Etter Riksrevisjonens vurdering er det klart uheldig at det ikke fra starten av er etablert en felles forståelse mellom departementet og fylkeskommunene om grunnlaget for omfangsberegningene.

       Under behandlingen av St.meld. nr. 33 (1991-1992) sluttet et flertall i kirke- og undervisningskomiteen seg til en målsetting på landsbasis om at en tredjedel av avgangskullet fra grunnskolen skal få tilbud om læreplass. Riksrevisjonens undersøkelse viser at ingen av de besøkte fylkeskommunene har nådd et slikt mål.

       Riksrevisjonen fastholder at de økonomiske konsekvensene ikke ble tilfredsstillende presentert for Stortinget før reformen ble vedtatt. Det vises i denne sammenhengen til at St.meld. nr. 33 (1991-1992) ikke inneholder noen beregninger av forventede framtidige utgifter til videregående opplæring. Informasjon om eventuelle merkostnader er nødvendige opplysninger selv om det etter departementets vurdering var problemer med å videreføre den gamle ordningen.

       Departementets økonomiske oppfølging i ettertid har begrenset seg til en vurdering av fylkeskommunenes samlede utgifter til videregående opplæring ut fra regnskapstall. Etter Riksrevisjonens vurdering burde det dessuten ha vært innhentet informasjon som kunne gjøre det mulig å korrigere for endringer i fylkeskommunenes konteringspraksis over tid, og utført analyser som i større grad undersøker fylkeskommunenes manglende resultatoppnåelse.

       Fra fylkeskommunene framheves det at problemene med å nå omfangskravet ikke i første rekke skyldes utilstrekkelige økonomiske midler. Etter Riksrevisjonens vurdering burde departementet ha etablert en systematisk, løpende og samlet undersøkelse av årsakene til den manglende måloppnåelsen i de enkelte fylkeskommunene. En slik oppfølging ville kunne bidra til et forbedret datagrunnlag og styrket dialog mellom departementet og den enkelte fylkeskommune.

       Riksrevisjonen tar ellers til etterretning at departementet har igangsatt en omfattende forskningsbasert evaluering av Reform  94.