluttproduktet. Dersom antibiotikaresistensgener ikke er tilstede i sluttproduktet, vil risikoen for uheldig spredning i prinsippet ikke være tilstede.

       Regjeringen anser at Stortingsvedtaket innebærer at næringsmidler og fôr som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens skal forbys. Øvrige produkter reguleres gjennom en meget streng praksis under dagens lovverk. Tillatelse skal kun gis dersom risikoen er helt ubetydelig og produktene er samfunnsnyttige. Det forutsettes en løpende vurdering i forhold til eventuelle behov for strengere regulering i lys av utviklingen på området.

       En videre tolkning av vedtaket til å innebære et helt generelt forbud mot samtlige genmodifiserte produkter, ville omfatte også nyttige produkter med ubetydelig risiko som f  eks legemidler og industrielle produksjonsorganismer. Dette vil føre til en overfokusering på genmodifiserte produkter når det gjelder antibiotikaresistens problematikken, som først og fremst skyldes bruk av antibiotika i annen sammenheng. Slik forståelse av Stortingets vedtak ville også gi et unødig negativt signal til næringsliv og forskningsmiljøer som arbeider på feltet.

       Eventuell innføring av et helt generelt forbud mot produksjon, import og omsetting av genmodifiserte produkter med antibiotikaresistensgener ville stride mot eksisterende EØS forpliktelser på dette feltet. Et generelt forbud vil også kunne skape problemer i forhold til WTO og kreve endring av genteknologiloven og legemiddelloven.

       Med den forståelsen som Regjeringen her legger til grunn for andre produkter enn næringsmidler og fr, kan norske myndigheter markere norsk politikk ved forbud mot produkter som innebærer risiko for helse og miljø innenfor dagens internasjonale forpliktelser. Norge har hittil gjort dette for fem produkter som inneholder antibiotikaresistensgener. Disse produktene vil reguleres gjennom en meget streng praksis under dagens lovverk. Produkter som ikke omfatter næringsmidler eller fr, tillates kun dersom risikoen er helt ubetydelig og produktene er samfunnsnyttige. Eksempler på produkter som kan tillates vil da være legemidler og industrielle produksjonsorganismer. Det legges stor vekt på vurdering av risiko og samfunnsnytte i hver enkelt sak. Særlig når det gjelder nye legemidler med stor nytteverdi, vil risikoen være liten i lys av de begrensede mengder som kommer i omløp.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde, sluttar seg til dei vurderingane som er lagt fram i proposisjonen om korleis vedtaket i Stortinget om matkvalitet og forbrukaromsyn skal forståast.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak vedrørende genmodifiserte produkter som koder for antibiotikaresistens. Dette medlem vil peke på at den problemstillingen Regjeringen inviterer Stortinget til å drøfte er meget omfattende, og mener at spørsmålet om en avgrensning av dette forbudet bør undergis en langt grundigere behandling i Stortinget enn det Regjeringen legger opp til. Dette medlem foreslår derfor at behandlingen av dette spørsmålet gjøres i en egen sak, der også fagmiljøene får anledning til å uttale seg. Behandlingen av spørsmålet hører dessuten etter dette medlems syn naturlig inn under en annen stortingskomite enn finanskomiteen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en egen sak om en evt. avgrensning av forbudet mot produksjon, import og omsetting av alle genmanipulerte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens. »

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener at merking av genmanipulert importert mat må komme som standard i norsk lovgivning slik at forbrukerne har mulighet for å velge. Dette medlem viser for øvrig til begrunnelsen i Dok.nr.9:34 (1997-1998).

