1. Sammendrag

     I proposisjonen vises det innledningsvis til en flertallsmerknad i Innst.S.nr.242 (1996-1997) om at Regjeringen bør legge til rette for en vesentlig økning av egenkapitalen i Selskapet for industrivekst (SIVA).

       SIVA er organisert som et statsforetak. Virksomheten er i hovedsak finansiert gjennom innskuddskapital fra staten, låneopptak i statskassen og et årlig tilskudd til utviklingsarbeid. Egenkapitalandelen er på om lag 12 %, men vil på grunn av økt investeringsaktivitet bli redusert til under 10 %.

       Departementet viser til at SIVA er en viktig aktør i Regjeringens strategi for en mer offensiv distriktspolitikk, og at det derfor er viktig å styrke egenkapitalen til selskapet. Det foreslås derfor at 100 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen omgjøres til statlig innskuddskapital, slik at SIVAs egenkapitalandel kommer opp i ca 24 %. En slik omgjøring vil ikke få konsekvenser i statsbudsjettsammenheng, da både låneopptak og bevilgning av innskuddskapital er lånetransaksjoner i statsbudsjettsammenheng.

       Det foreslås samtidig at det fastsettes et årlig avkastningskrav for de 100 mill. kroner som er foreslått lagt til SIVAs egenkapital gjennom konvertering av låne-kapital. Avkastningskravet bør ikke settes høyere enn 6,5 %, som er på nivå med den gjennomsnittlige effektive renten på SIVAs lån i statskassen i dag.

       Videre foreslår departementet at foretaksmøtet, i samsvar med § 17 i Lov om statsforetak av 30. august 1991 nr. 71, bør vurdere et eventuelt utbytte fra SIVA til staten. Foretaksmøtet bør også fastsette et mål for hvor lav egenkapitalandelen i SIVA kan være i framtida.

       Departementet opplyser at det arbeides videre med spørsmålet om innføring av avkastningskrav på SIVAs samlede egenkapital.

2. Komiteens merknader

2.1 Styrking av egenkapitalen i SIVA

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Leif Lund og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Morten Lund og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, vil vise til at en utvidelse av SIVAs egenkapitalgrunnlag er bebudet i St.meld. nr. 31 (1996-1997) Om distrikts- og regionalpolitikken, og at flertallet i kommunalkomiteen i Innst.S.nr.242 (1996-1997) har bedt Regjeringen legge til rette for en vesentlig økning i 1998. Flertallet har merket seg at Regjeringen som et første skritt for å styrke SIVAs egenkapital foreslår å omgjøre 100 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen til statlig egenkapital i selskapet. Statens innskuddskapital i SIVA øker derved til 234,5 mill. kroner, og egenkapitalandelen i selskapet øker fra ca 12 % til ca 24 %. Flertallet slutter seg til at den foreslåtte konvertering gjøres gjeldende fra 1. januar 1998.

       Flertallet er ved høringen med SIVA i komiteen blitt kjent med at SIVA ønsker en større del av lånekapitalen omgjort til egenkapital. Flertallet vil be Regjeringen vurdere fortløpende om det trengs en ytterligere styrking av selskapets økonomiske fundament for at selskapet skal fylle sin rolle som bidragsyter i en styrket distriktspolitisk satsing som det er bred enighet om på Stortinget.

       Flertallet er tilfreds med at det er inngått en samarbeidsavtale med SND som sikrer en effektiv samhandling.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil følge opp tidligere vedtak som Arbeiderpartiet har gått inn for og støtter en omgjøring av 100 mill. kroner av lånekapitalen til innskuddskapital.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at styrkingen av SIVA's egenkapital var omhandlet i Innst.S.nr.242 (1996-1997). Høyre stilte seg da avventende for å få oversikt over SIVA's ulike engasjement. En slik oversikt er ikke fremlagt, ei heller i St.prp. nr. 62.

