24. Andre merknader og forslag
24.1 Andre merknader og tekstframlegg
24.1.1 Sal av statsaksjar
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går sterkt mot å gi Regjeringa fullmakt til å selge statsaksjer i 1998. Dette har heller ingen virkning på budsjettbalansen. Salg av statsaksjer representerer kun flytting av formue mellom offentlig og privat sektor. Opplegget innebærer privatisering av statlig virksomhet.
Regjeringen vil heller ikke opplyse hvilke statlige aksjer som er aktuelle å selge i 1998. Disse medlemmer mener at det er uholdbart at Stortinget ikke er innforstått med hvilke statsbedrifter som nå kan privatisert.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre går inn for å gjennomføre sal av statlige aksjar i 1998 med inntil 500 mill. kroner for å hente inn eigenkapital frå den private kapitalmarknaden og stimulere sparinga. Føresetnaden er at salet kan skje til akseptable prisar. Salet skal kome i tillegg til sal som Regjeringa alt har varsla. (Aksjar i DnB og Kreditkassa, Norsk Medisinaldepot og Statkorn Holding).
Desse medlemer fremjer følgjande forslag:
« Regjeringa får fullmakt til å selje statlege aksjar i 1998 for inn til 500 mill. kroner, under føresetnad av at nedsalet kan skje til ein akseptabel pris. Salet skal kome i tillegg til sal som Regjeringa alt har varsla (aksjar i DnB, Kredittkassen, Norsk Medisinaldepot og Statkorn Holding). »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen selge statlig eide aksjer for minst 1 mrd. kroner i løpet av 1998. Salget av disse aksjene kommer i tillegg til salg av bankaksjer og aksjer omtalt andre steder i denne innstillingen ( Innst.S.nr.252 (1997-1998)), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998). »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er ønskelig og nødvendig med et betydelig salg av aksjer i statlige selskaper, idet det vises til at Fremskrittspartiet er prinsipielt imot statlig eierskap i næringslivet. Disse medlemmer mener det vil være et fornuftig nivå å selge statsaksjer for ytterligere minst 1 mrd. kroner i 1998 utover vedtatt budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går mot forslaget om salg av aksjer. Dette medlem er generelt skeptisk til privatisering av statlig eiendom, men det er særlig grunn til å være mot slik det legges opp til i dette tilfellet. Ved å kaste fram dette i slutten av budsjettforhandlingene, uten forutgående diskusjon og uten å informere ansatte og ledelse i bedriftene i tråd med det som er spillereglene i arbeidslivet, viser sentrumspartiene at de står for uryddig statlig eierskap.
Dette medlem vil peke på at forslaget kun gir en engangsinntekt. Vi har ikke noen likviditetskrise i Staten, snarere tvert imot. Om så var kunne midler vært hentet inn fra Statens Petroleumsfond. Inntektene fra dette salget vil bedre budsjettbalansen et år og gi økte inntekter for Statens Petroleumsfond.
Dette medlem vil peke på det ulogiske i forslaget: Ved å selge statlige aksjer oppnår flertallet kun å øke Petroleumsfondet. Midlene i Petroleumsfondet vil bli brukt til å kjøpe flere aksjer for staten. Resultatet blir ikke færre aksjer i statlig eie, men en annen fordeling - og en (del)privatisering av statlige selskaper komiteen i skrivende stund ikke kjenner navnet på.
24.1.2 Tilbaketrekking av kontantstøtte til Arcus A/S
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Høyre og Fremskrittspartiet ved behandlingen av delingen av Vinmonopolet påla Regjeringen å sørge for at eiendelene i det daværende A/S Vinmonopolet ble overført Arcus A/S basert på en uavhengig verdivurdering, slik at det ble åpnet for konkurranse på like vilkår. Disse medlemmer registrerer videre at man i St.prp. nr. 49 (1994-1995) la til grunn at rammevilkårene skal være de samme for samtlige konkurranseutsatte selskaper, statlige som private.
Disse medlemmer registrerer at EFTAs overvåkningsorgan ESA har undersøkt om Arcus er blitt tildelt ulovlig statsstøtte. Arcus ble tildelt en kontantstøtte - til omstillingskostnader på 226 mill. kroner. Det er fremlagt opplysninger om at 101 mill. kroner av disse omstillingsmidlene så langt er inntektsført for å dekke underskudd. Arcus ble skilt ut fra Vinmonpolet da EØS-avtalen nødvendiggjorde at Vinmonopolets enerett på import, eksport og engrossalg måtte oppheves.
Disse medlemmer viser til at omstillingsmidler som gis til et slikt statsselskap i en omstillingsprosess kan være tillatt hvis de benyttes direkte på sosiale tiltak som f.eks. førtidspensjonering.
Disse medlemmer vil for å fremme en reell konkurranse fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at kontantstøtten på 226 mill. kroner som i sin tid ble ytt til Arcus trekkes tilbake til statskassen. Dette for å skape like konkurransevilkår i dette markedet. »
24.1.3 Sulitjelma bergverk
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at Stortinget tidligere har bevilget 2 mill. kroner til opprydding etter 100 års gruvedrift ved Sulitjelma bergverk. Det gjenstår fremdeles et betydelig oppryddingsarbeid ved det tidligere bergverket. For at dette arbeidet ikke skal stoppe opp, vil det være nødvendig med et fortsatt statlig engasjement. Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999, med en plan for det videre oppryddingsarbeidet i samarbeid med Fauske kommune.
24.1.4 Høgskolen på Nesna
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at det ved flere statlige høgskoler foreligger omfattende utbyggingsplaner. For flere høgskoler er situasjonen så prekær at det kan ramme driften om ikke skolen snarest får nødvendig utbygging. Disse medlemmer viser i den forbindelse til situasjonen for Høgskolen på Nesna. Dette er en typisk distriktsskole som er sårbar dersom lokalitetene ikke holder mål. Skolen representerer et viktig utdanningtilbud i en region som har behov for et utdanningstilbud på dette nivået. Disse medlemmer mener derfor at en utbygging ved skolen på Nesna må prioriteres og vil be Regjeringen allerde ved budsjettet for 1999 finne plass til en førstebevilgning.
24.1.5 Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte vil peke på nødvendigheten å av styrke bevilgningene til ASVO-bedrifter, slik at alle kommuner som ønsker det kan opprette og på en forsvarlig måte drive slike bedrifter og henstiller Regjeringen om å komme med forslag om dette i Statsbudsjettet for 1999.
24.1.6 Kap. 1790 Kystvakten
Post 45 Store nyanskaffelser
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte vil bemerke at det i lang tid har vært planlagt å bygge nytt isgående kystvaktfartøy og ber departementet legge fram en avklaring av dette spørsmålet i forbindelse med budsjettet til høsten.