11.28 Forvaltningsstrategi for handtering av saker som gjeld lågfrekvente elektriske og magnetiske felt og helse

Samandrag

       Stortingsrepresentant Kjellbjørg Lunde fremmet i Dok.nr.8:02 (1993-1994) forslag om at Stortinget ber Regjeringen vedta bindende minimumsgrenser for avstand mellom kraftlinjer og boliger m.v. der barn oppholder seg. Stortinget avviste dette forslaget, jf. Innst.S.nr.96 (1993-1994). Samtidig fremmet representantene Gunnar Fatland, Eva R Finstad og Oddvar Nilsen i Dok.nr.8:06 (1993-1994) forslag om at Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at miljømessige, helsemessige og estetiske hensyn må få økt vekt ved etableringen av nye høyspentanlegg. Dette forslaget, jf. Innst.S.nr.97 (1993-1994), ble enstemmig vedtatt.

       I forbindelse med behandlingen av disse Dok.nr.8-forslagene uttalte energi- og miljøkomiteen bl.a. følgende:

       Den arbeidsgruppen det siktes til la fram sine konklusjoner i utredningen NOU 1995:20 Elektromagnetiske felt og helse. Forslag til en forvaltningsstrategi.

       Denne gruppen har bl.a. anbefalt følgende:

       NOU 1995:20 har vært på en bred, offentlig høring. Det var stor oppslutning om embedsgruppens forslag. Siden det er gått en tid siden NOU'en ble lagt fram har Sosial- og helsedepartementet bedt Strålevernet om en uttalelse vedrørende status innenfor forskningen på dette om rådet. I brev datert 19. februar 1998 konkluderer Strålevernet med følgende:

       På denne bakgrunn har Regjeringen sluttet seg til konklusjonene i NOU 1995:20 om kraftlinjer og helse m.v. Det skal fortsatt drives forsknings- og utviklingsarbeid på dette området, og det skal forberedes en ny gjennomgang av saksfeltet innen år 2000.

       Utredningen om el-overfølsomhet, forhold til helsetjenesten og forslag om behandlingstilbud vil om kort tid bli avgitt til Sosial- og helsedepartementet.

       Det vurderes igangsatt et nasjonalt informasjonsopplegg for 1999.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i behandlingen av Dok.nr.8:02 (1993-1994). Dette medlem mener at man allerede i dag har gode nok indisier på at det er en sammenheng mellom lavfrekvente og magnetiske felt og folks helse til at en rekke tiltak bør settes i verk. Viktigst er det at det innføres strengere minimumsavstander ved anlegg av nye kraftledninger. Videre vil det enkelte steder være behov for å legge om eksisterende kraftledningstraseer. Dette medlem mener også at videre forskning omkring denne problematikken er nødvendig og imøteser derfor den gjennomgang av hele dette saksfeltet som skal komme innen år 2000.

11.29 Betre helse for mor og barn - nyfødtkohortstudien

11.29.1 Innleiing

       I forbindelse med sosialkomiteens behandling av St.prp. nr. 1 (1997-1998) kap. 710, ble det reist spørsmål omkring prosjektet Norsk nyfødtkohort:

       I påvente av denne redegjørelsen er prosjektet stilt i bero.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Økonomiske og administrative konsekvenser

       Undersøkelsen er i startfasen, men planleggingen har foregått allerede fra 1992. Det har vært investert betydelige midler i planlegging og forberedelser, først og fremst fra Folkehelsa, men også fra Universitetet i Bergen (MFR) og Sosial- og helsedepartementet.

Bruk av ressurser i planleggingsfasen (1993-1997):

       Foreløpig er det reservert midler over kap. 719.21 for 1998 til videre planlegging i påvente av stortingsbehandlingen.

Budsjett for perioden 1999-2001:

       Totalt budsjett for hele prosjektet vil være om lag 60 mill. kroner.

