Stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen har den 9. februar 1998 fremsatt følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av spørsmålet om straffelovens bestemmelser om aktiv dødshjelp bør endres. »

       I begrunnelsen for forslaget viser forslagsstiller til at spørsmålet om såkalt aktiv dødshjelp i den senere tid har vært diskutert i flere land, også i Norge. Vanligvis forbindes begrepet dødshjelp med at hjelperen (i praksis en lege) selv utfører den handling som utløser døden. Den andre formen for aktiv dødshjelp, medvirkning til selvmord, har man ikke noe eksempel på i rettspraksis, men det forekommer nok i det skjulte.

       I mange andre land - bl.a. Sverige, Tyskland og Frankrike - blir medvirkning til selvmord ikke ansett som noen forbrytelse. Det er ikke tale om at pasienter skal bli utsatt for aktiv dødshjelp uten å ha bedt om det og ingen leger skal kunne pålegges å utføre aktiv dødshjelp. Spørsmålet er om de leger som etter en samvittighetsfull overveielse frivillig etterkommer pasientens ønske om dødshjelp for å slippe ytterligere lidelse, skal straffes for sin hjelp bl.a. ved å fratas legelisensen. I Nederland kan leger bli unntatt fra straffelovens bestemmelser under visse forutsetninger.

       Professorene Johs Andenæs, Andres Bratholm og Finn Seyersted har utarbeidet forslag til endringer i vår straffelovgivning, som bl.a. går ut på å fjerne straffeloven § 236, som fastsetter straff for den som « medvirker til at nogen berøver seg selv Livet ». I § 235 er det i dag bestemt at straffen for drap som er skjedd med avdødes samtykke eller av medlidenhet, kan nedsettes. Her foreslår professorene et tillegg om at straffen kan falle helt bort hvis handlingen blir foretatt for å imøtekomme en bestemt og veloverveid anmodning.

       Uansett hva man måtte mene om aktiv dødshjelp, bør man etter forslagsstillers oppfatning kunne støtte et forslag om at spørsmålet blir utredet på en seriøs måte der også internasjonale erfaringer blir trukket inn.