Brev fra finansminister Gudmund Restad til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 12. desember 1997.

Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende skattelikningen for inntektsåret 1995 - Dok.nr.3:03 (1997-1998)

       Det vises til brev av 6. november 1997 fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

1.

       Brevet tar opp den del av Riksrevisjonens undersøkelse som gjelder « Pensjoner og andre trygdeytelser (aldersgruppen til og med 69 år) », jf. rapportens pkt 3.3. Det bes om Finansdepartementets kommentarer til saken, herunder hva departementet har gjort for å rette opp feilene etter at departementet ble gjort kjent med resultatene av Riksrevisjonens undersøkelse. Det bes videre redegjort for de påstander som fremkommer i Per A Johansens artikkel i Aftenposten torsdag 6. november 1997.

       I pkt 2 nedenfor gis nærmere kommentarer til den aktuelle del av rapporten, særlig i tilknytning til oppretting av feil. I pkt 3 gis en redegjørelse for påstandene i den angitte avisartikkel. Punkt 4 inneholder noen mer generelle betraktninger om forholdet mellom feil og kontrollinnsats i likningsarbeidet. I pkt 5 drøftes pensjonistlikningen nærmere på dette generelle grunnlag.

2.

       Riksrevisjonens undersøkelse avdekket feil i 1995-likningen for et mindre utvalg pensjonister i åtte kommuner. Disse pensjonistene hadde ført opp pensjon som lønn i selvangivelsen, og denne feilføringen ble ikke oppdaget under likningsbehandlingen i de aktuelle kommuner. Dette resulterte i at det for disse pensjonistene ble fastsatt for høy trygdeavgift, 7,8 prosent i stedet for 3 prosent.

       De konkrete feil som gjennom undersøkelsen ble påvist av Riksrevisjonen på dette området, ble av de aktuelle likningskontor i hovedsak rettet opp eller besluttet tatt opp som endringssak før undersøkelsen ble forelagt departementet. Dette skjedde i forbindelse med tilbakemeldingen fra Riksrevisjonen om resultatene av kontrollen for eget kontor og den verifisering av undersøkelsen og tilbakemelding til Riksrevisjonen som hvert enkelt kontor skulle gjøre. Dette fremgår delvis av den fullstendige rapporten. Dette er i tråd med skatteetatens retningslinjer om at opplagte feil som oppdages under likningsbehandlingen, skal rettes opp. Det var således i denne forstand ikke nødvendig å granske disse aktuelle sakene på nytt. Skattedirektoratet har imidlertid sendt ut en påminnelse til de berørte likningskontor om å gjennomføre de endringer som gjensto.

       Etter kontakter mellom departementet og Skattedirektøren ble det besluttet at alle likningskontor skulle gjennomføre undersøkelser i denne aktuelle pensjonistgruppen og rette opp de feil som ble funnet. Mulighetene for slik feilføring var begrenset til pensjonister under 70 år som ikke hadde benyttet forenklet selvangivelse, men den fullstendige selvangivelsen. Heller ikke gjaldt denne feilmuligheten pensjonister som pga skattebegrensingsreglene ikke skulle betale skatt. Derfor var det ikke nødvendig med en full granskning av alle landets pensjonister.

       Departementet finner grunn til å understreke at det norske skattesystemet i stor grad bygger på skattyternes ansvar og plikt til å fylle ut selvangivelsen korrekt og fullstendig. Skattyternes egne opplysninger (påstander) er således et primært grunnlag for likningsmyndighetenes inntekts- og formuesfastsettelser.

       Departementet vil ellers bemerke at ny teknologi og bruk av grunnlagsdata har gjort det mulig å gjennomføre langt grundigere kontroller av flere selvangivelser enn tidligere. Sannsynligheten for å avdekke feil eller differanser mellom skattyters påstand i selvangivelsen og grunnlagsdata (avvikstilfellene) har økt betydelig etter innføringen av datastøttet selvangivelsesbehandling.

