3.1 Sammendrag

       Nøkkeltall om sykehusforbruk viser at helseregion 1 i 1996 hadde et lavere sykehusforbruk enn hva man skulle forvente ut fra befolkningssammensetning, men det var sterk variasjon fylkene imellom. Både Hedmark og Oppland hadde over 160 sykehusopphold pr. 1000 innbyggere, mens tallet for Oslo var 135. Helseregion 2 hadde også et lavere sykehusforbruk enn det man skulle forvente med en variasjon fra 128 opphold pr. 1.000 innbyggere i Akershus til 160 i Telemark. Det uttales at tallene peker i retning av at det er et press på, og lav kapasitet på sykehustjenestene spesielt i Oslo og Akershus, men til en viss grad også i Vestfold, sammenlignet med de øvrige fylkene i de to helseregionene.

       Prognoser for befolkningsutviklingen de nærmeste 10-20 år viser at det forventes en betydelig vekst i Agderfylkene og i Vestfold. Fram til år 2020 forventes det også en kraftig befolkningsøkning i Oslo og Akershus på henholdsvis 18 og 12 prosent i forhold til 1998.

       Det redegjøres for de regionale helseplaner som har vært foretatt i henholdsvis helseregion 1 og 2.

       Det vises til at sykehusene i hovedstadsområdet spiller en vesentlig rolle på landsbasis knyttet til utdanning av helsepersonell. Universitetet i Oslo har et nært samarbeid med universitetssykehusene i Oslo, og Regjeringen utreder hvorvidt en universitetsfunksjon ved Sentralsykehuset i Akershus skal gjenopprettes. Det er et utstrakt samarbeid mellom sykehusene og Høgskolen i Oslo om undervisning og praksisplasser for en rekke faggrupper og med den videregående skole om utdanning av hjelpepleiere. Det redegjøres for bruken av regionsykehus i helseregion 1 og 2, og det framholdes at det må forventes at regionsykehusene vil komme til å spille en viktig rolle i det videre arbeidet med å sikre at det utdannes et tilstrekkelig antall legespesialister og annet spesialutdannet helsepersonell.

       Det gis en gjennomgang av regioninndelingen på Sør-Østlandet der det framgår at det er både fordeler og ulemper ved dagens ordning.

       Det framholdes at hovedstadsområdet særpreges av landets største sykehustetthet, og at størstedelen av de private helsetilbudene også er lokalisert til dette området.

       Det vises til en utredning om et nærmere samarbeid mellom de somatiske sykehusene i Oslo og Akershus som har følgende hovedkonklusjoner:

-	Det er nødvendig med endring i sykehusstruktur, samarbeid og oppgavefordeling mellom institusjonene i hovedstadsområdet.

-	Akuttberedskapen bør samles til tre, maksimalt fire sykehus mot dagens åtte.

-	Det er en unødvendig dublering av visse tjenester.

-	Arbeidsordninger som omfatter ambulerende tjenester og rotasjonsordninger vil være nødvendige.

-	Det må etableres et tett politisk og administrativt samarbeid for å styre, finansiere og drive et sykehusnettverk med så mange og forskjelligartede oppgaver. Sammenslåing av Oslo og Akershus vurderes som den teoretisk beste løsning. Et minimum er at Oslo og Akershus plasseres i samme helseregion.

       Data for pasientutveksling mellom fylkene viser blant annet at det i dag skjer svært liten utveksling av pasienter mellom Oslo kommunes sykehus og sykehusene i Akershus fylkeskommune.

       Når det gjelder oppfølging av de akuttmedisinske ansvarsforhold i hovedstadsområdet, legger departementet til grunn at det videre arbeidet med å samordne og styrke det akuttmedisinske tilbudet i Oslo-området skjer i regi av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune, og at dette vil måtte bli et sentralt tema i den videre oppfølgingen av den regionale helseplanleggingen.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen registrerer departementets sterke vektlegging av de utfordringer man står overfor ved en samordning av sykehusene i det sentrale Østlandsområdet, og da spesielt i Oslo og Akershus. Komiteen deler departementets oppfatning av at en samordning må finne sted i dette området, men uten at komiteen tar stilling til det konkrete antall sykehus som til sammen skal dekke akuttfunksjoner i de to fylkene, siden komiteen forutsetter at dette må gjøres til gjenstand for en nærmere gjennomgåelse og grundigere vurdering innad i den framtidige helseregionen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vektlegger at det i utgangspunktet vil være de impliserte fylkene og deres felles helseregionutvalgs syn som skal danne grunnlaget for den videre prosessen når en avklaring av helseregiongrensene har funnet sted.

       Komiteen ser at en bedre samordning av helsepersonell mellom Oslo og Akershus, og da særlig en samordning av legespesialister, vil kunne frigjøre personellressurser som i beste fall vil kunne nyttiggjøres i fylker og helseregioner som i dag har store vansker med å få tilsetninger for ledige stillingshjemler. Den samordning som beskrives i St.meld. nr. 37 (1997-1998) vil dermed etter komiteens syn kunne ha positive ringvirkninger ikke bare innenfor helseregion 1 og 2, men også utover disse, men komiteen forutsetter altså at de samordninger som skisseres, i utgangspunktet finner sin tilslutning innad i den enkelte helseregion, og at den videre prosess starter her.

       Når det gjelder samordning på regionsykehusnivå, ser imidlertid komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, at Rikshospitalets og Radiumhospitalets spesielle stilling som henholdsvis sykehus eid av staten og statlig stiftelse, vil nødvendiggjøre et spesielt og overordnet statlig engasjement når den framtidige samordningen skal finne sted.