Vedlegg 3. Brev fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe til Kulturdepartementet, datert 29. april 1998.
I anledning komiteens arbeid med operahussaken tillater jeg meg å be om departementets vurdering av følgende forhold:
| 1. | Realistiske fremdriftsplaner for operautbygging i Bjørvika vurdert ut fra foreliggende tomtealternativer, inkludert evt. parallell utbygging av tunnel og operahus. |
| 2. | Hva vil Bjørvika-alternativet bety prosessuelt med tanke den videre gjennomføring? |
| 3. | De driftsmessige konsekvenser for Den Norske Opera ved en evt. lokalisering i Bjørvika. |
| 4. | De konstitusjonelle spørsmål herunder saksgang i forbindelse med evt. opphevelse av fredningsvedtaket knyttet til Vestbanens stasjonsmesterbygning. |
Svarbrev fra Kulturdepartementet, statsråden, til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, datert 15. mai 1998.
Spørsmål vedrørende St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus
Vi viser til brev mottatt i Kulturdepartementet 7. mai d.å fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe hvor departementet blir bedt om å vurdere følgende forhold:
| 1. | Realistiske framdriftsplaner for operautbygging i Bjørvika vurdert ut fra foreliggende tomtealternativer, inkludert evt. parallell utbygging av tunnel og operahus. |
| 2. | Hva vil Bjørvika-alternativet bety prosessuelt med tanke på den videre gjennomføring? |
| 3. | De driftsmessige konsekvenser for Den Norske Opera ved en evt. lokalisering i Bjørvika. |
| 4. | De konstitusjonelle spørsmål herunder saksgang i forbindelse med evt. opphevelse av fredningsvedtaket knyttet til Vestbanens stasjonsmesterbygning. |
Ad spørsmålene 1 og 2
Vi gjør oppmerksom på at Kulturdepartementet ikke kan gjøre en faglig vurdering av spørsmålene 1 og 2. Disse spørsmålene dreier seg om framdrift for vegprosjekter og for selve byggeprosessen og er derfor oversendt henholdsvis Samferdselsdepartementet og Statsbygg for besvarelse. Svarene fra Samferdselsdepartementet og Statsbygg, som begge er datert 14. d.s, er vedlagt i sin helhet. For øvrig vises til omtalen av vegprosjektene i St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus på sidene 31 til 35.
På side 19 i St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus understreker Kulturdepartementet at framdriften for et operahus i Bjørvika er meget usikker. Det er bare for så vidt angår operahus på Vestbanetomta at departementet i proposisjonen har uttalt at operahuset kan stå ferdig i 2005. I brevet fra Statbygg av 14 d.s. framgår at Statsbygg tolker spørsmål 1 dithen at de blir bedt om å gi en presisering av usikkerheten ved framdriften for et operahus i Bjørvika. Ifølge Statsbygg vil lokalisering av et operahus i Bjørvika kreve en økning i antatt byggetid i forhold til en normalt komplisert byggetomt på ca 3 år. Vestbanetomta anses som en normalt komplisert byggetomt. Et operahus i Bjørvika kan derfor tidligst stå ferdig i 2008. Statsbygg understreker imidlertid at dette anslaget er forbundet med store usikkerhetsmomenter.
Kulturdepartementet vil framheve at Statsbyggs anslag om 3 års lengre byggetid i forhold til en normalt komplisert tomt bygger på forutsetningen om samtidig bygging av opera og tunnel. Dersom dette ikke er mulig vil byggingen av et operahus ta ytterligere lengre tid.
Når det gjelder samtidig bygging av operahus og senketunnel sier Samferdselsdepartementet i brev av 14. d.s. at: « Nytt operabygg kan plasseres slik at det ikke kommer i konflikt med dagens E18, og slik at utbyggingen av veginfrastruktur og opera kan skje uavhengig av hverandre. Andre lokaliseringsalternativ forutsetter samtidig utbygging eller at Bjørvikatunnelen må bygges først » (se vedlagte brev).
Ad spørsmål 3
Kulturdepartementet har bedt Den Norske Opera om å uttale seg om spørsmål 3. Uttalelsen, datert 14. mai 1998, er vedlagt i sin helhet. Den Norske Opera konkluderer med at et operahus i Bjørvika med stor sannsynlighet vil bli liggende isolert i lang tid, uten et brukervennlig bymiljø, uten supplerende byfunksjoner og utenfor de store publikumsstrømmene. Det er Operaens oppfatning at en plassering i Bjørvika ikke vil gi optimale muligheter for å nå de mål som Regjeringen har foreslått å legge til grunn for det nye operahuset.