       Riksrevisjonens undersøkelse er metodisk gjennomført som en slik avviksundersøkelse, hvor de etter gjennomføring av maskinelle kontroller har fått ut en liste med avvik, i de omtalte tilfeller avvik mellom påstand og grunnlagsdata.

       Likningskontorene gjennomfører en rekke maskinelle kontroller for å avdekke feil, både til gunst og ugunst for skattyterne. Hvilke kontroller som gjennomføres ved det enkelte kontor, avgjøres ut fra sentrale og lokale prioriteringer basert på faglig erfaringsmateriale. Når ikke alle feil og mangler i selvangivelsene blir avdekket og korrigert av likningskontorene, har dette sammenheng med likningskontorenes prioriteringer og muligheter og kapasitet til å benytte seg fullt ut av den informasjon som ligger i systemet. Oppfølgingen av mange av de maskinelle kontrollene som avdekker slike avvik, er svært ressurskrevende.

       Utgangspunktet for likningskontorene er videre at skattyters påstand ikke skal fravikes uten nærmere undersøkelser og vurderinger av opplysninger om individuelle forhold. Riksrevisjonens undersøkelse har vist at det i forhold til enkelte grupper hvor det er stor risiko for feilføring, kan være nyttig å gjennomføre kontrollen på den måte som Riksrevisjonen har gjort. Dette har også enkelte av de undersøkte likningskontor pekt på i sin tilbakemelding til Riksrevisjonen.

       Etter innføring av forhåndsutfylt selvangivelse vil for øvrig ikke slike feil som dette kunne oppstå, fordi posten for pensjon da vil være fylt ut på forhånd av likningsmyndighetene på grunnlag av opplysninger fra trygdekontoret. En begrenset prøvedrift i 5 kommuner er planlagt gjennomført i 1998 for likningen for inntektsåret 1997, jf Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap 16.

       Det vises ellers til omtalen i Dok.nr.3:03 (1997-1998) av Skattedirektoratets og departementets kommentarer til undersøkelsen. Det fremgår her at departementet finner Riksrevisjonens rapport interessant og nyttig, og at undersøkelsen viser at det fortsatt gjenstår en del før kvaliteten på likningen når ønsket nivå. Det vises også til departementets svar til antegnelsen hvor det bl.a fremgår at departementet har bedt direktoratet om å legge vekt på å videreutvikle DSB-systemet slik at grundigere og mer omfattende kontroller kan gjennomføres med minimal manuell oppfølging.

3.

       Den konkrete artikkelen i Aftenposten 6. november d.å omtaler i hovedsak prosessen frem til offentliggjøringen av Dok.nr.3:03 (1997-1998). Finansdepartementet har følgende kommentarer:

       Aftenposten anmodet ved brev av 11. august d.å om innsyn i tre dokumenter; Riksrevisjonens rapport, Skattedirektoratets uttalelse av 4. juli d.å og Finansdepartementets uttalelse av 4. august d.å. Avisen fikk 18. august d.å oversendt de to sistnevnte i sin helhet, men kun deler av rapporten (kap 1 og 2). Årsaken var at rapporten i sin daværende, fullstendige form inneholdt taushetsbelagte opplysninger, noe som også Riksrevisjonen påpekte ved oversendelsen av rapporten. Offentliggjøring ville også avdekke skatteetatens kontrollmetoder. Dette gikk klart fram av departementets oversendelsesbrev til Aftenposten, som også er delvis sitert i artikkelen.

       Riksrevisjonen bearbeidet så rapporten med sikte på offentliggjøring i forbindelse med antegnelsene for 1996. Finansdepartementet ga i sluttbehandlingen av den nye versjonen råd til Riksrevisjonen for å sikre at denne ikke inneholdt opplysninger som kunne skade liknings- og kontrollarbeidet. En bearbeidet og noe forkortet versjon av rapporten er inntatt i Dok.nr.3:03 (1997-1998), som ble avlevert og offentliggjort 31. oktober 1997.

4.

4.1 Departementet vil først redegjøre mer generelt for omfanget og ulike former for avvik mellom skattyternes data i selvangivelsen og registrerte grunnlagsdata i skatteetaten.

       Grunnlagsdata for 1995 gjaldt innberettede data i ca 28,9 millioner kontrolloppgaver fra arbeidsgivere, banker, forsikringsselskaper, pensjonsinnretninger mv (herav ca 6,7 millioner lønnsoppgaver). Skattyterne får kopi av disse kontrolloppgavene. Videre omfatter grunnlagsdata også historiske data fra tidligere års likning, samt interne, lokale likningsregistre for fast eiendom (ca 1,5 millioner likningstakster) og andre data som ikke krever årlige innrapporteringer av hele massen. Visse standardfradrag mv som kan beregnes maskinelt ut fra andre grunnlagsdata, inngår også i de samlede grunnlagsdata.

       I en fullstendig selvangivelse kan det anslås å være gjennomsnittlig i hvertfall 10 førte data. Med utgangspunkt i at ca halvparten av landets ca 3,3 millioner skattytere leverer full selvangivelse, kan derfor volumet på førte data for 1995 anslås til minst 16,5 millioner. De fleste av disse dataene skal ikke bare føres korrekt av skattyterne i sine primære rubrikker i selvangivelsene, men skal også inngå korrekt i flere overføringer og summeringer før det endelige skattegrunnlag framkommer i sluttsummer for formue og inntekt. Det samlede antall føringer av tall i fullstendige selvangivelser kan anslås til i hvert fall 33 millioner hvert år.

       Så store volumer for manuell føring av tall i selvangivelsene medfører erfaringsmessig et stort antall feilføringer, selv om den relative andel feil er liten. Dette gjelder til tross for at skattyteren i det enkelte tilfelle normalt har kontrolloppgavekopiene sine foran seg og bare skal føre korrekt avskrift av dem inn i selvangivelsen og deretter summere og overføre korrekt til sluttrubrikkene. Hvis 98 % av alle manuelle føringer er korrekt, blir det likevel 700.000 feil. En feilprosent mellom 2 og 5 (altså korrekt føring i 95-98 % av tilfellene) kan nok anses realistisk ved befolkningens skjemaføring på det område det her gjelder.

       I det tidligere manuelle likningssystem var det bare mulighet for enkeltvis avdekking av avvik, ved at saksbehandleren på likningskontoret satt med selvangivelsen og kontrolloppgavene og sammenlignet dataene i dem. Også i dette system var det av ressurshensyn nødvendig å unnlate å reagere på en stor mengde mindre feil. Samtidig var det også lett for saksbehandleren å overse avvik som ikke var iøynefallende. Uttrykket « mølling » ble brukt om summarisk saksbehandling der likningsfunksjonæren i stor grad godtok lønnstakeres og pensjonisters selvangivelsesføring uten oppretting, etter en rask gjennomblading av den enkelte selvangivelse. Unntak fra møllingsrutinen gjaldt bl.a når kontrolloppgavene indikerte større feil eller skattyteren tilhørte de særlig ressurssvake som ikke evnet å ivareta sine legitime interesser under føringen av selvangivelsen. Det skjedde ingen systematisk registrering av avvikene mellom førte data og grunnlagsdata. Verken overordnede i skatteetaten eller Riksrevisjonen hadde mulighet for å drive systematisk kontroll og avdekking av likningsfeil med utgangspunkt i avvikslister.

       Disse avdekkingsmulighetene har endret seg betydelig gjennom den teknologiske utvikling av likningsarbeidet. For det første kan alle grunnlagsdata fra og med inntektsåret 1996 komme fram ordnet og systematisert på en dataskjerm hos saksbehandleren. For det andre blir førte data i selvangivelsen skrevet inn (registrert) i datasystemet. Lister over avvik mellom førte data og grunnlagsdata kan dermed produseres ved enkle maskinkjøringer, og disse kan utnyttes mer eller mindre gjennom sentral og lokal opp- eller nedprioritering av ulike kontrollområder. Skattedirektoratet utfører nå også landsdekkende maskinkjøringer for å kunne danne seg et bilde av avvikssituasjonen og derigjennom tilpasse framtidige prioriteringsdirektiver. Gjennom disse innsynsmulighetene har også Riksrevisjonen fått store muligheter til å finne fram til avvikstilfeller.

