Samandrag

       I proposisjonen er det redegjort for de endringer som er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet for 1997 etter at budsjettet ble vedtatt av Stortinget 21. desember 1996 (B.innst.S.nr.III 1997). I tillegg blir det fremmet nye forslag om endringer på statsbudsjettet.

       I tabell nedenfor gis en oversikt over statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter ekskl. lånetransaksjoner i 1997. Tabellen viser utviklingen i budsjettet fra Gul bok 1997 til anslag på regnskap i proposisjonen. Tabell 1.2 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell Statsbudsjettets inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner (i mill. 1997-kroner)

		Gul bok 1997	Vedtatt budsjett (S.III)	Forslag i St.prp. nr.25	Anslag på regnskap i St.prp. nr.25

1.	Statsbudsjettet
A	Statsbudsjettets inntekter i alt	419.281	429.979	435.161	435.161
A.1	Inntekter fra petroleumsvirksomhet	61.100	69.100	68.950	68.950
A.2	Inntekter utenom petroleumsinntekter	358.181	360.879	366.211	366.211
B	Statsbudsjettets utgifter i alt	378.414	375.393	372.155	372.955
B.1	Utgifter til petroleumsvirksomhet	-3.991	-8.591	-16.021	-16.021
B.2	Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	382.405	383.984	388.176	388.976
	Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)	-24.224	-23.106	-21.965	-22.765
+	Overført fra Statens petroleumsfond	24.244	23.106	22.765	22.765
=	Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner	0	0	800	0
2.	Statens petroleumsfond
	Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1) overføres til Statens petroleumsfond	65.091	77.691	84.971	84.971
-	Overført til statsbudsjettet	24.224	23.106	22.765	22.765
+	Renteinntekter i fondet	2.434	2.770	3.300	3.300
=	Overskudd i Statens petroleumsfond	43.301	57.355	65.506	65.506
3.	Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond samlet
	Overskudd	43.301	57.355	66.306	65.506

Kilde: Finansdepartentet

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov 1997 (mill. kroner)

					Anslag
					på
			Vedtatt	Forslag	regnskap
		Gul bok	budsjett	i St.prp.	i St.prp.
		1997	(S III)	nr.25	nr.25

	Utlån, aksjetegning m.v.	49.979	42.886	50.727	50.727
-	Tilbakebetalinger	38.617	31.021	46.604	46.604
-	Statsbudsjettets overskudd	0	0	800	0
=	Netto finansieringsbehov	11.362	11.864	3.323	4.123
+	Gjeldsavdrag	27.582	27.172	26.495	26.495
=	Statsbudsjettets brutto
	finansieringsbehov	38.944	39.036	29.818	30.618

Kilde: S. Finansdepartementet

       Forslag til nysaldert budsjett i proposisjonen viser et oljekorrigert underskudd på 22,0 mrd. kroner som er 1,1 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett.

       Inklusiv forslag i proposisjonen er det foreslått eller vedtatt økt inntekter som samlet sett utgjør 5,3 mrd. kroner utenom inntekter fra petroleumsvirksomhet og lån. Av dette utgjør 4,3 mrd. kroner økte skatte- og avgiftsinntekter hovedsakelig som følge av økte anslag. Forslag om endrede avgiftssatser og avgiftsregler innebærer netto en økning i avgiftsinntektene på 150 mill. kroner. Andre inntekter er økt med 1,0 mrd. kroner. Av dette utgjør økte anslag for renteinntekter 156 mill. kroner.

       Utgifter eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet, lånetransaksjoner og overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond er vedtatt eller foreslått økt med netto 4,2 mrd. kroner. Reserven for tilleggsbevilgninger er da redusert med 2,8 mrd. kroner i henhold til forslag i proposisjonen.