De driftsmessige konsekvensene av lokalisering av operahuset i Bjørvika er omtalt i St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus på side 35: « Publikumsbesøket i et nytt operahus kan lide under at operahuset blir lokalisert et sted hvor folk tradisjonelt ikke ferdes. Det kan derfor bli vanskelig å oppfylle målet om å tiltrekke et bredere publikum til Operaen ved å bygge et nytt operahus i Bjørvika før området er ferdig utviklet. » Kulturdepartementet har ikke noe å tilføye til dette bortsett fra at Kulturdepartementets forutsetning for Bjørvika-alternativet bygget på at alle veiprosjektene gjennomføres, dvs en investering på 2300 mill kroner. Dersom det kun foretas en investering til 1300 mill kroner til veiprosjekter i Bjørvika vil Bispelokket bli liggende. Dette betyr at operahuset vil få dårlig ytre miljø og vanskelig tilgjengelighet, noe som trolig vil bidra til lavere publikumsoppslutning enn hva som ellers kunne forventes.
Ad spørsmål 4
Miljøverndepartementet har fått spørsmålet til uttalelse, Miljøverndepartementets uttalelse (mottatt i Kulturdepartementet 13 d.s.) er vedlagt i sin helhet.
Undervedlegg 1: Svarbrev fra Samferdselsdepartementet til Kulturdepartementet, datert 14. mai 1998.
Spørsmål vedrørende St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus
Vi viser til brev av 8. mai 1998.
Kulturdepartementet reiser spørsmål om når det er realistisk at en tomt for operahus kan være byggeklart ut fra status for samferdselsprosjektene i Bjørvika. Rent teknisk og isolert sett vil dette være avhengig av operabyggets plassering i Bjørvika. Nytt operabygg kan plasseres slik at det ikke kommer i konflikt med dagens E18, og slik at utbyggingen av veginfrastruktur og opera kan skje uavhengig av hverandre. Andre lokaliseringsalternativ forutsetter samtidig utbygging eller at Bjørvikatunnelen må bygges først. Vi viser i denne sammenheng til notat av 22. april 1998 fra Statens vegvesen Oslo som er oversendt Kulturdepartementet tidligere i samband med spørsmål til St.prp. nr. 37 (1997-1998).
Framdrift og planstatus for Bjørvika-prosjektet framgår av vedlagte kopi av notat fra Statens vegvesen Oslo av 4. mai 1998. Anleggsstart for byggetrinn 1 (E18, nytt kryss ved Havnelageret og på Sørenga, samt tilkopling til eksisterende vegnett ved Bispelokket) kan skje i 2002 forutsatt at nødvendige planer for prosjektet er godkjent. Byggetid for første byggetrinn er anslått til 4 år.
Når det gjelder havnefunksjonen i Bjørvika tilrår vi at Kulturdepartementet tar kontakt med Fiskeridepartementet/Oslo kommune som formelt ansvarlig for havnespørsmål. Vi viser også til omtale av Lohavn vedlagte notat fra vegvesenet.
Anleggstart for første byggetrinn i 2002 forutsetter at nødvendige økonomiske midler blir stilt til disposisjon. Omlegging av E18 i Bjørvika inngår i planene for utbygging av hovedvegnettet i Oslo-området. Kostnadene for første byggetrinn er grovt anslått til 1.300 mill. kr. Det må understrekes at kostnadsoverslagene er svært usikre. Samferdselsdepartementet legger til grunn at utbyggingen blir finansiert med statlig midler, bompenger og lokale bidrag. Nærmere avklaring av finansieringen for prosjektet må vurderes i samband med planrevisjonen for perioden 2002-2011.
Notat fra Statens vegvesen v/vegsjef Torpp til vegdirektør Søfteland, datert 4. mai 1998.
Bjørvika-prosjektet - Planstatus
Jeg viser til notat av 30. april 1998 fra utbyggingsavdelingen i Oslo til vegdirektøren. I etterarbeider med notatet er det fremkommet vurderinger som vegkontoret finner riktig å informere om. Dette gjelder avsnittet om verdistigning i kapitlet om eiendomsforhold. Dette kapitlet er derfor noe omarbeidet.
I tillegg er omtalen om forholdene i Lohavn bygget noe ut.
Konsekvensutredning
Vegkontoret utarbeidet en konsekvensutredning for Bjørvika-prosjektet som ble lagt ut til offentlig høring 1996. Denne må suppleres med en ny KU, da vegløsningen er endret underveis. Den nye KU-en for vegsystemet i Bjørvika forventes ferdig høsten 1998 og legges ut på høring ved årsskiftet 1998/99. Godkjenning forventes 3. kvartal 1999.
Reguleringsplanen og byggeplan
Det arbeides med løsninger for det totale vegsystemet, men det er naturlig å dele dette opp i flere reguleringsplaner. Reguleringsplanen for tunnel (E18) med kryss på Sørenga og ved Havnelageret sendes på høring 4. kvartal i 2000. Byggeplan for vegprosjektet forutsettes godkjent i 2001/2002 slik at anleggsstart kan skje i 2002. Dette forutsetter at planprosessen har normal fremdrift.
Bjørvika-prosjektet - Andre parter
Lohavn
SVO vurderer situasjonen slik at Fred Olsen må få nytt havneareal på Sørenga (i Lohavna), da anleggsstart forutsetter at Fred Olsen er fraflyttet deler av dagens havnearealer. Dette betyr at Lohavna må fylles ut samt at Fred Olsen aksepterer de nye erstatningsarealene. Havnevesenet arbeider med denne saken og i løpet av 1998 vil en KU om utfylling i Lohavna bli offentliggjort, og reguleringsplan kommer til behandling. Den videre fremdriften koordineres med vegløsningen i Bjørvika.