       Dette er bakgrunnen for at Riksrevisjonen har kunnet utarbeide sin rapport i Dok.nr.3:03 (1997-1998). Av rapportens avsnitt 2.2 side 8 går det fram at utvalget av kontrollerte skattytere for de mest omfattende postene i stor grad er konsentrert om saker med høye beløpsdifferanser på maskinelle kontrollister. Videre tilhører de utvalgte postene grupper hvor risikoen for vesentlige mangler og feil i likningen anses størst.

       Det bør imidlertid nevnes at også de nyere registreringsrutiner i skatteetaten i seg selv kan innebære feilkilder. Dette gjelder både registrering av tall fra selvangivelsene og registrering av det relativt mindre antall manuelle kontrolloppgaver inn i grunnlagsdata. Rapportens avsnitt 3.3 s 18 og 19 viser at i 36 av 758 pensjonistsaker med teknisk registrert avvik var det ikke noe reelt avvik mellom selvangivelse og grunnlagsdata, men saksbehandler hadde registrert selvangivelsesdata feil, slik at det tekniske avviket på listene oppsto.

       I Riksrevisjonens rapport er enkelte av Skattedirektoratets landsdekkende avvikskjøringer for 1995 referert med eksakte tall. I avsnitt 3.1 s 10 går det fram at blant de snaut 2,5 millioner lønnstakere har 197.093 av dem ført mer lønn enn det lønnsoppgavene viser (ca 3,2 milliarder kroner mer), mens 356.716 lønnstakere har ført mindre lønn enn det lønnsoppgavene viser (ca 3,6 milliarder kroner mindre). Samlet innberettet lønn var til sammenligning 387,6 milliarder kroner for 1995.

       I rapportens avsnitt 3.3 s 18 går det fram at 1.039.185 personer ble liknet for pensjon mv fra folketrygden for 1995. Det var 517.278 tilfeller av pensjonsytelser mv. utenom folketrygden, i første rekke som tilleggsytelser til de nevnte folketrygdpensjonister.Samlede skattepliktige pensjonsytelser mv var ca 96 milliarder kroner. Avvikskjøringene viste at 39.423 pensjonister hadde ført til sammen 1,1 milliarder kroner mer enn det pensjonsoppgavene og grunnlagsdata inneholdt, mens 93.752 pensjonister hadde ført til sammen 3,2 milliarder kroner mindre enn grunnlagsdata.

       For både lønnstakere og pensjonister går det fram at bare en mindre del av avvikene for 1995 ble rettet opp ved ordinær likning. Størstedelen av avvikene ble det ikke reagert på. Dette gjelder avvik både til gunst og til skade for den enkelte skattyter. Forholdet kommenteres nedenfor.

4.2 En må generelt ha for øye at lønnstakere og pensjonister i hovedsak skal undergis såkalt lett likning (fra inntektsåret 1996 erstattet med « basislikning » som er en mer omfattende behandlingsform). Dette behandlingsnivå innebærer begrenset kontrollinnsats og ressursforbruk, og dermed til dels hard prioritering av hvor mange og hvilke av de mulige feil og avvik som skal kunne forfølges med manuell saksbehandling. Hovedgrunnen til lett likning/basislikning for lønnstakere og pensjonister er at en vil frigjøre og sikre kontrollressurser til tyngre likning av næringsdrivende og mer kompliserte skattytere ellers. Dette er Stortinget nærmere orientert om i St.prp. nr. 88 (1990-1991) EDB og omstilling i skatteetaten, jf Innst.S.nr.210 (1990-1991) og Ot.prp. nr. 1 (1992-1993) . Det vises også til redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (1995-1996) for budsjetterminen 1996, pkt 3 s 13 flg om « Utviklingen av regnskapskontrolldekningen og tilgjengelige kontrollressurser i skatteetaten ».

