1. Innledning

1.1 Sammendrag

       Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til en opptrappingsplan for perioden 1999 - 2006 med tiltak for å styrke psykisk helsevern. Planen innebærer at det skal investeres for ca 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene skal økes til et nivå som ligger reelt ca 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Dette innebærer at det skal brukes om lag 24 mrd. kroner mer til psykisk helsevern i løpet av planperioden.

       Det vises til at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 25 (1996-1997) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene bl.a. fattet følgende vedtak:

2. Opptrappingsplanens mål og verdigrunnlag

2.1 Sammendrag

       Det uttales at den foreliggende opptrappingsplanen har som siktemål å legge grunnlaget for en utbedring av bristene som forekommer i alle ledd i behandlingskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus.

       Regjeringen ønsker en samfunnsutvikling med større vekt på de kulturelle og menneskelige verdier, desentralisering bygd på mindre enheter som familie og nærmiljø, og en mer rettferdig fordeling. Det påpekes at mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser mangler vesentlige velferdsgoder og er blant dem som har de dårligste levekårene, og som mottar svakest tilbud fra tjenesteapparatet.

       Det framholdes at brukernes behov må være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie. Det uttales at det er en særlig utfordring å utforme tjenestetilbudet på en måte som også imøtekommer behovet hos etniske minoriteter.

       En tilfredsstillende bolig, meningsfylt aktivitet, å inngå i en sosial sammenheng og å ha muligheter for kulturell og åndelig stimulans framholdes som grunnleggende behov og nødvendig ramme for den enkeltes tilværelse.

       Regjeringen legger til grunn følgende overordnede prinsipper for den foreliggende opptrappingsplan:

2.2 Komiteens generelle merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Nordseth og Skogholt, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, har merket seg at behandlingen av St.meld. nr. 25 (1996-1997), Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene, som ble framlagt av Jagland-regjeringen, er lagt til grunn for opptrappingsplanen for et bedre tilbud for mennesker med psykiske lidelser.

       Komiteen viser til de føringer Stortinget ga ved behandlingen av Psykiatrimeldingen. Det var bred politisk enighet om at tilbudet til mennesker med psykiske lidelser ikke er tilstrekkelig, på noen nivå, i dagens helsevesen. Komiteen vil vise til merknadene i Innst.S.nr.258 (1996-1997) hvor det er understreket at « det er pasientene og deres behov for helsetjenester som skal være avgjørende for hvilke tilbud som skal gis også innen psykiatrien ». Stortinget ba derfor om en økonomisk forpliktende handlingsplan for å sikre de intensjoner Stortinget hadde for bedring av tilbudene til denne gruppen.

       Samlet sett får flere pasienter behandling i dag enn tidligere, på samme tid er manglene store på alle nivåer.

       Opptrappingsplanen innebærer en styrking av tilbudene til mennesker med psykiske lidelser på alle nivåer. Det har vært gjennomført analyser og planlegging i lokalmiljøene i kommunene våren 1998 som et forarbeid til opptrappingsplanen.

       Komiteen mener at manglende kommunale tilbud innebærer en hindring for å få utskrevet mennesker som burde fått et tilbud i kommunal regi. På samme måte er mangelfull oppfølging en fare for at det skapes svingdørspasienter. Manglende kommunale tilbud innebærer også at mange mennesker blir svært syke før de får nødvendig behandling. Komiteen mener derfor oppbygging av de kommunale tilbudene må prioriteres tidlig i perioden.

       Mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser mangler det meste for å kunne leve et fullverdig liv. En stor del av tilbudet som må bygges opp i kommunene, er boliger, arbeidsplasser, brukersentre og kulturtilbud.

       Komiteen vil videre peke på behovet for å prioritere styrkingen av informasjon tidlig i handlingsperioden. Fortsatt er det mye uvitenhet om hva det innebærer å leve med psykiske lidelser, både for den enkelte, for familien og for nærmiljøet. Det er derfor behov for folkeopplysning, og komiteen ber om at dette prioriteres høyt i begynnelsen av handlingsplanperioden.

       Komiteen vil videre understreke viktigheten av brukermedvirkning i utviklingen av tilbudene og tjenestene på alle nivåer. Dette ble også poengtert ved behandlingen av Psykiatrimeldingen. Brukerne er de som har førstehåndskunnskap til sine problemer og behov. De er en for lite utnyttet ressurs i behandlingen. Brukerne kan hjelpe hverandre, og de kan avlaste et trangt behandlingstilbud. Mental Helses brukersenter i Trondheim er et godt eksempel på hvordan dette kan organiseres.

       Klienter med dobbeltdiagnoser, svingdørspasienter, barn og ungdom har særlig behov for mer oppfølging. Komiteen mener at det er helt nødvendig å bryte ned terskler og få til samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, sektor og faggrenser. Komiteen vil sterkt poengtere at det må gjennomføres et forpliktende samarbeid på tvers av alle nivåer for å sikre at mennesker får den hjelp og behandling de har behov for, og vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette kan sikres.

       Komiteen mener det ikke er tilstrekkelig å oppfordre til samarbeid, men ønsker at det gjennomføres konkrete endringer.

       På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme konkrete tiltak for å sikre forpliktende samarbeid mellom arbeidsmarkedsetaten, trygdekontor, sosialkontor og helsevesenet, samt mellom kommuner og fylkeskommuner. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner at den foreliggende plan for opprustning av psykiatrien stort sett er i tråd med det Stortinget ba om under behandlingen av Psykiatrimeldingen i 1997. Disse medlemmer finner at planen har stor bredde og på en god måte omfatter både annenlinjetjenesten, kommunepsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien. Planen har etter disse medlemmers syn på en god måte ivaretatt det forebyggende aspekt, den kurative behandling og også ettervernet har fått sin rettsmessige og viktige plass i opptrappingsplanen.

       Disse medlemmer finner at opptrappingstiden for planen på hele 8 år er for lang og burde kunne reduseres til 6 år, noe som ville ivaretatt pasientenes interesser på en bedre måte. Disse medlemmer er fullt innforstått med at opptrappingen av den psykiatriske helsetjenesten ikke kan gå raskere enn tilgangen på kvalifisert helsepersonell er. Disse medlemmer mener imidlertid at det fagpersonell man har, også innen psykiatrien kan benyttes på en langt bedre måte enn tilfelle er i dag, og at arbeidsoppgaver som i dag utføres av spesialpersonell, utmerket godt kan utføres av annet personell.

       Disse medlemmer har merket seg at planen inneholder etablering av 160 sengeplasser for særlig vanskelige og farlige sinnslidende som dømmes til behandling. Disse medlemmer finner at meldingen ikke klart nok presiserer hvilket forvaltningsorgan som skal ha ansvaret for disse 160 soningsplassene, om det er Sosial- og helsedepartementet eller Justisdepartementet. Følgende sitat kan tyde på at ansvaret for disse plassene skal ligge under Justisdepartementet:

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng til det Fremskrittspartiet uttalte i sine merknader under behandlingen av St.meld. nr. 25 (1996-1997), Psykiatrimeldingen, i Innst.S.nr.258 (1996-1997):

       Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets forslag i samme innstilling:

       Disse medlemmer føler seg ikke trygg på at å plassere farlige sinnslidende i nåværende sterke avdelinger gir god nok sikkerhet i forhold til samfunnet.

