Sammendrag

       Proposisjonen omhandler en nasjonal strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri. Det vises til at Forsvarsdepartementet la frem en næringspolitisk strategi for Forsvarets anskaffelser i St.prp. nr. 48 (1994-1995). Materiellinvesteringene vil utgjøre en stor andel av forsvarsbudsjettet i årene som kommer. Departementet tar sikte på å legge forholdene til rette for at norsk industri skal kunne stå for en størst mulig andel av de kommende leveranser.

       Den næringspolitiske strategien har langsiktighet som grunnelement. Det er lagt til grunn ni teknologiske kompetanse- og satsingsområder som i utgangspunktet er retningsgivende for hvor myndighetene ønsker å prioritere bruk av utvekslingsmidler. Gjennomføringen av intensjonene i den næringspolitiske strategien forutsetter nærkontakt og omforente strategiske målsettinger mellom myndighetene og industrien.

       De etablerte teknologiske kompetanse- og satsings-områder er relativt omfattende og vide. Dette vanskeliggjør en reell konsentrasjon innenfor teknologi i norsk forsvarsindustri. Proposisjonen anbefaler en konsolidering innenfor visse produktområder. Disse er:

-	mekanisk verkstedindustri

-	kommunikasjon-, kontroll- og informasjonssystemer

-	våpen/ammunisjon.

       Gjennomføring av en omforent nasjonal strategi mellom myndighetene og industrien forutsetter et aktivt engasjement fra myndighetenes side når det gjelder tilrettelegging av rammebetingelser. I proposisjonen peker departementet på en del virkemidler de har til rådighet i denne prosessen:

-	Forsvarets materiellanskaffelser

-	krav om gjenkjøp

-	statens eierskap i forsvarsindustrien

-	internasjonalt forsvarsmateriell- og teknologisamarbeid.

       Kategorisering av prosjektene i Forsvarets kommende materiellanskaffelser er lagt til grunn i den næringspolitiske strategien. Proposisjonen peker på at utenlandske systemleveranser (kjøp utenfor Norge), internasjonale systemleveranser (norsk deltakelse i prosjekter bi- eller multilateralt) og norsk systemleveranse (kjøp i Norge) er egnet tilnærming for å se hvilke strategiske koplinger det er mulig å gjennomføre for å videreutvikle norsk forsvarsindustri. Proposisjonen understreker at dette forutsetter konkurransedyktighet fra norsk industris side, og at myndighetene krever at norsk industri samarbeider og organiserer seg på en slik måte at dette kan imøtekommes.

       Forsvarsdepartementet forutsettes internt å organisere arbeidet med oppfølging og gjennomføring av den nasjonale strategi på en slik måte at en sikrer at de strategiske bindinger mellom norsk produksjon og gjenkjøp blir gjennomført slik at dette samlet gir de ønskede effekter for norsk forsvarsindustri og annen relevant industri:

-	egnet forsvarsmateriell til en gunstig pris

-	nye markeder for industriens eksisterende produkter

-	økt teknologisk kompetanse innen de utvalgte satsingsområder som basis for nye produkter og sivile synergieffekter

-	muligheter for varige norske og utenlandske allianser.

Komiteens merknader

       Komiteen er tilfreds med at departementet nå fremmer en nasjonal strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri, og viser til at store materiellinvesteringer de nærmeste årene gjør det nødvendig med en videreutvikling av prinsipper nedfelt i St.prp. nr. 48 (1994-1995).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i departementets beskrivelser, prioriteringer og målsettinger med strategien.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at de tyngste bedriftene innen norsk forsvarsindustri er statlig eide. Disse medlemmer vil peke på at dette forholdet kan føre til uheldige bindinger mellom forsvarsleveranser og statseid industri der balansegangen mellom Forsvarets primære behov veies mot industrielle eiervurderinger. Dette kan føre til at Forsvaret blir en større økonomisk bidragsyter til disse enn hva som er strengt nødvendig for å dekke behovene for materiellinvesteringer. Balansen mellom F & U og næringspolitiske strategier må ivaretas slik at det blir Forsvarets reelle behov som først og fremst ivaretas.

       Disse medlemmer er imidlertid innforstått med behovet for å sikre at norske investeringer i forsvarsmateriell både har langsiktige leverandører og systemer for å kanalisere gjenkjøpsavtaler på en slik måte at en får et optimalt utbytte så vel direkte økonomisk som når det gjelder kompetanseoverføringer.

       Disse medlemmer vil peke på at ordningene med gjenkjøp bør gjennomgås med tanke på om dette fører til større kostnader for Forsvaret enn nødvendig i forhold til innkjøp der tradisjonelle gjenkjøp ikke praktiseres.

       Disse medlemmer peker på behovet for at norske bedrifter finner strategiske alliansepartnere i internasjonale industrimiljøer og at departementet bidrar til dette så langt det er forenlig med å ivareta en reell konkurranse om norske forsvarskontrakter. Disse medlemmer er på denne bakgrunn enig i de strategiske målsettinger departementet fremmer i proposisjonen. Det ligger betydelige beløp til materiellinvesteringer i planperioden og disse medlemmer anser det viktig at departementet nøye vurderer effekten av den valgte strategien for Forsvarets anskaffelser og at strategien løpende evalueres. Disse medlemmer mener det må unngås at monopollignende forhold virker inn på mulighetene til å finne riktig pris på både varer og tjenester.

       Komiteen viser for øvrig til innstillingen om den nye langtidsplanen.