       Disse medlemmer vil vise til at en omgjøring av 100 mill. kroner fra lån til egenkapital innebærer en kraftig styrking av SIVA's egenkapital. Disse medlemmer mener en slik oppjustering av egenkapitalen må vurderes i en bredere sammenheng enn det stortingsproposisjonen gjør, bl.a. i forhold til hvilke typer engasjement SIVA vil prioritere i tiden fremover.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil vise til kommunal- og regionalministerens redegjørelse for Stortinget om distriktspolitikk, 30. april 1998, fra denne siteres:

       Kapitalutvidelsen i SIVA knyttet til næringshager er det også redegjort for i statsrådens svar på spørsmål fra komiteen av 8. og 20. mai 1998. Statsrådens svarbrev av 29. mai og 10. juni 1998 er tatt inn som vedlegg til innstillingen.

       Flertallet er i utgangspunktet positiv til tanken om å etablere næringshager, men mener statsrådens svar og SIVA's egen redegjørelse i komiteen er for lite konkret bl.a. med hensyn til organisering og samarbeidspartnere. Flertallet mener Stortinget må få en nærmere konkretisering av disse spørsmål før man gir SIVA økonomisk grunnlag for å gå igang med den praktiske etablering, og tar ikke stilling til etablering av 20 næringshager nå.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener utsalg fra SIVA's etablerte selskap, sammen med betydelig privat engasjement i næringshager er en realistisk måte å finansiere deler av dette engasjementet.

       På bakgrunn av dette vil Høyre ikke nå gå inn for å styrke egenkapital i SIVA, men mener Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med spørsmålet om å styrke egenkapital når de omtalte tema er nærmere avklart.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, mener at det ikke er en statlig oppgave å drive næringsvirksomhet. Statlige investeringer, eierskap og drift av industribygg eller næringsparker må derfor anses for en næringsvirksomhet som ligger utenfor statens ansvars- og virkeområde.

       Disse medlemmer er således på et prinsipielt grunnlag motstander av statlig engasjement på eier- eller driftssiden i næringslivet, og mener at statens rolle skal være begrenset til å legge til rette for konkurransedyktige og gunstige rammevilkår for privat næringsvirksomhet.

       Disse medlemmer ser det som et bedre egnet virkemiddel å forbedre bedriftenes generelle rammevilkår gjennom en reduksjon i det skatte- og avgiftsnivå og skjemaveldet som næringsforetak i dag er belastet med.

       Disse medlemmer vil derfor ikke kunne gå inn for å omgjøre deler av SIVAs lån i statskassen til innskuddskapital da dette forslaget bidrar til å utvide en form for statlig engasjement i næringslivet man er prinsipielt motstander av. Disse medlemmer anser en omgjøring av lånekapital til innskuddskapital i statlige bedrifter som en handling frikoblet fra de forretningsmessige vurderinger som man må innrette seg etter i den private sektor. En styrking av egenkapitalen ville i privat sektor bare vært mulig ved en aksjeutvidelse av risikovillig kapital. Statlig næringsvirksomhet drives således for skattebetalernes regning og risiko og ikke etter de samme forretningsmessige kriterier som gjelder for det private næringsliv.

2.2 Innføring av avkastningskrav på SIVAs egenkapital

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil be Regjeringen legge behandlingen av distrikts- og regionalmeldingen til grunn for den videre utvikling av SIVA. Flertallet vil særlig peke på følgende merknad fra Innst.S.nr.242 (1996-1997):

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre anser innføring av avkastning på SIVAs egenkapitaldel, så lenge SIVA eksisterer, som et riktig forretningsmessig krav. Krav til rentabilitet på investert kapital bør fortrinnsvis være like store for statlige investeringer som for de krav som stilles til private investeringer.

       Disse medlemmer mener at avkastningskravet må omfatte den totale egenkapitalen, og ikke bare den delen av egenkapitalutvidelsen som foreslås i St.prp. nr. 62 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at avkastningskravet i prosent på egenkapitalen må settes til det nivå man til enhver tid forlanger i privat sektor og at kravet om 6,5 % renteavkastning ikke kan anses som en god forretningsmessig rentabilitet av denne type risikokapital.

       Disse medlemmer anser de distriktspolitiske begrunnelsene for SIVA som mindre relevante for hvordan kravet til avkastning fastsettes. Begrunnelsen for dette syn er at til gode næringsinvesteringer vil det sjelden være mangel på kapitaltilgang gjennom det ordinære finansmarkedet. Investeringer i næringslivet må være økonomiske og markedsmessige vurdert på en måte som gjøre dem uavhengige av offentlig støtte og subsidier. Kravet til effektiv kapitalutnyttelse og avkastning må gjelde for alle næringsinvesteringer uavhengig av geografisk lokalisering i landet.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og det som står foran og rår Stortinget til å fatte slikt

       I statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:

Vedlegg 1. Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet, statsråden, av 29. mai 1998.

