5.1 Sammendrag

       Det uttales at utbyggingen av de ulike tjenestetilbudene for mennesker med psykiske lidelser vil gi et samlet personellbehov på ca 9.275 nye årsverk i løpet av planperioden 1999-2006, herav ca 375 leger, ca 940 psykologer, ca 4.360 høyskoleutdannet helse-/sosialpersonell og ca 3.600 personell uten høyere helse-/sosialfaglig utdanning. Det legges i opptrappingsplanen opp til en sterk økning i andelen leger og psykologer i takt med økt vekt på aktiv behandling.

       Etter departementets vurdering må psykiatrien regne med en viss mangel på leger og psykologer, mens tilgangen på høyskoleutdannet personell sett under ett vil være tilstrekkelig for å møte etterspørselen som følge av opptrappingsplanen.

       Departementet viser til at det som en frivillig ordning er innført turnustjeneste i psykiatriske institusjoner for leger, og uttaler at man i forbindelse med fastsettelse av ny turnusforskrift vil vurdere å gjøre psykiatri til en obligatorisk del av turnustjenesten for leger.

       Totalt sett mener departementet at det vil bli en rimelig balanse mellom den økte etterspørselen og sannsynlig tilgang på personell i planperioden.

       Departementet har startet gjennomgang av arbeidsformene i poliklinikkene i både voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien med sikte på at flere pasienter skal kunne behandles pr. årsverk. Departementet anser på begge disse områdene en økning av produktiviteten på 50 % som realistisk.

       Departementet har etablert Forum for organisasjonsutvikling i sykehus som også skal se på utfordringene i psykisk helsevern. Det uttales at økt bruk av økonomisk og administrativt personell i psykiatrien vil gi helse- og sosialpersonellet muligheter til ytterligere vektlegging av klientrettet arbeid.

       Det foreslås å øke bevilgningen til utdanningstiltak i barne- og ungdomspsykiatrien med 50 mill. kroner og til videre- og etterutdanningstiltak i voksenpsykiatrien med 71 mill. kroner. Det foreslås videre en økning i tilskudd til forskningsformål på 40 mill. kroner i løpet av planperioden til Norges forskningsråds programmer for mental helse og helsetjenesteforskning, schizofreniforskning, statistikkutvikling for å styrke kunnskapsgrunnlaget, og til et program for evaluering av opptrappingsplanen.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteen er enig i vurderingen om at mer og bedre utdannet personell er viktig for styrkingen av tilbudene til mennesker med psykiske lidelser. Komiteen slutter seg derfor til forslagene om økt satsing på rekruttering til psykiatrien og etter- og videreutdanning.

       Komiteen vil slutte seg til forslaget om utredning av obligatorisk turnus innen psykiatrien for leger, og mener dette er viktig både av hensyn til rekruttering og ikke minst for økt kunnskap om psykiske lidelser hos leger generelt.

       Komiteen vil påpeke at det tar tid å tilegne seg kunnskap om psykiske lidelser. Komiteen ber derfor Regjeringen vurdere å gjøre kunnskap om psykiske lidelser til en større del av medisinerstudiet og på flere trinn i utdanningen.

       Komiteen mener at hjelpepleiere og omsorgsarbeidere innen den psykiatriske helsetjeneste er lite omtalt i proposisjonen. I dag utgjør hjelpepleiere i den psykiatriske helsetjeneste et ikke ubetydelig antall årsverk, og brorparten av hjelpepleierne i tjeneste har også en etterutdannelse innen psykiatri. Komiteen mener at hjelpepleiere og omsorgsarbeidere også i fremtiden må ha sin naturlige plass innen den psykiatriske helsetjeneste, og at det bør legges opp til en bedre og utvidet etterutdannelse for denne gruppe helsepersonell.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre stiller seg positivt til at det er igangsatt en prøveordning med turnustjeneste i psykiatriske institusjoner for leger. Disse medlemmer mener at skal denne tjenesten gjøres obligatorisk for turnuskandidatene, forutsetter det at det finnes en godkjent psykiatrisk avdeling ved det sykehuset der den somatiske turnustjenesten utføres. Det vil etter disse medlemmers mening ikke være riktig å pålegge turnuskandidater enda en flytting i løpet av turnustiden.

       Disse medlemmer vil bemerke at i en tid med knapphet på fagpersonell innen psykiatrien er det desto mer viktig at dette personellets faglige kunnskaper blir utnyttet til pasientrelatert arbeid, og at dette fagpersonellet i langt mindre grad enn tilfelle er i dag, tillegges administrative og merkantile arbeidsoppgaver. Disse medlemmer er tilfreds med at fylkeskommunene har inngått driftsavtale med private psykologer og psykiatere, men disse medlemmer mener fortsatt at det vil være mulig å opprette enda flere driftsavtaler. Det er en kjent sak at privatpraktiserende psykiatere og psykologer behandler langt flere pasienter pr. årsverk enn hva tilfelle er ved de offentlige psykiatriske poliklinikkene. Denne ressursen må etter disse medlemmers skjønn utnyttes maksimalt, og dette kan best gjøres ved å imøtekomme søknadene om private driftsavtaler med alle psykiatere og psykologer som er interessert i dette, også i mindre stillingsbrøker.

