Jeg viser til telefaks fra Kommunalkomiteen v/Signe Øye av 8. juni 1998, der regjeringen blir bedt om å utdype og eksemplifisere hvorfor det er behov for en omgjøring av lånekapital til innskuddskapital i SIVA nå. Jeg viser også til brev til Kommunalkomiteen av 29. mai i år vedrørende spørsmål til St.prp. nr. 62 (1997-1998).

       Hovedbegrunnelsen for en omgjøring av lån til statlig innskuddskapital er å styrke SIVAs soliditet, ved å bedre forholdet mellom egenkapital og lånekapital. Kommunal- og regionaldepartementet ble høsten 1997 orientert om at SIVAs styre hadde vedtatt midlertidig investeringsstopp på grunn av egenkapitalsituasjonen. Videre har Finansdepartementet senest i fjor sommer uttrykt bekymring for den lave egenkapitalandelen i SIVA, og forholdet mellom egenkapital og gjeld i foretaket.

       Etterspørselen etter SIVA som eiendoms- og utviklingsaktør er stor. Selskapet har i dag til behandling prosjekter i størrelsesorden rundt en milliard kroner, i tillegg til det investeringsbehov som er antydet i forbindelse med næringshagene. Som eksempel kan nevnes at etablering av 20 næringshager vil innebære en samlet investeringsbelastning på over 200 mill. kroner.

       Det er viktig å være oppmerksom på at en omgjøring av lån til egenkapital ikke i seg selv er tilstrekkelig til å gjennomføre forestående utbyggingsoppgaver, deriblant næringshager, fordi det ikke vil øke SIVAs investeringskapasitet. En omgjøring vil likevel styrke foretakets gjennomføringsevne, fordi en omgjøring av « gamle » lån innebærer at SIVA får mer å gå på med hensyn til å finansiere nye investeringer gjennom lån i statskassen, forutsatt at øvre låneramme opprettholdes på 870 mill. kroner.

       Dagens situasjon, med en egenkapital på noe over 10 prosent, innebærer blant annet at potensielle private medinvestorer opplever SIVAs sikkerhet som lavere enn ønskelig i forbindelse med realisering av prosjekter. I denne situasjonen må SIVA opptre kortsiktig i investeringer fordi foretaket, i motsetning til private investorer, må forutsette avkastning fra « første dag » på grunn av løpende betjening av rentekravet på lån i statskassen. Omgjøring av lån til innskuddskapital vil gi SIVA større fleksibilitet, og mulighet til å opptre mer langsiktig i sine investeringer og engasjementer. De distriktspolitiske målene med SIVAs virksomhet gjør det i stor grad nødvendig å kunne tenke og handle langsiktig i forhold til investeringer og prosjekter. Dette vil også underbygge SIVAs rolle som nettverksbygger og utviklingsaktør, særlig i forhold til små og mellomstore bedrifter. Det er grunnlag for å hevde at statskasselånene, på grunn av rentekravene og høy lånefinansiering, i dag utgjør en lite gunstig finansiering av SIVAs virksomhet.

       SIVA arbeider løpende med å selge eller reorganisere prosjekter for å skape rom for nye investeringer. For svært mange av SIVAs engasjementer er dette likevel vanskelig på grunn av manglende privat marked for denne type eiendomsinvesteringer i de områdene der SIVA opererer.

       Jeg vil understreke at en omgjøring av lånekapital slik det er foreslått i St.prp. nr. 62 ikke vil påvirke statsbudsjettets utgiftsside ut over det som er redegjort for i proposisjonen.