3.1 Samandrag

       Nytt økonomireglement med tilhørende utdypende bestemmelser, samlet kalt økonomiregelverket, ble satt i kraft ved kgl.res 10. januar 1997 med virkning fra samme dag. Omtale av det nye økonomiregelverket for staten og de statlige virksomheters arbeid med å tilpasse seg det nye regelverket, ble gitt i Gul bok 1997 kap. 7 og i Gul bok 1998 kap. 7.

       Det nye økonomiregelverket er vesentlig mer omfattende enn det tidligere økonomireglementet for staten som var fra 1970. Et viktig utgangspunkt er de krav som ble tatt inn i bevilgningsreglementet § 2 og § 13 i 1985 om at de resultater som tilsiktes oppnådd med bevilgningen, skal beskrives i budsjettforslaget. Det skal samtidig gis opplysninger om oppnådde resultater i foregående termin. Dette er nedfelt i flere bestemmelser som fastslår at hvert departement innenfor sine ansvarsområder skal fastsette mål- og resultatkrav, samt rapportere på en hensiktsmessig måte om oppnådde resultater. Det må i den forbindelse utarbeides metoder og resultatindikatorer/-kriterier til bruk ved vurderingen av om virksomheten ved rapportperiodens utløp, viser resultater i samsvar med det som var forutsatt. I tillegg skal det gjennomføres periodiske evalueringer. I det nye økonomiregelverket blir det presisert at kravene om målformulering, oppfølgingskriterier, resultatrapportering, kontroll og evaluering også gjelder tilskuddsbevilgninger og garantiordninger. Ovennevnte krav gir bl.a. føringer for utarbeidelsen av departementenes fagproposisjoner og av tildelingsbrev til den enkelte virksomhet (der bevilgninger stilles til disposisjon).

       Økonomiregelverket stiller også krav om at det skal utarbeides instrukser fra departementene til underliggende virksomheter og virksomhetsinterne instrukser (også i departementene). Instruksene skal bl.a. inneholde nødvendige presiseringer av regelverket for den enkelte virksomhet.

       Gjennomføringen av kravene i økonomiregelverket til økonomisystem, betalingsformidling og rapportering til det sentrale statsregnskapet mm, er avhengig av at den enkelte virksomhet får tilgang til et tilfredsstillende økonomisystem. Det kan de få enten ved å anskaffe økonomisystem selv, eller ved å få tilgang til slike systemer hos en statlig regnskapssentral. Det er Statens forvaltningstjeneste og skattefogdene, som fram til i dag har vært regnskapsførere for et stort antall statlige virksomheter, som nå omstiller seg til regnskapssentraler.

       Siktepunktet har vært at de nødvendige tilpasninger til økonomireglementet skal være gjennomført innen 1. juli 1998. Deler av den faktiske tilpasning og utprøving vil imidlertid måtte foregå også etter det tidspunktet, jf. omtale i Gul bok 1998. Virksomheter med omfattende systemløsninger og store inn- og utbetalingstrømmer er gitt anledning til å søke Finansdepartementet om en forlenget tilpasningsperiode. Det er mottatt søknad, som nå er til behandling i Finansdepartementet, om forlenget tilpasningsperiode for arbeidsmarkedsetaten, Forsvaret, Luftfartsverket, Rikstrygdeverket, Skattedirektoratet, Statens landbruksbank og Statens Pensjonskasse.

       Departementenes og underliggende virksomheters arbeid med å tilpasse seg det nye økonomiregelverket synes generelt å være kommet langt. Arbeidet med å fastsette virksomhetsinterne instrukser og instrukser fra departement til underliggende virksomheter, ventes sluttført innen kort tid. Det er også arbeidet med å forbedre rapporteringen av resultater i fagproposisjonene samt omtale av mål og resultatkrav for kommende termins bevilgningsforslag. Det samme gjelder for tildelingsbrev og tilskudds- og garantiordningene. Arbeidet med å forbedre resultatomtalen i fagproposisjonene og utforme og forvalte tilskuddsordningene bedre vil være en løpende prosess. De enkelte departementene vil komme tilbake til dette i de årlige fagproposisjoner.

       Det har vært usikkerhet knyttet til hvor mange av virksomhetene som ville velge fortsatt å benytte tjenestetilbudet fra Statens forvaltningstjeneste og skattefogdene. Det viser seg nå at de fleste virksomhetene som tidligere har benyttet Statens forvaltningstjeneste eller skattefogden, velger å fortsette samarbeidet med disse tjenesteleverandørene. I tillegg har det kommet til nye virksomheter. Samtidig er omstillingen fra å tilby regnskapsføringstjenester til moderne regnskapssentraler krevende. Den praktiske tilretteleggingen i regnskapssentralene vil derfor fortsatt ta noe tid. Særlig gjelder dette for skattefogdene som har den største andelen av virksomheter. Det er utarbeidet planer for å innpasse virksomhetene hos regnskapssentralene.

       Det legges opp til at tilpasningen til det nye økonomiregelverket for de virksomheter som har valgt bruk av regnskapssentral, knyttes opp til regnskapssentralenes gjennomføringsplaner for den enkelte virksomhet, jf. for øvrig omtale av skattefogdenes økonomitjenesteprosjekt under kap. 1618.

3.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.