       Disse medlemmer mener at forslaget i planen om å utvikle/utbygge mindre boenheter/institusjoner på kommunalt og interkommunalt nivå for psykisk utviklingshemmede med alvorlige atferdsavvik eller psykiske lidelser, er fornuftig. Disse medlemmer minner i denne sammenheng om at dette har Fremskrittspartiet foreslått gjentatte ganger uten å få tilstrekkelig tilslutning i Stortinget. I motsetning til å iverksette en lov som tillater bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede, hilser disse medlemmer med stor tilfredshet forslaget i psykiatriplanen om å opprette tre universitetsstillinger som tillegges forsknings- og undervisningsoppgaver i forhold til utvikling av tjenestetilbud til psykisk utviklingshemmede.

       Disse medlemmer vil anbefale at det etableres en ordning med utskrivningskontrakter mellom akuttavdelingen, pasienten og ettervern og rehabiliteringsfunksjonene.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet har nedsatt et utvalg som skal se på hva som har skjedd når sinnslidende har begått drap eller andre alvorlige voldshandlinger. Disse medlemmer håper at dette blir et permanent utvalg slik Fremskrittspartiet foreslo i en tidligere interpellasjonsdebatt i Stortinget. Det er viktig at en har et utvalg som raskt kan rykke ut når sinnslidende er involvert i drap og andre alvorlige voldshandlinger.

3. Anslag for tjenestebehov

3.1 Sammendrag

       Det legges i opptrappingsplanen til grunn et omfang av alvorlige psykiske lidelser svarende til om lag 0,75 prosent av den voksne befolkningen, eller ca 25.000 personer. Disse vil kunne ha et omfattende behov for ulike kommunale tjenester. I tillegg er det lagt til grunn at 0,25 prosent av den voksne befolkningen, dvs. noe over 8.000 personer, har noe mindre alvorlige lidelser, men også et visst behov for enkelte kommunale tjenester.

       Det uttales at en i dag ikke kjenner til det reelle tallet på antall personer som har behov for fylkeskommunale psykiatritjenester, bl.a. fordi ventelisteføringen er såvidt mangelfull at tall derfra er lite pålitelige som indikatorer på etterspørsel. I 1996 var det ca 26.100 utskrivinger fra de nær 6.300 plassene i døgninstitusjonene i voksenpsykiatrien. Mange personer har vært innlagt flere ganger i løpet av året, slik at antall personer er betydelig lavere enn antall innleggelser.

       Det var i alt ca 22.500 registrerte pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien i 1996, eller ca 2 prosent av befolkningen under 18 år. Fra faglig hold er behovet her anslått til å omfatte 5 prosent av denne gruppa.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til de vurderingene som er lagt i opptrappingsplanen med hensyn til forventet behov.

4. Opptrappingsplan for et bedre tilbud til mennesker med psykiske lidelser 1999 - 2006

4.1 Sammendrag

       Det legges i proposisjonen vekt på brukerrettede tiltak og medvirkning fra brukere og pårørende. Departementet ønsker å bidra til etablering av brukerstyrte sentra. Oppfølging av arbeidet med selvhjelpsgrupper vil bli vurdert, og det er et mål å opprette et brukerstyrt senter i hvert fylke. Det uttales at det er viktig å støtte prosjekter som brukerne selv tar initiativ til, og som både andre brukerorganisasjoner og offentlige organer kan høste erfaringer fra. Det vises til økt bevilgning til hjelpetelefoner i 1998, og det uttales at behovet for videre utbygging av eksisterende hjelpetelefoner vil bli vurdert. Bevilgningen til brukerrettede tiltak og informasjon foreslås økt med 25 mill. kroner i løpet av planperioden.

       Det understrekes at forebyggende tiltak er sentralt når det gjelder psykiske lidelser, og at primærforebyggende tiltak må vies stor oppmerksomhet i de kommunale planene. Det framholdes som særlig viktig å ha høy beredskap i ungdomsskolene og de videregående skolene. Det understrekes at fylkeskommunene må bistå kommunene med sin kompetanse i det forebyggende arbeidet.

       Det legges opp til å bygge 3.400 nye omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser i løpet av planperioden til en kostnad av om lag 2,5 mrd. kroner.

       Hjemmetjenesten foreslås styrket med 3.400 årsverk i løpet av planperioden, dvs. 1.027 mill. kroner i økte driftsutgifter.

       Det foreslås at kapasiteten i dagsentervirksomheten gradvis trappes opp slik at 4.500 flere brukere får tilbud ved utgangen av planperioden, svarende til 150 mill. kroner i økte driftsutgifter.

       10.000 flere personer skal få tilbud om støttekontakt i løpet av planperioden. Dette vil koste 208 mill. kroner i økte driftsutgifter.

       Omfanget av kultur- og fritidstilbud foreslås gradvis utbygget slik at 15.000 flere personer får et tilbud ved utgangen av planperioden, svarende til om lag 120 mill. kroner i økte driftsutgifter.

       Tilbudet av tilrettelagt behandling i kommunene foreslås styrket med 309 årsverk i løpet av planperioden, hvorav 125 høyskoleutdannet personell med videreutdanning innen psykiatri og 184 psykologer. Merutgiftene anslås til 145 mill. kroner ved utgangen av planperioden.

       Det foreslås at støtten til psykososiale tjenester og støttekontakter, kultur- og fritidstiltak for barn og unge under 18 år trappes opp i løpet av planperioden i samme relative omfang som de tilsvarende tjenestene for befolkningen over 18 år, svarende til 260 årsverk og 140 mill. kroner i årlig økte driftsutgifter ved utgangen av planperioden.

       Helsestasjons- og skolehelsetjenesten foreslås styrket med 800 årsverk i løpet av planperioden, og dette vil innebære 310 mill. kroner i økte driftsutgifter ved utløpet av planperioden.

       Det framholdes at det er store strukturproblemer innen psykisk helsevern for voksne, bl.a. med feilplassering av mange pasienter, og at det derfor er behov for omstrukturering og styrking av fylkeskommunale psykiatriske tjenester til voksne (psykiatriske sykehusavdelinger, distriktspsykiatriske sentre og privatpraktiserende spesialister). Det understrekes at utbygging av døgnplasser ved distriktspsykiatriske sentre er viktig for å møte behovet bl.a. for intermediær- og rehabiliteringsplasser.

       Regjeringen ser det som viktig at det er rom for institusjoner som Modum Bads Nervesanatorium, og vil innenfor rammen av opptrappingsplanen åpne for en utvidelse av kapasiteten der.

       Det foreslås at 251 plasser i fylkeskommunale sykehus skal bygges eller ombygges, og 2.065 plasser i distriktspsykiatriske sentre foreslås bygget, rehabilitert eller omgjort fra sykehjem i løpet av planperioden. Kostnadene for dette anslås til 2.556 mill. kroner.

       Døgnbehandlingstilbudet for voksne foreslås styrket svarende til 550 mill. kroner i økte driftsutgifter i løpet av planperioden.

       Det foreslås bygget 160 nye sykehusplasser i planperioden for personer som dømmes til psykiatrisk behandling. Dette innebærer investeringsutgifter på 346 mill. kroner og økte driftsutgifter med 196 mill. kroner i løpet av planperioden.

       Det foreslås etablering av tre fullt utbygde kompetansesentre ved regionale sikkerhetsavdelinger, svarende til økte driftsutgifter på 20 mill. kroner i løpet av planperioden.

       Poliklinisk behandling i poliklinikker og hos privatpraktiserende spesialister med driftsavtale foreslås økt med 50 prosent eller ca 450.000 konsultasjoner i løpet av planperioden. Kostnadene for dette anslås til 373 mill. kroner i økte driftsutgifter og refusjoner.

       Antall dagopphold i distriktspsykiatriske sentre foreslås økt med 90.000 i løpet av planperioden, svarende til 268 mill. kroner i økte driftsutgifter.