I forhold til tidligere løsninger beslaglegger det nye alternativet større arealer på Sørenga. I notat av 5. november 1996 har vi gått ut fra at inngrepet på Sørenga kunne avbøtes med utfylling av Lohavn. Dette er nå mer usikkert og kan få konsekvenser for kostnadene. Det ble også tidligere antatt at massene fra Svartdalstunnelen og Tåsentunnelen kunne benyttes som utfyllingsmasser til en lav kostnad. Vi må få komme tilbake til en nærmere analyse av forholdene i Lohavn.
Operalokalisering
Samtidig utbygging av Bjørvikatunnelen og ny opera i Bjørvika er mulig. Graden av behov for koordinering mellom disse to byggeprosjektene avhenger av operaens plassering i Bjørvikaområdet.
Plasseres operaen innerst i Bjørvika, men utenfor dagens E18 og lokal havneveg kan disse prosjektene bygges uavhengig av hverandre. Forutsettes det at man skal bruke deler av dagens E18 og havnevegen for operatomt må man først bygge Bjørvikatunnelen før bygging av opera kan starte for fullt. Det vil kunne foregå forberedende arbeider som f eks fundamentering på de arealer som ikke brukes til trafikkformål i dag.
Lokaliseres operaen ute på Bjørvikautstikkeren vil behov for koordinering i en felles utbyggingsperiode bli større. Det vil særlig omfatte behov for transport til byggeplassene og nødvendige arealer til rigg og drift av byggeprosjektene. Også ved en slik lokalisering kan byggingen skje samtidig. Blir det liten avstand mellom tunnelen og Operaen mener vi at denne delen av tunnelen må være fullført før operautbyggingen kan starte. Dette skyldes at tunnelen på denne strekningen krever utgravinger ned til kote - 11.
En parallell utbygging av opera og tunnel er mulig så sant det ikke er arealmessige konflikter. Fra vegkontorets ståsted er det ønskelig at det blir satt trafikk på Bjørvikatunnelen før operaen åpnes. Dette er ut fra behovet for trafikkavvikling og tilgjengelighet.
Alt etter hvilke krav som stilles det ytre miljø rundt en opera har man følgende kostnadsalternativer:
Kostnader operalokalisering - veg
Mindre tilpasninger på dagens Bispelokk og en kraftig opprustning av fotgjengerforbindelsen mellom Oslo S/Kvadraturen og Operaen: dette bør la seg løse innenfor en kostnadsramme på 50 mill kr.
Omlegging av E18 over Bjørvika og enklest mulig tilkobling til dagens E18 med kryss ved Havnelageret og Sørenga inklusiv mindre ombygginger av dagens Bispelokk. Hoveddelen av trafikk er da lagt i vegtunnelen. Kostnader til en slik løsning er anslått til ca 1300 mill kr. Dette bygger på tall fra St.meld. nr. 37 (1996-1997) NVVP 1998-2007.
Videre miljøforbedringer
Ønsker man å rive dagens Bispelokk og etablere en ny vegforbindelse mellom kryss på Sørenga og Rv 4 Nylandsveien øker kostnadene til ca 1700 mill kr. jfr NVVP 1998-2007, altså et tillegg på 400 millioner.
Forutsettes en full utbygging av vegsystemet med ny forbindelse under sporområdene er kostnadene anslått til totalt 2300 mill kr. jf. NVVP 1998-2007.
Undervedlegg 2: Svarbrev fra Statsbygg til Kulturdepartementet, datert 14. mai 1998.
Spørsmål vedrørende Bjørvika-alternativet som operatomt
Vi viser til brev av 8. mai 1998 der Statsbygg bes besvare to spørsmål vedrørende Bjørvika som tomtealternativ.
Spørsmål 1:
Realistiske fremdriftsplaner for operabygging i Bjørvika vurdert ut fra foreliggende tomtealternativer, inkludert evt. parallell utbygging av tunnel og operahus.
Kulturdepartementet ber Statsbygg vurdere byggetiden for operahus i Bjørvika fra det tidspunkt hvor tomt er byggeklar.
Vurdering av byggetid i Bjørvika:
I Stortingsproposisjonen på side 19 anslår Statsbygg en framdrift for prosjektering og bygging av et operabygg til i alt 7 år. For Bjørvika er framdriften antatt å være mer usikker. Statsbygg oppfatter at Kulturdepartementet med dette spørsmålet ber Statsbygg om en presisering av hva denne usikkerheten innebærer.
I arbeidet med Stortingsproposisjonen gjorde Statsbygg et arbeide med å finne fram til tomtealternativer som i minst mulig grad var avhengige av framdriften av ny E18 og massive byopprustingstiltak i Bjørvika. Det var også viktig at en ny opera skulle ha best mulig kontakt med eksisterende bysentrum. I arbeidet inngikk det både arkitektoniske og geotekniske vurderinger. Alternativet til lokalisering som framkom er vist i St.prp. nr. 37 på side 32 og 33. Det dannet grunnlag for kostnadsevaluering og framdriftsvurderinger. Alternativet er ikke identisk med konsekvensutredningens lokalisering som innebærer at en må avvente bygging av ny opera til ny E18 er ferdig utbygget.