       Planen er å kunne inkludere om lag 50.000 kvinner i hvert av årene 1999-2000. Utgiftene i denne perioden vil beløpe seg til i alt om lag 50 mill. kroner. Rikstrygdeverket vil innenfor takstsystemet dekke 2 mill. kroner i forbindelse med blodprøvetaking av kvinnene, og fylkeskommuner 4 mill. kroner ved taking og innsending av navlesnorsblod. National Institute of Health, USA er innstilt på å dekke om lag 9 mill. kroner (1,2 mill. USD). Resterende midler må Folkehelsa selv skaffe til veie, enten ved eksterne finansieringskilder eller via aktuelle tilskudd til FoU-formål. For kommunene vil nyfødtkohorten innebære noe merarbeid i forbindelse med rekrutteringsfasen, gjennom delvis dekning av taking og innsending av blodprøver, jf. at Rikstrygdeverket vil dekke deler av disse utgiftene, samt merarbeid i forhold til informasjon. Utgifter utover grunninvestering til nyfødtkohorten, som blant annet vil omfatte utgifter til forskningsprosjekter, forutsettes dekket over forskningsinstitusjonenes egne budsjetter samt gjennom tildeling fra Norges forskningsråd etter regulær søknadsbehandling.

Konklusjon

       Data fra nyfødtkohortstudien kan gi viktige bidrag ved å fremskaffe kunnskap om hvilke miljøfaktorer som skaper sykdom. Regjeringen mener at prosjektet kan gjennomføres på etisk fullt forsvarlig vis med tilbørlig hensyntaken til personvernmessige aspekter. Under forutsetning av at Statens institutt for folkehelse sikrer resterende deler av prosjektfinansieringen som skissert under pkt. 6, enten ved eksterne finansieringskilder eller via aktuelle tilskudd til FoU-formål, mener Regjeringen at studien kan startes opp.

11.29.2 Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til dei vurderingane som er lagde fram i proposisjonen om prosjektet Norsk nyfødtkohort.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener det har vært viktig å få avklart de etiske problemstillinger knyttet til nyfødtkohorten. Flertallet ser at nytteverdien av nyfødtkohorten kan være stor, gitt tilstrekkelig oppslutning om prosjektet. Grunnen til at dette er viktig er at undersøkelsen ikke skal kartlegge enkeltindividers helse, men gi økt kunnskap om grupper av lidelser og årsaksforhold. Erfaringene fra pilotprosjektet i to kommuner viser at deltakerprosenten har vært høy.

       Flertallet vil understreke at ønsket om kunnskap for storsamfunnet aldri må overskygge enkeltpersonenes krav om sikkerhet, slik Regjeringen slår fast. Derfor er informasjonen til den enkelte kvinne svært viktig, slik at hun på selvstendig grunnlag kan ta beslutningen om eventuell deltakelse. Flertallet mener de nødvendige hensyn til personvern, datasikkerhet og deltakernes informerte samtykke er tilfredsstillende ivaretatt slik det er presentert i St.prp. nr. 65 (1997-1998), og slutter seg derfor til konklusjonen om at studien kan startes opp.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti under behandlingen av St.prp. nr. 1 (1997-1998) under kap. 710 i praksis stoppet nyfødtkohortstudien « Bedre helse for mor og barn. » Det vises til St.prp. nr. 65 (1997-1998), s. 67.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen har vurdert dette og sier i sin konklusjon:

       Disse medlemmer er tilfreds med dette og vil i samsvar med tidligere standpunkt støtte dette arbeidet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til fellesmerknad til St.prp. nr. 1 (1997-1998), kap. 710, fra Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, der det reises spørsmål ved de etiske samt ressursmessige sider knyttet til gjennomføring av nyfødtkohortstudien. Regjeringen gir nå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett en redegjørelse for selve studien, og konkluderer med at studien bør gjennomføres.