24.2 Andre løyvingsframlegg
24.2.1 Kap. 41 Stortinget
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2 og fremmer følgende forslag:
| Kap. 41 | Stortinget (jf. kap. 3041) | |||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| kan nyttes under post 70, nedsettes med | kr | 2.500.000 | ||
| fra kr 393.206.000 til kr 390.706.000 | ||||
24.2.2 Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2 og femmer følgende forslag:
| Kap. 43 | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | |||
| (jf. kap. 3043) | ||||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 500.000 | ||
| fra kr 23.835.000 til kr 23.335.000 | ||||
24.2.3 Kap. 51 Riksrevisjonen
Post 01 Driftsutgifter
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 51 | Riksrevisjonen (jf. kap. 3051) | |||
| 01 | Driftsutgifter, nedsettes med | kr | 2.000.000 | |
| fra kr 199.303.000 til kr 197.303.000 | ||||
Disse medlemmer viser til merknad under avsnitt 1.2.
24.2.4 Kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
| Kap. 210 | Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide | |||
| skole- og kirkebygg | ||||
| 70 | Tilskudd til registrerte trossamfunn, | |||
| overslagsbevilgning, nedsettes med | kr | 2.300.000 | ||
| fra kr 42.780.000 til kr 40.480.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
24.2.5 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221)
Post 69 (ny) Tilskudd til inneklima
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at barn har et tilfredsstillende læremiljø. Undersøkelser viser at over 50 % av barnehager og skoler har for dårlig inneklima og ikke tilfredsstiller helsemyndighetens krav til luftkvalitet. Dette medlem vil minne om at det er vedtatt statlige forskrifter om miljørettet helsevern for barn i skoler og barnehager som teoretisk sett skal sikre akseptable inneklimaforhold innen utgangen av 1998. Men siden det er kommunene selv som skal tilsynsansvaret, og som skal gi nødvendig godkjenning, finnes det store variasjoner fra kommune til komme. Etter dette medlems oppfatning er tilfredsstillende inneklima et så viktig mål at staten bør se på dette som en nasjonal oppgave. Dette medlem vil vise til merknader i Innst.S.nr.169 (1996-1997), hvor REHAB-prosjektet ble presentert, og den forbedring dette prosjektet viste at enøk-tiltak kan gjøre på inneklima. Dette medlem vil foreslå at Regjeringen kommer tilbake i budsjettet for 1999 med en opptrappings- og investeringsplan for utbedring av inneklima i offentlige skolebygg.
« Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 1999 legge med en opptrappings- og investeringsplan for utbedring av inneklima i offentlige skolebygg ».
Dette medlem vil foreslå at det bevilges 30 mill. til strakstiltak for utbedring av inneklima i skolebygg hvor situasjonen er for alvorlig til at det er forsvarlig å vente på en opptrappings- og investeringsplan.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 221 | Tilskudd til grunnskolen | |||
| (jf. kap. 3221) | ||||
| 69 | (ny) Tilskudd til inneklimatiltak, | |||
| kan overføres, bevilges med | kr | 30.000.000 | ||
24.2.6 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen
Ny post 71 Prøveprosjekt PC til lærere i grunnskolen
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke nødvendigheten av at lærere i norsk skole får akseptable arbeidsforhold. Mange lærere sliter i dag med mangelfulle arbeidsforhold - trange arbeidsrom, få telefoner å benytte og begrenset tilgang til datamaskiner. Dette medlem ser det som svært viktig at lærere har tilgang til PC og tilstrekkelig opplæring i PC-bruk, for å kunne gi elevene den nødvendige opplæring og veiledning. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i behandlingen av opplæringslova ( Ot.prp.nr.46 (1997-1998) har foreslått at alle lærere får tilgang til egen PC innen utgangen av år 2001, og videre at Sosialistisk Venstreparti foreslår at Sogn og Fjordane utpekes som prøvefylke, hvor alle lærere skal få tilgang til PC innen utgangen av skoleåret 1998/99. Dette medlem foreslår å bevilge 30 mill. kroner til dette forsøksprosjektet under kap. 229.
Dette medem fremmer følgende forslag:
| Kap. 229 | Andre formål i grunnskolen | |||
| 71 | (ny) Prøveprosjekt PC til lærere i | |||
| grunnskolen, | ||||
| kan overføres, bevilges med | kr | 30.000.000 | ||
24.2.7 Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring
Post 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de respektive partier, ut over økt satsing på høyere utdanning og forskning, har prioritert fengselsundervisning. Disse medlemmer viser til at rapporten fra utdanningsdirektøren, som er ansvarlig for området, viser at det inneværende år vil bli sterke reduksjoner og stopp ved enkelte av anstaltene. Disse medlemmer kan ikke se noen bedre rehabilitering for den enkelte innsatte enn kompetanseheving, og foreslår derfor en økning på 5 mill. kroner. Det understrekes at dette bare medfører videreføring av dagens nivå.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 231 | Tilskudd til videregående opplæring | |||
| 61 | Tilskudd til opplæring innenfor | |||
| kriminalomsorgen, | ||||
| forhøyes med | kr | 5.000.000 | ||
| fra kr 77.704.000 til kr 82.704.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
24.2.8 Kap. 253 Folkehøgskoler
Post 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer følgende forslag:
| Kap. 253 | Folkehøgskoler | |||
| 70 | Tilskudd til andre folkehøgskoler, | |||
| kan nyttes under post 60, nedsettes med | kr | 10.000.000 | ||
| fra kr 277.953.000 til kr 267.953.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt. 1.2.