I dette arbeidet inngikk det også en geoteknisk vurdering av grunnforholdene og de framdriftsmessige konsekvensene av disse. (Arbeidet ble utført av SCC Kummeneje. Rapporten er vedlagt.) Konsulenten understreker i sin rapport at det gjenstår meget omfattende utrednings- og prosjekteringsarbeid. Dette arbeidet vil bli satt i gang når det foreligger et vedtak om lokalisering av Den Norske Opera til Bjørvika.
For Bjørvika vil det i følge vår konsulent være nødvendig å etablere en byggetomt før selve byggeprosessen kan settes i gang. Dette arbeidet vil kreve tid. Rapporten anslår en mertid i forhold til andre tomtealternativer med normale grunnforhold på ca 2-2 1/2 år for etablering av byggetomt. Dette arbeidet kan normalt ikke starte opp før reguleringsplanen er godkjent. Behandlingstiden for reguleringsplanen er antatt å være ca to år. Dersom det likevel skulle bli aktuelt å starte opp med dette arbeidet, vil det være risikofylt. Et annet alternativ er å igangsette reguleringsarbeidet før arkitektkonkurransen er avholdt. Konkurransen kan gi innspill til reguleringsplanen som en da ikke fanger opp.
Dersom det forutsettes en normal saksgang medfører det med andre ord 2 - 2 1/2 års lengre byggetid enn hva St.prp. nr. 37 forutsetter.
Statsbygg finner det også riktig å regne med en noe lengre byggetid for en opera i Bjørvika enn på en ordinær byggetomt. (Behov for lengre prosjekteringstid fanges opp av at det er mer tid til rådighet før byggestart). Fundamenteringsarbeider som peling og støpearbeider i kjeller tar noe lengre tid enn hva den opprinnelige framdriftsplanen forutsetter. Resten av byggesaken vil ha samme framdrift som i Stortingsproposisjonen. Vi vil forsiktig anslå økt byggetid til ca et år. Total byggetid blir da ca 4 år.
Konklusjon
Statsbygg vil anslå en økning i antatt byggetid for en opera i Bjørvika i forhold til på en normalt komplisert byggetomt, på ca 3 år. Vi vil understreke at dette anslaget er forbundet med store usikkerhetsmomenter.
Anslått framdrift for en opera i Bjørvika.
Tabellen forutsetter at etablering av byggetomt ikke tar mer enn 2 år og at byggetiden økes med et år i forhold til tabell 3.2 i St.prp. nr. 37.
Spørsmål 2:
Hva vil Bjørvika-alternativet bety prosessuelt med tanke på den videre gjennomføring?
Vi ber Statsbygg vurdere om det er nødvendig å foreta ytterligere vurderinger ved at operabygget plasseres innenfor det aktuelle tomteareal i Bjørvika, jf. St.prp. nr. 37 (1997-1998), side 32.
Behov for vurderinger:
Følgende seks områder antas å måtte vurderes nærmere dersom operatomta legges i det aktuelle området i Bjørvika:
| 1. | Vår framdrift forutsetter at de to byggesakene - operaen og vegtunnelen - kan bygges parallelt uten framdrifts- og kostnadsmessige konsekvenser. Eventuelle avhengigheter, bl.a vedrørende rigg- og trafikale forhold og samtidige arbeider i sjøen, må studeres nøye for å finne fram til en byggesaksgang som tjener begge prosjektene. |
| 2. | Det området som gjøres til gjenstand for en arkitektkonkurranse må vurderes i samarbeide med Oslo kommune. |
| 3. | Det vil også være nødvendig å studere grunnforholdene noe mer. Før en konkurranse iverksettes, må det gjøres grunnundersøkelser som kan avklare om det er lokale forhold som kan få betydning for operaens lokalisering innenfor det aktuelle planområdet. Det kan være aktuelt å gå inn for andre metoder for tomteetablering enn hva som er framkommet nå. |
| 4. | Samtidig med disse grunnundersøkelsene må det også gjøres prøvetaking av bunnsedimentene. I forbindelse med arbeidet med Havnevesenets opprydningsplan for forurensede bunnsedimenter er massedeponi vurdert. Hvorvidt de bunnsedimentene som berøres av en operatomt kan inngå i denne utredningen vet vi ikke. Det kan bli aktuelt å finne andre deponier for forurenset bunnslam. Det kan derfor bli aktuelt med ny KU for dette problemet. Denne må i såfall utarbeides parallelt med reguleringsplanen. |
| 5. | Eiendomsforhold må vurderes. Det er stor usikkerhet om eierforhold, hvilken prosess et eventuelt eiendomskjøp vil bli gjenstand for og hvor lang tid en slik prosess vil ta. Erstatningsareal for havnevesenet kan bli en problemfylt del av kabalen. |
| 6. | Mulige rekkefølgebestemmelser fra Oslo kommune må klargjøres meget tidlig i prosessen, da et ordinært operabudsjett ikke vil kunne belastes med uventede tilleggsarbeider. |
Disse seks områdene som nevnes her og andre problemområder kan i stor grad behandles parallelt med planleggings- og reguleringsarbeidet.
