1. Samandrag

Bakgrunn

       Det er ingen velutviklet tradisjon for private donasjoner til forskningsformål i dagens Norge. Det er en kjensgjerning at norsk privatformue vokser og at bedriftene går med betydelige overskudd. Det er samtidig stort behov for økte midler til forskning ved universiteter og andre uavhengige forskningsinstitusjoner. Fondsbygging for forsknings- og undervisningsformål er lite kjent og benyttet i Norge, men dette er en vei å gå for å skape grunnlag for økt forskningsinnsats.

Uavhengig forskning må styrkes

       Norsk forskning må styrkes på alle plan gjennom økte bevilgninger. Forslaget om skatteincentiv er ment å øke overføringene fra næringsliv og private uten at forskningen blir styrt i like stor grad som ved ren oppdragsforskning. De frie og uavhengige forskningsinstitusjonene vil ved den foreslåtte ordningen også ha en mulighet til å tiltrekke seg private midler, noe som kan gjøre institusjonene mer konkurransedyktige overfor de oppdragsbaserte instituttene.

       Et av de områdene innen forskningen som blir lite ivaretatt i dag, er behovet for å beholde « post-doktorander » i undervisnings- og forskningsstillinger. Et problem er at disse, etter fullført doktorgrad, ofte kjøpes opp av næringslivet. Både for forskning og for universiteter/høgskoler ville det vært ønskelig om de ferdige doktorandene kunne fortsette å stå i kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger ved disse uavhengige institusjonene. Det er sannsynlig at økt tilfang av private midler vil kunne bidra til ekstra finansiering av nettopp denne type stillinger.

Skatteincentiv

       Med dagens regler kan privatpersoner få skattefradrag for inntil kr 10.000 ved donasjoner til forskningsinstitusjoner som driver forskning under medvirkning av staten, eller det kan gis fradrag for donasjoner til forskning knyttet til skattyters næring.

       Det må være et mål for norsk forskningspolitikk å øke de samlede bidragene til forskningen. Med et sterkere skatteincentiv uten dagens trange rammeverk vil det være sannsynlig at private midler i større omfang enn i dag vil komme forskningen til gode. Et virkemiddel kan være å gi bedrifter anledning til å utgiftsføre donasjon til forskning med mer enn 100 %. Tilsvarende skattefordel kan vurderes for privatpersoner.

       Giver må ha anledning til å styre sin donasjon til en bestemt institusjon og til et av institusjonens virksomhetsområder. Givers navn må gjerne knyttes til den forskningsvirksomhet som midlene utløser, som et særlig incentiv.

Offentlig bidrag

       Parallelt med dette bør det bygges opp et statlig forskningsfond som skal ha til oppgave å kunne bidra med en statlig andel - av varierende størrelse - til forskningsprosjekter som utløses av private midler. Dette vil være en hensiktsmessig og framtidsrettet anvendelse av deler av oljefondet.

       Det kan være hensiktsmessig at Forskningsrådet gis et koordinerende ansvar for donasjonsvirksomheten og at rådet får i oppdrag å oppnevne styret for det statlige forskningsfondet.

Framtidsrettet næringsliv

       Dette forslaget har til hensikt å øke forskningsinnsatsen i Norge gjennom økt anvendelse av private midler for dette formålet. Det er nødvendig å se dette i et bredt nærings- og miljøpolitisk perspektiv. Det er behov for å skape et solid og mangfoldig grunnlag for norsk næringsvirksomhet i fremtiden gjennom å øke kompetansen i det norsk samfunn. Når oljeinntektene en gang avtar kan velferdsstaten bare opprettholdes og utvikles videre med grunnlag i næringsvirksomhet som i mindre grad er basert på råvareverdier, og som i større grad har enkeltmenneskers og institusjoners kompetanse som det verdiskapende element.

Miljøteknologi - et eksempel

       Gjennomføringen av en Grønn skattereform har som hovedmål å gjøre miljøvennlig virksomhet mer lønnsom og å gjøre kunnskapsbasert arbeidskraft mer konkurransedyktig som innsatsfaktor i forhold til kapital og naturressurser. Et godt eksempel på at dette kan lykkes, er Danmarks satsing på vindkraft, finansiert gjennom den grønne skatten el-avgift. Dette har både gitt Danmark redusert energibruk, mer miljøvennlig energiproduksjon og samtidig en betydelig eksportrettet næring.

