1. Innledning

       Formålet med proposisjonen er å legge frem for Stortinget Regjeringens politikk for ulike områder av Forsvarets investeringsvirksomhet og endringer og tillegg i investeringsprogrammene. Proposisjonen omhandler nasjonal strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri. Det blir også fremmet større investeringsprosjekter innenfor Forsvarets totale ramme som ikke ble lagt fram for Stortinget i forbindelse med budsjettproposisjonen, men som vil bli startet opp i 1998, samt endringer i allerede godkjente prosjekter.

       Utgangspunktet for godkjenning av investeringsbudsjettet vil fremdeles være budsjettproposisjonen som fremmes hver høst.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Dagrun Pedersen, fra Høyre, Ingvald Godal og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, viser til sine merknader under de enkelte prosjekter.

2. Nasjonal strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri

Sammendrag

       Proposisjonen omhandler en nasjonal strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri. Det vises til at Forsvarsdepartementet la frem en næringspolitisk strategi for Forsvarets anskaffelser i St.prp. nr. 48 (1994-1995). Materiellinvesteringene vil utgjøre en stor andel av forsvarsbudsjettet i årene som kommer. Departementet tar sikte på å legge forholdene til rette for at norsk industri skal kunne stå for en størst mulig andel av de kommende leveranser.

       Den næringspolitiske strategien har langsiktighet som grunnelement. Det er lagt til grunn ni teknologiske kompetanse- og satsingsområder som i utgangspunktet er retningsgivende for hvor myndighetene ønsker å prioritere bruk av utvekslingsmidler. Gjennomføringen av intensjonene i den næringspolitiske strategien forutsetter nærkontakt og omforente strategiske målsettinger mellom myndighetene og industrien.

       De etablerte teknologiske kompetanse- og satsings-områder er relativt omfattende og vide. Dette vanskeliggjør en reell konsentrasjon innenfor teknologi i norsk forsvarsindustri. Proposisjonen anbefaler en konsolidering innenfor visse produktområder. Disse er:

       Gjennomføring av en omforent nasjonal strategi mellom myndighetene og industrien forutsetter et aktivt engasjement fra myndighetenes side når det gjelder tilrettelegging av rammebetingelser. I proposisjonen peker departementet på en del virkemidler de har til rådighet i denne prosessen:

       Kategorisering av prosjektene i Forsvarets kommende materiellanskaffelser er lagt til grunn i den næringspolitiske strategien. Proposisjonen peker på at utenlandske systemleveranser (kjøp utenfor Norge), internasjonale systemleveranser (norsk deltakelse i prosjekter bi- eller multilateralt) og norsk systemleveranse (kjøp i Norge) er egnet tilnærming for å se hvilke strategiske koplinger det er mulig å gjennomføre for å videreutvikle norsk forsvarsindustri. Proposisjonen understreker at dette forutsetter konkurransedyktighet fra norsk industris side, og at myndighetene krever at norsk industri samarbeider og organiserer seg på en slik måte at dette kan imøtekommes.

       Forsvarsdepartementet forutsettes internt å organisere arbeidet med oppfølging og gjennomføring av den nasjonale strategi på en slik måte at en sikrer at de strategiske bindinger mellom norsk produksjon og gjenkjøp blir gjennomført slik at dette samlet gir de ønskede effekter for norsk forsvarsindustri og annen relevant industri:

Komiteens merknader

       Komiteen er tilfreds med at departementet nå fremmer en nasjonal strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri, og viser til at store materiellinvesteringer de nærmeste årene gjør det nødvendig med en videreutvikling av prinsipper nedfelt i St.prp. nr. 48 (1994-1995).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i departementets beskrivelser, prioriteringer og målsettinger med strategien.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at de tyngste bedriftene innen norsk forsvarsindustri er statlig eide. Disse medlemmer vil peke på at dette forholdet kan føre til uheldige bindinger mellom forsvarsleveranser og statseid industri der balansegangen mellom Forsvarets primære behov veies mot industrielle eiervurderinger. Dette kan føre til at Forsvaret blir en større økonomisk bidragsyter til disse enn hva som er strengt nødvendig for å dekke behovene for materiellinvesteringer. Balansen mellom F & U og næringspolitiske strategier må ivaretas slik at det blir Forsvarets reelle behov som først og fremst ivaretas.

       Disse medlemmer er imidlertid innforstått med behovet for å sikre at norske investeringer i forsvarsmateriell både har langsiktige leverandører og systemer for å kanalisere gjenkjøpsavtaler på en slik måte at en får et optimalt utbytte så vel direkte økonomisk som når det gjelder kompetanseoverføringer.