       Dette medlem ser, på tross av Regjeringens gjennomgang, fortsatt betydelige etiske og ressursmessige betenkeligheter ved at studien videreføres i den form og med det omfang som det her legges opp til. Ut fra den plan det legges opp til, skal 100.000 gravide og 100.000 nyfødte som inkluderes i studien over en toårsperiode. Disse skal så følges opp så lenge det er ønskelig - eventuelt livet ut, gjennom kombinasjonen av spørreskjema til mor på ulike tidspunkter i moren og barnets liv, samt gjennom registerforskning. Dette medlem er svært skeptisk til opparbeidelsen av så inngående data som det her legges opp til, knyttet til 200.000 individer som skal følges over en svært lang tidsperiode, og vil spesielt av etiske grunner, gå mot at studien videreføres i den form som det her legger opp til.

       Dette medlem finner også ressursmessige betenkeligheter knyttet til studiens omfang, i det studien vil legge beslag på helsepersonells ressurser på en måte som kan bidra til at andre sider av det helsevesenet blir nedprioritert, men uten at dette medlem kan se at vurderingen av denne typen effekter er kartlagt godt nok fra departementets side.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om ikke å videreføre nyfødtkohortstudien. »

12. Barne- og familiedepartementet

12.1 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       Det er et merbehov på til sammen 4,4 mill. kroner som bl.a. skyldes merarbeid i forbindelse med innføring av kontantstøtte (1 mill. kroner), utgifter til drift av utvalg (Barnefordelingsprosessutvalget og Samboerutvalget - 1,1 mill. kroner) og utlån av tjenestemenn til europeiske organisasjoner (2,3 mill. kroner). Det foreslås på denne bakgrunn at kap. 800 Barne- og familiedepartementet post 01 Driftsutgifter økes med 4,4 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under følgende kapitler og poster:

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 12.1

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

       De aktuelle beløpene under kap. 856 post 70 og kap. 857 post 79 er i proposisjonen foreslått overfør til kap. 800.1.

Kap. 800 post 01

01.1 Kontantstøtte

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke post 01 med 1  mill. kroner i samband med kontantstøtte.

       Fleirtalet gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra flertallet under post 01.1.

01.2 Barnefordelingsutvalget og Samboerutvalget

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under post 01 med 1,1  mill. kroner i samband med Barnefordelingsutvalet og Sambuarutvalet.

       Fleirtalet gjer følgjande framlegg:

       Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet vil stemme imot løyving under post 01.2.

       Desse medlemene viser til generell merknad under avsnitt 1.2.

01.3 Utlån av tjenestemenn til europeiske organisasjoner

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under post 01 med 2,3  mill. kroner i samband med utlån av tenestemenn til europeiske organisasjonar.

       Fleirtalet gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil stemme imot forslaget til bevilgning under post 01.3.

       Disse medlemmer viser til sine respektive merknader runder avsnitt 1.2.

Samla framlegg kap. 800 post 01

       Komiteen viser til at komiteens tilrådning under avsnitt 27 etter dette blir:

Kap. 856 post 70

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjon under kap. 856 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget i proposisjonen om å redusere bevilgningen under post 70 med 900.000 kroner. Disse medlemmer mener at i en tid med stor førskolelærermangel er det spesielt viktig å satse på ulike personaltiltak og kompetanseutvikling i barnehagene.

       Disse medlemmer ser det som viktig å få videreføre etterarbeidet med både informasjons- og erfaringsspredning fra det treårige utviklingsprogrammet for barnehagesektoren, og tiltak som medvirker til å beholde førskolelærerne i barnehagen.

       Disse medlemmer vil peke på at lokalt utviklingsarbeid og etterutdanning i pedagogisk veiledning er en svært viktig faktor for at kvaliteten i barnehagene skal opprettholdes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn av reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.

Kap. 857 post 79

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 857 post 79.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen ønsker å kutte 1,4 mill. kroner på kap. 857 post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid. Disse medlemmer går imot dette kuttet. Disse medlemmer synes det er uheldig at Regjeringen ikke ser viktigheten av internasjonalt ungdomsarbeid. Det internasjonale arbeidet som ungdomsorganisasjonene står for er med på skape forståelse for andre kulturer og levesett, og fører til at det knyttes personlige bånd som er viktig med tanke på å knytte mennesker og kulturer tetter sammen. Disse medlemmer mener at ungdomsorganisasjonene skal berømmes for det internasjonale arbeidet de gjør, og at de er med på å forme en bedre verden å leve i.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til omtale under innstillingens avsnitt 24.2.31.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.