Sammenfatning.
Prosjektet i Bjørvika er fremdeles beheftet med så store usikkerhetsmomenter at grundigere analyser av tomtealternativet og byggeprosessen er nødvendig. Dette arbeidet vil kunne forgå etter et stortingsvedtak.
Når det er sagt så går vi ut ifra at alle involverte parter vil gjøre det de kan for å redusere byggetiden. Statsbygg vil samtidig advare mot en uforsvarlig rask prosjekterings- og byggeprosess i en slik komplisert sak.
Underundervedlegg: Svarbrev fra Kummeneje til Statsbygg, datert 6. desember 1996.
Sak: Dno - Tekniske utredninger om grunnarbeider inkl. kalkulasjon for 3 alternative tomter
Orientering
På anmodning fra siviling. Rolf Jullum har KUMMENEJE foretatt en teknisk utredning om grunnarbeider, inkl. kalkulasjon, på 3 alternative tomter for nytt operabygg.
Følgende tomter er utredet (se vedlegg 1):
| - | Vestbanen |
| - | Bjørvika, alt. A |
| - | Bjørvika, alt. B |
I det følgende vil det bli gitt en kort redegjørelse om valgte tekniske løsninger, og det vedlegges skjematiske kostnadsoppstillinger for hver av de utredete tomtealternativer. Skisser og enkle beregninger (utdrag), som er blitt til i løpet av utredningsfasen, blir oversendt separat.
Prosjekt
Det foreligger ikke tegningsgrunnlag for bygget.
Ut fra opplysninger fra siviling. R Jullum og samtaler med SCC Prosjektering v/Tore Matheson, er følgende forutsetninger lagt til grunn:
| Grunnflate: | 10.000 m2 | |
| Utgravning: | 8.500 m2 | til d = 4,0 m |
| 1.000 m2 | til d = 10,0 m | |
| 500 m2 | til d = 13,0 m |
De dype partiene ligger i tilknytning til scene.
Vurdering av fundamenteringen er basert på følgende belastningsforutsetninger:
| - | Scene (500 m2): 130 kN/m2 (tak, snorloft, scene, 3 kjelleretg.) |
| - | Lager (1.000 m2): 108 kN/m2 (5 et. + kjeller og 2 u. kjellere) |
| - | For øvrig (8.500 m2): 85 kN/m2 (5 et. + kjeller). |
Total last fra bygget er beregnet til ca 900.000 kN (bruddgrensetilstand.).
I vedlegg 2 og 3 er den modellerte utbygging inkl. belastninger skissert.
Data om grunnforholdene
Som grunnlag for vurderingene er det innhentet opplysninger om fjelldybde fra undergrunnskartverket i Oslo kommune.
For Vestbanetomten er det videre skaffet til veie data fra tidligere prøvetakinger utført av NSB og vingeboringer utført av Oslo kommune.
For Bjørvika er det fremskaffet resultater fra prøveserier og vingeboringer utført av Oslo kommune. I tillegg er det foretatt gjennomgang av et meget omfattende arbeid i form av grunnundersøkelser og tolkning av disse utført av Veglaboratoriet i forbindelse med prosjektert senketunnel over Bjørvika. Disse undersøkelsene er bl.a. referert på Geoteknikkdagen 1996 og i Veglaboratoriets rapport A - 21A av 20. august 1996.
Tomtealternativ Vestbanen
Grunnforhold: Terrenget ligger på kote +2 - +2,5 og det er fjell i liten eller moderat dybde.
Fjell er påvist mellom ca +1,5 og -12, dvs. omtrentlig mellom 1 og 14 m under terreng. Fjellet virker ikke spesielt kupert, og det er såvidt vites ikke alunskifer-problematikk knyttet til tomten.
De øvre 1-2 meter av løsmassene er oppfylt, og det er antatt at en del av disse kan være forurenset.
Under fyllmassene består grunnen av leire. Øverst er det tørrskorpeleire og derunder meget bløt leire (su = 8-20 kN/m2). Nærmest fjell er det noe morene.
Byggegrube: Det er regnet med at det generelt (for 4 m gravedybde) dels blir gravet med fri skråning og dels innenfor uavstivet spunt.
Den dype delen av bygget vil dels bli nedsprengt i fjell. Rundt det dype parti under scenen forutsettes benyttet stagforankret spunt som fordybles i fjell. For tetting i overgangen mellom spuntfot og fjell støpes en betongpute som forankres i fjell.
Fundamentering: Det forutsettes at alle belastninger fra bygget føres til fjell.
For ca 1/3 av bygget blir det direkte fundamentering på fjell.
For fjelldybde inntil 6,5 m er det regnet med å benytte sjaktede/borede peler (Ø 1000 mm).
For fjelldybder over 6,5 m forutsettes benyttet vanlige rammede betongpeler.