       Disse medlemmer vil peke på at ordningene med gjenkjøp bør gjennomgås med tanke på om dette fører til større kostnader for Forsvaret enn nødvendig i forhold til innkjøp der tradisjonelle gjenkjøp ikke praktiseres.

       Disse medlemmer peker på behovet for at norske bedrifter finner strategiske alliansepartnere i internasjonale industrimiljøer og at departementet bidrar til dette så langt det er forenlig med å ivareta en reell konkurranse om norske forsvarskontrakter. Disse medlemmer er på denne bakgrunn enig i de strategiske målsettinger departementet fremmer i proposisjonen. Det ligger betydelige beløp til materiellinvesteringer i planperioden og disse medlemmer anser det viktig at departementet nøye vurderer effekten av den valgte strategien for Forsvarets anskaffelser og at strategien løpende evalueres. Disse medlemmer mener det må unngås at monopollignende forhold virker inn på mulighetene til å finne riktig pris på både varer og tjenester.

       Komiteen viser for øvrig til innstillingen om den nye langtidsplanen.

3. Godkjenning/endring av materiellprosjekter (kap. 1790 post 45)

Nytt kystvaktfartøy - isversjon

Sammendrag

       Det er avdekket vesentlige kostnadsøkninger i prosjekt Nytt kystvaktfartøy, i hovedsak grunnet spesielle krav til isforsterkning og krav til helikopterkapasitet. Prosjektet må underkastes en ny vurdering, og departementet vil komme tilbake til Stortinget med konsekvensene i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det er avdekket vesentlige kostnadsøkninger i prosjektet. Komiteen finner dette lite heldig, men vil ta nærmere stilling til realitetene i saken når departementet kommer tilbake til Stortinget med nye opplysninger og konsekvenser i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1998-1999).

4. Godkjenning/endring av eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekter (kap. 1760 og 1795 post 47 og 48)

Kolsås leir - nasjonalt gjenbruk

Sammendrag

       Ved detaljprosjektering og anbudsinnhenting har det vist seg at kostnadene ved byggeprosjektene på Kolsås har vært undervurdert. Prisutviklingen i markedet for oppføring og rehabilitering av næringsbygg i Østlandsområdet har vært sterkere enn de beregninger som ble lagt til grunn i de opprinnelige kostnadsanslag. I tillegg har problemene med å tilpasse og utvide eksisterende bygningsmasse for å ivareta behovene ved en moderne arbeidsplass vært undervurdert.

       De samlete kostnader for godkjente prosjekter er nå beregnet til 534,5 mill. kroner og representerer en økning på 145,5 mill. kroner.

       Økningene på byggeprosjektene blir dekket ved at andre byggeprosjekter, som ikke er kritiske for forsvarsstrukturen, blir skjøvet noe ut i tid.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at denne saken har vært fremmet i Stortinget flere ganger tidligere uten at det er signalisert overskridelser i den størrelsesorden som nå er avdekket, jf. St.prp. nr. 54 (1995-1996), Innst.S.nr.265 (1995-1996), St.prp. nr. 1 (1996-1997), B.innst.S.nr.7 (1996-1997). Komiteen ser meget alvorlig på overskridelsene. Komiteen finner å måtte understreke departementets overordnede ansvar for å påse at totalprosjektstyringen er slik at bygge- og anleggsprosjektene kan gjennomføres i overensstemmelse med de gitte bevilgninger.

       Komiteen anser den gjennomgående undervurdering av kostnader knyttet til prosjektet som så alvorlig at departementet må vurdere om det bør få organisatoriske og personellmessige konsekvenser. Komiteen viser for øvrig til Innst.S.nr.265 (1995-1996) der overskridelser knyttet til oppføring av nytt kontor på Lutvann for Forsvarets overkommando/Etterretningstjenesten ble behandlet. I innstillingen fremgår det av flertallets merknader at usikre tall vedrørende flytting av HFK til Kolsås, samt manglende overslag over hvor mye salg av leiren kunne innbringe, førte til at flertallet sendte saken tilbake til departementet og ba om at et revidert utkast skulle forelegges Stortinget sammen med flytting av FTD.

       Komiteen viser videre til Notat fra FD IV til Statsråden av 28. oktober 1996. Der heter det at FBTs forprosjekt er basert på realistiske forutsetninger og er grundig gjennomarbeidet. Komiteen viser også til sine merknader i B.innst.S.nr.7 (1996-1997) der det heter at komiteen legger avgjørende vekt på departementets beregninger som konkluderer med at en flytting av FTD og HFK til Kolsås er økonomisk gunstig.