       Norge bør ligge i forkant i forhold til andre nasjoner når det gjelder gjennomføringen av en omlegging av skattetrykket fra beskatning av arbeidskraft til beskatning av forbruk av miljø- og naturressurser. For å kunne gjøre dette uten at vår konkurranseevne svekkes, er det nødvendig at denne skatteomleggingen kombineres med forskning, blant annet rettet mot utvikling av miljøvennlig teknologi. Med kombinasjonen av Grønn skattereform og økt forskningsinnsats kan norsk næringsliv bli mer fremtidsrettet og konkurransedyktig.

       Dersom Regjeringen finner det hensiktsmessig kan ordningen innføres med tidsavgrensning, slik at virkningen kan evalueres.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om skatteregler som skaper incentiv for at private midler stilles til rådighet for forskning.

       Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette et forskningsfond som kan bidra med statlige andeler som delfinansieres av forskning som utløses av private donasjoner. »

2. Merknader frå komiteen

       Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen og frå Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til brev 1. april 1998 frå finansministeren som følgjer som vedlegg.

       Komiteen viser til Stortinget si handsaming av St.meld. nr. 36 (1992-1993) om Forskning for fellesskapet der ein samla komit i Innst.S.nr.192 (1992-1993) frå kirke- og undervisningskomiteen mellom anna uttaler:

       Det går vidare fram av innstillinga:

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at det har vore uttrykt brei semje om å styrke forskingsarbeidet generelt og oppmuntre bedriftene til å drive FoU-retta innsats spesielt, men at den politiske målsetjinga ikkje i same grad er blitt fulgt opp gjennom nye verkemidlar. Skattemessig stimulering av FoU-innsats i næringslivet er eitt av fleire verkemiddel som kan nyttast for å fremme forsking og utvikling i samfunnet.

       Fleirtalet er kjend med at det ved fleire høve har vore drøfta ulike tiltak retta mot næringslivet som til dømes skatte-, avskrivings- og avsetningsordningar, fritak for arbeidsgjevaravgift for FoU-prosjekt, i tillegg til direkte løyvingar over statsbudsjettet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i forslaget også bes om at det offentlige bidrar til å styrke forskningen ved å benytte deler av Petroleumsfondet til å bygge opp et statlig forskningsfond. Flertallet viser til finansministerens svarbrev hvor det fremgår at:

       Flertallet er enig i disse prinsipielle vurderingene fra statsrådens side og mener at forslaget ikke bør vedtas.

       Flertallet viser til at det ved flere anledninger har vært bred enighet i Stortinget om prinsippene for forholdet mellom statsbudsjettet og Petroleumsfondet.

       Fleirtalet i komiteen, alle unntateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner at den organiseringa som er etablert av norsk forskingspolitikk gjennom Norges Forskningsråd som eit sjølvstendig forskingsstrategisk organ i hovudsak bør førast vidare.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, ser i likheit med finansministeren behov for ei viss heving av beløpsgrensene i desse frådragsreglane slik det går fram av skattelova § 44 femte ledd, og vil avvente finansministeren si vurdering av dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til eget forslag om økning av beløpsgrensen, men varsler subsidiær støtte til ovennevnte forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre vil understreke behovet for å forsterke forsknings- og utviklingsarbeidet i norsk næringsliv. Forsknings- og utviklingsarbeid er av avgjørende betydning for å sikre at norsk næringsliv utvikler god konkurranseevne også i fremtiden. Nyutvikling av produkter og produksjonsmetoder er av like stor betydning som det generelle kostnadsnivået for å sikre en bred næringslivsbasis for velferdssamfunnet i fremtiden. Norsk næringslivs forsknings- og utviklingsutgifter ligger langt tilbake for land vi normalt sammenligner oss med.

       Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ser framlegget om skatteincentiv for bedrifter og privatpersonar som ynskjer å donere midlar til forskingsformål som eit nytt og interessant tiltak som vil kunne ha ein positiv effekt.

       Desse medlemene vil vise til at det under handsaminga av forslaget er kome fram interesse frå forskingsmiljøet for eit slikt framlegg, samstundes som det er uvisse omkring korleis eit slikt tiltak vil verke.