Kostnader/usikkerhet: Beregnede entreprisekostnader, eks. rigg og drift samt uspesifiserte/uforutsette kostnader, fremgår av vedlagte skjematiske sammenstilling.
Usikkerhet ved kostnadene synes mest å være knyttet til grad og omfang av forurensende masser og til de hensyn som må tas til eksisterende anlegg over og under terreng i området.
Bjørvika, tomtealt. A
Tomt: Tomten ligger dels på Bjørvikautstikkeren og dels i Bjørvika, hvor vanndybden er 8-10 meter. Krankaia (eksisterende massivkai) krysser omtrent midt over bygget.
Grunnforhold: Bjørvikautstikkeren er oppfylt, og original grunn påtreffes under kote -10. Fyllmassene består av ca 3 m sand, grus og byfyll over sagflis og flisholdig jord.
Original grunn består av bløt/middels fast leire til stor dybde. I skjærstyrke varierer leira fra mindre enn 10 kN/m2 øverst ved sjøbunnen (-10) til 30-45 kN/m2 ved kote -30,0.
Fjellet ligger 30-50 meter, og i gjennomsnitt ca 40 meter, under terrenget på Bjørvikautstikkeren.
Etablering av byggetomt: Forut for utbyggingen må det etableres nye tomtearealer i Bjørvika.
Området sjøen kan imidlertid ikke uten videre oppfylles til riktig nivå, da stabilitetsforholdene ikke tillater dette. Leira må forkonsolideres/forsterkes for å kunne tåle den nødvendig oppfyllingen. Oppfyllingen er derfor regnet gjennomført trinnvis med ventetid mellom hvert trinn, og under fyllingen er det forutsatt installert vertikaldren (geodrain e.l.) for å påskynde fasthetsutviklingen i grunnen.
Forslag til arbeidsgang:
| 1. | Fjerning av bløtt bunnslam, tykkelse 0-2 m. (NB! Spesiell behandling av slam pga forurensning kan bli aktuelt) |
| 2. | Installasjon av vertikaldren |
| 3. | Lekterfylling, 1. lag til kote -5,5, helning 1:4 |
| 4. | Ventetid ca 0,5 år. |
| 5. | Lekterfylling, 2. lag til kote -2,0, helning 1:4 |
| 6. | Ventetid 0,5 år. |
| 7. | Fylling av løs leca + topplag og evt. forbelastning av sceneområde. |
| 8. | Ventetid 0,5 år. |
Det må iflg. dette påregnes å gå 2-2 1/2 år fra arbeidene påbegynnes til grunnen er ferdig konsolidert og tomten er klar for utgraving av scene-/lagerområde.
Det er stor usikkerhet knyttet til mulige krav om spesiell behandling av forurenset bunnslam. Fasthetsøkningen i leira, både mht. størrelse og tidsmessig utvikling, er også usikker.
Byggegrube: Det er lagt til grunn at den dype utgravningen under scenen kommer i det området som blir etablert ved ny oppfylling i Bjørvika.
Fyllingen i Bjørvika forutsettes å bli bygget av sandige/grusige materialer. Både disse og fyllmassene på Bjørvikautstikkeren er permeable, og byggegruben må skjermes mot innstrømmende vann.
Det er regnet med en 15 meter dyp kontinuerlig « cut-off » vegg rundt hele bygget, fra terreng på +2,5 og ned i leira. Spuntveggen forutsettes primært stabilisert av skråning på innsiden, men det er regnet med at noe forankring av veggen kan bli nødvendig av stabilitetsmessige hensyn.
Innenfor spuntveggen, rundt det dype scenepartiet, er det mulig at massene må tørrlegges vha. wellpoints.
Stabilitetsforholdene ved full utgraving til 13 m dybde under scenen er marginale og må påregnes å måtte vurderes meget nøye senere.
Fundamentering: Det forutsettes at bygningslastene føres til fjell av setningsmessige hensyn. Setningen av området vil dels komme pga. vekt fra ny oppfylling og dels skyldes organisk innhold i eksisterende fyllinger på Bjørvikautstikkeren.
Pga. områdesetningene vil peler til fjell bli utsatt for påhengskrefter.
Bygget er regnet fundamentert på prefabrikerte betongpeler, f.eks. av type P345 MA. Nyttbar kapasitet pr. pel blir redusert til ca 600 kN pga. påhengskreftene.
Kostnadsoverslag: Dette tomtealternativet impliserer tekniske løsninger som er usikre både med hensyn til gjennomførbarhet, sikkerhetsnivå og fremdrift. Kostnadsoverslaget vurderes derfor mer usikkert her enn på Vestbanetomten og bør gjenspeile seg i et større tillegg for uspesifiserte/uforutsette kostnader.
Det gjøres oppmerksom på at det i overslaget ikke er medtatt kostnader til spesiell behandling av forurenset bunnslam. Bunnslammet har for liten fasthet til at det kan ligge igjen under fyllingen, dvs. at slammet må fjernes. Det er ikke kjent om det vil bli stilt krav om spesiell håndtering/deponering av slammet - sannsynligvis er dette heller ikke avklart ennå. I tilfelle bunnslammet må behandles som forurensede masser, vil kostnadene bli vesentlig høyere enn angitt.