       Komiteen forutsetter at Stortinget blir holdt orientert om den videre framdrift i prosjektet. Komiteen vil for øvrig finne det naturlig at Riksrevisjonen viser også dette prosjektet spesiell oppmerksomhet.

       Komiteen viser til at kostnadsøkningene skal dekkes inn ved at andre byggeprosjekter skal skyves ut i tid.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Høyre, forutsetter at det blir redegjort nærmere for disse konsekvensene i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1998-1999), samt at det fremmes forslag til kostnadsreduserende tiltak innenfor prosjektet.

       Komiteens medlem fra Høyre viser til den sterke tvil som gjorde seg gjeldende vedrørende de økonomiske sidene og selve konklusjonen da denne saken var oppe til avgjørelse i Stortinget. Dette medlem antar at Stortingets konklusjon kunne ha blitt en annen dersom de virkelige kostnader da hadde vært kjent. På denne bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1998-1999), om å legge fram et revidert opplegg for byggeprosjektet på Kolsås som søkes holdt innenfor de gitte bevilgninger. »

Skolesenter Akershus

Sammendrag

       Under arbeidet med detaljprosjekteringen med skolesenteret har det i tillegg til de innvendige arbeidene fremkommet behov for å utbedre utvendige vegger og tak. I tillegg er det oppstått behov for betydelige tilleggsarbeider for å ivareta Riksantikvarens krav til restaurering av den verneverdige bygningsmassen, samt at innkomne anbud har vist seg å være høyere enn først antatt.

       Prosjektet foreslås fullført innenfor en ny kostnadsramme på 144 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine merknader under foregående punkt. Komiteen vil bemerke at den prosentlige økningen i overskridelsene er meget høy, men har forståelse for at noe av økningen skyldes gammel verneverdig bygningsmasse og spesielle krav fra Riksantikvaren.

Horten - lager- og administrasjonsbygg

Sammendrag

       Prosjektet er tidligere godkjent med en ramme på 37,1 mill. kroner. Økte kostnader er oppstått blant annet på grunn av tilpasninger til øvrig verneverdig bygningsmasse og asbestsanering. Samlet utgjør merkostnadene 1,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar overskridelsene til etterretning.

Haakonsvern - nytt øvingsfelt brann- og havarivern

Sammendrag

       Kostnadsrammen for prosjektet ble justert til 31,45 mill. kroner i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Bygg- og anleggsdelen av prosjektet foreslås gjennomført innenfor en ny kostnadsramme på 42 mill. kroner. Overskridelsen skyldes at et stramt byggemarked har gitt høyere anbudspriser i tillegg til at prosjektets materielldel har ført til tilleggsbehov for å ivareta personsikkerheten i simulatorbygget.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at et strammere byggemarked har gitt høyere anbudspriser enn forventet, og at noe av økningen skyldes tilleggsbehov i materielldelen. Komiteen vil likevel bemerke at den prosentvise overskridelsen er høy, og viser til merknader for Kolsås og Akerhus skolesenter.

NATOs investeringsprogram for sikkerhet - fellesfinansiert

Sammendrag

       Et større prosjekt ble autorisert siste halvår 1997: Integrering av kystradarene i krigshovedkvarterene (CRIADS) . Prosjektet er tidligere omtalt i St.prp. nr. 1 (1994-1995). Det første kostnadsoverslaget ble fremsendt til NATO i 1994 med en NATO-kostnad på 80 mill. kroner og en nasjonal følgeutgift på 17,6 mill. kroner. Ny teknologi har medført kostnadsreduksjoner, og prosjektet ble autorisert med en NATO-kostnad på 47,8 mill. kroner og en kostnadsdelt nasjonal andel på 10,6 mill. kroner. Totale nasjonale kostnader er nå beregnet til 25,1 mill. kroner. Det forventes at kontrakt kan inngås sommeren 1999, og utbetalinger vil bli i perioden 1999-2003.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at totale nasjonale kostnader er beregnet til 25,1 mill. kroner, mens det i det første kostnadsoverslaget var beregnet til 17,6 mill. kroner.

       Komiteen tar til etterretning at midler stilt til rådighet gjennom NATOs investeringsprogram over de senere år er blitt betydelig redusert.

Konkluderende merknader

       Komiteen viser til de betydelige overskridelsene som fremkommer på en rekke bygg- og anleggsprosjekter , og vil peke på den uheldige effekt en slik utvikling har for andre nødvendige investeringer og forholdet til Forsvarets troverdighet med hensyn til å styre store prosjekter.

