5.1 Sammendrag

       Fylkesmennenes oppgaver med obligatorisk overprøving av de kommunale vedtakene og utvidete tilsynsoppgaver blir anslått til 26 nye årsverk og 10,8 mill. kroner pr. år.

       Med utgangspunkt i et anslag på 800 tiltak pr. år anslås på grunnlag av nærmere spesifiserte forutsetninger de økonomiske konsekvenser for kommunene til å være merkostnader på 108 mill. kroner på årsbasis. Det foreslås at midlene overføres gjennom en øremerket tilskuddsordning som fordeles til kommunene i forhold til antall psykisk utviklingshemmede over 16 år.

       Når det gjelder fylkeskommunene, uttales det at sjøl om det kan påregnes en viss økning av arbeidsoppgavene og eventuelt kan bli nødvendig med omprioriteringer innen fylkeskommunen, forutsettes det at økte kostnader dekkes innenfor fylkeskommunenes rammer, og at eventuell kompensasjon kan vurderes etter at loven har virket en tid.

       Utgiftene til et eget klageorgan lagt til fylkesnemndene for sosiale saker og til klagebehandling er anslått til omlag 5 mill. kroner.

       De økonomiske konsekvensene av den lovfestede rådgivende gruppa anslås til om lag 1 mill. kroner.

       Ut fra dette blir de samlede kostnader som får budsjettmessige konsekvenser 124,8 mill. kroner på årsbasis.

       De administrative og økonomiske konsekvensene som følger av loven er svært usikre. Departementet forutsetter derfor at de administrative og økonomiske konsekvensene vurderes på nytt etter at loven har virket en tid.

       Loven gjelder for tre år fra iverksettingen. Det framholdes at tidsavgrensningen skal sikre at loven og praktiseringen blir gjort til gjenstand for løpende vurdering, og at erfaringene oppsummeres overfor Stortinget innen utløpet av de tre årene, slik at det kan tas standpunkt til om loven skal fortsette å gjelde eller om det er grunnlag for endringer. Departementet tar sikte på å gi en slik oppsummering i en odelstingsproposisjon der det også vil være mulig å fremme eventuelle lovforslag som erfaringene gir grunnlag for.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig med departementet i at det er vanskelig å anslå et eksakt omfang av de økonomiske konsekvensene som følger av loven.

       Flertallet har bl.a. merket seg uttalelsen fra fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 21. april 1998, når det gjelder ressursbehovet. De samme påpekninger kommer fra flere høringsinstanser, bl.a.flere brukerorganisasjoner, tjenesteyternes fagorganisasjoner og kommunesektoren. Videre vil flertallet peke på de presiseringer som flertallet har lagt inn i innstillingen når det gjelder krav til praktiseringen av loven. Flertallet vil påpeke at det har innskjerpet kravet til behandlingsprosedyrene ved igangsetting, gjennomføring og evaluering av det enkelte tiltak. Dette vil kunne medføre økte utgifter både for kommunene og fylkesmannsembetene. Videre har flertallet presisert behovet for tilsyn og gjennomføringen av disse. Dette vil også kunne bety større ressursbehov både personellmessig og økonomisk.

       Flertallet vil på ny påpeke et forhold som ble tatt opp ved selve lovbehandlingen, og som dreier seg om behovet for å styrke tilgangen på, og det faglige innhold i, verge/hjelpevergefunksjonen. Flertallet ber om at Regjeringen ser nærmere på behovet for å styrke denne funksjonen både faglig og økonomisk.

       Flertallet vil også understreke fylkeskommunens rolle når det gjelder gjennomføringen av loven og de økonomiske følgene. Flertallet sier seg enig med departementet i at dette må følges nøye, og flertallet vil be om at en vurdering av følgene gjøres fort-løpende og eventuelt følges opp i kommende budsjettframlegg.

       Flertallet er glad for det arbeidet departementet vil igangsette gjennom Norges forskningsråd når det gjelder rettssikkerhetsproblemene som er knyttet til loven. Videre vil flertallet understreke behovet for ressurser i forbindelse med utvidelsen av den rådgivende gruppen og en løpende tilrettelegging og rapportering i forbindelse med evalueringsarbeidet som skal være et vesentlig grunnlag for lovbehandlingen om tre år.

       Flertallet ser det største ressursbehovet i forhold til informasjon og skolering av tjenesteytere og saksbehandlere i forvaltningen. Økt krav til generell kompetanseheving og utdanning av fagpersonell sammen med forskning og utvikling av alternative metoder til bruk av tvang i tjenesteytingen må prioriteres høyt for å etterkomme intensjonene om en tjeneste der livskvalitet og menneskeverd er sikret på en akseptabel måte.

       Flertallet ber departementet komme tilbake med et revidert økonomisk opplegg i tråd med justeringene i denne innstillingen når det gjelder kommende driftsår.