      Jeg viser til telefaks fra kommunalkomiteen av 26. mai 1998, der komiteen stiller fire spørsmål i forbindelse med behandlingen av ovennevnte proposisjon.

Spørsmål 1: Er de 100 mill. som departementet foreslår å styrke SIVAs økonomi med tenkt brukt til å realisere næringshagene?

       Forslaget som regjeringen nå fremmer om å gjøre om 100 mill. kroner av SIVAs innlån til innskuddskapital gjelder midler som allerede er lånt inn av SIVA, og dermed investert i igangsatte prosjekter. Hovedbegrunnelsen for en omgjøring av lån til statlig innskuddskapital er å styrke SIVAs soliditet, ved å bedre forholdet mellom egenkapital og lånekapital. En slik omgjøring vil sette SIVA i stand til å utnytte hele lånerammen i statskassen, i dag 870 mill. kroner, uten at egenkapitalen blir for lav. Omgjøring av « gamle » lån innebærer også at SIVA får mer å gå på med hensyn til å ta opp nye lån i statskassen, forutsatt at øvre låneramme opprettholdes på 870 mill. kroner. SIVA vil også generelt bli bedre i stand til å operere innenfor gunstige forretningsmessige vilkår. En omgjøring vil dermed styrke SIVAs gjennomføringsevne når det gjelder næringshagesatsingen, men er ikke direkte knyttet til realisering av næringshagene.

Spørsmål 2: Kan departementet gi utfyllende opplysninger om inneholdet i planene for næringshagene?

       SIVA har i løpet av våren arbeidet med å konkretisere næringshagekonseptet. Hovedmålet med en slik satsing vil være å tilby lokaler og utviklingsmiljø for kunnskapsbasert næringsvirksomhet og personer med høy kompetanse på utvalgte steder i distriktene. Dette kan for eksempel være mindre virksomheter som tilbyr tjenester innen økonomi, ledelse, informasjon, rådgivning m.m. innen ulike bransjer. Næringshagene skal tilby god infrastruktur i form av lokaler og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Videre vil næringshagene kunne inneholde elementer som blant annet:

       Tanken er at man gjennom å tilby en fysisk/teknisk infrastruktur skal skape et faglig og sosialt nettverk og miljø som kan bidra til synergieffekter og næringsutvikling. Det er også viktig å understreke at næringshagene ikke først og fremst skal være IT-sentre, men at IT vil være et viktig verktøy for de virksomheter som er lokalisert der. Hver enkelt næringshage tenkes i størrelsesorden 1000 - 1500 kvm, med 30 - 50 sysselsatte.

Spørsmål 3: Hvem er tenkt som SIVAs samarbeidspartnere i disse prosjektene?

       En avgjørende forutsetning for å lykkes med etablering av næringshager er aktivt og forpliktende initiativ, engasjement og deltakelse fra lokale aktører: kommune, lokalt/regionalt næringsapparat, bedrifter og enkeltpersoner i lokalmiljøet, fylkeskommune, lokalt bankvesen. SIVA vil gå inn i næringshageprosjektene både i en utviklerrolle og som eiendomsinvestor; da ut fra vanlige forretningsmessige vilkår (investering, leieforhold m.m.). Det vil imidlertid kunne være aktuelt å søke et investeringssamarbeid med lokale finansieringsinstitusjoner. Drift og utviklingsarbeid vil naturlig måtte involvere blant annet kommunen i stor grad. SIVA vil også søke et samarbeid med SND.

Spørsmål 4: Hvordan er samarbeidet organisert?

       Dette spørsmålet har man ennå ikke tatt endelig stilling til. Det foreligger forslag til organisatoriske løsninger som nå er under drøfting. Dette gjelder eierskapet til næringshagene, ansvar for løpende drift og utviklingsarbeid. Utrednings- og etableringsfasen vil involvere et bredt spekter av aktører, for eksempel på prosjektbasis.