       Komiteen forutsetter at departementet nøye gjennomgår planlagte og vedtatte bygge- og anleggsprosjekter og legger eventuelle avvik i forutsetningene frem for Stortinget i forbindelse med budsjettproposisjonen til høsten.

5. Informasjonssaker

Nye fregatter

Sammendrag

       Det planlegges i dag å anskaffe seks fartøyer, med den klare forutsetning at dagens planlagte kostnadsramme for prosjektet holder. Anskaffelsen skal skje ved internasjonal konkurranse. En norsk industrigruppe har meldt sin interesse som hovedleverandør for prosjektet.

       Fem utenlandske og en norsk hovedleverandørkandidat leverte medio desember 1997 sine tilbud. Alle kostnadsoverslagene lå over prosjektets økonomiske planramme. Det ble derfor besluttet å foreta en gjennomgang av de funksjonelle spesifikasjonene for å redusere krav som ikke er absolutt nødvendige i forhold til fartøyenes hovedoppgaver. Denne prosessen forsinker prosjektfremdriften med ca fire måneder.

       Departementet har til hensikt å fase fremleggelse av fregattprosjektet og kampflyprosjektet slik at de legges frem for Stortinget i 1999, samlet i en proposisjon.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at dette er behandlet i St.meld. nr. 22 (1997-1998) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002. Komiteen tar departementets orientering til etterretning, og viser til sine merknader knyttet til dette prosjektet gjennom komitéinnstillingen på langtidsmeldingen.

Nye kampfly

Sammendrag

       Kampflyvåpnet skal frem mot år 2006 dimensjoneres med sikte på å opprettholde fire operative skvadroner. I St.meld. nr. 22 (1997-1998) er planrammen for flykjøpet redusert i forhold til tidligere, og prosjektet vil få et noe mindre omfang enn hva som tidligere er planlagt.

       Eurofighter 2000 og det amerikanske flyet F-16C Block 50N gjenstår som de to kandidatene, og nærmere forhandlinger mellom norske myndigheter og leverandørene ble innledet i 1997. En tentativ fremdriftsplan tilsier fremleggelse for Stortinget samtidig med fregattprosjektet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under foregående punkt.

Luft-til-luft missiler

Sammendrag

       Norge har undertegnet en avtale om deltakelse i et program for utvikling av et luft-til-luft kortholdsmissil kalt IRIS-T. Den øvre grensen for kostnadene for prosjektet er satt til 596 mill. DM og den norske andelen tilsvarer i underkant av 80 mill. kroner eller 3,9 % av prosjektkostnadene.

       Forsvaret har deltatt i definisjonsfasen av IRIS-T, og deltakelse videre i utviklingsfasen vil gi Forsvaret tilgang til informasjon om kandidaten og muligheter til å påvirke spesifikasjoner. Det er en forutsetning at norsk deltakelse i utviklingsfasen ikke forplikter Forsvaret til å kjøpe dette missilet.

       Som en følge av at Luftforsvaret utreder fremtidige behov for et luft-til-luft missil med lengre rekkevidde enn AMRAAM og at antall missiler som allerede er anskaffet er relativt høyt i forhold til det antall kampfly Luftforsvaret opererer i tiden frem til nye kampfly anskaffes, vil ytterligere anskaffelser av AMRAAM bli utsatt i påvente av en avklaring.

Komiteens merknader

       Komiteen anser den norske andelen i prosjektet på 3,5 % av prosjektkostnadene som akseptable. Komiteen har merket seg at norsk deltagelse i utviklingsfasen ikke forplikter Forsvaret til å kjøpe missilet.

       Komiteen har merket seg at ytterligere anskaffelser av AMRAAM vil bli utsatt i påvente av en avklaring på antall kampfly i fremtiden. Komiteen viser til innstilling på langtidsmeldingen for denne saken.

Destruksjon av ammunisjon i Forsvaret

Sammendrag

       I proposisjonen foreslås det at:

       De her foreslåtte endringer skal ikke øke antall årsverk eller medføre personalmessige konsekvenser.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre:

       Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1998-1999), om å legge fram et revidert opplegg for byggeprosjektet på Kolsås som søkes holdt innenfor de gitte bevilgninger.

7. Komiteens tilråding

      Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Forsvarsdepartementet får fullmakt til å starte opp eller videreføre de prosjekter som er nevnt i St.prp. nr. 59 (1997-1998).