       Det understrekes at barne- og ungdomspsykiatrien er et fagfelt som fortsatt trenger betydelig styrking, og at det for å ivareta mange barn og unges behov er viktig at barne- og ungdomspsykiatrien bidrar til et fleksibelt og velfungerende samarbeid med andre tjenester som barnevernet, pediatrien, rusmiddelomsorgen og voksenpsykiatrien. Det er tatt utgangspunkt i en økning av dekningen av barne- og ungdomspsykiatrisk bistand til befolkningen 0-18 år fra 2 til 5 prosent. Dette innebærer en økning fra ca 22.500 til ca 50.000 barn og unge som skal gis et tilbud. Videre anslås det at 5 prosent av denne gruppa, ca 2.500 personer, har behov for institusjonsplass. Dette gir et behov for 500 døgnplasser, dvs. 205 flere enn i dag. Behov for antall dagplasser er for aldersgruppa 7-17 år er satt til 70 prosent av antall døgnplasser, og et noe mindre forholdstall for barn 0-6 år. Dette gir et utbyggingsbehov på 265 plasser. Departementet anser en økning av produktiviteten i poliklinisk barnepsykiatrisk behandling med 50 prosent som realistisk.

       Virksomheten i de fylkeskommunale tjenestene for barn og unge foreslås styrket i løpet av planperioden, svarende til 636 mill. kroner i økte driftsutgifter. Det legges opp til etablering av 205 nye døgnplasser, ombygging av 160 døgnplasser og bygging av 265 nye dagplasser, med investeringskostnader på om lag 881 mill. kroner.

       Når det gjelder tilbud til personer med psykiske lidelser i den samiske befolkningen, foreslås de samiske sentrene i Karasjok og Lakselv bygd ut til samiskspråklige kompetansesentre og med henholdsvis en familieavdeling i Karasjok og en voksenpsykiatrisk avdeling i Lakselv, svarende til 20 mill. kroner i økte driftsutgifter i løpet av planperioden.

       Det foreslås også at arbeidsmarkedsetatens innsats styrkes med sikte på innsats overfor personer med psykiske lidelser, slik at 4.000 flere personer får tilbud ved utløpet av planperioden. Dette medfører 186 mill. kroner i økte utgifter til personell og tiltaksplasser.

       Som økt hjelp til grupper med særlige behov foreslås følgende:

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil vise til innstillingen til Psykiatrimeldingen hvor det var lagt stor vekt på brukernes behov og medvirkning. Komiteen vil peke på at dette vil føre til økt kvalitet på tjenestene. Det er en forutsetning for å realisere målet om økt brukermedvirkning at kommunene og fylkeskommunene prioriterer dette. Komiteen har merket seg at dette fører til store utfordringer for brukerorganisasjonene. Komiteen er enig med Regjeringen i at man skal støtte prosjekter som brukerne selv tar initiativ til.

       Komiteen vil videre understreke at pårørende har mye viten om mennesker med psykiske lidelser og er derved en ressurs for helsevesenet. Komiteen vil understreke at pårørende gjennom sin nærhet til den syke, ofte utgjør en helt sentral og vesentlig ressurs, såvel for den syke selv som for behandlingsapparatet. Komiteen vil påpeke at det er viktig å sikre at pårørende får den nødvendige hjelp og støtte som de er i behov for, slik at disse ikke opplever å bli stående alene med omsorgs- og behandlingsoppgaver for den syke. Det er etter komiteens syn viktig å ha som mål en nærhet til de pårørende i kraft av den ressurs som de representerer, ved at behandlingsapparatet er lyttende til disse, og benytter deres kunnskaper og erfaringer som en del av grunnlaget for å oppnå et best mulig behandlingstilbud for den psykisk syke.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.258 (1996-1997) hvor komiteen uttalte:

       Komiteen mener det fortsatt er mangel på kunnskap i befolkningen om hva psykiske lidelser innebærer, og slutter seg derfor til Regjeringens forslag om en styrking av bevilgningen til brukerrettede tiltak og informasjon. Komiteen vil påpeke at disse midlene med fordel kan prioriteres slik at en bruker forholdsmessig mye tidlig i perioden, da behovet for informasjon er stort.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.11 (1997-1998), der det ble fremmet forslag om en bevilgning til Rådet for psykisk helse, til en folkeopplysningskampanje. Komiteen ber Regjeringen vurdere forslaget om midler til denne folkeopplysningskampanjen når midler til frivillige organisasjoner skal fordeles.

       Forebygging er viktig for psykiske lidelser som for andre lidelser. Komiteen er derfor enig i at dette bør prioriteres høyere enn i dag. Komiteen vil understreke at godt forebyggende arbeid vil føre til at man hindrer mange unødvendige lidelser. Komiteen vil vise til at psykiske lidelser er den nest største diagnosegruppen både ved langtidssykemelding og ved uførepensjon.

       Komiteen vil peke på at de frivillige organisasjoner, frivillighetssentralene og enkeltpersoner gjør et meget viktig forebyggende arbeid ved å medvirke til bygging av sosiale nettverk. Dette arbeidet kan aldri erstattes av offentlige tjenester.

       Komiteen mener det er viktig å satse på å styrke familiene. Det er derfor viktig å sette inn tiltak blant annet gjennom familievernkontorene, slik at familiene kan fungere best mulig. Ikke minst for barn og unge er det viktig å oppleve trygge rammer innenfor storfamilien og dra nytte av det. Det er viktig at de som er alene, blir viet særskilt omsorg.

       Komiteen vil vise til at mange personer med psykiske lidelser har behov for andre tjenester fra kommunen som tilrettelegging av bolig, tilbud om arbeid eller annen meningsfylt aktivitet, støttekontakt, ferietilbud m.m. Tjenester som dette vil være viktige forebyggende tiltak.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at kommunenes ordinære tjenesteapparat også skal ivareta behovene hos mennesker med psykiske lidelser. Komiteen vil peke på at organiseringen av tjenestene ute i kommunene ikke må organiseres som særomsorg. Komiteen vil videre peke på at det er viktig at brukernes behov ivaretas ved organiseringen av tjenestene i kommunene. For å oppnå dette må brukerne tas med i planarbeidet ute i kommunene.

       Komiteen vil vise til at mellommenneskelig omtanke og omsorg ikke kan besluttes av offentlige myndigheter, men det er en viktig kommunal oppgave å legge til rette for at sosiale nettverk dannes i nærmiljøene. Komiteen støtter Regjeringens forslag om opptrapping av dagsentervirksomheten og økt omfang av kultur- og fritidstilbud.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at fastlegeordning er viktig også med tanke på forebygging av psykiske lidelser og tidlig behandling der det er behov for det. Samtidig må det tilrettelegges i kommunene med tilbud som gjør det attraktivt for legene å bli værende på stedet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremholder at forutsetningen for at befolkningen skal oppleve trygghet og nærhet til helsetjenestene er at det er sikker tilgang til allmennlegetjenester. Allmennlegene skal ivareta helhetsperspektivet i forhold til pasientene, både det kurative og forebyggende.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre ikke støttet forslaget om fastlegereform fordi disse partiene mente at de største manglene på sykehustilbudet, psykiatrien og eldreomsorgen måtte løses først.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at økt satsing på behandling av psykiske lidelser på kommunenivå vil stille kommunelegene overfor spesielle utfordringer knyttet til dette fagfeltet. Det må etter disse medlemmers syn være et mål å sikre at man ved fastsetting av takstene knyttet til trygderefusjoner på statlig hold vektlegger dette perspektivet, slik at den profil takstene gis, understøtter en innsats knyttet til psykiske lidelser. I tillegg er det etter disse medlemmers syn viktig at Sosial- og helsedepartementet, under den pågående utredning av utformingen av fastlegeordningen, vektlegger tilrettelegging av behandling av psykiske lidelser, og at man tilrettelegger fastlegeordningen slik at den kan virke ivaretakende og utviklende for personer med psykiske lidelser.