Bjørvika, tomtealt. B
Tomtealternativ B i Bjørvika ligger med 1/3 av arealet inne på Palekaia og ca 2/3 ute i selve Bjørvika.
Dette alternativet er i hovedtrekkene likt alt. A, men skiller seg fra dette på følgende måter:
| 1. | Større behov for fylling i sjøen og for rensk av bunnslam. |
| 2. | Eksisterende steinfylling på land innenfor Palekaia medfører behov for masseutskifting før ramming av «cut-off» vegg. |
| 3. | Større fjelldybde (kote -50 - -60) medfører større påhengskrefter. Pga. dette og pga. ramming gjennom steinfylling må det benyttes stålrørspeler i stedet for betongpeler. I overslag er det regnet med Ø 700 mm stålrørspeler. |
Alt. B blir på grunn av de nevnte forhold betydelig dyrere enn alt. A. Dette alternativet bærer ellers i seg de samme kostnads- og fremdriftsmessige usikkerheter som alt. A i Bjørvika.
Sluttkommentar
De vedlagte sammenstillinger viser store kostnadsdifferanser i disfavør av tomtealternativene i Bjørvika. I tillegg er de tekniske løsningene som er lagt til grunn for overslagene, langt enklere og mer gjennomprøvde for Vestbanetomta enn for alternativene i Bjørvika. Evt. spesiell behandling av forurenset bunnslam fra Bjørvika er heller ikke inkludert i overslagene.
De angitte kostnadene er entreprisekostnader uten påslag for rigg og drift samt uspesifisert/uforutsett. Grunnundersøkelser, prosjektering og byggeledelse er ikke medtatt, unntatt helt spesielle ting som er nærmere angitt på kostnadsarkene.
For tomtealternativene i Bjørvika gjenstår et meget omfattende utrednings- og prosjekteringsarbeid før sikre kostnadsoverslag kan utarbeides.
Undervedlegg 3: Svarbrev fra Den Norske Opera til Kulturdepartementet, datert 14. mai 1998.
Spørsmål vedrørende St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus: De driftsmessige konsekvenser for Den Norske Opera ved en evt. lokalisering i Bjørvika
Vi viser til Departementets brev av 8. mai 1998, og har følgende kommentarer:
Målene
Dersom Stortinget vedtar å bygge et fullverdig operahus i Oslo, skapes umiddelbart store forventninger til den institusjon - dvs. Den Norske Opera - som derved skal huses i et av nasjonens fremste signalbygg. Stortingsproposisjonen presenterer flere sentrale mål for et nytt operahus, bl.a. (sitat):
| Det kulturpolitiske målet med et nytt operahus er å formidle opera og ballett av høy kvalitet til et bredt publikum, der også nye publikumsgrupper kan nås. Formidling av opera og ballett til barn og unge skal være en sentral målsetting og må styrkes i et nytt operahus. Nytt operahus gir mulighet til virksomhet som kan nå og engasjere et stort og bredt sammensatt publikum. Det bør være et mål å doble besøkstallet. |
Kriteriene
Bl.a. følgende tre kriterier eller forutsetninger vil være vesentlig å oppfylle mhp Operaens muligheter til å nå ovenstående målsettinger i et nytt bygg:
| - | tilstrekkelig størrelse og god driftsmessig funksjonalitet |
| - | tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser for driften |
| - | sentral beliggenhet og god tilgjengelighet |
Oppfyllelsen av de to første kriterier tas for gitt og berøres ikke her, idet de faller utenfor rammen av departementets spørsmål.
Betydningen av operahusets beliggenhet og tilgjengelighet for driftssituasjonen begrunnes særlig ut fra følgende forhold:
Konsekvenser for vårt fortrolighetsbyggende arbeid og mulighetene for å nå nye og yngre publikumsgrupper
Et nasjonal operahus er en sentrumsfunksjon for hovedstaden, og bør plasseres i et levende og pulserende bymiljø for å kunne lykkes med sin misjon. Norge er et tradisjonsfattig land på musikkdramatikkens område, kunstartene opera og ballett er i langt mindre grad enn i de fleste øvrige europeiske land rotfestet i befolkningen som en naturlig del av kunst- og kulturarven. Den Norske Opera har en stor oppgave i å gjøre kunstartene mere tilgjengelige for flere publikumsgrupper samt å øke barn og unges fortrolighet med opera og ballett. Barrieren inn til operasalen er for mange fortsatt høy og mytene omkring vår virksomhet er fortsatt levende i flere lag av befolkningen. En sentral og lett tilgjengelig beliggenhet for det nasjonale operahuset vil være viktig for å lykkes i vårt mytenedbrytende og fortrolighetsbyggende arbeid. Ikke minst i forhold til å nå yngre og nye publikumsgrupper - som i større grad enn den etablerte publikummer handler på impuls - vil være tilgjengelighet være en kritisk suksessfaktor. Når selv nye kinoanlegg - ungdommens primære arena for kulturkonsum - er avhengig av riktig beliggenhet for å oppnå en vellykket oppslutning, synes det innlysende at plassering av en scenekunstarena som vår i enda sterkere grad bør hensynta samme forhold for å lykkes vis a vis denne målgruppen.
