2. Etablering av fond for utstyrskjøp
2.1 Samandrag
Regjeringen understreket i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) at den er « opptatt av å sikre finansieringen av offentlige innkjøp av moderne teknologisk utstyr til helsevesenet, utdannings- og forskningssektoren samt politiet ». Det ble varslet at Regjeringen ville vurdere hvordan en best skulle gjennomføre og sikre slike innkjøp, herunder spørsmålet om å etablere et eget fond. Det ble også varslet at Regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med sin vurdering når de ulike forholdene er tilstrekkelig belyst.
Regjeringen har vurdert de bevilgningstekniske sidene ved å kanalisere midler til utstyrsinnkjøp gjennom etablering av fond. Ved vurderingen av ulike bevilgningsmåter, vektlegges bl.a. følgende momenter:
| - | Dersom en skal følge budsjettprinsippene i Stortingets vedtatte bevilgningsreglement, vil en fondsløsning måtte budsjetteres på en unødvendig komplisert måte. Avsetningen til fondet må først bevilges på budsjettets utgiftsside, deretter bevilges inn igjen på inntektssiden, for til slutt å bevilges ut under de respektive departementers utgiftskapitler. Dersom en skulle benytte bare avkastningen av fondets kapital, ville en ikke få midlene til disposisjon før tidligst etter ett år. |
| - | Normalt vil opprettelse av egne fond innebære nedsettelse av egne styringsorganer som skal forvalte og fordele midlene, noe som ikke vil være hensiktsmessig her. |
| - | Generelt vil opprettelse av fond kunne bidra til å gjøre statsbudsjettet mindre oversiktlig, og for stor oppsplitting av budsjettet kan gjøre det vanskeligere å bruke budsjettet som styringsverktøy i den økonomiske politikken og for utviklingen av offentlig sektor. |
| - | Skjerming av spesielle utgiftsformål er i første rekke et politisk spørsmål. Bortsett fra ved lovfesting, vil både fondsavsetninger og fondskapital være med i beslutningsgrunnlaget for budsjettprioriteringene i regjering og Storting. Budsjettbehandlingene for de siste årene har bl.a. resultert i store reduksjoner både av fond og fondsavsetninger, mens en rekke ordinære utgiftsbevilgninger har blitt skjermet. |
På denne bakgrunn mener Regjeringen at avsetninger av midler til kjøp av utstyr må foretas innenfor det ordinære bevilgningssystemet.
Innkjøp av moderne teknologisk utstyr ble utpekt som en sentral oppgave både i Regjeringens tiltredelseserklæring og i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 1998. Satsingen er fulgt opp i denne proposisjonen ved at det foreslås økte bevilgninger til sykehusutstyr og utstyr til kreftbehandling.
Innkjøp av utstyr til utdannings- og forskningssektoren og politiet følges opp i de årlige budsjettene.
2.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, er samd i at løyvingar til kjøp av utstyr bør gjerast innafor det vanlege løyvingssystemet og ikkje ved å etablere fond.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre har merket seg forslag om direkte statlig bevilgning til utstyrsinvesteringer ved fylkeskommunale og statlige sykehus med 300 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke at investeringer i utstyr så vel som andre driftsformål er fylkeskommunens økonomiske ansvar for fylkeskommunalt eide sykehus.
Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.237 (1996-1997), der det ble vedtatt at det skulle bevilges penger direkte til utstyrsformål fra statens side.
Disse medlemmer slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) hvor Regjeringen varslet en vurdering av hvordan en best skulle gjennomføre og sikre innkjøp av utstyr til helsevesenet, utdanning, forskning og politiet. Disse medlemmer er ikke enige i Regjeringens konklusjon, men mener tvert imot at en avsetning på fond bedre vil sikre en langsiktig finansiering av disse samfunnsmessig viktige formål enn å la det skje som en del av budsjettprioriteringen i den ordinære budsjettbehandlingen.
Disse medlemmer vil slutte seg til bevilgningsforslaget.