       Komiteen viser når det gjeld kap. 856 post 64 til merknader under avsnitt 12.6.

12.2 Kap. 840 Tilskot til krisetiltak

Post 60 Tilskot til kommunar til krisetiltak

Samandrag

       Statstilskuddet er et øremerket tilskudd til krisetiltak (krisesentre, incestsentre m.v). I samsvar med Stortingets vedtak skal staten yte 50 % av samlede budsjetterte utgifter til driften, såfremt budsjettet til krisetiltaket er i balanse og er godkjent av vertskommunen (den kommunen der krisetiltaket ligger). Kommunen(e) evt sammen med andre bidragsytere, dekker de resterende 50 %. Tilsvarende gjelder for etablering av nye krisetiltak.

       Statstilskuddet utgjør halvparten av inntektene til krisetiltakene, og størrelsen på statstilskuddet følger således direkte av størrelsen på tilskuddene fra kommunen(e) og andre bidragsytere (fylkeskommune, private gaver o.l.). I dette ligger at dersom kommunalt bidrag til driften øker, øker det statlige tilskuddet tilsvarende. I snitt utgjør kommunalt driftstilskudd om lag 45 % av samlet budsjett for krisetiltakene, mens tilskudd fra andre utgjør ca 5 %.

       Generelt har følgende faktorer mye å si for den samlede økningen i statstilskuddet:

       Disse kommunale prioriteringene kan tyde på at krisetiltakene de senere årene har fått et bedre økonomisk fundament, og tilskuddsordningens innretning oppmuntrer til en videre utbygging av tilbudet, både for eksisterende tilbud og til etablering av nye.

       Bevilgningen for 1997 ble av ovenstående årsaker økt med 4,3 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 19 (1997-1998). Denne økningen er ikke videreført i bevilgningen for 1998. Søknader om tilskudd for 1998 viser et merbehov også i 1998. På denne bakgrunn gjøres det fremlegg om å øke bevilgningen under kap. 840 post 60 med 4 mill. kroner.

       Statskonsult har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet evaluert tilskuddsordningen. Evalueringsrapporten har vært på en bred høring, og departementet vil arbeide videre med å utrede den fremtidige organisering og finansiering av krisetiltakene, med det formål å finne en finansieringsmodell som innebærer en reell mulighet til å styre utgiftene, samtidig som man tar hensyn til at incestsentrene fortsatt er i etableringsfasen. En eventuell omlegging vil måtte ta noe tid, og kommuner og andre bidragsytere må også gis tid til å innrette seg på en endret finansieringsordning.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 840 post 60 med 4 mill. kroner.

12.3 Kap. 841 Familievern og konfliktløysing ved samlivsbrudd

Post 60 Tilskot til familievernkontorer

Samandrag

       I forbindelse med lovfesting av familievernet (1. januar 1998) ble forvaltningsansvaret overført til fylkeskommunene. Fylkeskommunen skal ifølge loven sørge for at familieverntjenesten finnes i fylket og på forsvarlig måte planlegge, dimensjonere og organisere tjenesten. Forholdet mellom fylkeskommunene og de kirkelige kontorene reguleres gjennom driftsavtaler.

       Driften av familievernkontorene finansieres i hovedsak ved statlige og fylkeskommunale midler, og fylkeskommunene dekker en forholdsvis stor, men varierende andel. Det øremerkede statstilskuddet fordeles til hver enkelt fylkeskommune. Tilbakemeldinger fra fylkeskommunene på fordelingen av statstilskuddet i 1998 viser at den samlede finansieringen av familievernkontorene er for knapp til å sikre driften av kontorene. Størstedelen av kontorenes budsjett er lønnsutgifter til ulike grupper fagpersonell (psykologer, leger, sosionomer m.v.).