       Det foreslås i proposisjonen at anslagene for statsbudsjettets renteutgifter settes opp med 1,4 mrd. kroner. Andre tilleggsbevilgninger som er vedtatt eller foreslått i inneværende budsjettår utgjør dermed 2,8 mrd. kroner etter nedsettelsen av reservebevilgningen. Et redusert anslag for dagpenger til arbeidsledige på 0,6 mrd. kroner som følge av redusert arbeidsledighet er da inkludert. Deler av de økte utgiftene er dekket inn gjennom forslag om motsvarende økte inntekter bl.a. gjennom økt avgiftsproveny som følge av endrede avgiftsregler og høyere inntekter for departementene, jf. omtale av økte inntekter over. Bevilgninger til refusjon av dokumentavgift ved omorganisering av kraftverk og økt merverdiavgift på grunn av omorganiseringen av Jernbaneverket som samlet sett utgjør 0,4 mrd. kroner vil også gi et tilsvarende høyere avgiftsproveny. I tillegg er utgiftene økt med 0,2 mrd. kroner som følge av tilbakebetaling av for mye innbetalt rentegodtgjørelse fra Statkraft i 1996.

       Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd foreslås dekket ved overføringer fra Statens petroleumsfond. I tillegg foreslås at overføringen fra fondet dekker en forventet merutgift under forsvaret på 800 mill. kroner i forhold til nysaldert budsjett. Samlet sett foreslås det derfor tilbakeført 22,8 mrd. kroner fra Statens petroleumsfond for 1998. Budsjettet for 1997 foreslås dermed i proposisjonen gjort opp med et overskudd på 0,8 mrd. kroner for 1997.

       Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås nå til 85,0 mrd. kroner som er 7,3 mrd. kroner høyere enn i vedtatt budsjett. Etter at det er overført 22,8 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 62,2 mrd. kroner i fondet. Inklusiv fondets renteinntekter anslås fondets overskudd i 1997 til 65,5 mrd. kroner.

       Forslag til budsjett i proposisjonen viser et brutto finansieringsbehov på 29,8 mrd. kroner som er 9,2 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett. Hovedforklaringen til det reduserte finansieringsbehovet er reduserte utlån både til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Den norske stats husbank og Lånekassen for utdanning. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 5999 Statslånemidler post 90, reduseres med 9,2 mrd. kroner.

       Fra B.innst.S.nr.III til forslag til budsjett for 1997 i proposisjonen er folketrygdens samlede utgifter økt med 2,6 mrd. kroner, mens inntektene er økt med 2,5 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 0,1 mrd. kroner til 38,8 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

       Det er tidligere forutsatt at dette beløpet skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok og salderingsproposisjonen for 1997. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I proposisjonen foreslås derfor i forslaget til vedtak at folketrygdens regnskapsmessige finansieringsbehov for 1997 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp.

       Anslag på regnskap for 1997 gir en reell underliggende utgiftsvekst på 2 1/4  % fra 1996 til 1997. En har da korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter. Videre har en tatt hensyn til at enkelte bokføringsmessige endringer fra 1996 til 1997 påvirker utviklingen i statsbudsjettets utgifter uten at det underliggende utgiftsnivå blir endret. Regnskapet for 1997 forventes å gi en innstramming på om lag 1/2  % av BNP for Fastlands-Norge målt ved det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet.

Merknader frå komiteen

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, slutter seg til forslag til vedtak II i denne innstilling om at folketrygdens regnskapsmessige finansieringsbehov for 1997 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp.

       Komiteen viser til sine respektive merknader nedenfor og vil be om at Stortingets presidentskap tar et initiativ med sikte på en gjennomdrøftelse av forholdet mellom nysaldering, rammevedtak og etterfølgende års budsjett, herunder bruk av overførbare bevilgninger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at regjeringen Bondevik i flere tilleggsproposisjoner fra enkeltdepartementer har fremmet forslag om tilleggsbevilgninger på 1997-budsjettet, der det er åpenbart at bevilgningen ikke vil bli benyttet i 1997, men i det kommende år. Dette er bl.a. tilfelle med forslagene om økte bevilgninger til flomskader, utstyrsinvesteringer i helsesektoren og regelendringer for rentestønad i Statens lånekasse for utdanning. Nysalderingen summerer bl.a. opp de økonomiske konsekvensene av de ulike tilleggsproposisjonene.