       Komiteen vil peke på at det er meget viktig at kommunenes handlingsplaner innen psykiatri også omfatter barn og unge. Det er viktig å styrke den rådgivende og det forebyggende arbeidet. Komiteen vil her peke på viktigheten av meget gode helsestasjoner og skolehelsetjenester. Her treffer helsetjenesten alle barn og unge. Styrkingen av tilbudene ved helsestasjonene og skolehelsetjenesten vil derfor være viktig for å forebygge psykiske lidelser, eller fange opp signaler om psykiske lidelser i familien tidlig. Komiteen slutter seg til den foreslåtte satsningen på helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Komiteen vil understreke at denne satsningen må følges opp, slik at den kommer arbeidet med psykisk helse til gode. Komiteen peker på at det i alle kommuner bør opprettes en helsetjeneste for ungdom.

       Komiteen vil særlig legge vekt på at barn av foreldre med psykiske lidelser ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet. Et hensiktsmessig virkemiddel kan være å sikre barnehagetilbud eller tilbud om hjelp og bistand fra de hjemmebaserte tjenestene.

       En tilfredsstillende bolig er viktig for å bidra til at mennesker med psykiske lidelser skal kunne fungere best mulig i hverdagen. Mange med psykiske lidelser har dessverre en svært dårlig boligstandard. Det er viktig at kommunene prioriterer boligbygging for denne gruppen. Komiteen slutter seg derfor til prioriteringene av tiltak som ligger i opptrappingsplanen. For å få dette til, må Husbankens rammer være tilstrekkelige.

       Komiteen vil vise til at alvorlige psykiske lidelser fører til problemer med å klare dagliglivets problemer. Komiteen støtter derfor Regjeringens forslag om å styrke hjemmetjenesten. Komiteen har merket seg at det kommunale behandlingstilbudet ikke er godt nok, og støtter Regjeringens forslag om at tilrettelagt behandling i kommunene styrkes.

       Komiteen vil peke på at mennesker med psykiske lidelser ofte har et sammensatt behov for hjelp. Det kan dreie seg om både kommunale og fylkeskommunale tjenester. Det kan også være tjenester fra flere ulike etater innen kommunene. Det er viktig at disse tjenestene samordnes og koordineres overfor brukeren og de pårørende. Det er viktig at tjenestene er individuelt tilrettelagt og at pasientenes meninger blir vektlagt ved tilrettelegging av tiltak.

       Komiteen har merket seg at det innen psykisk helsevern for voksne er store strukturelle problemer som fører til feilplassering av pasienter. Det er også i en del tilfelle problemer med kapasiteten. Komiteen vil vise til at Stortinget ved behandling av Psykiatrimeldingen sluttet seg til en omstrukturering og styrking av voksenpsykiatrien. Komiteen støtter Regjeringens forslag til kvalitativ og kvantitativ styrking. Komiteen vil vise til at planarbeidet i fylkene har kommet ulikt langt. Komiteen har merket seg at det er under etablering et særskilt sekretariat for å kunne gi fylkeskommunene bistand.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at det er behov for institusjoner som Modum Bad Nervesanatorium, og støtter forslaget om at det innenfor rammen av opptrappingsplanen åpnes for en utvidelse av kapasiteten.

       Komiteen vil vise til at de vedtatte endringer i straffeloven med nye strafferettslige særreaksjoner får som konsekvens at lovbrytere som var psykotiske i handlingstidspunktet kan dømmes til tvungent psykisk helsevern. Komiteen vil videre vise til at departementet tar sikte på å opprette særlige avdelinger, sikkerhetsavdelinger, for disse pasientene. Komiteen har merket seg at departementet har nedsatt et eget utvalg som skal se på hva som har skjedd når sinnslidende har begått drap eller andre alvorlige voldshandlinger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke det betenkelige i at lovbrudd begått i psykotisk tilstand kan medføre at den syke dømmes til tvunget psykisk helsevern. Etter dette medlems syn betinger alvorlige psykiske lidelser hos personer som begår kriminelle handlinger, at man legger den samme vurdering til grunn for den medisinske behandlingen som for andre personer med psykiske lidelser. Der personen har en så alvorlig sinnslidelse at dette betinger behandling i institusjon mot dennes vilje, vil det etter dette medlems syn være rimelig å bruke lov om psykisk helsevern, med de hjemler denne loven gir i § 3 og § 5 for observasjon og eventuell behandling mot den sykes vilje. I den grad loven så ikke hjemler tvangstiltak for behandling ut fra forutsetningen i § 3 og § 5, men det likevel oppleves som nødvendig med en atskillelse av lovbryteren fra samfunnet, skal det etter dette medlems syn være forhold knyttet til straffeloven, og ikke medisinske forhold, som skal hjemle en videre anholdelse. Bakgrunnen for dette er at det etter dette medlems syn bør trekkes et skarpt skille mellom den rent medisinske behandlingen, som i utgangspunktet skal basere seg på frivillighet så lenge forutsetningen om tvangstiltak i lov om psykisk helsevern ikke er oppfylt, og straffelovens premisser for frihetsberøvelse, som jo i utgangspunktet ikke relaterer seg til sykdom, men til rent strafferettslige forhold.

       Komiteen har merket seg at de fleste mennesker med psykiske lidelser bor utenfor institusjon. Det er et mål å kunne fungere både i arbeid og familie selv om de har en slik lidelse. Når tilbudene mangler på kommunalt nivå, innebærer dette økt press på fylkeskommunalt nivå.

       Komiteen vil vise til merknadene ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 hvor det ble pekt på betydningen av at tiltak som Fontenehusene blir opprettet. Fontenehusene kan være en arbeidsplass, et tilholdssted og et sted for læring og utvikling på egne premisser.

       Stortinget har ved en rekke anledninger understreket behovet for en styrking av tilbudene for barn og ungdom med psykiske lidelser. Komiteen slutter seg til de prioriteringer og beregninger som er lagt i opptrappingsplanen på dette området. På samme måte er det viktig at helsestasjon- og skolehelsetjenesten styrkes, slik at signaler om psykiske lidelser kan fanges opp på et så tidlig tidspunkt som mulig. Komiteen vil understreke at det er viktig med et bedre samarbeid med andre etater som barnevernet og PP-tjenesten.

       Komiteen vil peke på at å kunne være i arbeid er viktig, både for å forebygge sykdom og som en del av behandling og oppfølging etter sykdom, og slutter seg til opptrappingsplanens mål om tilbud om arbeid til 4.000 flere mennesker i løpet av perioden. Skal mennesker med psykiske lidelser, særlig de alvorlige lidelsene, få være i arbeid, må det tilrettelegges og til dels lages særskilte tiltak. Arbeidsmarkedsetaten har et stort ansvar for å skaffe til veie arbeidsplasser for mennesker som ikke er helt arbeidsføre hele tiden. Dette har Stortinget tidligere understreket ved behandlingen av Velferdsmeldingen, St.meld. nr. 35 (1994-1995) våren 1996.

       Komiteen har merket seg at det i planen er påpekt nødvendigheten av å styrke arbeidsmarkedsetaten for å få til full nytte av de nye tiltakene.

       Komiteen vil understreke nødvendigheten av et godt samspill mellom behandlingsnivåene, arbeidskontor, trygdekontor, sosialkontor og utdanningsinstitusjoner for å få til gode tilbud som kan sikre arbeid og kompetanseheving for psykisk syke.

