Nye fregatter

Sammendrag

       Det planlegges i dag å anskaffe seks fartøyer, med den klare forutsetning at dagens planlagte kostnadsramme for prosjektet holder. Anskaffelsen skal skje ved internasjonal konkurranse. En norsk industrigruppe har meldt sin interesse som hovedleverandør for prosjektet.

       Fem utenlandske og en norsk hovedleverandørkandidat leverte medio desember 1997 sine tilbud. Alle kostnadsoverslagene lå over prosjektets økonomiske planramme. Det ble derfor besluttet å foreta en gjennomgang av de funksjonelle spesifikasjonene for å redusere krav som ikke er absolutt nødvendige i forhold til fartøyenes hovedoppgaver. Denne prosessen forsinker prosjektfremdriften med ca fire måneder.

       Departementet har til hensikt å fase fremleggelse av fregattprosjektet og kampflyprosjektet slik at de legges frem for Stortinget i 1999, samlet i en proposisjon.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at dette er behandlet i St.meld. nr. 22 (1997-1998) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002. Komiteen tar departementets orientering til etterretning, og viser til sine merknader knyttet til dette prosjektet gjennom komitéinnstillingen på langtidsmeldingen.

Nye kampfly

Sammendrag

       Kampflyvåpnet skal frem mot år 2006 dimensjoneres med sikte på å opprettholde fire operative skvadroner. I St.meld. nr. 22 (1997-1998) er planrammen for flykjøpet redusert i forhold til tidligere, og prosjektet vil få et noe mindre omfang enn hva som tidligere er planlagt.

       Eurofighter 2000 og det amerikanske flyet F-16C Block 50N gjenstår som de to kandidatene, og nærmere forhandlinger mellom norske myndigheter og leverandørene ble innledet i 1997. En tentativ fremdriftsplan tilsier fremleggelse for Stortinget samtidig med fregattprosjektet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under foregående punkt.

Luft-til-luft missiler

Sammendrag

       Norge har undertegnet en avtale om deltakelse i et program for utvikling av et luft-til-luft kortholdsmissil kalt IRIS-T. Den øvre grensen for kostnadene for prosjektet er satt til 596 mill. DM og den norske andelen tilsvarer i underkant av 80 mill. kroner eller 3,9 % av prosjektkostnadene.

       Forsvaret har deltatt i definisjonsfasen av IRIS-T, og deltakelse videre i utviklingsfasen vil gi Forsvaret tilgang til informasjon om kandidaten og muligheter til å påvirke spesifikasjoner. Det er en forutsetning at norsk deltakelse i utviklingsfasen ikke forplikter Forsvaret til å kjøpe dette missilet.

       Som en følge av at Luftforsvaret utreder fremtidige behov for et luft-til-luft missil med lengre rekkevidde enn AMRAAM og at antall missiler som allerede er anskaffet er relativt høyt i forhold til det antall kampfly Luftforsvaret opererer i tiden frem til nye kampfly anskaffes, vil ytterligere anskaffelser av AMRAAM bli utsatt i påvente av en avklaring.

Komiteens merknader

       Komiteen anser den norske andelen i prosjektet på 3,5 % av prosjektkostnadene som akseptable. Komiteen har merket seg at norsk deltagelse i utviklingsfasen ikke forplikter Forsvaret til å kjøpe missilet.

       Komiteen har merket seg at ytterligere anskaffelser av AMRAAM vil bli utsatt i påvente av en avklaring på antall kampfly i fremtiden. Komiteen viser til innstilling på langtidsmeldingen for denne saken.

Destruksjon av ammunisjon i Forsvaret

Sammendrag

       I proposisjonen foreslås det at:

-	destruksjonsanlegget i Lærdal inntil videre utnytter Forsvarets anlegg på Voss til demilitarisering av ammunisjon inklusive demontering og renovering av emballasje og komponenter. Virksomheten i Lærdal og på Voss omtales som Forsvarets ammunisjonsanlegg Vestlandet (FAV)

-	kontroll- og revisjonsanlegget på Hofstad videreføres og omtales som Hærens revisjonsanlegg Trøndelag.

       De her foreslåtte endringer skal ikke øke antall årsverk eller medføre personalmessige konsekvenser.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.