       På denne bakgrunn foreslås det at kap. 841 post 60 økes med 2 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 856 post 64.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 841 post 60 med 2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil stemme imot den foreslåtte forhøyelsen av bevilgningene under kap. 841 post 60.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

       Komiteen viser når det gjeld kap. 856 post 64 til merknader under avsnitt 12.6.

12.4 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling

Post 50 Basisbevilging

Samandrag

       Som følge av at Kompetansesenter for likestilling ble opprettet som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og dermed får nettobevilgning, vil senteret ikke lenger falle inn under den sentrale avregningen av innskudd til Statens pensjonskasse. Fra 1. januar 1998 må etaten selv betale innskudd direkte til pensjonskassen.

       Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på statsbudsjettet for 1998, kap. 847 Kompetansesenter for likestilling post 50 Basisbevilgning med 140.000 kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 847 post 50 med 140.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 847 post 50.

12.5 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 01 Driftsutgifter, fylkesnemndene for sosiale saker

Samandrag

       Fylkesnemndene for sosiale saker ble opprettet 1. januar 1993. Fylkesnemndene har som oppgave å fatte vedtak om at barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn og avgjøre en rekke andre spørsmål etter lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Fylkesnemnda skal også fatte vedtak om tvangsinnleggelse av rusmiddelmisbrukere etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v, samt for Oslo og Akershus sitt vedkommende, tvangsvedtak etter lov av 5. august 1994 nr. 55 om smittevern.

       Etter at bevilgningen til fylkesnemndene for sosiale saker over kap. 854 post 01 er fordelt viser det seg at inneværende års bevilgning er for liten. Budsjettene bygger bl.a. på anslag over saksinngangen i løpet av året. Saksmengden varierer fra år til år og er den viktigste kostnadsfaktoren i fylkesnemndene. Det er ikke mulig å la økonomien begrense antall saker som behandles.

       En annen viktig årsak til merbehovet er de planlagte IT-tiltakene i fylkesnemndene. Disse tiltakene anses som nødvendige. Fylkesnemndene har svært gammelt utstyr. Operativsystemet som benyttes på fylkesnemndenes fellesmaskiner i dag er for gammelt i henhold til service og vedlikeholdsavtalen.

       Videre vil det påløpe utgifter i forbindelse med innføring av økonomireglementet og statens konsernkontoordning.

       Med bakgrunn i ovennevte foreslås det derfor at kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post 01 Driftsutgifter, fylkesnemndene for sosiale saker, økes med 1,4  mill. kroner mot tilsvarende innsparing på kap. 856 post 64.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmet frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 854 post 01 med 1,4  mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under innstillingens kap. 24 om kontantstøtte, og foreslår å øke post 01 med ytterligere 20 mill. kroner, dvs. med i alt 21,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser når det gjeld kap. 856 post 64 til merknader under avsnitt 12.6.

12.6 Kap. 856 Barnehager

Post 60 Driftstilskot til barnehagar, overslagsløyving

Samandrag

       I henhold til Stortingets budsjettvedtak er Barne- og familiedepartementet pliktig til å gi statlig driftstilskudd til alle godkjente barnehager som er i drift. Følgende forhold avviker fra forutsetningene som er lagt til grunn for 1998-budsjettet:

       Samlet er det dermed behov for en tilleggsbevilgning til driftstilskudd til barnehager på 33 mill. kroner. Det foreslås derfor at kap. 856 post 60 økes med dette beløpet.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 856 post 60 med 33 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under 24.2.30 om kontantstøtte, og foreslår å øke driftstilskuddet under post 60 med ytterligere 140 mill. kroner for redusert foreldrebetaling i barnehagene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag: