1. Sammendrag

      Regjeringen ber i proposisjonen om samtykke til at Norge ratifiserer konvensjon av 15. desember 1992 om forliksbehandling og voldgift innenfor OSSE, med tilhørende finansprotokoll.

       Det opplyses i proposisjonen at Norge undertegnet konvensjonen sammen med 29 andre OSSE-stater 15. desember 1992, samme dag den ble åpnet for undertegning. Konvensjonen trådte i kraft 5. desember 1994, to måneder etter at 12 stater hadde deponert ratifikasjonsinstrumentene. Pr. oktober 1997 hadde 33 stater undertegnet konvensjonen og 23 stater ratifisert den.

       Det vises i proposisjonen til at det har vært arbeidet med å finne ordninger og mekanismer for fredelig bileggelse av tvister mellom statene i Europa i hele etterkrigstiden. I 1975 ble fredelig bileggelse av tvister inntatt som eget punkt i prinsippsamlingen i sluttakten fra Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa. Fra denne felles plattform har man senere forsøkt å etablere felles regler for hvordan tvister skal kunne håndteres og løses. I 1991 forpliktet OSSE-statene seg til å godta tredjepartsdeltakelse dersom en tvist mellom to parter ikke kunne løses på andre fredelige måter. Denne mekanismen dekket imidlertid på langt nær alle typer tvister mellom stater og var således utilstrekkelig.

       I 1992 ble det oppnådd enighet om en egen konvensjon om forliksbehandling og voldgift. I henhold til konvensjonen er det opprettet en domstol for forliksbehandling og voldgift for å bilegge tvister i samsvar med konvensjonens bestemmelser.

       Det fremgår av proposisjonen at statene i en del tilfeller vil kunne være tilsluttet flere konvensjoner med aktuell domstolsløsning. Konvensjonens artikkel 19 inneholder bestemmelser for slike situasjoner, og da gjennomgående med det resultat at den domstol konvensjonen omhandler ikke er kompetent. Det kan etter konvensjonen tas et uttrykkelig forbehold om samordning med andre tvisteløsningsmekanismer, men regjeringen foreslår ikke at Norge skal ta slikt forbehold.

       Reglene i konvensjonens kap. III innebærer at en stat kan forlange at en tvist med et annet land som er forpliktet etter konvensjonen skal undergis forliksbehandling, og begge land kan pålegges å ta stilling til forliksforslag fra forlikskommisjonen. Voldgift etter kap. IV forutsetter derimot enighet mellom de stater som vil bringe saken inn for domstolen til voldgiftsbehandling, med mindre en stat uttrykkelig etter artikkel 26 nr. 2 har godtatt at tvister om nærmere angitte saksfelt kan anlegges mot vedkommende stat for voldgiftsretten. Regjeringen foreslår ikke at Norge skal avgi slik erklæring.

       Det opplyses i proposisjonen at Norges bidrag til domstolens budsjett vil bli om lag kr 50.000 pr. år de nærmeste årene. Beløpet kan dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer. Ratifikasjonen av konvensjonen forventes ikke å få administrative konsekvenser.

2. Komiteens merknader

       OSSEs domstol for forliksbehandling og voldgift mellom stater om konflikter utvikler videre det internasjonale samfunns mulighet for fredelige tvisteløsninger. Komiteen ser positivt på dette, og gir sin tilslutning til at Norge ratifiserer konvensjonen. Komiteen bemerker at konvensjonen er datert 15. desember 1992, og ble undertegnet av Norge samme dag. En rekke land ratifiserte konvensjonen allerede i 1993-95, og komiteen vil derfor bemerke at proposisjon om ratifisering burde vært fremmet tidligere.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget gir samtykke til ratifikasjon av konvensjon av 15. desember 1992 om forliksbehandling og voldgift innenfor OSSE, med tilhørende finansprotokoll.