Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Woie Duesund og Næss, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, viser til at St.meld. nr. 34 (1996-1997) er under behandling i komiteen.

       Komiteen viser videre til at handlingsplanen omfatter alle grupper funksjonshemmede. 150 tiltak innenfor den ordinære virksomheten er beskrevet ved at 10 departementer har presentert sine arbeidsområder og hvilke saker som er prioritert den kommende 4 års periode. Det nevnes i alt 50 særskilte tiltak.

       Komiteen har merket seg at tiltakene for døvblinde og døve med ulike funksjonshemninger inngår både i den ordinære virksomheten og i flere særskilte tiltak. Komiteen mener derfor det er hensiktsmessig at tiltak for denne gruppen inngår som en del av handlingsplanen, og at det ikke utarbeides en egen handlingsplan.

       Komiteen er imidlertid av den oppfatning at gruppen av døve og døvblinde med ulike funksjonshemninger ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planen.

       Komiteen viser til at det i innstillingen om Handlingsplan for funksjonshemmede blir foreslått at døve og døvblinde med ulike funksjonshemninger blir omtalt i et eget kapittel.

       Komiteen viser til brev 19. januar 1998 fra sosialministeren til komiteen hvor det nevnes at Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet samarbeider om etablering av et kompetansesystem for døvblinde, der ressursene på området vil bli underlagt en samlet vurdering og omtalt nærmere i budsjettet for 1999.

       Komiteen har merket seg at St.meld. nr. 25 (1996-1997) Åpenhet og helhet omhandler funksjonshemmede og blant annet døve med psykiske lidelser. Som en del av oppfølgingen av meldingen skal Statens helsetilsyn igangsette et prosjekt for å utrede behov for tiltak for denne gruppen. Komiteen har videre merket seg at « Funksjonshemmedes rettigheter » er et av de tre satsningsområder i Handlingsplanen for funksjonshemmede 1998-2001, og at Regjeringen i år vil påbegynne arbeidet med en gjennomgang av norsk lovgivning for å vurdere om funksjonshemmedes rettigheter er tilstrekkelig ivaretatt.

       Komiteen viser til at styret for landsdekkende statlige spesialpedagogiske kompetansesentra har uttalt at kompetansesentrene, om ønskelig, vil kunne ta på seg et oppfølgingsansvar for elever ved kompetansesentra ved overføring til varig bosituasjon.

       Komiteen mener finansieringsordningen fortsatt bør være i samsvar med det Stortinget tidligere har vedtatt, men ber Regjeringen utrede spørsmålet om dekning av kommunenes kostnader for særlig ressurskrevende brukere.

       Komiteen ser det som spesielt viktig at denne gruppen må få et tilbud om et sosialt og språklig fellesskap, et botilbud og arbeid for å komme ut av en totalt isolert tilværelse. Komiteen ber Regjeringen vurdere en rettighetsfesting.

       Komiteen viser til at det ikke finnes tilstrekkelig informasjonsmateriell for denne gruppen og ber Regjeringen utarbeide en brosjyre om det totale tilbud både i forhold til skole og voksenliv.

       Komiteen har merket seg at døve og døvblinde har rett til grunnskole som andre elever, jf. grunnskoleloven § 3 nr. 3. De har ikke rett til et ellevte skoleår, men kommunene kan etter grunnskoleloven § 3 velge å gi et slikt ekstra år. Døve og døvblinde er videre gitt rett til utvidet timetall i grunnskolen, jf. forskrift 16. juni 1997 nr. 791 om læreplanverka for grunnskolen. Komiteen ser det som viktig at spørsmålet om et ekstra år i grunnskolen blir behandlet i odelstingsproposisjonen om ny opplæringslov.

       Komiteen viser til at en elev som etter sakkyndig vurdering trenger særskilt tilrettelagt opplæring, kan, etter lov om videregående opplæring § 8 fjerde ledd, få dette utover tre år når eleven etter en sakkyndig vurdering trenger det og kan ta imot opplæring, men allikevel ikke utover 5 år eller etter fylte 22 år.

       Komiteen ber om at behovet for videregående opplæring utover 3 år vil blir vurdert i odelstingsproposisjonen om ny opplæringslovgivning.

       Komiteen viser til at denne gruppen pga. medisinske forhold har en senmodning, og at det er et stort langtidspotensial som kan utnyttes og gi muligheter for et mer selvstendig liv. Komiteen mener derfor at det med utgangspunkt i dagens regelverk må arbeides for større fleksibilitet i opplæringen gjennom organisering av opplæringen i tilknytning til arbeid ved ordinær eller vernet arbeidsplass. Komiteen henstiller til Regjeringen å vurdere voksenopplæringsloven med henblikk på å gi bedre tilbud når det gjelder opplæring for denne gruppen.

       Komiteen er tilfreds med at retten til spesialundervisning for voksne vil bli tatt opp i forslag om ny opplæringslov som vil bli fremmet våren 1998.

       Komiteen har merket seg at spørsmålet om muligheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne vil bli behandlet i en bredere sammenheng i stortingsmeldingen om etter- og videreutdanning som er varslet våren 1998. Det samme gjelder opplæring for voksne med spesielle behov. Komiteen ber Regjeringen i denne sammenheng spesielt vurdere situasjonen for døve og døvblinde med ulike funksjonshemninger.

       Komiteen mener at det er viktig å sikre tilgjengeligheten til tegnspråklig personell eller tolk for denne gruppen og ber om at det innarbeides i sykehusenes internkontroll i henhold til lov om statlig tilsyn med helsetjenester.

       Komiteen viser til at kommunene er pålagt å ha tilbud om avlastning, men at kommunene selv kan bestemme kvalitet og kvantitet. Komiteen er tilfreds med at det i forbindelse med behandlingen av Handlingsplanen for funksjonshemmede 1998-2001 vil bli foretatt en kartlegging av dette tilbudet. Komiteen ber Regjeringen sørge for å bygge opp et system som kan gi avlastningstilbud i tegnspråklige miljøer spesielt i forbindelse med sommerferier og lengre ferier.

       Komiteen har merket seg at tolketjenesten i 1997 ble landsdekkende og er lagt til hjelpemiddelsentralene i fylkene. Komiteen er tilfreds med at hjelpemiddelsentralene kontinuerlig arbeider for å videreutvikle denne tjenesten, og at tolkeutdanningen er utviklet både i kvalitet og antall.

       Komiteen viser til at Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Sør-Trøndelag har tilbud om toårig utdanning av tolker for døve. Komiteen har merket seg at Institutt for spesialpedagogikk har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere oppretting av et grunnfag i tegnspråk for hørende studenter bl.a. for å styrke rekrutteringsgrunnlaget for tolkeutdanningen.

       Komiteen har videre merket seg at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil stille øremerkede midler til rådighet for videreføring av ordningen med modulkurs for tolker for døve og hørselhemmede.

       Komiteen mener det ikke bør utarbeides en egen handlingsplan for døve og døvblinde med ulike funksjonshemninger, men at tiltakene innarbeides i et eget kapittel i Handlingsplan for funksjonshemmede.

       Komiteen forutsetter at de øvrige forslag blir ivaretatt i handlingsplanen for funksjonshemmede og i opplæringsloven.