       Den kontrollinnsats som likevel nyttes i lønnstaker- og pensjonistlikningen bør innrettes med størst mulig effekt. Likeledes er det viktig at hensynet til skattytergrupper som lett kan komme til å gjøre feil i likningsoppgavene, ivaretas også ved lett likning/basislikning. Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er mer å hente på dette område, noe som departementet og Skattedirektoratet er enige i.

       Det må også tas hensyn til at en stor del av avvikene vil være små, jf tabellene i Riksrevisjonens rapport som viser at alle differanser over 1 krone inngår i avviksvolumet. Skatteetatens tilnærming til dette vil i stor grad være å sette beløpsmessige minstegrenser for hvilke avvikstilfeller som en skal undersøke nærmere.

4.3 Det vil kunne være en lang rekke ulike forklaringer på avvik mellom førte data i selvangivelsen og de registrerte grunnlagsdata. Mange avvik kan nok ha en ganske opplagt og iøynefallende forklaring, men det oppstår et stort antall tilfeller der nærmere og tidkrevende undersøkelse må til dersom saksbehandler skal søke en sikker forklaring. Situasjonen kan bli noe forskjellig ettersom skattegrunnlaget ifølge grunnlagsdata er høyere eller lavere enn ifølge selvangivelsen.

       Med høyere grunnlagsdata enn selvangivelsesgrunnlag kan spørsmålene bli bl.a følgende;

-	tilsier prioriteringsdirektiver mv oppmerksomhet om avviket eller ikke

-	er registrerte grunnlagsdata pålitelige også i dette konkrete tilfelle

-	er skattyter uenig i grunnlagsdata

-	gitt feilføring fra skattyterens side, beror dette på skrivefeil, uaktsomhet eller bevisst forsøk på unndragelse

-	er skattyterens feil stor nok til at en bør ta arbeidet med varsling, vurdering av skattyters evt innsigelser og endelig tilsidesettelse av selvangivelsen på det aktuelle punkt,

-	er det høyere selvangivelsesgrunnlag riktig registrert

-	er grunnlagsdata riktig på plass

-	har skattyteren ført en inntektspost som det ikke er innberetningsplikt for

-	er skattyteren svakelig e l, slik at han trenger ekstra oppmerksomhet og hjelp for å unngå evt overbeskatning

-	har skattyteren glemt fradrag mv

-	har skattyteren begått skrivefeil i egen disfavør?

       Som en ser, går det ikke an å legge til grunn en bestemt forhåndshypotese om hva det enkelte, påviselige avvik egentlig skyldes. Mange av variasjonene her går for øvrig fram av Riksrevisjonens rapport.

       Før selvangivelsesbehandlingen for et år starter, må likningskontoret likevel gjøre et generelt valg gjennom fastlegging av rutinene for likningsarbeidet. Valget bestå i om det er selvangivelsesføringen (forvalg P) eller grunnlagsdata (forvalg G) som skal være utgangspunktet for den lette likningen/basislikningen av lønnstakere og pensjonister som leverer fullstendig selvangivelse. Dette valget er nødvendig for å få et ensartet maskinelt grunnlag for arbeidet ved likningskontoret. Valget er omtalt i Riksrevisjonens rapport avsnitt 1.1 s 7. Valget må anses viktig, selv om det er uten betydning i det store flertall av tilfeller (95-98 %) uten avvik som nevnt.

       Ved førstnevnte valg (forvalg P) er godkjenning av skattyters selvangivelse utgangspunktet. Det er da oppretting i samsvar med grunnlagsdata som krever tid og innsats, og som derfor begrenses ut fra de strenge prioriteringene som må gjelde for ressursbruken. Dette medfører at det ikke reageres på et stort antall mindre avvik, både til gunst og til skade for skattyteren. En respekterer i stedet skattyteres påstand ved mindre avvik og unnlater å ta slike opp med ham. I særlige tilfeller (større beløp eller tydelig svak skattyter) tar en likevel avviket opp. De aller fleste likningskontorene valgte dette alternativet for 1995. I dette ligger også forklaringen på at en stor del av de faktisk konstaterbare avvik for 1995, jf ovenfor, ikke er blitt reagert på under likningen av lønnstakere og pensjonister. Dette innebærer en god del likningsfeil der hvor selvangivelsen ikke er korrekt, men normalt ikke likningsfeil der hvor det er grunnlagsdata som er ufullstendige eller upålitelige i det enkelte tilfelle.

       Det annet valg (forvalg G) medfører i prinsippet mindre respekt for selvangivelsen og større tiltro til grunnlagsdata. Dette valget medfører også langt mer omfattende utsending av varselbrev til skattytere om mulig fravikelse av selvangivelsen. Saksbehandleren kan begrense arbeidet med dette en del ved å tilsidesette grunnlagsdata i det enkelte tilfelle og i stedet godta selvangivelsen uten nærmere spørsmål. Særlig gjelder dette ved beløpsmessig mindre avvik. Dessverre forekommer det også at arbeidet begrenses ved at varsel unnlates i strid med loven, slik at grunnlagsdata legges til grunn for likningen uten annen beskjed til skattyteren enn resultatet i skatteoppgjøret med spesifikasjonene der. Både Riksrevisjonen og departementet har tidligere påtalt dette, noe som nok har medvirket til at få likningskontorer velger forvalg G ved lett likning/basislikning av lønnstakere og pensjonister.

4.4 Departementet vil ikke reise innvendinger imot at skatteetaten forholdsvis generelt legger selvangivelsene til grunn ved lett likning/basislikning av lønnstakere og pensjonister. Forutsetningen er at de begrensede kontrollressursene som likevel anvendes her, settes inn på særlig viktige områder, herunder for å sikre at særlig ressurssvake grupper ikke får en for høy skattebelastning på grunn av egne eller skatteetatens feil.

       Riksrevisjonens rapport har ledet til økt bevissthet om dette i skatteetaten, og departementet regner med bedret likningskvalitet i tiden framover. Særlig viktig vil innføring av forhåndsutfylt selvangivelse i etaten være. Samtidig bør nevnes at Skattedirektoratet gjennomfører årlige undersøkelser og resultatvurderinger som ledd i sitt kvalitetssikringsarbeid. Antall endringssaker som følge av feilregistreringer o.l under likningsbehandlingen er eksempelvis betydelig redusert de senere år. Overgangen fra lett likning til basislikning fra inntektsåret 1996 vil også medføre en mer omfattende likningsbehandling som gjør det lettere å gjennomføre nødvendige kvalitetssikringstiltak.

       Som nevnt lot det seg ikke gjøre å kontrollere det tidligere manuelle likningssystem på samme måte som det nye datastøttede system. Etter departementets syn må det kunne legges til grunn at antallet likningsfeil er atskillig mindre i det nye systemet enn i det gamle. Mulighetene for kontroll i det nye systemet vil også medvirke til at antall feil begrenses ytterligere. Riksrevisjonens rapport har likevel avdekket at det fortsatt er for mange feil i likningen, jf departementets kommentarer inntatt i Dok.nr.3:03 (1997-1998).

4.5 Også temaet offentligjøring av Riksrevisjonens undersøkelse og funn foranlediger noen generelle kommentarer fra departementets side.

       I utgangspunktet er det ønskelig at konkrete beslutninger og konkret praksis om ikke-kontroll eller begrenset kontroll på et angitt område forblir interne i skatteetaten. Formålet med en slik lukkethet er at bevisste skatteunndragelser ikke skal kunne planlegges og innrettes ut fra kunnskap om kontrollsituasjonen og kontrollstrategien. Den ønskelige lukkethet gjelder naturligvis ikke overfor Riksrevisjonen selv, som har adgang til skatteetatens konfidensielle data og kontrollpraksis.

