8. Landbruksdepartementet
8.1 Feilutbetaling av produksjonstillegg
Produksjonstilleggene i jordbruket er tilskudd som blir utbetalt til produsentene etter søknad.
Riksrevisjonen foretok i 1989 en landsomfattende kontroll med og sammenligninger av de arealene som var oppgitt i produsentenes søknader mot de tilsvarende areal i Jordregisteret. Kontrollen viste betydelige differanser mellom arealene som var oppgitt i søknadene, og de tilsvarende arealene i Jordregisteret.
Det vises til omtale av denne saken i de konstitusjonelle antegnelsene til statsregnskapene for 1989 og 1993.
Før produksjonstilleggene utbetales, skal det foretas manuelle stikkprøver i ca 5 % av søknadsmassen. Kontrollen utføres ved inspeksjon.
Riksrevisjonen viser til at saksbehandling og kontroll av søknad om produksjonstillegg ikke har vært tilfredsstillende. Inspeksjonsrapportene tyder på at det i årene 1994, 1995 og 1996 er feilutbetalt produksjonstillegg for flere titalls millioner kroner.
Landbruksdepartementet har i brev 17. juni og 24. juli 1997 uttalt at de registrerte avvik etter departementets oppfatning har vært innenfor et akseptabelt nivå. Dette begrunnes med:
| - | Data oppgitt i søknadene og data som framkommer ved kontroll, er delvis skjønnsbasert. |
| - | De avvik som er funnet ved kontrollen, vil ikke føre til økning i samlet utbetalt beløp. |
| - | De manuelle kontrollene er bare ett av flere kontrollpunkter som gjennomføres: |
| - | Statskonsult foretok i 1996-1997 en gjennomgåelse av produksjonstilleggene og konkluderte med: «Etter vår oppfatning sikrer kontrollene at tilskuddene beregnes korrekt og utbetales til rettmessige mottakere, i henhold til forskriftene». |
Riksrevisjonen er ikke enig med departementet i at de registrerte avvik mellom søknadsdata og kontrolldata er innenfor et akseptabelt nivå.
Riksrevisjonen vil spesielt peke på at de feil som avdekkes ved stikkprøvekontrollene er feil som avdekkes etter at søknadene er kontrollert og godkjent i kommunene.
Saksbehandling og kontroll av søknadene har ikke vært tilfredsstillende.
Departementet bør sørge for at kvaliteten på saksbehandlingen blir bedre.
Landbruksdepartementet har svart at:
| « Ordningen med stikkprøvekontroll av søknader om produksjonstilskudd er en av flere viktige kontrollmekanismer i forbindelse med forvaltningen av produksjonstilskuddene. |
| Landbruksdepartementet vil påpeke at den statistikk Riksrevisjonen har benyttet som grunnlag for sine vurderinger og konklusjoner er noe misvisende. ... |
| Departementet har foretatt en ny analyse av data fra kontrollen, hvor dette er tatt hensyn til. ... Brutto feilbeløp samlet for alle kontrollerte brukere utgjør ca 1,5 % av samlet tilskuddsbeløp for kontrollerte søknader i august 1996, og 0,3 % av samlet tilskuddsbeløp for kontrollerte søknader i januar 1997. Omtrent 1/3 av brutto feilbeløp ga merutbetalinger til søkeren som følge av kontrollen, mens 2/3 av brutto feilbeløp medførte reduserte tilskuddsbeløp til søkerne. |
| Dagens tilskuddsforvaltning er bygd på prinsippet om at det er den enkelte søkers ansvar at oppgavene gitt i søknad om tilskudd er korrekte. ... Landbruksdepartementet ser det som sentralt ... at det fremdeles vil være søkeren som er ansvarlig for at opplysninger gitt i søknaden er korrekte. ... |
| ... Departementet vil ... understreke at effekter og resultater av kontrolltiltak må veies opp mot kostnaden ved å gjennomføre tiltakene. Etter departementets mening er det i dag en rimelig god balanse mellom kostnad og nytte av de kontrolltiltak som blir gjennomført. ... |
| ... » |
Riksrevisjonen uttaler at Statens Kornforretning utgir hvert år en håndbok for saksbehandlere av produksjonstilskudd i jordbruket. Riksrevisjonen har i antegnelsen lagt til grunn at kontrollene er gjennomført som forutsatt i nevnte regler.
Når det gjelder feilutbetalingenes størrelse, viser Riksrevisjonen til at Statens Kornforretning har beregnet at feilutbetalingene representerer betydelige beløp.
Det synes lite tilfredsstillende at det år etter år ved stikkprøvekontroller påvises at det er vesentlige feil i søkermassen. Riksrevisjonen er innforstått med at tilskuddsforvaltningen bygger på prinsippet at det er søkers ansvar at de opplysningene som er gitt i søknadene er korrekte, men dette fratar ikke departementet ansvaret for å sikre at kvaliteten på landbruksmyndighetenes saksbehandling blir bedre.
Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».
