Undersøkelsen av Justisdepartementets praktisering av offentlighetsloven omfatter alle innsynsbegjæringer som er fremmet av journalister gjennom Regjeringens pressesenter i tremånedersperioden november og desember 1995 og januar 1996. I den aktuelle perioden ble det rettet 133 innsynsbegjæringer til departementet. Til sammen ble det begjært innsyn i 510 dokumenter, og av disse ble det nektet innsyn i 174 dokumenter. Undersøkelsen omfatter både departementets saksbehandling m.v. og holdbarheten av departementets avslag i 35 utvalgte saker.

       Når det gjelder saksbehandlingen, har Sivilombudsmannen funnet grunn til å kritisere at departementet, i strid med offentlighetsloven, i mange tilfeller har gitt mangelfulle henvisninger til de unntaksbestemmelsene som har vært hjemmel for innsynsnektelsen. Sivilombudsmannen har også funnet grunn til å kritisere at det ikke i en eneste sak er opplyst om klagerett og klagefrist, slik offentlighetsloven krever. Videre har Sivilombudsmannen funnet grunn til å kritisere sider ved departementets journalføringspraksis, særlig at det i flere tilfeller har vært foretatt omfattende blendinger (utelatelser/overstrykninger) i den offentlige journalen slik at dokumentene ikke har kunnet gjenfinnes. Saksbehandlingstiden har i den undersøkte perioden vært akseptabel i de fleste tilfellene, men i et ikke ubetydelig antall saker har Sivilombudsmannen funnet grunn til å påpeke at den har vært for lang.

       Når det gjelder undersøkelsen av de 35 konkrete innsynsavslagene, har Sivilombudsmannen funnet grunn til å kritisere departementets avslag i 32 tilfeller. Kritikken av avslagene gjelder både at det ikke har vært tilstrekkelig hjemmel i offentlighetsloven til å unnta dokumentene fra offentlighet, og at det i mange tilfeller ikke har vært praktisert meroffentlighet i samsvar med lovens intensjoner. Undersøkelsen av de konkrete avslagene viser at Justisdepartementets praktisering av offentlighetsloven i den aktuelle periode ikke har vært tilfredsstillende, og at departementet må antas å ha hatt et betydelig forbedringspotensiale.