Den gjeldende regel om momskompensasjon ved det offentliges kjøp av visse typer tjenester innebærer at refusjon ytes til den enkelte kommune eller fylkeskommune, ikke til den institusjon eller budsjettenhet som har betalt merverdiavgiften over sine budsjetter.

       Dette medfører i beste fall et forsinkende element i refusjonen til den offentlige enheten som har pådratt seg merverdikostnaden, i verste fall at enheten ikke får refundert kostnadene. Uansett betyr det at de incentivproblemene og konkurransevridende effektene som loven var ment å bøte på, fortsatt eksisterer, fordi det er mer risikofritt å beholde en intern tjenesteyter fremfor en tjeneste fra en momspliktig privat eller offentlig anbyder.

       Forslagsstillerne ber Regjeringen gjøre endringer i forskriftene til loven slik at dette forholdet endres, eller om nødvendig å fremme forslag for Stortinget om endring av lovens § 1 om hvem kompensasjonen skal ytes til.

Bakgrunn

       Stortinget vedtok 17. februar 1995 en lov om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra private, og fra institusjoner som eies eller drives av kommuner eller fylkeskommuner.

       Loven har vært viktig for å skape en mer rettferdig konkurranse ved anbud mellom offentlige og private anbydere. Den har også muliggjort at offentlig eide bedrifter og institusjoner har kunnet konkurrere om oppdrag i markedet, uten at de blir straffet med fordyring av tjenestene grunnet påløpt momsplikt.

       Et mindretall i Stortinget i forrige periode, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Venstre og de uavhengige representantene ønsket å gjøre regelen generell for kjøp av tjenester. Flertallet begrenset refusjonen til kjøp av tjenester som gjelder:

1.	Vask og rens av tekstiler.

2.	Arbeid på bygg, anlegg og annen fast eiendom.

       I regjeringens melding (St.meld. nr. 21 (1993-1994)) og proposisjon ( Ot.prp. nr. 18 (1994-1995) ) og i finanskomiteens innstillinger ( Innst.S.nr.94 (1993-1994) og Innst.O.nr.25 (1994-1995)) var fokus på hvilket virkemiddel som best var egnet til å fjerne konkurransevridningen, og på diskusjonen om ordningen burde gjøres generell eller rettes mot spesifikke bransjer. Det var derfor liten oppmerksomhet rettet mot hvilken prosedyre som skulle gjelde for refusjonen.

       Momskompensasjonsordningen er med på å legge til rette for konkurranseutsetting av tjenestekjøp fra det offentlige, med to virkninger:

-	private bedrifter får utvidet sin mulighet for oppdrag og omsetning

-	enkelte offentlige bedrifter kan utvide sitt virkefelt til også å konkurrere på det private marked. Momsplikten som inntrer dersom mer enn 20 % av omsetningen skjer ved eksterne oppdrag, fører ikke til merverdiavgift for offentlige kjøpere av tjenesten.

       Forslagsstillerne har i det siste fått signaler om at flere fylkeskommunalt eide vaskerier opplever det som et problem at de tjenestene de leverer til fylkeskommunale sykehus får merverdiavgift tillagt prisen. Vaskeriene har en del oppdrag også til private, og er derfor momspliktige. Det er en forutsetning i loven at merverdiavgiften bare refunderes samlet etter hvert kalenderår, men det er et viktigere forbehold med ordningen at refusjon ikke ytes til vedkommende sykehus, men til sykehuseierne. Usikkerheten om refusjonen faktisk kommer sykehuset i hende er et argument for å velge en helt intern vaskeriløsning, som ikke er merverdiavgiftspliktig. Ironisk nok kan det i dette tilfelle ramme offentlig heleide vaskerier som tilbyr sine tjenester i markedet.

       Dette forholdet gir dermed en virkning som strider nettopp mot hovedhensikten med den loven som ble vedtatt i 1995.

       Sykehusene opplever et tilsvarende problem ved utbetalingen av tilskuddene knyttet til den innsatsbaserte finansieringen av pasientbehandlingen. Også her går statens utbetalinger til sykehusene og ikke til sykehusene selv, med de skadevirkningene dette medfører for sykehusenes incitament til økt pasientbehandling.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige tiltak for å sørge for at kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende skjer direkte til den institusjon/budsjettenhet som har anskaffet tjenesten. Regjeringen bes om nødvendig fremme forslag til lovendring for Stortinget. »