       Riksrevisjonen har i denne saken lagt fram en forkortet rapport for Stortinget, der særlig konkret og sensitiv kontrollinformasjon er utelatt. Departementet og Riksrevisjonen har hatt et konstruktivt samarbeid om denne forkortede versjonen av rapporten. Riksrevisjonen har naturligvis hatt all avgjørelsesmyndighet i saken, mens departementets rolle har vært rådgivende.

       Det vil ikke være naturlig å redegjøre offentlig for detaljer i kommende kontrolltiltak i skatteetaten, heller ikke de som kan være foranlediget av Riksrevisjonens rapport.

5.

5.1 Når det spesielt gjelder pensjonistene, er dette en meget stor og uensartet gruppe, tilsammen vel en tredjedel av skattyterne (over 1 million personer). Gruppen kan generelt ikke særbehandles med ekstra stor ressursinnsats under likningen. Også denne gruppe må inngå i de generelle prioritereringer.

       Dette forsterkes av at de pensjonister som leverer fullstendig selvangivelse, i mindre grad tilhører den ressurssvake del av pensjonistgruppen. Blant minstepensjonister og andre pensjonister med lav pensjon og ingen eller lav formue er det store flertall fritatt for å levere selvangivelse. De pensjonister som skal levere selvangivelse, har oftest så oversiktlige økonomiske forhold at de kan bruke forenklet selvangivelsesblankett, og flertallet gjør også dette. De fleste pensjonister som benytter blankett for fullstendig selvangivelse, tilhører normalsjiktet av skattytere. Det mindre antall svakerestilte pensjonister som etter dette likevel leverer fullstendig selvangivelse, kan langt på vei hjelpes på ulike vis til riktig utfylling, dels ved bistand i familien, dels ved veiledning på likningskontoret. Overgang til forhåndsutfylt selvangivelse vil være en viktig skjemaforenkling for bl.a denne gruppen.

       Mange av de ressurssvake pensjonistene kommer for øvrig inn under skattebegrensningsregelen for pensjonister. Slik begrensning innebærer at en lang rekke mulige feilføringer i selvangivelsen ikke vil slå ut i noen endret skattebelastning for denne gruppe. Dette gjelder bl.a den særlige feilføring som Riksrevisjonen har avdekket 147 tilfeller av, nemlig at pensjonisten har ført sin pensjon i rubrikken for lønn i selvangivelsen, istedenfor i pensjonsrubrikken der. Det er derfor ikke behov for oppretting av denne feilen i tilfeller med skattebegrensning, idet skatt og avgift da er bestemt av begrensningsregelen. For de eldre pensjonistene (70 år og eldre i 1995) er også slik feilføring generelt uten betydning, fordi de bare har 3 % trygdeavgift, også av lønn.

5.2 Under den interne behandling av Riksrevisjonens rapport før oversendingen til Stortinget i forkortet form hadde Skattedirektoratet bare planer om å rette opp og tilbakebetale skatt til de pensjonister som inngikk i Riksrevisjonens rapport (og som ikke allerede hadde fått oppretting ved lokalt initiativ på likningskontoret). En generell feilsøking ble da vurdert å være for ressurskrevende. Departementet aksepterte denne vurderingen.

       Da rapporten ble oversendt Stortinget og gjort offentlig kjent, oppsto det først en misforståelse om at ingen pensjonister kunne påregne automatisk oppretting. Under arbeidet med å håndtere denne misforståelsen fant Skattedirektoratet fram til en forenklet metode for maskinell feilsøking blant pensjonistene, med sikte på oppretting også for andre pensjonister med samme type feil som de påviste tilfeller i Riksrevisjonens rapport. Også Finansdepartementet gikk sterkt inn for dette. Det vises ellers til vedlagte pressemeldinger fra departementet og direktoratet, som gjør rede for beslutninger om videre feilleting og oppretting.

       Departementet vil følge med i det opprettingsarbeid som nå pågår.