2. Bakgrunn og problembeskrivelse
2.1 Sammendrag
Det uttales at dagens inndeling av helseregionene på Sør-Østlandet ikke legger godt nok til rette for å ivareta den samordningen som forutsettes å skje gjennom det regionale helseplansystemet. Dette skyldes særlig at regiongrensen er trukket gjennom landsdelens tettest befolkede område, og at sykehustjenestene i Oslo-området dermed er fordelt mellom de to regionene. Det framholdes som kompliserende faktorer også at staten er eier av ett av regionsykehusene; Rikshospitalet, og at Radiumhospitalet er en stiftelse.
Det vises til utredninger som trekker fram følgende områder med potensiale for bedre samordning av ressursene i hovedstadsområdet:
- | Akuttberedskapen i området kan styrkes gjennom å samle den døgnkontinuerlige beredskapen til færre sykehus. |
- | Ambulanseberedskapen og AMK-sentralen vil kunne effektiviseres og forbedres. |
- | Funksjons- og oppgavefordelingen innen regionsykehustjenestene kan bedres. |
Departementet presenterer i meldingen sitt svar på Stortingets vedtak om å endre regioninndelingen slik at Oslo og Akershus kommer i samme region. Presentasjonen av valg av løsninger er særlig knyttet til tre problemstillinger:
- | En diskusjon av spørsmålet om alle fylkeskommunene på Sør-Østlandet bør inngå i én felles helseregion. |
- | En drøfting av spørsmålet om hva som er en hensiktsmessig geografisk inndeling av helseregionene, dersom det skal være mer enn én helseregion på Sør-Østlandet. |
- | En skisse av hvordan arbeidet med å integrere og samordne regionsykehustjenestene bør videreføres etter at ny regioninndeling er behandlet på bakgrunn av den spesielle stillingen til Rikshospitalet og Radiumhospitalet. |
Det vises til at prinsippet om det regionaliserte helsevesen har sin bakgrunn i sykehusloven fra 1969, og det redegjøres for seinere utredninger og stortingsmeldinger som har videreutviklet regionaliseringsprinsippet og støttet opp under de rammene som er fastlagt i sykehusloven.
Gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 57 (1981-1982) ble nåværende regioninndeling stadfestet. I Innst.S.nr.284 (1981-1982) bemerket sosialkomiteen at den endelige funksjonsfordelingen mellom Ullevål og Rikshospitalet skulle legge til grunn at funksjoner som i all hovedsak utføres ved ett av sykehusene ikke etableres ved det andre, og komiteen forutsatte også at samarbeidet mellom Rikshospitalet og Ullevål ble videreutviklet slik at det til enhver tid skal kunne være mulig å utnytte eventuell ledig kapasitet ved sykehusene.
Det vises til at det regjeringsoppnevnte Hovedstadsutvalget i NOU 1997:12 har vurdert hvordan dagens kommune- og fylkesinndeling og oppgavefordeling legger til rette for å løse regionale oppgaver i hovedstadsområdet. På kort sikt foreslår utvalget en tiltakspakke i syv punkter som kan gjennomføres uavhengig av en eventuell større forvaltningsmessig reform i hovedstadsområdet. Følgende tre tiltaksforslag gjelder helsesektoren:
- | Oslo kommune og Akershus fylkeskommune bør plasseres i samme helseregion. |
- | Sykehusene bør tilhøre samme forvaltningsnivå. |
- | Fylkeslegeembetene for Oslo og Akershus bør slås sammen. |
Det redegjøres for hvordan spørsmålet om inndeling av helseregionene på Sør-Østlandet ble berørt gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 50 (1993-1994) Helsemeldingen, St.meld. nr. 24 (1996-1997) Tilgjengelighet og faglighet og St.meld. nr. 25 (1996-1997) Psykiatrimeldingen. Endelig vises det til at det i Ot.prp.nr.48 (1997-1998) Sterkere nasjonal styring og regionalt samarbeid er foreslått et lovgrunnlag som formaliserer den regionale helseplanleggingen og virksomheten i de regionale helseutvalgene, og det uttales at det er nødvendig å få til en tilpasning av helseregiongrensene på Sør-Østlandet snarest mulig.
2.2 Komiteens merknader
Komiteen merker seg at det i stortingsmeldingen vektlegges at dagens inndeling av helseregionene på Sør-Østlandet ikke legger godt nok til rette for å ivareta den samordningen som forutsettes å skje gjennom det regionale helseplanarbeidet, særlig begrunnet i at dagens regiongrense er trukket mellom Akershus og Oslo. Komiteen mener at en bedre samordning og oppgavefordeling mellom Oslo og Akershus vil kunne medføre både et bedret tilbud til befolkningen i de to fylkene, samt en optimalisert ressursbruk. Komiteen ser at dette vil kunne skje på områder som er anført i meldingen, så som en styrket akuttberedskap i området gjennom samordning av sykehusenheter knyttet til akuttberedskapen, en bedre samordnet ambulanseberedskap og AMK-meldetjeneste, og en bedret funksjons- og oppgavefordeling mellom regionsykehustjenestene, ved at Akershus og Oslo nå skal ha tilgang til disse tjenestene i den samme helseregionen.
Komiteen vil samtidig påpeke at fylker med stor geografisk avstand til Oslo, og med til dels betydelige avstander innad i det enkelte fylke, vil være i behov av fylkesvise tilpasninger. Særlig må slike fylkesvise tilpasninger ta hensyn til at tilgangen til akuttjenester kan bli redusert for deler av befolkningen dersom slik samordning skjer på bekostning av nærhetsperspektivet til den enkelte bruker.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vektlegge at man ved den nye helseregioninndelingen også ivaretar dette sentrum-periferiperspektivet, og at premissene ved helseregioninndelingen dermed ikke helt ut bestemmes av utfordringene knyttet til samordningen av helsetjenestene i Oslo og Akershus, men også av andre medvirkende faktorer.