       Komiteen vil påpeke at det ved behandlingen av Handlingsplan for funksjonshemmede ble skrevet:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det har vært en tverrpolitisk målsetning å sikre mulighetene for at også personer med redusert arbeidsevne så langt dette er mulig skal kunne komme ut i et arbeidsforhold; arbeidslinja. Personer med psykiske lidelser, og da særlig personer med psykiske lidelser av kronisk karakter, vil etter flertallets syn ventelig ha større vansker med å kunne skaffe seg et varig arbeidsforhold enn personer som ikke har en forutgående helsemessig reduksjon av arbeidsevnen. Etter flertallets syn må man tilrettelegge i arbeidsmarkedet for at personer med denne typen lidelser også gis muligheter til å kunne inneha et varig arbeid. Dette innebærer også at man ved en vellykket tilrettelegging for personer med varige psykiske lidelser må ha aksept for et høyere sykefravær enn i gjennomsnittsbefolkningen, men der tilrettelegging på det enkelte arbeidssted bør ha som mål at man også kan være i et arbeidsforhold når arbeidsevnen er redusert på grunn av sykdom, så lenge denne ikke helt er gått tapt.

       Komiteen vil understreke at noe av det viktigste for å gi økt livskvalitet er å ha et arbeid å gå til, og et utkomme til å kunne forsørge seg.

       Komiteen viser til prosjekter som har vært gjennomført i regi av arbeidsmarkedsetaten i Oslo, og som viste til gode resultater. Også i Lørenskog er prosjektforberedelser i gang i kommunal regi. Prosjektet er basert på et samarbeid mellom kommune, arbeidskontor, trygdekontor og sosialkontor. Foruten disse prosjektene, bør det også være muligheter for plasser i arbeidsmarkedsbedrifter, samt at det må utvikles nye modeller som er tilpasset mennesker med psykiske lidelser.

       Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om hvordan en kan sikre gode og fleksible arbeidstilbud for mennesker med psykiske lidelser, hvor det bl.a. må legges vekt på avklaring av ansvarsforholdene mellom kommunene og arbeidsmarkedsetaten. »

       Komiteen vil understreke at det er viktig at alle kan ha et arbeid eller en dagaktivitet å delta i. Dette vil gi alle en mulighet til å knytte sosiale nettverk i dagliglivet og gi økt livskvalitet. Andre viktige faktorer som kan øke livskvaliteten, er kontakt med naboer, frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler, samvær med venner m.m. Komiteen vil understreke at hva som oppleves som å ha livskvalitet, vil variere fra menneske til menneske.

       Mennesker med både psykiske lidelser og alvorlig rusmiddelproblem får i dag for liten oppmerksomhet. Komiteen slutter seg derfor til forslaget om å opprette fem regionale institusjonstilbud for dobbeltdiagnose.

       Komiteen støtter forslaget i Psykiatrimeldingen om å opprette to akademiske stillinger innen dette fagområdet. Slike stillinger vil kunne være et viktig bidrag til å styrke dette fagområdes status og forsknings- og utviklingsarbeid.

       Komiteen slutter seg til vurderingene om behovene for omstrukturering og utbygging innen de fylkeskommunale tjenestene. Utbyggingen av distriktspsykiatriske sentra (DPS) bør fortsette. DPS'ene bør også være serviceinstitusjoner for kommunene og bistå lokalt med sin kompetanse.

       Komiteen mener det er riktig å vurdere om psykiatere og kliniske psykologer ansatt i sykehus, poliklinikker og ved distriktspsykiatriske sentra bør kunne utløse refusjon på linje med unntaket innen pediatri og et forslag i St.prp. nr. 61 (1997-1998) for kreft.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme sak om at psykiatere og kliniske psykologer skal kunne utløse refusjon også når undersøkelse/behandling finner sted utenfor eget sykehus, poliklinikk eller distriktspsykiatrisk senter. »

       Etniske minoriteter kan ha særskilte behov som må imøtekommes. Eldre samer må få tilbud både om faglig hjelp og de nødvendige behov dekket av mennesker som snakker samisk. Komiteen har merket seg at det i opptrappingsplanen er foreslått utbygd en samiskspråklig familieavdeling i Karasjok, og at de samiske sentrene i Karasjok og Lakselv er foreslått bygd ut til samiskspråklige kompetansesentre. Komiteen slutter seg til dette.

       Det er i dag mangel på kompetanse for å gi et godt tilbud til ulike etniske grupper og mennesker med asyl- og flyktningebakgrunn, ut fra de spesielle behov de har. Komiteen mener det er viktig å sørge for utvikling av slik kompetanse. Behandlende fagpersonell bør få god informasjon om ulike kulturer og opplæring i praktisk bruk av tolk for å hjelpe fremmedspråklige som har psykiske lidelser.

5. Personellbehov, utdanning, forskning m.v.

5.1 Sammendrag

       Det uttales at utbyggingen av de ulike tjenestetilbudene for mennesker med psykiske lidelser vil gi et samlet personellbehov på ca 9.275 nye årsverk i løpet av planperioden 1999-2006, herav ca 375 leger, ca 940 psykologer, ca 4.360 høyskoleutdannet helse-/sosialpersonell og ca 3.600 personell uten høyere helse-/sosialfaglig utdanning. Det legges i opptrappingsplanen opp til en sterk økning i andelen leger og psykologer i takt med økt vekt på aktiv behandling.

       Etter departementets vurdering må psykiatrien regne med en viss mangel på leger og psykologer, mens tilgangen på høyskoleutdannet personell sett under ett vil være tilstrekkelig for å møte etterspørselen som følge av opptrappingsplanen.

       Departementet viser til at det som en frivillig ordning er innført turnustjeneste i psykiatriske institusjoner for leger, og uttaler at man i forbindelse med fastsettelse av ny turnusforskrift vil vurdere å gjøre psykiatri til en obligatorisk del av turnustjenesten for leger.

       Totalt sett mener departementet at det vil bli en rimelig balanse mellom den økte etterspørselen og sannsynlig tilgang på personell i planperioden.

       Departementet har startet gjennomgang av arbeidsformene i poliklinikkene i både voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien med sikte på at flere pasienter skal kunne behandles pr. årsverk. Departementet anser på begge disse områdene en økning av produktiviteten på 50 % som realistisk.

       Departementet har etablert Forum for organisasjonsutvikling i sykehus som også skal se på utfordringene i psykisk helsevern. Det uttales at økt bruk av økonomisk og administrativt personell i psykiatrien vil gi helse- og sosialpersonellet muligheter til ytterligere vektlegging av klientrettet arbeid.

       Det foreslås å øke bevilgningen til utdanningstiltak i barne- og ungdomspsykiatrien med 50 mill. kroner og til videre- og etterutdanningstiltak i voksenpsykiatrien med 71 mill. kroner. Det foreslås videre en økning i tilskudd til forskningsformål på 40 mill. kroner i løpet av planperioden til Norges forskningsråds programmer for mental helse og helsetjenesteforskning, schizofreniforskning, statistikkutvikling for å styrke kunnskapsgrunnlaget, og til et program for evaluering av opptrappingsplanen.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteen er enig i vurderingen om at mer og bedre utdannet personell er viktig for styrkingen av tilbudene til mennesker med psykiske lidelser. Komiteen slutter seg derfor til forslagene om økt satsing på rekruttering til psykiatrien og etter- og videreutdanning.

       Komiteen vil slutte seg til forslaget om utredning av obligatorisk turnus innen psykiatrien for leger, og mener dette er viktig både av hensyn til rekruttering og ikke minst for økt kunnskap om psykiske lidelser hos leger generelt.

       Komiteen vil påpeke at det tar tid å tilegne seg kunnskap om psykiske lidelser. Komiteen ber derfor Regjeringen vurdere å gjøre kunnskap om psykiske lidelser til en større del av medisinerstudiet og på flere trinn i utdanningen.