       Når det gjelder komiteens spørsmål om forslag til vedtak i St.prp. nr. 62 (1997-1998) Omgjøring av deler av SIVAs lån i statskassen til innskuddskapital, vil jeg beklage at det ved en inkurie er oppgitt feil i tall i forslaget til vedtak om endringer i statsbudsjettets kap. 5326 SIVA post 90 Avdrag utestående fordringer. I proposisjonens forslag til vedtak heter det at nevnte post økes fra kr  87.756.000 til kr  187.756.000. Rett tekst skal være: Kap. 5326 SIVA post 90 Avdrag utestående fordringer, økes med 100.000.000 kroner fra kr  85.000.000 til kr  185.000.000.

       Jeg ber om at feilen blir korrigert.

Vedlegg 2. Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet, statsråden, av 10. juni 1998.

      Jeg viser til telefaks fra Kommunalkomiteen v/Signe Øye av 8. juni 1998, der regjeringen blir bedt om å utdype og eksemplifisere hvorfor det er behov for en omgjøring av lånekapital til innskuddskapital i SIVA nå. Jeg viser også til brev til Kommunalkomiteen av 29. mai i år vedrørende spørsmål til St.prp. nr. 62 (1997-1998).

       Hovedbegrunnelsen for en omgjøring av lån til statlig innskuddskapital er å styrke SIVAs soliditet, ved å bedre forholdet mellom egenkapital og lånekapital. Kommunal- og regionaldepartementet ble høsten 1997 orientert om at SIVAs styre hadde vedtatt midlertidig investeringsstopp på grunn av egenkapitalsituasjonen. Videre har Finansdepartementet senest i fjor sommer uttrykt bekymring for den lave egenkapitalandelen i SIVA, og forholdet mellom egenkapital og gjeld i foretaket.

       Etterspørselen etter SIVA som eiendoms- og utviklingsaktør er stor. Selskapet har i dag til behandling prosjekter i størrelsesorden rundt en milliard kroner, i tillegg til det investeringsbehov som er antydet i forbindelse med næringshagene. Som eksempel kan nevnes at etablering av 20 næringshager vil innebære en samlet investeringsbelastning på over 200 mill. kroner.

       Det er viktig å være oppmerksom på at en omgjøring av lån til egenkapital ikke i seg selv er tilstrekkelig til å gjennomføre forestående utbyggingsoppgaver, deriblant næringshager, fordi det ikke vil øke SIVAs investeringskapasitet. En omgjøring vil likevel styrke foretakets gjennomføringsevne, fordi en omgjøring av « gamle » lån innebærer at SIVA får mer å gå på med hensyn til å finansiere nye investeringer gjennom lån i statskassen, forutsatt at øvre låneramme opprettholdes på 870 mill. kroner.

       Dagens situasjon, med en egenkapital på noe over 10 prosent, innebærer blant annet at potensielle private medinvestorer opplever SIVAs sikkerhet som lavere enn ønskelig i forbindelse med realisering av prosjekter. I denne situasjonen må SIVA opptre kortsiktig i investeringer fordi foretaket, i motsetning til private investorer, må forutsette avkastning fra « første dag » på grunn av løpende betjening av rentekravet på lån i statskassen. Omgjøring av lån til innskuddskapital vil gi SIVA større fleksibilitet, og mulighet til å opptre mer langsiktig i sine investeringer og engasjementer. De distriktspolitiske målene med SIVAs virksomhet gjør det i stor grad nødvendig å kunne tenke og handle langsiktig i forhold til investeringer og prosjekter. Dette vil også underbygge SIVAs rolle som nettverksbygger og utviklingsaktør, særlig i forhold til små og mellomstore bedrifter. Det er grunnlag for å hevde at statskasselånene, på grunn av rentekravene og høy lånefinansiering, i dag utgjør en lite gunstig finansiering av SIVAs virksomhet.

       SIVA arbeider løpende med å selge eller reorganisere prosjekter for å skape rom for nye investeringer. For svært mange av SIVAs engasjementer er dette likevel vanskelig på grunn av manglende privat marked for denne type eiendomsinvesteringer i de områdene der SIVA opererer.

       Jeg vil understreke at en omgjøring av lånekapital slik det er foreslått i St.prp. nr. 62 ikke vil påvirke statsbudsjettets utgiftsside ut over det som er redegjort for i proposisjonen.