       Desse medlemene vil òg peike på at det er uvisse om korleis gjeldande og ulike skattemessige ordningar vil verke overfor ulike bransjar, fordi bedriftene er i ulik skatteposisjon.

       Desse medlemene ser på denne bakgrunnen eit behov for ei samla utgreiing av gjeldande og ulike skattemessige ordningar sin verknad, og ber departementet legge fram ei samla utgreiing som kan ha som mål å styrke FoU-innsats i næringslivet.

       Desse medlemene fremjer følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram ei samla utgreiing av dei gjeldande og ulike skattemessige ordningar som kan styrke FoU-innsats i næringslivet. »

       Desse medlemene viser til vedlagt brev frå finansministeren som peikar på at ei viktig side ved skattereforma i 1992 var å redusere omfanget av frådrag for slik å kunne redusere skattesatsane. Sjølv om det framlagde forslaget skulle peike i ei anna retning ligg det likevel incentiv i skattelova gjennom frådragsreglane som gir skatteyter frådrag for tilskot til FoU-innsats.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler forslagstillers bekymring over den relativt lave forskningsinnsatsen enkelte deler av næringslivet utøver. Disse medlemmer er imidlertid ikke enig i at ulike former for skatteincentiver er måten å høyne forskningsaktiviteten på. Disse medlemmer vil peke på at næringsrettet forskning bør være naturlig del av ulike bedrifters og næringers aktivitet, og som sådan ikke skulle trenge ekstra stimulans gjennom skattemotivasjon. Internasjonal erfaring av denne typen tiltak viser at skattemotivert forskning ikke nødvendigvis fører til bedre og mer forskning, men kreativ bokføring. Videre vil dette medlem vise til at det er opprettet ulike program gjennom Forskningsrådet som næringslivet har betydelig innflytelse på. Disse medlemmer vil vise til Universitetsrådets brev 23. mars 1998 til finanskomiteen der det bl.a. heter:

       Disse medlemmer viser videre til at Norge er medlem av ulike internasjonale program som også bedriftene kan nyte godt av.

       Disse medlemmer er bekymret for den tiltagende kommersialisering av forskningen. I denne sammenhengen er noe av det viktigste å styrke universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes rolle i forskningen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansministerens brev der det fremgår:

       Disse medlemmer er enig i dette og viser til at hvis forskning skulle bli betydelig skattemessig favorisert, er det en rekke andre gode formål som vil kunne presse på for å oppnå skattemessige stimulanser. Disse medlemmer vil imidlertid være enig i en viss heving av den gjeldende beløpsgrense i skatteloven § 44 og vil avvente finansministerens vurdering av dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til forslaget fra stortingsrepresentant Terje Johansen hvor han ber Regjeringen vurdere å fremme skatteregler som gir bedrifter og privatpersoner rett til å utgiftsføre donasjon til forskning med mer enn 100 %.

       Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i sitt svarbrev til saksordfører bekrefter at Regjeringen ser behovet for høy forskningsinnsats og at næringslivet i den sammenheng må spille en mer vesentlig rolle. Departementet redegjør for at skattyter også etter dagens ordninger i skattelovens § 44 første ledd får fradrag for utgifter til forskning som har en tilstrekkelig nær tilknytning til vedkommendes inntektsskapende aktivitet. Etter skattelovens § 44 femte ledd får dessuten alle skattytere fradrag for tilskudd til forskning. Tilskudd som er større enn 10.000 kroner kan ikke overstige 10 % av skattyterens inntekt.

       Disse medlemmer slutter seg til finansministerens understrekning av at

       Disse medlemmer avviser forslaget om at det gis fradrag for mer enn 100 % av tilskuddet til forskning fra bedrifter eller privatpersoner med samme begrunnelse som finansministeren. Beløpsgrensen på 10.000 kroner har stått uendret en tid. Disse medlemmer foreslår å øke denne til 25.000 kroner. En slik økning rører ikke ved prinsippene ved skatteforliket.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1999 fremme forslag om å øke skattyters fradrag for tilskudd til forskning fra dagens 10.000 kroner til 25.000 kroner, jf. skatteloven § 44 femte ledd. »

