22. Statsbankane
22.1 Statsbankane sine rammer
Samandrag
Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) der Regjeringen varslet at en ville vurdere eventuelle endringer i statsbankenes utlånsrammer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998. Forretningsbanken (inkl. Postbanken) og sparebankens utlån til publikum økte med 17,4 % eller 104 mrd. kroner fra mars i fjor til mars i år. I dagens økonomiske situasjon som gjør det nødvendig å vurdere tiltak overfor de øvrige bankene for å bremse den kraftige utlånsveksten, vil ikke Regjeringen foreslå å øke utlånsrammene i statsbankene. På denne bakgrunn foreslås det ingen endringer i statbankenes utlånsrammer i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Husbanken har vært, og fortsatt skal være, en almen bank og et effektivt styringsredskap i boligpolitikken, som raskt omsetter boligpolitiske mål til effektiv tjenesteyting.
Dette medlem mener at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Husbanken er det viktigste verktøyet for å nå disse målene.
Husbanken skal medvirke til at alle kan skaffe seg en nøktern bolig og gis mulighet til å beholde den. Boutgiftene skal stå i rimelig forhold til inntekten. Husbanken vil være et redskap til en god boligfordeling. Vanskeligstilte og husstander med svak økonomi, skal kunne skaffe seg en god og rimelig bolig. Unge skal kunne etablere seg, og gamle skal kunne bli boende i en god bolig som tilpasses endrede behov.
Dette medlem viser til at Husbankens låneramme ser ut til å bli brukt opp relativt tidlig på høsten. Husbanken har brukt den fullmakt den fikk fra Stortinget om å bruke inntil 70 % av den samlede lånerammen i første halvår. Konsekvensen ved ikke å utvide låneramma enten vil bli lavere aktivitet i husbyggingen, eller at husbyggere må finne annen - og ventelig dyrere - finansiering av nye boliger. Dette medlem vil også peke på at den totale låneramme i Husbanken er redusert år for år, fra 11,1 mrd. kroner i 1993 til 8 mrd. kroner i 1998. Dette medlem fremmer derfor forslag om å utvide lånerammen med 1 mrd. kroner, slik Husbanken selv har gitt uttrykk for at de ønsker.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Husbankens låneramme for 1998 settes til 9.000.000.000 kroner ».
22.2 Statsbankane sine rentesatsar
Samandrag
Det er i proposisjonen ikkje gjort framlegg om endringar i rentesatsane i statsbankane.
Merknader frå komiteen
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader.
Renten på utdanningslån
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti og sentrumspartiene gikk imot den markedsstyrte fastsettelsen av renten på utdanningslån som Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vedtok ved budsjettbehandlingen i fjor høst. Markedsrenten ser ut til å være på vei oppover, og dermed vil studielånsrenten følge etter. Sosialistisk Venstreparti kan ikke akseptere økonomiske innstramminger i form av høyere studielånsrente, som særlig vil være en belastning for nyutdannede i etableringsfasen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa om å vende tilbake til en politisk styrt rente på utdanningslån i forbindelse med statsbudsjettet for 1999. Renta på utdanningslån bør til enhver tid ligge under markedsrenta. »
22.3 Postbanken sin forretningsstrategi
22.3.1 Samandrag
Innleiing
Stortinget fattet ved sin behandling av St.prp. nr. 2/Innst.S.nr.31 (1996-1997) og Ot.prp. nr. 2/Innst.O.nr.10 (1996-1997) følgende vedtak:
| « Stortinget ber Regjeringen foreta en bred vurdering av Postbankens forretningsstrategi i forhold til Stortingets forutsetninger bl.a. innenfor rammene av statens samlede bankvirksomhet og av eventuelle følger for Postverket. » |
Regjeringen gikk i sitt fremlegg til statsbudsjett for 1998, jf. St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998), inn for at Postbanken skulle gis adgang til å benytte de samme instrumenter for ansvarlig lånekapital som andre banker. Stortinget sluttet seg til dette. Regjeringen bebudet samtidig at den i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998 skulle komme tilbake med en vurdering av Postbankens forhold til andre statsbanker i samsvar med Stortingets vedtak, inkludert spørsmålet om etablering av Norges Kommunalbank som et heleid datterselskap under Postbanken, og spørsmålet om Postbanken skal gis adgang til å kjøpe opp låneporteføljer og finansinstitusjoner.
Det er i proposisjonen redegjort for Postbankens virksomhet og lagt fram en vurdering av spørsmålet om en samordning mellom Postbanken og statsbankene.
På denne bakgrunn har Regjeringen kommet til at det ikke er aktuelt med noen samordning mellom Postbanken og Husbanken, Landbruksbanken, Lånekassen, eller SND.
Regjeringen ønsker at Kommunalbanken fortsatt skal spille en sentral rolle for finansiering av kommunesektoren. Dette innebærer at banken fortsatt skal kunne tilby konkurransedyktige lånevilkår og fastsette det rentenivå som de øvrige långiverne til kommunal sektor må forholde seg til.
En eventuell samordning med Kommunalbanken vil kunne øke Postbankens fleksibilitet og sikre banken flere ben å stå på. En eventuell samordning vil bare i begrenset grad bidra til å redusere Postbankens renterisiko, men vil kunne bedre bankens balansestruktur noe gjennom økt utlån i et kundesegment med svært lav kredittrisiko. Regjeringen vil imidlertid påpeke at Postbanken har et selvstendig ansvar for å løse egne utfordringer, herunder spørsmålet om renterisiko og balansestruktur, jf. ovenfor.