8.1.1 Komiteens merknader
Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen ikke er enig med Landbruksdepartementet i at de registrerte avvik mellom søknadsdata og kontrolldata i forhold til produksjonstilleggene i jordbruket er innenfor et akseptabelt nivå. Komiteen har merket seg Riksrevisjonens henvisning til at inspeksjonsrapportene anslår feilutbetalingene til å beløpe seg til flere titalls millioner kroner hvert år. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at brutto feilutbetalinger av en slik størrelsesorden som det fremgår av Statens kornforretnings tall, klart viser at Landbruksdepartementet må sørge for at kvaliteten på saksbehandlingen blir bedre. Komiteen anser det ikke som en tilfredsstillende situasjon at det påvises opptil 32-35 % feil i søkermassen i de søknadsgjennomgangene hvor både areal- og dyretallsoppgavene er med. Komiteen er videre enig med Riksrevisjonen i at det er lite tilfredsstillende at det år etter år ved stikkprøvekontroller påvises at det er vesentlige feil i søkermassen. Komiteen vil i denne sammenheng understreke at departementet har et klart ansvar for å sikre at kvaliteten på landbruksmyndighetenes saksbehandling er så tilfredsstillende som mulig, slik at feilutbetalinger unngås, uavhengig av prinsippet om at det er søkers ansvar at de opplysningene som er gitt i søknaden er korrekte.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».
8.2 Differanser mellom landbruksregister og jordregister
Det finnes to ulike registre med opplysninger om landbrukseiendommer.
Jordregisteret er et offisielt arealregister over jord- og skogbrukseiendommer i de enkelte kommuner. Nytt jordregister blir produsert ved kobling av digitale markslagskart og digitale eiendomskart. Det er hittil produsert jordregister for 42 kommuner etter ny produksjonslinje.
Landbruksregisteret er et landsdekkende register over landbrukseiendommer, driftsenheter i jordbruket, eiere og brukere, og gir en entydig identifikasjon av disse enhetene. Registeret utgjør kjernen i Landbruksdepartementets tilskuddsforvaltning.
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har foretatt en sammenstilling av de to registrene. Resultatet viser at i de ovennevnte 42 kommuner er jordbruksarealet i Landbruksregisteret i gjennomsnitt 6,8 % høyere enn i Jordregisteret. I brev 9. juni 1997 forklarer departementet at avviket bl.a. kan skyldes en mangelfull oppdatering av jordregisteret.
Riksrevisjonen bemerker at differansene mellom de to registrene er tidligere omtalt i Riksrevisjonens konstitusjonelle antegnelser til statsregnskapene for 1989 og 1993.
Etter Riksrevisjonens mening er det, selv for de kommuner hvor det foreligger nytt jordregister, ikke utviklet rutiner for sikker kontroll av arealer.
Riksrevisjonen mener at departementet må sørge for å få et register som kan benyttes som grunnlag for arealkontroll. Etter Riksrevisjonens oppfatning er det lite hensiktsmessig med to ulike registre hvor innslag av samme informasjon skal inngå, uten at disse helt blir samkjørt og løpende oppdatert på en betryggende måte.
Landbruksdepartementet har svart:
| « Landbruksdepartementet vil ... bemerke at den sammenstilling av data fra jordregisteret og landbruksregisteret som er foretatt har betydelige svakheter ... |
| ... |
| ... Dagens tilskuddsforvaltning er bygd på prinsippet om at det er den enkelte søkers ansvar at oppgavene gitt i søknad om tilskudd er korrekte. Landbruksdepartementet ser det som sentralt at dette prinsippet blir videreført. ... |
| Departementet kan ... bistå med opplysninger som kan gi søkeren et bedre grunnlag for å levere korrekte opplysninger. Utover dette er det myndighetenes oppgave å kontrollere at opplysninger gitt i søknader om tilskudd medfører riktighet. ... |
| Departementet mener kvaliteten på jordregisteret er av en slik karakter at arealoppgaver fra dette ikke kan legges til grunn for tilskuddsutmåling. Det må understrekes at selv nye jordregister produsert med utgangspunkt i digitale markslagskart og digitale eiendomskart kan være etablert på bakgrunn av flere år gamle data, og således ikke gjenspeiler nåsituasjonen i tilstrekkelig grad. Det er ikke etablert en oppdateringsrutine for jordregisteret. Registeret blir altså ikke ajourført med arealendringer etter at det er etablert. |
| ... |
| Landbruksdepartementets vurdering er videre at et opplegg med kontroll av arealer via kontinuerlig oppdatering av kartverk og jordregister på det nåværende tidspunkt ikke er kostnadsmessig forsvarlig å gjennomføre. ... |
| Departementet vil vurdere om det innenfor realistiske økonomiske rammer kan etableres og vedlikeholdes registre som gradvis kan danne grunnlag for arealkontroll. |
| ... » |
Riksrevisjonen uttaler at en er enig i at det er søkers oppgave å gi korrekte opplysninger om areal og fordeling av arealene på forskjellige vekster. Det må imidlertid være mulig å foreta kontroll av gitte opplysninger.
Riksrevisjonen vil peke på at hverken Landbruksregisteret eller Jordregisteret inneholder pålitelige data som kan nyttes ved arealkontrollen.
Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».
8.2.1 Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader i sak 1 med hensyn til at det er søkers oppgave å gi korrekte opplysninger. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det er departementets ansvar å sørge for at det er mulig å foreta kontroll av gitte opplysninger i søknadene. Komiteen har merket seg at departementet i 1998 vil prioritere en nærmere analyse av nytte og kostnader ved bruk av data fra jordregisteret ved kontroll av søknader om arealtilskudd for kommuner der nytt jordregister er etablert, og at departementet herunder vil vurdere om det innenfor realistiske økonomiske rammer kan etableres og vedlikeholdes registre som gradvis kan danne grunnlag for arealkontroll. Komiteen er av den oppfatning at en slik gjennomgang er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kontrollrutiner fremover.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».