       Komiteen mener at hjelpepleiere og omsorgsarbeidere innen den psykiatriske helsetjeneste er lite omtalt i proposisjonen. I dag utgjør hjelpepleiere i den psykiatriske helsetjeneste et ikke ubetydelig antall årsverk, og brorparten av hjelpepleierne i tjeneste har også en etterutdannelse innen psykiatri. Komiteen mener at hjelpepleiere og omsorgsarbeidere også i fremtiden må ha sin naturlige plass innen den psykiatriske helsetjeneste, og at det bør legges opp til en bedre og utvidet etterutdannelse for denne gruppe helsepersonell.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre stiller seg positivt til at det er igangsatt en prøveordning med turnustjeneste i psykiatriske institusjoner for leger. Disse medlemmer mener at skal denne tjenesten gjøres obligatorisk for turnuskandidatene, forutsetter det at det finnes en godkjent psykiatrisk avdeling ved det sykehuset der den somatiske turnustjenesten utføres. Det vil etter disse medlemmers mening ikke være riktig å pålegge turnuskandidater enda en flytting i løpet av turnustiden.

       Disse medlemmer vil bemerke at i en tid med knapphet på fagpersonell innen psykiatrien er det desto mer viktig at dette personellets faglige kunnskaper blir utnyttet til pasientrelatert arbeid, og at dette fagpersonellet i langt mindre grad enn tilfelle er i dag, tillegges administrative og merkantile arbeidsoppgaver. Disse medlemmer er tilfreds med at fylkeskommunene har inngått driftsavtale med private psykologer og psykiatere, men disse medlemmer mener fortsatt at det vil være mulig å opprette enda flere driftsavtaler. Det er en kjent sak at privatpraktiserende psykiatere og psykologer behandler langt flere pasienter pr. årsverk enn hva tilfelle er ved de offentlige psykiatriske poliklinikkene. Denne ressursen må etter disse medlemmers skjønn utnyttes maksimalt, og dette kan best gjøres ved å imøtekomme søknadene om private driftsavtaler med alle psykiatere og psykologer som er interessert i dette, også i mindre stillingsbrøker.

       Disse medlemmer sier seg tilfreds med at det i planperioden er avsatt midler til en betydelig øket innsats innen forskning på dette feltet.

       Disse medlemmer viser til at psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi møter praksisfeltets behov for utvidet kunnskap og brukernes behov for spisskompetanse innenfor rammen av helsefremmende og kurativ virksomhet. Disse medlemmer mener dette krever faglig innsikt utover de rammer grunnutdanningen gir mulighet for. Fysioterapeuter som arbeider i 2. linjetjenesten, melder om mangel på fysioterapeuter med spesialkompetanse de kan henvise til, og at det også for barn og unge med psykiske lidelser er stor mangel på fysioterapeuter med spesialkompetanse.

       Disse medlemmer viser til at det i opptrappingsplanen for psykisk helse 1997-98 er foreslått å øke antall driftsavtaler for privatpraktiserende psykiatere og psykologer med 50 prosent.

       Disse medlemmer mener det er behov for at dette utvides til også å omfatte fysioterapeuter med videreutdanning eller spesialistkompetanse i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utvide antallet driftsavtaler for privatpraktiserende fysioterapeuter med videreutdanning eller spesialistkompetanse i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi med 50 prosent. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som positivt at Regjeringen foreslår å utrede psykiatri som en del av legenes turnustjeneste. Dette medlem vil anmerke at det ved den økte satsingen på psykiatri i kommunene vil være et særlig behov for å styrke kompetansen innen psykiatri her, og at dette også bør ha konsekvenser for hvilken del av legenes turnustjeneste som vurderes utvidet. Dette medlem vil vise til de betydelige problemer som man i dag har i landets kommuner med å rekruttere leger til de ulike kommunelegestillingene, særlig betinget av de bedrede lønnsvilkårene for sykehusleger. En utvidelse av turnustjenesten ved sykehusene kan bidra til å forrykke denne ubalansen ytterligere, ved at de ulike trurnusleger dermed i sterkere grad føler tilhørighet med sykehusmiljøet, mens turnustjenesten i distrikt kan oppleves som en « gjestevisitt » som gir liten opplevelse av lokal tilhørighet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det innenfor EØS-området er satt et krav om to års samlet veiledningstjeneste for å kunne arbeide som lege i selvstendig praksis når annen lege ikke har et overordnet ansvar. Flertallet vil på denne bakgrunn tilrå at Regjeringen vurderer en utvidelse av turnustjenesten i distrikt fra et halvt til ett år, og der man det siste halvåret vektlegger en veiledning innen psykiatri, med et definert innhold for denne del av tjenesten knyttet til psykiatri. Noe av innholdet kan eksempelvis være veiledende gruppesamlinger for turnuslegene innen fagfeltet psykiatri, hospitering innad i psykiatriske sengeposter eller sykehusavdelinger, og lokal veiledning av tilgjengelig helsepersonell som spesielt har kompetanse innen, og arbeider med psykiatri i de enkelte kommuner. Turnuslegenes arbeid i kommunen dette halvår vil for øvrig etter flertallets syn kunne ha det samme innhold som første halvår, med deltagelse i legevakt, vanlige pasientlister samt ulike former for tilsynslegevirksomhet, men der praksisen tilrettelegges for spesiell vektlegging av det psykiatriske fagfeltet (eksempelvis gjennom tilsynslegeoppgaver knyttet til lokale psykiatriske institusjoner, og ved spesielt oppfølgingsansvar for psykiatriske pasienter i turnuslegens praksis).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil tilrå at en utvidelse som skissert først gjøres frivillig for de ulike turnusleger, men der ulike virkemiddelordninger, inkludert avlønning, tilgang til rettigheter som ellers er gitt lokalt ( eksempelvis nedskrivning av studielån), samt øvrige gunstige stimuleringstiltak, skal ha som formål at en størst mulig andel av turnuslegene vil ha ønske å gjennomføre også denne delen av tjenesten.

       Dette medlem vil påpeke at en utvidelse på disse premisser både vil kunne bidra til å heve turnuslegenes kompetanse knyttet til fagfeltet psykiatri, men at ordningen også vil kunne tenkes å virke rekrutterende til de ulike legestillingene i landets kommuner, betinget av at turnuslegenes sosiale relasjoner til den enkelte kommune ventelig vil være sterkere ved ett års opphold i kommunen enn når dette bare har en varighet av 6 måneder.

6. Innretning av de økonomiske virkemidlene. Resultatoppfølging

6.1 Sammendrag

       Det vises til at dagens tilskuddsordninger innebærer at tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser i kommunene og fylkeskommune i hovedsak er finansiert av frie inntekter fra skatter og rammetilskudd gjennom inntektssystemet. Totale brutto driftsutgifter for psykisk helsevern i fylkeskommunene var i 1996 6,1 mrd. kroner. Det finnes ikke kommunale regnskapstall som viser hvor stor andel av kommunale budsjetter som brukes til tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Det skyldes at disse tjenestene er en integrert del av det kommunale tjenestetilbudet der det ikke skilles mellom ulike brukergrupper.

       Opptrappingsplanen innebærer at det kommunale tilbudet til mennesker med psykiske lidelser skal styrkes med en økning i driftsutgiftene på 2,1 mrd. kroner i løpet av planperioden. Kommunene vil bli satt i stand til å dekke deres andel av disse merutgiftene gjennom dels en styrking av det eksisterende øremerkede tilskuddet på Sosial- og helsedepartementets budsjett, dels økte inntekter fra brukerbetaling med gjeldende regelverk. Tilskuddsmidlene vil hovedsakelig bli fordelt i tråd med inntektssystemets kostnadsnøkkel for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Departementet vil komme tilbake med forslag til fordeling i Statsbudsjettet for 1999. Tilskuddsordningene for omsorgsboliger skal dimensjoneres i tråd med investeringsbeløpet som følger av opptrappingsplanen. Det kreves politisk vedtatt psykiatriplan for at tilskudd skal utbetales.