Videre vil ikke en eventuell samordning med Kommunalbanken berøre andre av Postbankens viktige utfordringer, herunder problemer knyttet til å effektivisere den kostbare betalingsformidlingen, samt utfordringer knyttet til å sikre en tilfredsstillende lønnsomhet innenfor vanlige bankprodukter.
Etter en total vurdering finner ikke Regjeringen det hensiktsmessig å samordne Postbanken og Kommunalbanken. Regjeringen ser det imidlertid som viktig at Postbanken får adgang til å disponere de samme virkemidler som konkurrerende virksomheter.
Forslag om adgang for Postbanken til å søke om kjøp av finansinstitusjoner og låneporteføljer
Etter Regjeringens oppfatning står Postbanken overfor store utfordringer i en skjerpet konkurransesituasjon. Stortinget har lagt til grunn at Postbanken i sin ordinære virksomhet skal være likestilt med forretnings- og sparebankene så langt det passer. Stortinget har imidlertid vedtatt at Postbanken ikke har adgang til å kjøpe finansinstitusjoner eller vesentlige låneporteføljer, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997). For at Postbanken skal kunne operere på samme grunnlag som forretnings- og sparebankene og dermed kunne sikre et reelt bankalternativ over hele landet, foreslår Regjeringen at Postbanken gis formell adgang til å inngå ulike typer samarbeid og allianser, herunder kjøp av andre selskaper, finansinstitusjoner og låneporteføljer. Postbanken vil da ha den samme handlefrihet til å søke om slike tillatelser som bankens norske og utenlandske konkurrenter. En formell adgang til å inngå ulike typer samarbeid og allianser, herunder kjøp av andre selskaper, finansinstitusjoner og låneporteføljer, vil også bidra til Postbankens muligheter for på forretningsmessig grunnlag å kunne løse sine hovedutfordringer, herunder bankens eksponering mot renterisiko.
22.3.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegg XXII om samtykke til at Postbanken får løyve til å søkje om å kunne kjøpe finansinstitusjonar og/eller låneporteføljer slik andre bankar kan.
Komiteen tek elles det som står i proposisjonen om forretningsstrategien til Postbanken til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens vurderinger om at en eventuell sammenslåing med og Kommunalbanken vil kunne øke Postbankens fleksibilitet og sikre banken flere ben å stå på. En slik sammenslåing ville også bidra til å bedre bankens balansestruktur gjennom økt utlån i et kundesegment med svært lav kredittrisiko. Disse medlemmer deler Regjeringens vurdering av dette.
Disse medlemmer viser til at en sammenslåing av Kommunalbanken og postbanken vil styrke begge institusjonene samtidig som institusjonenes egenart og formål vil kunne ivaretas på en god måte. Disse medlemmer mener derfor at det er uheldig at Regjeringen ikke vil arbeide for en løsning som innebærer sammenslåing av disse bankene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er uenig i Regjeringens opplegg for å stille Postbanken fritt med hensyn til fusjoner, oppkjøp m.v. Disse medlemmer forutsetter at Postbanken omdannes til aksjeselskap og gis en kjernekapital på linje med andre banker. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Postbanken omdannes til aksjeselskap. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg finansministerens svar på spørsmål fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om mulig konsekvens av at Postbanken gis adgang til å inngå ulike typer allianser og samarbeid. I brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe datert 27. mai 1998 skriver han:
| « Regjeringen har ingen planer om å endre eierstrukturen i Postbanken ». |
Dette medlem legger dette til grunn.
22.4 Kommunalbanken sin garantiprovisjon
Samandrag
Staten garanterer for de lån som Kommunalbanken tar opp. Fra 1996 har Kommunalbanken betalt en provisjon på garantien til staten. I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1996 ble provisjonen fastsatt til 0,15 % av Kommunalbankens innlån. Stortinget vedtok uforandret sats for 1998, dvs. 0,15 % i forbindelse med behandingen av St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998).
Regjeringen finner det rimelig at Kommunalbanken er pålagt en provisjon på statsgarantien. Provisjonssatsen bør imidlertid til en hver tid mest mulig gjenspeile verdien i markedet av statsgarantien. Hvis satsen er for høy i forhold til markedsverdien, vil dette vanskeliggjøre bankens evne til å konkurrere.
Verdien av statsgarantien avtok til ut i 1997, uten at satsen for garantiprovisjonen ble redusert. I de siste månedene har verdien steget noe. Regjeringen vil foreslå at satsen for garantiprovisjonen nedsettes fra 0,15 % til 0,10 % med virkning fra 1. januar 1998.
Regjeringen følger utviklingen i verdien på statsgarantien nøye og vil vurdere provisjonssatsen på nytt i statsbudsjettet for 1999.
Provisjonen betales etterskuddsvis slik at forslaget ikke vil ha budsjettvirkning før i 1999. Det er anslått at provisjonsinntektene til staten vil bli redusert med om lag 10 mill. kroner i 1999 som følge av den reduserte satsen.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om at satsen for garantiprovisjonen til Kommunalbanken vert sett ned til 0,1 % frå 1. januar 1998, jf. framlegg V.