       Disse medlemmer sier seg tilfreds med at det i planperioden er avsatt midler til en betydelig øket innsats innen forskning på dette feltet.

       Disse medlemmer viser til at psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi møter praksisfeltets behov for utvidet kunnskap og brukernes behov for spisskompetanse innenfor rammen av helsefremmende og kurativ virksomhet. Disse medlemmer mener dette krever faglig innsikt utover de rammer grunnutdanningen gir mulighet for. Fysioterapeuter som arbeider i 2. linjetjenesten, melder om mangel på fysioterapeuter med spesialkompetanse de kan henvise til, og at det også for barn og unge med psykiske lidelser er stor mangel på fysioterapeuter med spesialkompetanse.

       Disse medlemmer viser til at det i opptrappingsplanen for psykisk helse 1997-98 er foreslått å øke antall driftsavtaler for privatpraktiserende psykiatere og psykologer med 50 prosent.

       Disse medlemmer mener det er behov for at dette utvides til også å omfatte fysioterapeuter med videreutdanning eller spesialistkompetanse i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utvide antallet driftsavtaler for privatpraktiserende fysioterapeuter med videreutdanning eller spesialistkompetanse i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi med 50 prosent. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som positivt at Regjeringen foreslår å utrede psykiatri som en del av legenes turnustjeneste. Dette medlem vil anmerke at det ved den økte satsingen på psykiatri i kommunene vil være et særlig behov for å styrke kompetansen innen psykiatri her, og at dette også bør ha konsekvenser for hvilken del av legenes turnustjeneste som vurderes utvidet. Dette medlem vil vise til de betydelige problemer som man i dag har i landets kommuner med å rekruttere leger til de ulike kommunelegestillingene, særlig betinget av de bedrede lønnsvilkårene for sykehusleger. En utvidelse av turnustjenesten ved sykehusene kan bidra til å forrykke denne ubalansen ytterligere, ved at de ulike trurnusleger dermed i sterkere grad føler tilhørighet med sykehusmiljøet, mens turnustjenesten i distrikt kan oppleves som en « gjestevisitt » som gir liten opplevelse av lokal tilhørighet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det innenfor EØS-området er satt et krav om to års samlet veiledningstjeneste for å kunne arbeide som lege i selvstendig praksis når annen lege ikke har et overordnet ansvar. Flertallet vil på denne bakgrunn tilrå at Regjeringen vurderer en utvidelse av turnustjenesten i distrikt fra et halvt til ett år, og der man det siste halvåret vektlegger en veiledning innen psykiatri, med et definert innhold for denne del av tjenesten knyttet til psykiatri. Noe av innholdet kan eksempelvis være veiledende gruppesamlinger for turnuslegene innen fagfeltet psykiatri, hospitering innad i psykiatriske sengeposter eller sykehusavdelinger, og lokal veiledning av tilgjengelig helsepersonell som spesielt har kompetanse innen, og arbeider med psykiatri i de enkelte kommuner. Turnuslegenes arbeid i kommunen dette halvår vil for øvrig etter flertallets syn kunne ha det samme innhold som første halvår, med deltagelse i legevakt, vanlige pasientlister samt ulike former for tilsynslegevirksomhet, men der praksisen tilrettelegges for spesiell vektlegging av det psykiatriske fagfeltet (eksempelvis gjennom tilsynslegeoppgaver knyttet til lokale psykiatriske institusjoner, og ved spesielt oppfølgingsansvar for psykiatriske pasienter i turnuslegens praksis).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil tilrå at en utvidelse som skissert først gjøres frivillig for de ulike turnusleger, men der ulike virkemiddelordninger, inkludert avlønning, tilgang til rettigheter som ellers er gitt lokalt ( eksempelvis nedskrivning av studielån), samt øvrige gunstige stimuleringstiltak, skal ha som formål at en størst mulig andel av turnuslegene vil ha ønske å gjennomføre også denne delen av tjenesten.

       Dette medlem vil påpeke at en utvidelse på disse premisser både vil kunne bidra til å heve turnuslegenes kompetanse knyttet til fagfeltet psykiatri, men at ordningen også vil kunne tenkes å virke rekrutterende til de ulike legestillingene i landets kommuner, betinget av at turnuslegenes sosiale relasjoner til den enkelte kommune ventelig vil være sterkere ved ett års opphold i kommunen enn når dette bare har en varighet av 6 måneder.