24.2.9 Kap. 263 Universitetet i Tromsø
Post 74 (Ny) Velferdstiltak
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til behovet for å komme i gang med byggingen av et idrettsbygg for studentene i Tromsø, og viser til en enstemmig merknad om statlig medvirkning til dette i B.innst.S.nr.12 (1997-1998). Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 263 | Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263) | |||
| 74 | (ny) Tilskudd til idrettsbygg, | |||
| kan overføres, bevilges med | kr | 5.000.000 | ||
24.2.10 Kap. 294 Kirkelig administrasjon
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 294 | Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294) | |||
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet i | |||
| kommunene, | ||||
| nedsettes med | kr | 10.000.000 | ||
| fra kr 100.000.000 til kr 90.000.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
24.2.11 Kap. 320 Allmenne kulturformål
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine fraksjonsmerknader under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og går inn for å øke bevilgningene til følgende formål:
| - | Frie sceniske grupper, økes med kr 3.000.000 |
| - | LNU (flerkulturelle tiltak), økes med kr 500.000 |
| - | Folkeakademienes Landsforbund, økes med kr 500.000 |
Dette medlem vil understreke egenarten ved de profesjonelle frie sceniske gruppene. Gjennom nyskapende og eksperimenterende sceneuttrykk og dans, er disse gruppene et viktig tillegg til institusjonsteatrene. Mange av forestillingene spilles på turné og for barn og unge. Dette medlem er kjent med at mange søknader blir avslått, og mener derfor at det er viktig at flere grupper får støtte.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 320 | Allmenne kulturformål | |||
| 50 | Norsk kulturfond, | |||
| forhøyes med | kr | 3.000.000 | ||
| fra kr 176.208.000 til kr 179.208.000 | ||||
| 78 | Ymse faste tiltak, | |||
| forhøyes med | kr | 1.000.000 | ||
| fra kr 37.942.000 til 38.942.000 | ||||
24.2.12 Kap. 323 Musikkformål
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin fraksjosmerknader under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår å øke bevilgningene til musikkformål med 2,8 mill. kroner, fordelt slik:
| - | Festivaler, økes med kr 1.000.000 |
| - | Oslo Sinfonietta, økes med kr 800.000 |
| - | Norges Musikkråd/Norges Musikkorps forbund, økes med kr 1.000.000 |
Dette medlem vil særlig peke på at Oslo Sinfonietta er et viktig forum for framføring av ny norsk komposisjonsmusikk, og at eksistensgrunnlaget for ensemblet må sikres.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 323 | Musikkformål (jf. kap. 3323) | |||
| 78 | Ymse faste tiltak, | |||
| forhøyes med | kr | 2.800.000 | ||
| fra kr 93.651.000 til kr 96.451.000 | ||||
24.2.13 Kap. 324 Teater og operaformål
Post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine fraksjonsmerknader under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår å øke bevilgningen til Bergen Internasjonale Teater (BIT) med kr 500.000. BIT har en helt spesiell plass som formidler av internasjonale teaterimpulser, og som spennede og nyskapende samtidsteater på Vestlandet. BIT har svært knappe økonomiske rammebetingelser og trenger økte offentlige bevilgninger til videre drift.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 324 | Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) | |||
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner, | |||
| forhøyes med | kr | 500.000 | ||
| fra kr 186.245.000 til kr 186.745.000 | ||||
24.2.14 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål
Post 60 Tilskuddsordning for museer
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine fraksjonsmerknader under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår å øke bevilgningen til museums- og andre kulturvernformål med 3 mill. kroner, fordelt slik:
| - | 2 mill. kroner til drift av Vestnorsk Industristadmuseum i Tyssedal. Vestnorsk Industristadmuseum arbeider med innsamling og formidling av vår energi- og industristadhistorie.Ekstra midler er avgjørende for å sikre kontinuitet i arbeidet med det nasjonalt prioriterte kulturminnet industristedet Tyssedal/Tyssedal kraftverk. |
| - | 1 mill. kroner til Jugendsenteret i Ålesund. Jugendmiljøet i Ålesund er unikt i Norge og representerer en attraksjon av betydelig kulturhistorisk verdi. Ekstra midler nå er viktig for at prosjektet med å bevare Jugendstilen skal komme videre. |
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 328 | Museums- og andre kulturvernformål | |||
| (jf. kap. 3328) | ||||
| 60 | Tilskuddsordninger for museer, | |||
| forhøyes med | kr | 2.000.000 | ||
| fra kr 111.082.000 til kr 113.082.000 | ||||
Disse medlemmer viser til forslag om 1 mill. kroner under kap. 328 post 78 til Jugendsenteret i Ålesund under avsnitt 8.4.
24.2.15 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre gjer i forståing med Regjeringa følgjande framlegg:
| Kap. 288 | Internasjonale samarbeidstiltak | |||
| 73 | Eus rammeprogram for forskning, | |||
| kan overføres, reduseres med | kr | 11.000.000 | ||
| fra 381.300.000 kroner til 370.300.000 kroner | ||||
24.2.16 Kap. 335 Pressestøtte
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til budsjettforliket som ble inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 og som medførte et kutt i pressestøtten på 15 mill. kroner. I denne forbindelse uttalte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i B.innst.S.nr.2 (1997-1998) følgende:
| « Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er av den oppfatning at det kuttet i produksjonstilskuddet som ble vedtatt i forbindelse med Innst.S.nr.1 (1997-1998) fordeles på en slik måte at alle aviser rammes likt. » |
Disse medlemmer vil understreke at dette medfører et likt prosentvis kutt for alle støtteberettigede aviser og fremmer derfor følgende forslag:
« Produksjonstilskuddet for aviser reduseres slik at støtteberettigede aviser får en lik prosentvis reduksjon i støtten. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er prinsipielt sett mot pressestøtte, men kan ikke gjennom en budsjettrevisjon fjerne hele ordningen med virkning i inneværende budsjettperiode. Dette er etter disse medlemmers syn uansvarlig budsjettering, som skaper stor uforutsigbarhet og ustabilitet i rammebetingelsene som årlig fastsettes av Stortinget gjennom ordinære budsjettvedtak. Disse medlemmer vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 1999.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre prinsipielt er mot pressestøtten. Samtidig viser disse medlemmer til behovet for innstramminger i norsk økonomi.
Disse medlemmer foreslår derfor at pressestøtten fjernes med virkning for siste kvartal 1998, og fremmer følgende forslag:
| Ka | p. 335 | |||
| Pressestøtte | ||||
| 71 | Produksjonstilskudd, | |||
| nedsettes med | kr | 47.250.000 | ||
| fra kr 188.250.000 til kr 141.000.000 | ||||
| 72 | Tilskudd til pressekontorer, | |||
| nedsettes med | kr | 725.000 | ||
| fra kr 2.900.000 til kr 2.175.000 | ||||
| 73 | Anvendt medieforskning og etterutdanning, | |||
| nedsettes med | kr | 3.275.000 | ||
| fra kr 13.100.000 til kr 9.825.000 | ||||
| 75 | Tilskudd til samiske aviser, | |||
| nedsettes med | kr | 2.000.000 | ||
| fra kr 8.000.000 til kr 6.000.000 | ||||
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner, | |||
| nedsettes med | kr | 8.963.000 | ||
| fra kr 35.850.000 til kr 26.887.000 | ||||
| 77 | Distribusjonstilskudd til avisene i | |||
| Finnmark, | ||||
| nedsettes med | kr | 363.000 | ||
| fra kr 1.450.000 til kr 1.087.000 | ||||
Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet ovenfor.
24.2.17 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader under pkt. 1.2 der behovet for å foreta kutt over et vidt spekter av utgiftskapitler er forklart. Disse medlemmer foreslår at driftsutgiftene på kap. 440 reduseres med 20 mill. kroner. Bevilgningen vil etter dette fortsatt være høyere enn det som opprinnelig ble foreslått til politi- og lensmannsetaten fra både regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 440 | Politi- og lensmannsetaten | |||
| (jf. kap. 3440) | ||||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 20.000.000 | ||
| fra kr 4.759.002.000 til kr 4.539.002.000 | ||||
24.2.18 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 500 | Kommunal- og regionaldepartementet | |||
| (jf. kap. 3500) | ||||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 5.000.000 | ||
| fra kr 137.021.000 til kr 132.021.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.19 Kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 531 | Statens arbeidsmiljøinstitutt | |||
| (jf. kap. 3531) | ||||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 1.500.000 | ||
| fra kr 49.014.000 til kr 47.514.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.20 Kap. 532 Produktregisteret
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 532 | Produktregisteret (jf. kap. 3532) | |||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 1.000.000 | ||
| fra kr 8.813.000 til kr 7.813.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.21 Kap. 533 Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 533 | Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern | |||
| (jf. kap. 3533) | ||||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 1.500.000 | ||
| fra kr 62.573.000 til kr 61.073.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.22 Kap. 534 Arbeidsretten, meklingsinstitusjoner m.m.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 534 | Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m | |||
| (jf. kap. 3534) | ||||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 1.000.000 | ||
| fra kr 8.830.000 til kr 7.830.000 | ||||
Disse medlemmer viser til merknad under avsnitt 1.2.
24.2.23 Kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 535 | Arbeidsforskningsinstituttet (jf kap. 3535) | |||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 1.000.000 | ||
| fra kr 21.127.000 til kr 20.127.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.24 Kap. 536 Arbeidsmiljøtiltak
Post 21 Tilskudd til forskning og informasjon
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at det er et klart ønske at ordningen med « Ren utvikling » - et samarbeid mellom LO og NHO om en frivillig godkjenningsordning - som skal redusere svart arbeid og bedre arbeidsmiljøet for de tilsatte i renholdsbransjen, videreføres.
Flertallet viser til at det fortsatt er ønskelig at partene innretter arbeidet med « Ren utvikling » slik at ordningen blir selvfinansierende, slik det har vært forutsatt.
Flertallet vil imidlertid peke på at det kan ta litt lengre tid før ordningen blir selvfinansierende, og vil be Kommunaldepartementet bidra til at ordningen ikke nedlegges, slik at partene kan videreføre « Ren utvikling » i samsvar med forutsetningene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer følgende forslag:
| Kap. 536 | Arbeidsmiljøtiltak | |||
| 70 | Tilskudd til forskning og informasjon, | |||
| nedsettes med | kr | 1.000.000 | ||
| fra kr 4.200.000 til kr 3.200.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.25 Kap. 537 Produkt- og Elektrisitetstilsynet
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 537 | Produkt- og Elektrisitetstilsynet | |||
| (jf. kap. 3537) | ||||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 1.500.000 | ||
| fra kr 46.556.000 til kr 45.056.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.26 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 552 | Nasjonale programmer og tiltak for regional | |||
| utvikling | ||||
| 53 | Nasjonale programmer for regional | |||
| utvikling, fond, | ||||
| nedsettes med | kr | 8.000.000 | ||
| fra kr 79.979.000 til kr 71.979.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.27 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner
Post 64
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde, gjer følgjande framlegg:
| Kap. 571 | Rammetilskudd til kommuner | |||
| 64 | Skjønnstilskudd, | |||
| kan nyttes under kap. 572, post 64, | ||||
| nedsettes med | kr | 27.000.000 | ||
| fra kr 2.225.000.000 til kr 2.198.000.000 | ||||
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sluttar seg til framlegget i forståing med Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
24.2.28 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 581 | Bolig- og bomiljøtiltak | |||
| 70 | Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, | |||
| kan overføres, nedsettes med | kr | 10.000.000 | ||
| fra kr 180.000.000 til kr 170.000.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser i forståing med Regjeringa til behovet for ytterlegare innstrammingar i budsjettet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.29 Kap. 719 Andre forebyggende tiltak
Post 70 Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte mener de kutt som over tid gjøres i forhold til forebyggende HIV/AIDS-arbeid er urovekkende. HIV/AIDS-epidemien er fremdeles på ingen måte over, og det er behov for en styrking av arbeidet i stedet for stadige kutt. De kuttene man har foretatt i senere år rammer også tilskudd til organisasjonene som jobber i forhold til HIV/AIDS. Organisasjonene svekkes og arbeidet vanskeliggjøres, og for Landsforeningen mot AIDS er konsekvensen nå at organisasjonen er truet av nedleggelse. Hvis ikke tilskuddene økes vil organisasjonen måtte legge ned sin virksomhet senest 1. januar 1999. Landsforeningen mot AIDS er en viktig del av det forebyggende arbeidet, og fungerer som paraplyorganisasjon for en rekke store og små organisasjoner i Norge. Blant medlemsorganisasjonene finner man alt fra Norsk Sykepleierforbund til Politiforbundet og Lærerforbundet.
Disse medlemmer mener det er viktig å bevare organisasjoner som Landsforeningen mot AIDS som støttespillere og aktive bidragsytere i det forebyggende arbeidet mot HIV/AIDS. Disse medlemmer foreslår derfor at Landsforeningen mot AIDS gis en tilleggsbevilgning på kr 300.000 for 1998.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 719 | Andre forebyggende tiltak | |||
| 70 | Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien m.v, | |||
| kan overføres, forhøyes med | kr | 300.000 | ||
| fra kr 16.150.000 til kr 16.450.000 | ||||
24.2.30 Kap. 844 Kontantstøtte
Post 21 Evaluering, informasjon m.v. Post 70 Tilskudd
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
| Kap. 844 | ||||
| Kontantstøtte | ||||
| 21 | Evaluering, informasjon m.v, | |||
| nedsettes med | kr | 7.000.000 | ||
| fra kr 7.000.000 til kr 0 | ||||
| 70 | Tilskudd, | |||
| kan nyttes under kap. 856 post 60, | ||||
| overslagsbevilgning, nedsettes med | kr | 760.000.000 | ||
| fra kr 760.000.000 til kr 0 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet går imot innføring av kontantstøtte. Disse medlemmer støtter derfor ikke bevilgningsforslagene på postene 21 og 70.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i B.innst.S.nr.2 (1997-1998) og Innst.S.nr.200 (1997-1998) - Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre. Dette medlem går mot Regjeringas forslag til kontantstøtte og vil foreslå at summen som er satt av til kontantstøtten i 1998 (760 + 7 mill. kroner) omdisponeres til andre formål. Innføring av kontantstøtten er, etter dette medlems mening en omfattende økonomisk reform som vil hindre andre viktige reformer både for småbarnsfamilier, større barn og på andre samfunnsområder.
Dette medlem mener at den viktigste innvendingen mot innretningen på kontantstøtten, er at den ikke sikrer at foreldre og barn får mer tid sammen, men belønner alle som ikke velger barnehageplass. Det blir dyrere å bruke barnehageplass framfor dagmammaer og praktikanter. Dermed settes mange års arbeid for å sikre gode kommunale og private barnehager, i revers. Barnehagen er et gode for alle barn, men tidlig barnehagestart er spesielt viktig for barn med spesielle behov og sammensatte vansker, og for barn som snakker et annet språk enn norsk hjemme. Konsekvensene av innføring av kontantstøtte, vil etter dette medlems mening være at mange sårbare barn vil miste barnehagetilbudet, enten fordi utbyggingen av småbarnsplasser stopper opp, eller fordi foreldrene tar barnet ut av barnehagen av økonomiske grunner.
Dette medlem vil peke på at det i hovedsak vil være kvinner som er hjemme for å motta kontantstøtte, fordi kvinner har lavest lønn og ofte arbeider deltid. Dette vil svekke flere kvinners tilknytning til arbeidsmarkedet og dermed svekke likestillingsarbeidet og deling av det lønna og ulønna arbeidet, på lang sikt.
Dette medlem vil foreslå å bruke 300 mill. kroner på alternativ til kontantstøtten, og på tiltak for å bedre barn og unges oppvekstvilkår:
| - | 10 millioner til generelle forsøk med 6-timersdag og til forsøk med 6-timersdag for småbarnsforeldre i noen kommuner. Mens kontantstøtteordningen vil stimulere den som har lavest lønn til å være hjemme, vil 6-timers normalarbeidsdag med lønnskompensasjon, gjøre det lettere for foreldre å dele det lønna og ulønna arbeidet og lette tidspresset for hele familien. Dette medlem vil vise til at statsråd Valgerd Svarstad Haugland i Stortinget har uttalt at hun gjerne vil ha flere forsøk med 6-timersdag, men at det ikke finnes midler på dette års budsjett. |
| - | 100 millioner til selvstendige rettigheter for fedre til fødselspermisjon med lønn. Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at fedre må få rettigheter til fødselspermisjon uavhengig av mors stillingsbrøk eller om mor er under utdanning. Dette medlem mener at regelverket nå må endres, og at det settes av midler slik at alle fedre kan få samme mulighet til tidlig relasjonsbygging med sine barn. |
| - | 140 millioner mer til driftstilskudd til barnehager. Dette vil gjøre mulig å opprette flere barnehageplasser og senke oppholdsbetalingen. Dette medlem vil peke på at valgfrihet for småbarnsfamilier forutsetter full barnehagedekning og lav oppholdsbetaling slik at alle foreldre har råd til å ha barna sine i barnehage. |
| - | 20 millioner til tiltak i barnevernet. Dette medlem vil peke på at barnevernet har stekt behov for en styrking - kompetanse og ressurser - for å kunne drive et helhetlig arbeid. Det er spesielt behov ressurser til å styrke det forebyggende arbeidet, og til å ivareta de nye oppgavene med ettervern for ungdom over 18 år. |
| - | 10 millioner til forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Dette medlem vil peke på det viktige forebyggende barne.- og ungdomsarbeidet som drives av barne- og ungdomsorganisasjonene og gjennom Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljø og Ungdomstiltak i større bysamfunn.Under behandlingen av Statsbudsjettet for1998 ble postene Barne- og ungdomsorganisasjoner og Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljø beskåret. Dette medlem mener at det er stort behov midler til fritidsaktiviteter og kultur for barn og unge, men også for styrking av tiltak mot vold, mobbing og rasisme. |
24.2.31 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forsking, opplysningsarbeid m.m.
Post 70 Tilskott
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det arbeid Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring gjør er av så stor viktighet at det bør gis en tildeling på 420.000 kroner i 1998. Dette vil bety en påplusning på 100.000 kroner i forhold til statsbudsjett 1998. Støtten er blitt kraftig redusert de siste årene på tross av at organisasjonen driver et viktig opplysningsarbeid, og som eneste organisasjon i landet skal ivareta interessene til alle lesbiske og homofile. Organisasjonen fikk et kutt i 1998 som fører til at organisasjonen må redusere aktivitet også på lokalplan, hvor det er viktig at noen er synlig for å bidra til holdningsendringer slik at flere kan leve hele liv i åpenhet.
Dette medlem foreslår derfor at Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring gis en økt støtte i 1998 med 100.000 kroner for å opprettholde nivå fra 1997.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 846 | Familie- og likestillingspolitisk | |||
| forskning, opplysningsarbeid m.v. | ||||
| 70 | Tilskudd, | |||
| forhøyes med | kr | 100.000 | ||
| fra kr 13.090.000 til kr 13.190.000 | ||||
Ny post 72
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnitt 24.2.30 om kontantstøtte, og foreslår ny post 72: Tilskudd til forsøk med 6-timersdag.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 846 | Familie- og likestillingspolitiske | |||
| forskning, opplysningsarbeid m.v. | ||||
| 72 | (ny) Forsøk med 6-timersdagen, | |||
| kan overføres, bevilges med | kr | 10.000.000 | ||
| fra kr 0 til kr 10.000.000 | ||||
24.2.32 Kap. 852 Adopsjonsstøtte
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 852 | Adopsjonsstøtte | |||
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer barn | |||
| fra utlandet, | ||||
| kan overføres, nedsettes med | kr | 2.500.000 | ||
| fra kr 13.000.000 til kr 10.500.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.33 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 12.1 om kontantstøtte, og foreslår en styrking av barne- og ungdomstiltak med totalt 15 mill. kroner fordelt slik: Post 70 med 2 mill. kroner, post 72 med 3 mill. kroner, post 73 med 4 mill. kroner og post 79 med 1,4 mill. kroner:
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 857 | Barne- og ungdomstiltak | |||
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner, | |||
| forhøyes med | kr | 2.000.000 | ||
| fra kr 54.500.000 til kr 56.500.000 | ||||
| 72 | Utviklingsprogram for styrking av | |||
| oppvekstmiljøet, | ||||
| forhøyes med | kr | 3.000.000 | ||
| fra kr 4.000.000 til kr 7.000.000 | ||||
| 73 | Ungdomstiltak i større bysamfunn, | |||
| kan overføres, forhøyes med | kr | 4.000.000 | ||
| fra kr 22.202.000 til kr 26.202.000 | ||||
24.2.34 Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 900 | Nærings- og handelsdepartementet | |||
| (jf. kap. 3900) | ||||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 5.000.000 | ||
| fra kr 97.340.000 til kr 92.340.000 | ||||
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.35 Kap. 941 Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 941 | Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen | |||
| (jf. kap. 3941) | ||||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 5.000.000 | ||
| fra kr 175.000.000 til kr 170.000.000 | ||||
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.36 Kap. 947 Tilskot til sysselsetting av sjøfolk
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
| Kap. 947 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk | |||
| 70 | Tilskudd, | |||
| overslagsbevilgning, nedsettes med | kr | 160.000.000 | ||
| fra kr 415.200.000 til kr 255.200.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst.S.nr.216 (1997-1998) og B.innst.S.nr.8 (1997-1998) der disse medlemmer støttet regjeringen Jaglands forslag om å avvikle ordningen.
Når det gjelder den samlede støtten til rederinæringen og det maritime miljø vil disse medlemmer peke på at refusjonsordningen for sjømenn ble etablert før det borgerlige stortingsflertallet vedtok det nye skattesystemet for rederinæringen.
Næringen har etter disse medlemmers vurdering fått svært gode rammevilkår i Norge, og disse medlemmer forventer derfor at næringen vil fortsette med å rekruttere norske sjøfolk uten statlig subsidiering.
På denne bakgrunn går disse medlemmer imot bevilgningen til støtte til sysselsetting av norske sjøfolk.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti stemte mot refusjonsordningen da saken var til behandling i Stortinget 12. juni 1998.
24.2.37 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål
Post 71 Sosiale tiltak
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Norges Fiskarlag driver velferdsstasjoner på 30 steder langs kysten fra Hvasser i sør til Vardø/Kiberg i nord i samarbeid med andre organisasjoner. Det legges ned en betydelig innsats for å legge forholdene til rette for fiskere som i lange perioder av året driver fiske langt borte fra hjemplassen. I de aller fleste fiskevær finnes det knapt noe annet tilbud innen velferdssektoren. Spesielt for fiskere på mindre fartøy med dårlige bekvemmeligheter ombord vil en redusert velferdstjeneste bli merkbar. For å unngå svekkelse eller avvikling av velferdstilbudet for fiskere med de følger dette vil få for store deler av fiskeflåten, vil disse medlemmer fremme forslag om å øke denne posten med 2 mill. kroner for styrking av velferdstjenesten for fiskere.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1050 | Diverse fiskeriformål | |||
| 71 | Sosiale tiltak, | |||
| kan overføres, forhøyes med | kr | 2.000.000 | ||
| fra kr 1.500.000 til kr 3.500.000. | ||||
Medlemmet fra Tverrpolitisk Folkevalgte vil videre i denne forbindelse peke på B.innst.S.nr.II (19..-..) 5.5.2. Produktavgift fiskerinæringen som må reduseres fra 3,5 % til 2,8 % etter å ha blitt øket fra 3,2 % til 3,5 % i fjor høst mot Tverrpolitisk Folkevalgtes råd og mot Tverrpolitisk Folkevalgtes stemme. Det er klart at dette var feil og fiskerinæringen har overfinansiert ordningen. Det må være god dekning i systemet for at det tilbakeføres til fiskerne 2 mill. kroner av for mye inntrukne avgifter til bruk for å drive velferdsstasjonene langs kysten.
24.2.38 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
Økt bunnfradrag landbruk
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer, innenfor rammen av det eksisterende systemet for støtteordninger til jordbruket, ønsker å stimulere til arbeidsinnsats og effektiv drift. Dette kan oppnås gjennom en mer lineær utforming av tilskuddsordningene og et noe høyere bunnfradrag. Det vises til forslag fra Høyre i Innst.S.nr.235 (1997-1998) (jordbruksoppgjøret). Samtidig vises det til det generelle behov for en strammere finanspolitikk, der alle sektorer må bidra.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
| Kap. 1150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | |||
| (jf. kap. 4150): | ||||
| 74 | Direkte tilskudd, | |||
| kan overføres, nedsettes med | kr | 170.000.000 | ||
| fra kr 6.831.579.000 til kr 6.661.579.000 | ||||
24.2.39 Kap. 1301 Forskning og utvikling m.v.
Post 21 og 51
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1301 | Forskning og utvikling m.v. | |||
| 21 | Utredninger vedrørende miljø, | |||
| trafikksikkerhet m.v, nedsettes med | kr | 2.000.000 | ||
| fra kr 12.500.000 til kr 10.500.000 | ||||
| 51 | Transportforskning, | |||
| kan overføres, nedsettes med | kr | 5.000.000 | ||
| fra kr 18.900.000 til kr 13.900.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
Post 52 og 70
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 1301 | Forskning og utvikling m.v. | |||
| 52 | Telekommunikasjonsforskning, | |||
| kan overføres, nedsettes med | kr | 6.000.000 | ||
| fra kr 29.400.000 til kr 23.400.000 | ||||
| 70 | Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig | |||
| transport, | ||||
| kan overføres, nedsettes med | kr | 7.000.000 | ||
| fra kr 34.200.000 til kr 27.200.000 | ||||
Disse medlemmer viser til sine respektive merknader under avsnitt 1.2.
24.2.40 Kap. 1320 Statens vegvesen
Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksveger m.m.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 1320 | Statens vegvesen (jf. kap. 4320) | |||
| 23 | Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av | |||
| riksveger m.m, | ||||
| kan overføres, kan nyttes under post 30, | ||||
| nedsettes med | kr | 30.000.000 | ||
| fra kr 5.106.300.000 til kr 5.076.300.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Post 30 Riksveginvesteringar
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1320 | Statens vegvesen (jf. kap. 4320) | |||
| 30 | Riksveginvesteringer, | |||
| kan overføres, nedsettes med | kr | 97.000.000 | ||
| fra kr 4.240.100.000 til kr 4.143.100.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter at nedsettelsen av kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer ikke får konsekvenser for Bjørvikaprosjektet.
Disse medlemmer viser for øvrig til særmerknad under avsnitt 8.1 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) hvor premissene for reduksjon av kap. 1320 post 30 fremkommer.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget til løyving under kap. 1320 post 30.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.41 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2 og fremmer følgende forslag:
| Kap. 1427 | Direktoratet for naturforvaltning | |||
| (jf. kap. 4427) | ||||
| 33 | (ny) Statlig erverv, barskogvern, | |||
| kan overføres, nedsettes med | kr | 6.500.000 | ||
| fra kr 35.054.000 til kr 28.554.000 | ||||
24.2.42 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1441 | Statens forurensningstilsyn | |||
| (jf. kap. 4441) | ||||
| 63 | Tilskudd til kommunale avløpstiltak, | |||
| kan overføres, nedsettes med | kr | 10.000.000 | ||
| fra kr 66.613.000 til kr 56.613.000 | ||||
| 72 | Tilskudd til utvikling av miljøeffektiv | |||
| produksjon og forbruk, | ||||
| kan overføres, nedsettes med | kr | 2.000.000 | ||
| fra kr 8.500.000 til kr 6.500.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.43 Kap. 1463 Regional og lokal planlegging
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1463 | Regional og lokal planlegging | |||
| (jf. kap. 4463) | ||||
| 74 | Lokal Agenda 21 - tilskudd til tiltak i | |||
| organisasjoners regi, | ||||
| nedsettes med | kr | 10.000.000 | ||
| fra kr 10.000.000 til kr 0 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.44 Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til det bedrede arbeidsmarkedet generelt og det reduserte antallet langtidsledige. Det gjør det mulig å redusere antall tiltaksplasser til 5.000. Det forutsettes at disse plassene blant annet skal medvirke til at langtidsledige eldre får tilbud om tiltaksordninger som kvalifiserer dem for arbeidsmarkedet. Det vises til merknad i B.innst.S.nr.II (1997-1998).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1591 | Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) | |||
| 71 | Opplæringstiltak, drift, | |||
| kan overføres, kan nyttes under postene | ||||
| 60 og 70, nedsettes med | kr | 147.700.000 | ||
| fra kr 752.279.000 til kr 604.579.000 | ||||
22.2.45 Kap. 1719 Fellesinstitusjoner og utgifter under Forsvarsdepartementet
Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine fraksjonsmerknader under Forsvarsdepartementet under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår at post 43 reduseres med 10.000.000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1719 | Fellesinstitusjoner og -utgifter under | |||
| Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719) | ||||
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, | |||
| nedsettes med | kr | 10.000.000 | ||
| fra kr 20.000.000 til kr 10.000.000 | ||||
24.2.46 Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat
Post 01 Driftsutgifter
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generelle merknader under Forsvarsdepartementet under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår at post 11 reduseres med 7.000.000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1720 | Felles ledelse og kommandoapparat | |||
| (jf. kap. 4720) | ||||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 7.000.000 | ||
| fra kr 1.050.256.000 til kr 1.043.256.000 | ||||
24.2.47 Kap. 1725 Felles institusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando
Post 01 Driftsutgifter
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generelle merknader under Forsvarsdepartementet under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår at post 11 reduseres med 25.000.000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1725 | Fellesinstitusjoner og -utgifter under | |||
| Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725) | ||||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 25.000.000 | ||
| fra kr 743.313.000 til kr 718.313.000 | ||||
24.2.48 Kap. 1731 Hæren
Post 01 Driftsutgifter
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine fraksjonsmerknader om forsvarsbudsjettet generelle merknader under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår at post 01 reduseres med 45.000.000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1731 | Hæren (jf. kap. 4731) | |||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 45.000.000 | ||
| fra kr 4.429.764.000 til kr 4.384.764.000 | ||||
24.2.49 Kap. 1732 Sjøforsvaret
Post 01 Driftsutgifter
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generelle merknader under Forsvarsdepartementet og foreslår at post 01 reduseres med 45.000.000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1732 | Sjøforsvaret (jf. kap. 4732) | |||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 45.000.000 | ||
| fra kr 2.674.894.000 til kr 2.629.894.000 | ||||
24.2.50 Kap. 1733 Luftforsvaret
Post 01 Driftsutgifter
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til generelle merknader under Forsvarsdepartementet og foreslår at post 01 reduseres med 110.000.000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1733 | Luftforsvaret (jf. kap. 4733) | |||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 110.000.000 | ||
| fra kr 3.348.064.000 til kr 3.238.064.000 | ||||
24.2.51 Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
Post 47
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine fraksjonsmerknader under avsnitt 8.5 i B.innst.S.nr.II (1997-1998) og foreslår at post 47 nedsettes med 110 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og | |||
| nyanlegg (jf. kap. 4760) | ||||
| 47 | Nybygg og nyanlegg, | |||
| kan overføres, kan nyttes under | ||||
| kap. 1760 postene 1 og 44, nedsettes med | kr | 110.000.000 | ||
| fra kr 1.052.645.000 til kr 942.645.000 | ||||
24.2.52 Kap. 1810 Oljedirektoratet
Post 21
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1810 | Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) | |||
| 21 | Spesielle driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 4.800.000 | ||
| fra kr 49.600.000 til kr 44.800.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
Post 71
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1810 | Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) | |||
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum, | |||
| kan overføres, nedsettes med | kr | 2.500.000 | ||
| fra kr 30.000.000 til kr 27.500.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er bevilget 60 mill. kroner i 1998 i støtte til bygging av et museumsbygg for norsk petroleumsvirksomhet i Stavanger. I tillegg er det bevilget 10 mill. kroner til et driftsfond. Departementet opplyser at bygget ikke skal stå ferdig før i 1999. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det forsvarlig å redusere driftsbudsjettet for 1998 med 2,5 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.53 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energiverk (jf. kap. 4820 og 4829)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 1820 | Norges vassdrags- og energiverk | |||
| (jf. kap. 4820 og 4829) | ||||
| 72 | Tilskudd til investeringer i ledningsnett, | |||
| kan overføres, nedsettes med | kr | 3.000.000 | ||
| fra kr 20.000.000 til kr 17.000.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.54 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
Sykepenger
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at veksten i folketrygdens utgifter til sykelønn har vært eksplosiv i perioden 1994 til 1998. I 1994 var utgiftene til sammen 10,4 mrd, mens anslaget for 1998 nå er på 16,6 mrd. Den nominelle veksten i Folketrygdens utgifter til sykelønn har dermed vært på nesten 60 % i løpet av fire år. Disse medlemmer mener dette illustrerer at veksten i utgiftene til sykelønn er ute av kontroll, og at tiden nå er overmoden for tiltak som virker. I tillegg til Folketrygdens utgifter kommer om lag tilsvarende beløp som arbeidsgiverne betaler, samt utgifter til vikarer mm og tapt verdiskaping som følge av fraværet.
Disse medlemmer viser videre til at sykelønnsordningen er den eneste sosiale ytelsen uten noen form for egenandel. Dette innebærer at ordningen ikke gir incentiver for den enkelte til å redusere sitt eget fravær. I de aller fleste andre land har en allerede innsett nødvendigheten av at sykelønnsordninger må inneholde incentiver for den enkelte til å redusere eget fravær. Sverige, Finland, Island, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA har alle sykelønnsordninger med karensdager eller andre former for egenandel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
« Regjeringen bes i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999, fremme sak om innstramninger i sykelønnsordningen, der det tas hensyn til en rimeligere byrdefordeling mellom arbeidstagere, arbeidsgivere og folketrygden. »
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår følgende modell for utbetaling av sykelønn:
| - | det gis 50 % godtgjørelse de første 3 dager |
| - | for resten av sykefraværet gis 90 % godtgjørelse |
| - | arbeidsgiver dekker hele godtgjørelsen til arbeidstager første 2 uker og 2 dager (dvs. som reglene fra 1. april 1998), deretter 20 % av arbeidstakers godtgjørelse |
| - | fravær ved barns sykdom dekkes med 100 % under hele fraværet |
Tabellen nedenfor viser helårsvirkningene for de berørte grupper, sett i forhold til Regjeringens forslag om utvidet arbeidsgiveransvar til 3 uker. Tabellen viser nettovirkningene, etter at det er tatt hensyn til endret skatteinngang m.v.
| Virkning for | Nettovirkning |
|---|
| Private arbeidsgivere | 209 mill. kr |
| Arbeidstagere | -3.381 mill. kr |
| Folketrygden | 4.389 mill. kr |
| Staten | -401 mill. kr |
| Kommunene | -816 mill. kr |
Disse medlemmer viser til at anslagene over ikke tar hensyn til besparelser som følge av at forslaget vil føre til redusert sykefravær. Dette kan i seg selv utgjøre betydelige beløp. Videre viser disse medlemmer til at innsparingen for private arbeidsgivere tilsvarer om lag halvparten av den kostnadsøkning som fulgte av at arbeidsgiverperioden ble utvidet med 2 dager fra 1. april 1998. Når det samtidig tas hensyn til at redusert fravær som følge av tiltaket i særlig grad vil kunne gjelde korttidsfraværet, antas at dette forslaget langt på vei vil reversere de private arbeidsgivernes merkostnader knyttet til den allerede gjennomførte utvidelsen av arbeidsgiveransvaret.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til endringer i sykelønnsordningen foreslås satt i verk fra 1. september 1998, og legger til grunn at dette også kan gjelde disse medlemmers forslag. Disse medlemmer tar til etterretning at endringer i IT-systemer kan vanskeliggjøre systemendringer i sykelønnen, og legger til grunn at departementet ved behov fremmer forslag om evt tilleggsbevilgning for å sikre at de foreslåtte endringer kan gjennomføres.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gjennomføre endringer i sykelønnsordningen, i tråd med merknadene i Innst.S.nr.252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), med virkning fra 1. september 1998. »
Disse medlemmer viser til at departementet på den tid som har vært til rådighet ikke har kunnet fordele virkningene av dette forslaget på kapitler og poster, jf. brev fra finansministeren til Høyres stortingsgruppe av 5. juni 1998. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at statens og Folketrygdens besparelser foreløpig budsjetteres ved å redusere bevilgningen på kap. 2309 post 1 Tilfeldige utgifter, og forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om omposteringer til de korrekte kapitler og poster.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2309 | Tilfeldige utgifter | |||
| 01 | Driftsutgifter, | |||
| nedsettes med | kr | 1.555.000.000 | ||
| fra kr 6.541.731.000 til kr 4.986.731.000 | ||||
24.2.55 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor høst hadde andre prioriteringer enn å øke stipendandelen i denne omgang.
Disse medlemmer foreslår at dagens stipendandel på 28 % videreføres ut året. Dette innebærer at bevilgningen kan kuttes med 80 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2410 | Statens lånekasse for utdanning | |||
| (jf. kap. 5310) | ||||
| 70 | Utdanningsstipend, | |||
| overslagsbevilgning, nedsettes med | kr | 80.000.000 | ||
| fra kr 3.722.600.000 til kr 3.642.600.000 | ||||
24.2.56 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Post 51 Tapsfond
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
| Kap. 2420 | Statens nærings- og distriktsutviklingsfond | |||
| (jf. kap. 5320 og 5620) | ||||
| 51 | Tapsfond for lån innvilget i | |||
| budsjetterminen, | ||||
| nedsettes med | kr | 17.000.000 | ||
| fra kr 70.000.000 til kr 53.000.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser i forståing med Regjeringa til behovet for ytterlegare innstrammingar i budsjettet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem i sine forslag anviser en rekke innstramminger som ledd i et helhetlig opplegg. Dette medlem finner de mange mindre og tilfeldige kutt som flertallet i komiteen går inn for for å saldere sine budsjettopplegg som uforsvarlige, og vil følgelig stemme mot forslaget.
24.2.57 Kap. 2460 Garantiinstituttet for Eksportkreditt
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre gjer følgjande framlegg:
| Kap. 2460 | Garantiinstituttet for Eksportkreditt | |||
| 70 | Risikoavsetning, SUS/Baltikum-ordningen, | |||
| reduserast med | kr | 35.000.000 | ||
| fra 100.000.000 kroner til 65.000.000 kroner. » | ||||
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte viser til merknad til kap. 5460 under avsnitt 13.11 foran.
24.2.58 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger
Post 70 Fødselspenger til yrkesaktive
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 24.2.30 om kontantstøtte, og foreslår at det bevilges 100 mill. kroner for å gi fedre selvstendige rettigheter mht. til utbetaling av lønn under fødselspermisjon.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 2530 | Fødselspenger og adopsjonspenger | |||
| 70 | Fødselspenger til yrkesaktive, | |||
| overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 100.000.000 | ||
| fra kr 6.134.000.000 til kr 6.234.000.000 | ||||
Dette medlem fremmer dessuten følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som sikrer fedre selvstendige rettigheter til fødselspermisjon med lønn. »
24.2.59 Kap. 2750 Syketransport
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at disse medlemmer i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet gjentatte ganger har fremmet forslag om at fylkeskommuner og kommuner skal overta det økonomiske ansvaret for transport av syke, for på denne måte å samordne ansvar for behandling og skyss av pasienter.
Disse medlemmer vil peke på at det i dag ikke er vesentlige incentiver til en rasjonell økonomisk transport av syke, siden dette dekkes av staten over Folketrygden, mens behandling dekkes av kommuner og fylket.
Disse medlemmer mener at det ligger et betydelig samordningspotensial ved at den som da er ansvarlig for behandling også er ansvarlig for skyss.
Disse medlemmer mener at det allerede innenfor nåværende ordning er mulig med bedre samordning av denne skyssen og forutsetter at dette kan gi ein innsparing allerede i 1998 på 25 mill. kroner.
Disse medlemmer mener også at egenandelen på denne skyssen kan høynes med kr 5 pr. tur, som gir en merinntekt på 12 mill. kroner i 1998.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2750 | Syketransport m.v. | |||
| 77 | Syketransport, | |||
| nedsettes med | kr | 37.000.000 | ||
| fra kr 983.000.000 til kr 946.000.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at det er uheldig at ansvaret for syketransport og pasientbehandling er fordelt på forskjellige steder.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker at staten overtar det hele og fulle direkte finansieringsansvar for helsetjenester. Dermed vil også ansvaret for syketransport måtte legges til staten, idet disse medlemmer er enig i at samordningspotensialet som ligger i at ansvaret ligger ett og samme sted må utnyttes.
Disse medlemmer vil imidlertid ikke gå inn for forslag som legger mer av ansvaret til kommuner og fylkeskommuner idet det vises til den prinsipielle holdning om at alt ansvaret bør ligge hos staten.
Disse medlemmer finner det dessuten under enhver omstendighet helt meningsløst å innføre en ny reform på tampen av et budsjettår, og saldere inn liksom-virkninger av reformen som ikke på noen måte er utredet.
Disse medlemmer viser til at det nettopp er systemet med det delte ansvaret for selve transporten, hvor Rikstrygdeverket finansierer noe syketransport og kommuner og fylkeskommuner annen syketransport, som gjør at de enkelte ansvarlige heller løper fra sitt ansvar enn tar sitt ansvar. Innenfor dette systemet er det ønsketenkning å saldere inn effektiviseringsgevinster.
24.2.60 Kap. 2751 Medisiner m.v.
Post 70 Legemidler
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det var flertall for å endre apotekenes avanse med 1 prosentenhet fra 1. januar 1998. Flertallet viser til den store lønnsomheten i apoteknæringen og foreslår en ytterligere reduksjon i avansen tilsvarende et kutt på 13 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
| Kap. 2751 | Medisiner m.v. | |||
| 70 | Legemidler, | |||
| nedsettes med | kr | 13.000.000 | ||
| fra kr 4.905.000.000 til kr 4.892.000.000 | ||||
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.