       Flertallet viser til at Regjeringen hadde hatt mulighet til å fremme disse forslagene under Stortingets behandling av 1998-budsjettet i høst. Da kunne en også vurdert eventuell inndekning. Alternativt kunne Regjeringen ha fremmet forslag om tilleggsbevilgninger på 1998-budsjettet med anvisning av inndekning.

       Flertallet understreker at bevilgningsreglementets § 4 forutsetter:

« Budsjettet skal omfatte samtlige statsutgifter og statsinntekter i budsjett-terminen, så langt de kan forutses når budsjettet blir endelig vedtatt ... »

       Flertallet legger vekt på at Stortingets budsjettreform forutsetter at vedtatte ramme for 1998 ikke utvides ved at tilleggsbevilgninger for 1997 som åpenbart gjelder virksomhet i 1998, gjøres overførbare og vedtas etter Stortingets rammevedtak.

       Flertallet mener en del av Regjeringens endringsproposisjoner er i strid med denne intensjon og ber Regjeringen innskjerpe sin praksis.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke at det er Stortinget som er den løyvande styresmakt, og som skal sjå til at løyvingsreglementet vert følgt. Desse medlemene viser til at budsjettreforma har auka merksemda mot § 4 i løyvingsreglementet om realistisk budsjettering. Desse medlemene vil peike på at det ved dei seinare års budsjetthandsamingar har vore gjort vedtak i samband med nysalderinga av budsjettet som har hatt konsekvensar for neste års budsjett.

       Desse medlemene meiner at den nye budsjettreforma vil styrkja omsynet til heilskap og langsiktig budsjettering. Desse medlemene legg til grunn at prinsippa som er nedfelt i reforma og løyvingsreglementet vert følgt opp, og at røynslene vert lagt til grunn ved evalueringa av reforma. Desse medlemene meiner at det på denne bakgrunn vil vere ønskjeleg at Presidentskapet tek initiativ for å få ei drøfting av tilhøve mellom nysaldering og bruken av stikkordet « kan overføres » sett i relasjon til rammevedtak som vert gjort i november.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at nysalderingen i all hovedsak skal inneholde nødvendige tekniske opprettinger og endringer som er i samsvar med det meningsinnhold Stortingets statsbudsjettvedtak har. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at reelle overforbruk bør fremkomme som avvik fra budsjettet til statsregnskapet, og således ikke tilleggsbevilges i desember. Disse medlemmer vil fremheve at budsjettet svekkes som styringsredskap dersom det blir en utglidning i retning av at ethvert beregnet eller konstatert overforbruk møtes med en tilleggsbevilgning helt mot slutten av budsjettåret.

       Disse medlemmer viser til at det synes å herske uklarhet om budsjettreformen når det gjelder håndtering av nysaldering og de såkalte overførbare bevilgninger. Disse medlemmer vil derfor henstille til Presidentskapet om å ta et initiativ for å klargjøre de ulike synspunkter som er fremkommet.

       For øvrig vil disse medlemmer vise til at Fremskrittspartiet har vært og er imot budsjettreformen, og mener derfor at ansvaret for å følge opp de eventuelle problemer som følger av denne påhviler de partier som stemte for reformen.

       Siden budsjettreformen ser ut til å ha flere utilsiktede effekter som blant annet svekker fagkomiteenes muligheter til å påvirke statsbudsjettets innretning, mener disse medlemmer det vil være nødvendig å evaluere budsjettreformen allerede forut for neste års statsbudsjettbehandling og vil i den forbindelse komme tilbake til spørsmålet om budsjettreformens effekt på Stortingets behandling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at den nye regjeringa fortsetter en lang praksis fra ulike regjeringer, om å bevilge penger på foregående års budsjett, som i hovedsak skal benyttes året etter. Dette medlem klarer ikke å hisse seg opp over dette, men er enig i at dette er prinsipielt betenkelig.