       Disse medlemmer mener det vil være et langt mer målrettet forslag enn det Johansen foreslår, å innføre en ordning for at bedrifter kan avskrive eksempelvis 130 % av FoU-kostnader i en prøveperiode på f.eks. 5 år. Disse medlemmer oppfatter ikke avgrensningsproblemene som uoverkommelige da en rekke land har denne typen avskrivningsregler allerede. Disse medlemmer mener et slikt avskrivningssystem først og fremst skal brukes for å øke produksjon og sysselsetting i Fastlands-Norge og vil derfor avgrense reglene til å gjelde selskaper som ikke er skattepliktige etter petroleumsskatteloven. Disse medlemmer vil vise til at Sverige tidligere hadde en slik ordning og prisavskrivning som baserte seg på lønnskostnader på personale som tilnærmelsesvis kun jobbet innenfor forskning og utvikling. Disse dannet grunnlaget for et sjablonmessig fradrag basert på en gjennomsnittsbetraktning av forholdet mellom lønn og andre utgifter til forskning og utvikling. Disse medlemmer mener det bør være mulig på basis av bl.a. Sveriges tidligere ordning å finne frem til en ordning med overprisavskrivning i Norge som kan iverksettes allerede i 1996.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide et regelverk for overprisavskrivning på forsknings- og utviklingskostnader i tråd med merknadene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og legge det frem for Stortinget i Nasjonalbudsjettet for 1999. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til brevet fra finansministeren av 1. april 1998 til komiteen, der det fremkommer at finansministeren ikke ønsker å opprette et fond, men at bevilgningene skal følge de ordinære budsjettbehandlingene. Disse medlemmer er ikke enige i dette og viser til at opprettelsen av et fond vil gi langt bedre brukerstyring i et samspill mellom næringslivet og forskningsmiljøene, noe som er i samsvar med det en samlet kirke- og undervisningskomité uttaler i Innst.S.nr.192 (1992-1993). Opprettelse av et fond vil i tillegg gi bedre langsiktighet for de deler av næringslivet som ønsker å delta med midler i forskningen, noe som vil stå i klar motsetning til eventuelle bevilgninger over årlige budsjetter som er avhengige av ønskene til vekslende flertall.

       Disse medlemmer er således positive til opprettelse av et forskningsfond. Om dette forskningsfondet skal opprettes med bevilgninger over statsbudsjettet, enten som en engangsbevilgning eller med bidrag over år, eller om dette skal bygges opp som en del av oljefondet vil disse medlemmer ikke ta stilling til før det er utredet fra Regjeringen.

       Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1999 fremme forslag om opprettelse av et forskningsfond. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at utviklingen de siste åra dessverre er at forskningen i for stor grad blir styrt av sterke økonomiske interesser, og etter dette medlems syn vil en ytterligere utvikling i en slik retning gå på bekostning av den frie grunnforskning og forskningens frie stilling.

       Dette medlem viser til sine merknader ovenfor og til at dette medlem tidligere har foreslått en styrking av de høyere læresteders budsjett nettopp for å møte krav om økt forskningsinnsats og vil komme tilbake til dette i de ordinære budsjetter.

       På denne bakgrunn mener dette medlem at forslaget i Dok.nr.8:68 (1997-1998) bør avvises.

3. Forslag frå mindretal

Forslag frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte:

Forslag 1

       Dok.nr.8:68 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentant Terje Johansen om skatteincentiv for å styrke forskningen - vert å leggje ved protokollen.

Forslag frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei samla utgreiing av dei gjeldande og ulike skattemessige ordningar som kan styrke FoU-innsats i næringslivet.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1999 fremme forslag om opprettelse av et forskningsfond.

Forslag fra Høyre:

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1999 fremme forslag om å øke skattyters fradrag for tilskudd til forskning fra dagens 10.000 kroner til 25.000 kroner, jf. skatteloven § 44 femte ledd.

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide et regelverk for overprisavskrivning på forsknings- og utviklingskostnader i tråd med merknadene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og legge det frem for Stortinget i Nasjonalbudsjettet for 1999.

4. Tilråding frå komiteen

       Komiteen viser til dokumentet og til det som står ovanfor og rår Stortinget til å gjere slikt

       Dok.nr.8:68 (1997-1998) Om forslag frå stortingsrepresentant Terje Johansen om skatteincentiv for å styrke forskningen - vert å avvise.