Konsekvenser i forhold til aktiviteter og publikumstilbud utenom ordinære forestillinger
Et nytt operahus bør utenom det ordinære forestillingstilbud på ettermiddag og kveld også gi rom for aktiviteter og publikumstilbud på dagtid, som f.eks. lunsjkonserter, restaurantdrift, bistro, operabutikk, omvisninger osv. - aktiviteter som i stor grad vil måtte basere seg på publikums impuls. Å kunne skape slikt liv i operahuset vil klart påvirkes av en plassering i et urbant kulturlandskap med etablerte publikumsstrømmer.
Mulighetene for å lykkes fra første dag
Ved innvielsen av det nye operahuset må samfunnet klart oppfatte at en ny æra er innledet for opera og ballett i Norge. Det blir svært viktig at Operaen får en maksimalt god start og helt fra første dag i et nytt bygg gis rimelige muligheter for å leve opp til sin visjon: « Den Norske Opera skal være en ledende, europeisk arena for musikkdramatikk og dansekunst, formidlet til et stadig større publikum ». De første driftsårene blir svært viktige for i hvilken grad Operaen som institusjon og opera og ballett som kunstarter på lengre sikt skal oppnå et nytt og sterkere fotfeste i et bredere lag av befolkningen.
Konsekvenser for egeninntekter
Sentral beliggenhet, lett tilgjengelighet og et publikumsvennlig bymiljø er viktige forutsetninger for å oppnå en dobling av publikumsoppslutningen og en vesentlig økning av egeninntektene allerede fra første driftsår. Et illustrerende eksempel på betydningen av beliggenhet i forhold til driftsøkonomi og publikumstilstrømning er forholdet mellom Galleri Oslo og Oslo City, to forretningskomplekser som kun ligger 50 meter fra hverandre.
Konklusjon
Dersom operahuset bli plassert i Bjørvika, feks. på Krankaia, vil Operaen - ut fra den plansituasjon som foreligger for området i dag - med stor sannsynlighet i lang tid bli liggende temmelig isolert, uten et brukervennlig bymiljø, uten supplerende byfunksjoner og utenfor de store publikumsstrømmene. Dette synes uansett å være en realistisk situasjonsbeskrivelse for de første driftsår, gitt at operahuset bygges så raskt som mulig, uavhengig av den øvrige utvikling av området, dvs. at bygget ikke utsettes til en annen tid enn vår.
Ut fra ovenstående konsekvensvurdering er det vår oppfatning at Den Norske Opera ved en plassering i Bjørvika - under ellers like vilkår, jf. de to øvrige kriterier nevnt i innledningen - ikke vil få optimale muligheter for å nå de mål som Regjeringen har foreslått å legge til grunn for det nye operahuset.
Undervedlegg 4: Svarbrev fra Miljøverndepartementet til Kulturdepartementet, datert ... mai 1998.
Spørsmål vedrørende St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus
Vi viser til Deres brev av 8. mai 1998 vedrørende ovennevnte.
Departementet har enkelte presiseringer og tilføyelser til den teksten Kulturdepartementet har utarbeidet. Dette omfatter i hovedsak saksbehandlingsbestemmelsene ved en eventuell omgjøring og forholdet mellom Stortinget og Regjeringen i et slikt tilfelle.
Følgende svartekst bes innarbeidet i Kulturdepartementets svarbrev til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe:
« Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 15 gir departementet hjemmel til å frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Myndigheten til å fatte vedtak etter denne bestemmelsen er overført fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren, jf delegasjonsvedtak av 30 juni 1989.
Kulturminneloven har ingen bestemmelser om adgangen til å omgjøre fredningsvedtak. Det er derfor de alminnelige omgjøringsbestemmelser i forvaltningsloven § 35 som kommer til anvendelse. Kompetansen til å omgjøre ligger både hos det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, klageinstansen og eventuelt annet overordnet organ.
Et omgjøringsvedtak er å anse som et nytt enkeltvedtak. Saksbestemmelsene i forvaltningsloven kapittel IV flg. må derfor i utgangspunktet følges i en omgjøringssak. Selv om saksbehandlingsbestemmelsene i kulturminneloven § 22 er utarbeidet med sikte på det opprinnelige vedtaket i saken, er det lagt til grunn at også disse bestemmelsene skal følges så langt de passer ved en eventuell omgjøring. Dette gjelder særlig reglene om varsel om oppstart av omgjøringssak og høring av alle de interesser som det opprinnelige vedtaket berører.
Det er vedtaksorganet, klageinstansen eller annet overordnet organ som har omgjøringskompetanse etter kulturminneloven. Selv om Stortinget ikke har vedtaksmyndighet er det på det rene at Stortinget har kompetanse til å gi generelle instrukser om hvordan myndigheten etter kulturminneloven skal utøves, eller gi individuelle direktiver om at et bestemt vedtak skal treffes ».