Brev fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen til Barne- og familiedepartementet, datert 27. april 1998.

Ang. St.prp. nr. 53 (1997-1998) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre

       Komiteen ønsker opplyst hvor mange av høringsinstansene som har uttalt seg for kontantstøtte, og hvor mange som har uttalt seg imot.

       I tillegg ønskes opplyst hvor stor prosentandel av høringsinstansene som er negative til kontantstøtte, og hvor stor andel er positive.

Svarbrev fra Barne- og familiedepartementet til familie-, kultur og administrasjonskomiteen, datert 30. april 1998.

St.prp. nr. 53 (1997-1998) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre

       Jeg viser til brev av 27. april 1998 der komiteen ønsker opplysninger om hvor mange av høringsinstansene som har uttalt seg for kontantstøtte, og hvor mange som har uttalt seg i mot. I tillegg ønskes opplyst hvor stor prosentandel av høringsinstansene som er negative til kontantstøtte, og hvor stor andel som er positive.

       Som opplyst i proposisjonen ble høringsnotatet sendt nær 160 høringsinstanser, mens det foreligger svar fra om lag 150. Av disse var det noen få som meldte at det ikke ville bli gitt uttalelse i saken.

       Som bakgrunn for mitt svar til komiteen viser jeg også til at registrerte politiske partier var blant høringsinstansene. Fra denne kategorien høringsinstanser har det i det alt vesentlige kommet kommentarer fra regionale og lokale lag, de aller fleste er fra Kristelig Folkeparti med positiv oppslutning om reformen. Disse holdes utenfor i omtalen nedenfor, idet jeg antar at det er synet på kontantstøtten hos de øvrige høringsinstanser som komiteen ønsker opplysninger om.

       Blant de øvrige høringsuttalelser - som tilsammen utgjør ca 135 - er det ikke helt enkelt å gruppere etter « for » eller « mot » kontantstøtten, eller angi hvor stor prosentandel som er « negative » eller « positive ». Dette skyldes at høringsinstansene representerer ulike etater og instanser og at de derfor har et ulikt utgangspunkt for hva, eller hvilke sider ved reformen, som de har funnet det aktuelt å uttale seg om. Det er følgelig et betydelig antall høringsinstanser som uttaler seg med det som utgangspunkt at de tar beslutningen om å innføre reformen til etterretning. Blant disse kan én og samme høringsinstans ha hatt både positive og kritiske kommentarer til sider ved reformen, eller høringsinstansen har uttalt seg om avgrensede områder uten å ha tilkjennegitt et klart « for » eller « mot » reformen som sådan.

       I den gjennomgangen departementet har gjort, omfatter ovennevnte kategori høringsuttalelser nær 60 prosent, mens de resterende vel 40 prosent kan sies å uttrykke seg slik at svaret kan tolkes enten « for » eller « mot ».

       Av den samlede bunken på i alt ca 135 uttalelser kan om lag femtedelen (20 prosent) sies å være klart « for », mens en annen femtedel enten har uttrykt klar motstand eller har så sterke innvendinger at de må sies å være « mot ».

       Jeg vil føye til at svært mange av høringsuttalelsene er omfattende og at mange ulike sider ved reformen blir kommentert. Det store arbeid som er nedlagt i høringsuttalelsene avtvinger respekt. Jeg må derfor be om forståelse for at det - som nevnt innledningsvis - ikke er enkelt å gi et kort sammenfattende svar på komiteens spørsmål der høringsinstansenes ytringer blir oppsummert med den korrekthet som deres engasjement fortjener.