       Opptrappingsplanen innebærer videre en styrking av fylkespsykiatrien med om lag 2,1 mrd. kroner i økte driftsutgifter i løpet av planperioden. Fylkeskommunene vil bli satt i stand til å dekke disse merutgiftene gjennom en styrking av det eksisterende øremerkede tilskuddet på departementets budsjett, økte polikliniske-/spesialistrefusjoner samt økte inntekter fra brukerbetaling ved poliklinisk behandling. Tilskuddsmidlene (utenom eksisterende refusjonsordninger for poliklinikker og privatpraktiserende spesialister) vil hovedsakelig bli fordelt i tråd med inntektssystemets kostnadsnøkkel for den fylkeskommunale helsetjenesten. Departementet vil komme tilbake med forslag til fordeling i statsbudsjettet for 1999. Fylkeskommunene får dekket utgiftene til investeringer som følger av opptrappingsplanen gjennom 60 prosent statlig refusjon og 40 prosent gjennom styrking av frie inntekter. Kapitalrefusjonsordningen foreslås utvidet til å omfatte psykiatriske sykehus/sykehusavdelinger med virkning fra 1. januar 1999.

       Departementet vil fortløpende følge opp opptrappingsplanen gjennom de mål og resultatkrav som vil bli stilt for tilskuddsordningene, samt overvåke gjennomføringen av kommunale og fylkeskommunale planer. Det vil bli etablert et eget evalueringsprogram for å følge effektene av opptrappingsplanen etterhvert som denne gjennomføres, og eventuelt justere bruken av virkemidlene.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til de vurderinger og konklusjoner som er gjort i opptrappingsplanen med hensyn til innretning av økonomiske virkemidler.

       Som det kommer til utrykk i opptrappingsplanen, er det viktig med fokus på ressursutnyttelsen i psykiatrien, når betydelige midler nå skal benyttes. Disse midlene skal komme pasientene til gode, og må gjenspeiles i at flere får behandling enn i dag.

       Komiteen vil vise til at et flertall i Stortinget ved behandlingen av Psykiatrimeldingen ( Innst.S.nr.258 (1996-1997)) uttrykte støtte til at øremerkede tilskudd skulle ha en sentral rolle i den videre utbyggingen av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at økte driftsutgifter i kommunene dekkes av øremerkede tilskudd fordelt etter objektive kriterier. Dette sikrer at alle kommuner og fylker kan få full nytte av de øremerkede tilskuddene, fordi det ikke kreves egenandel.

7. Budsjettmessige konsekvenser av opptrappingsplanen

7.1 Sammendrag

       Det uttales at opptrappingsplanen vil bli fulgt opp med forslag til økte bevilgninger i statsbudsjettet for 1999 og i kommende års budsjettframlegg i tråd med hovedtallene i proposisjonen.

       Det tilrås at det på statsbudsjettet for 1998 tilleggsbevilges 20 mill. kroner til ulike psykiatriformål med følgende fordeling:

7.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringen forslag til endringer i statsbudsjettet for 1998.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det i forbindelse med sosialkomiteens høringer i angjeldende sak framkom et ønske fra flere av høringsinstansene om at planens totale gjennomføringstid ble avkortet. En gjennomføring over tre stortingsperioder kan medføre at det oppstår usikkerhet om at de intensjoner som i dag legges til grunn, vil bli fulgt til enden av planperioden. Dette medlem vil derfor se det som formålstjenlig at man korter ned opptrappingsplanen slik at denne er sluttført innen 2005 i stedet for i 2006.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for at opptrappingsplanen for psykisk helse gjennomføres innen år 2005. »

8. Overføring av Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri fra staten til Oslo kommune

8.1 Sammendrag

       Det redegjøres for bakgrunnen for at det ved ulike anledninger er foreslått at Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) skal overføres fra staten til Oslo kommune. Det vises videre til at det i Psykiatrimeldingen på nytt ble fremmet forslag om at det skulle tas opp forhandlinger med Oslo kommune om overdragelse av SSBU, og at Stortinget sluttet seg til dette og i tillegg fattet følgende vedtak ( Innst.S.nr.258 (1996-1997) vedtak V):

       Det uttales at målet om utbygging av barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner i fylkene, eller utarbeiding av planer for dette, nå er oppnådd, og at for Oslo kommunes vedkommende er overtagelse av SSBU et ledd i å fullføre denne utbyggingen.

       Det framholdes videre at når det gjelder oppgaver som det ikke er naturlig eller mulig for institusjonene i fylkene å løse, er det i dag behov for mer enn én sentral institusjon for å ivareta disse. Etableringen av regionsentre i helseregion 3, 4 og 5 representerer en styrking av disse funksjonene på landsbasis i samarbeid med tjenestetilbudet i fylkene. Omforming av deler av virksomheten ved SSBU til regionsenter for helseregion 1 og 2 sammen med Nic Waals Institutt er et ledd i å bygge opp disse funksjonene til et tilfredsstillende nivå på landsbasis. Det aktuelle regionsenteret skal etter departementets mening ha et særlig ansvar for forsknings- og utviklingsarbeid innen det barne- og ungdomspsykiatriske fagområdet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan lands- og flerregionale funksjoner i barne- og ungdomspsykiatrien bør ivaretas.

       Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag om overdragelse av Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri til Oslo kommune i samsvar med en avtale mellom Oslo kommune og staten. Avtalen er tatt med som vedlegg til proposisjonen.

       Det redegjøres for fylkeskommunenes bruk av SSBU i dag, og uttales at det i en overgangsperiode må settes av et visst antall plasser ved SSBU til pasienter fra andre fylker. I avtalen forutsettes det at 18 plasser ved SSBUs ungdomsavdelinger fra og med. 1. januar 1999 skal disponeres av Oslo kommune. De resterende 6 ungdomsplassene skal de øvrige fylkeskommunene kunne benytte. Denne overgangsperioden vil gjelde til og med 2001. Senest 1. januar 1999 skal partene i fellesskap ha vurdert mulighetene for å øke SSBUs totale kliniske kapasitet ved å bygge nye behandlingsavdelinger. Dette vil være et ledd i den videre utbyggingen av barne- og ungdomspsykiatrien som omfatter samtlige fylkeskommuner.

       Departementet vurderer den løsningen man er kommet fram til sammen med Oslo kommune, som tilfredsstillende sett i forhold til andre fylkeskommuners behov for fortsatte tjenester fra SSBU. Etter departementets syn oppnår man samtidig at barn og unge i Oslo får et bedre tjenestetilbud. I denne sammenhengen vil departementet understreke at barn og ungdom som både tilhører barnevernets og barne- og ungdomspsykiatriens ansvarsområder, får ta del i det utvidede behandlingstilbud som både denne overdragelsen og satsingen generelt representerer.

       Det uttales at dersom SSBU ikke overdras til Oslo kommune nå, må det forutsettes at Oslo setter i gang bygging av egen klinikk, noe som vil innebære en ytterligere konsentrasjon av fagpersonell til det sentrale østlandsområdet.

       Det understrekes at SSBUs spesialiserte kompetanse vil bli videreført og utviklet gjennom institusjonens funksjon som universitetsklinikk, ved at den skal dekke kliniske regionsfunksjoner for helseregion 1 og 2 og i tillegg tjenestene for Oslos befolkning, og ved at undervisnings- og forskningsvirksomheten vil bli videreført og styrket.

       Avtalene innebærer at utgiftene over Sosial- og helsedepartementets budsjett vil bli redusert med 20,8 mill. kroner i 1999. Sosial- og helsedepartementet vil i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen komme tilbake med forslag om hvordan de reduserte utgiftene knyttet til denne overdragelsen kan benyttes til styrking av barne- og ungdomspsykiatrien på landsbasis som ledd i opptrappingsplanen for psykiatri.

8.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, er fornøyd med at Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) nå kan overføres fra staten til Oslo kommune. Som Stortinget tidligere har vedtatt, skal det opprettes regionsentre for alle helseregionene, og det har vært et mål å gi behandling nærmest mulig hjemstedet.

       Overgangsperioden er viktig for å sikre et godt tilbud fram til tidspunktet når alle regionene har fått sine regionsentre på plass/i funksjon.

       Det er i opptrappingsplanen lagt vekt på at en forutsetter at utvidet behandlingstilbud som følge av overdragelse av SSBU og den generelle satsingen, skal komme barn til gode som tilhører barnevernet så vel som barne- og ungdomspsykiatrien.

       Flertallet slutter seg til avtalen og forutsetter at de ansatte deltar og har medinnflytelse i prosessen fram mot endelig overdragelse.

       Flertallet merker seg at departementet skal komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan lands- og flerregionale funksjoner bør ivaretas. Flertallet har merket seg avtalens forutsetning om at fylkeskommuner utenfor Oslo skal disponere 6 plasser frem til 2001. Flertallet mener departementet raskt må avklare hvordan behandlingstilbudet skal kunne erstattes med samme faglig kvalitet når overgangsperioden er over.

       Flertallet ber om at overgangsperioden om nødvendig varer ut over år 2001, og minst inntil tilstrekkelig antall plasser er bygd opp i de andre helseregionene.

       Flertallet viser til at SSBU ifølge avtalen om overdragelse til Oslo fortsatt skal være sykehus med universitetsklinikkfunksjoner og videre til forslaget om å etablere regionsenteret for region 1 og 2 som en stiftelse som skal inngå samarbeidsavtaler med fylkeskommunene og Nic Waals Institutt. Departementet vil ifølge St.prp. nr. 63 (1997-1998) finansiere 2,5 stillinger til undervisning og forskning.

       Flertallet viser til at SSBU har lagt stor vekt på å integrere forskning og klinisk fagutvikling. Flertallet vil særlig peke på at denne kliniske forskning har bidratt til å utvikle spesialfunksjoner som ledd i regions- og flerregionale funksjoner, f.eks. diagnostikk og behandling av psykoser hos barn og unge, utviklingsforstyrrelser, alvorlige spiseforstyrrelser og nevrobiologiske forstyrrelser. SSBU har derfor ifølge flertallet ivaretatt intensjonene i St.meld. nr. 25 (1996-1997) om samarbeid og nærhet mellom psykiatri og somatikk.

       Flertallet mener det er viktig å ivareta de faglige og forskningsmessige kvaliteter som er bygget opp ved SSBU, og vil understreke viktigheten av at disse funksjonene blir ivaretatt på minst samme nivå som i dag.

       Flertallet viser til pkt. 4 i avtalen og de henvendelser som har kommet vedrørende den planlagte byggingen av Rikshospitalets barnehage. Flertallet ber departementet sørge for at det areal som avsettes til barnehageformål for Rikshospitalet, tar hensyn til den kliniske behandlingen ved SSBU.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti går mot at Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri overføres til Oslo kommune. Disse medlemmer viser til meldingen der departementet uttaler følgende:

       På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det vil være galt å overføre Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri til Oslo kommune. Disse medlemmer er enig med departementet i at Oslo får et bedre tjenestetilbud til barn og ungdom på kort sikt, men en overdragelse vil på den annen side sterkt redusere det behov for spisskompetanse innen barne- og ungdomspsykiatrien som andre fylkeskommuner i regionen har behov for. Etter disse medlemmers mening bør Oslos behov for barnepsykiatrisk spesialkompetanse sees i sammenheng med det tilbud SSBU gir, og søkes samordnet med dette. En slik løsning vil etter disse medlemmers syn kunne motvirke en ytterligere konsentrasjon av fagpersonell i det sentrale østlandsområdet. Poenget er etter disse medlemmers mening at en da opprettholder det tilbudet ved SSBU til distriktene som en i dag har, og som distriktene ønsker å benytte i fremtiden.

       Disse medlemmer mener at SSBU fortsatt bør være en spisskompetanseinstitusjon med landsdekkende tilbud slik institusjonen fungerer i dag. Disse medlemmer viser til at uavhengig av regioninndelingen vil resultatet av en overføring av SSBU til Oslo bety at regionen mister sin barne- og ungdomspsykiatriske regiontjeneste. En overføring av SSBU til Oslo kommune vil ikke medføre en økning av kapasiteten innen barne- og ungdomspsykiatrien. Videre vil disse medlemmer understreke at den betydelige forsknings- og undervisningsvirksomhet som i dag foregår ved SSBU, vil bli løsrevet fra et miljø med kliniske tjenester.

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til merknader fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i Innst.S.nr.258 (1996-1997):

       Disse medlemmer viser til at signalene fra fagmiljøene mot å overdra SSBU til Oslo kommune i dag er like sterke som de var for ett års tid tilbake. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til høring i komiteen ved administrerende overlege Otto W. Stenfeldt-Foss. Disse medlemmer viser til at Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri inneholder rikets mest avanserte miljø, både behandlingsmessig, utdanningsmessig og forskningsmessig. SSBU står i første rekke for den klinisk akademiske utvikling av norsk barne- og ungdomspsykiatri, og representerer også vårt eneste senter for integrert klinisk forskningsmessig og utdannelsesmessig virksomhet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen overføre Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri til Rikshospitalet slik at det kan utgjøre kjernen i det av sosialkomiteens uttrykte ønske om at Rikshospitalet også skal ha et kompetansesenter for psykiatri. »

9. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen utvide antallet driftsavtaler for privatpraktiserende fysioterapeuter med videreutdanning eller spesialistkompetanse i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi med 50 prosent.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for at opptrappingsplanen for psykisk helse gjennomføres innen år 2005.

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen overføre Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri til Rikshospitalet slik at det kan utgjøre kjernen i det av sosialkomiteens uttrykte ønske om at Rikshospitalet også skal ha et kompetansesenter for psykiatri.

10. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

I.

       I statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:

II.

       Stortinget gir sin tilslutning til at det gjennomføres en opptrappingsplan for styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser i tråd med hovedlinjene i St.prp. nr. 63 (1997-1998).

III.

       Stortinget samtykker i at Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri overdras vederlagsfritt fra staten til Oslo kommune i samsvar med avtale vedlagt St.prp. nr. 63 (1997-1998).

IV.

       Stortinget ber Regjeringen fremme konkrete tiltak for å sikre forpliktende samarbeid mellom arbeidsmarkedsetaten, trygdekontor, sosialkontor og helsevesenet, samt mellom kommuner og fylkeskommuner.

V.

       Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om hvordan en kan sikre gode og fleksible arbeidstilbud for mennesker med psykiske lidelser, hvor det bl.a. må legges vekt på avklaring av ansvarsforholdene mellom kommunene og arbeidsmarkedsetaten.

VI.

       Stortinget ber Regjeringen fremme sak om at psykiatere og kliniske psykologer skal kunne utløse refusjon også når undersøkelse/behandling finner sted utenfor eget sykehus, poliklinikk eller distriktspsykiatrisk senter.