6.1 Sammendrag

Generelt om fiskerihavnene og fiskerihavnepolitikken

       Det er et viktig mål for Regjeringens politikk å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Utbygging og finansiering av fiskerhavner er et viktig element i denne sammenheng.

       I kap. 6 i meldingen er fiskerihavner og deres betydning for fiskerinæringen omtalt. Staten bevilger midler til utbygging og vedlikehold av statlige fiskerihavneanlegg, og gir også tilskudd til kommunale anlegg i fiskerihavner. Normalt beløper det statlige tilskuddet seg til 35-50 %, men det kan i spesielle tilfeller også bevilges mer.

       Bevilgningene til fiskerihavnetiltak over Fiskeridepartementets budsjett må også ses i sammenheng med de midler som bevilges over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett til utbygging og utbedring av kommunale havneanlegg. Som redegjort for i St.meld. nr. 31 (1996-1997) Om nærings- og regionalpolitikken vil Regjeringen øke bevilgningene til utbygging av havner i distriktene.

       I tillegg til økonomiske hjelpemidler vil en gjennom krav til plangrunnlag søke å sikre dokumentasjon for prosjekters samfunnsmessige nytte og at ulike statlige, fylkeskommunale, kommunale og private tiltak ses i sammenheng, slik at den totale nytten kan bli størst mulig.

Planprosessene for og utbyggingen av fiskerihavnene

       Initiativene til fiskerihavneutbygging forutsettes tatt i kommunene, og fremmet gjennom fylkeskommunene. Utbygging og opprusting av fiskerihavner kan være av avgjørende betydning for næringsutviklingen på stedet.

       I flere fylker har man nå utarbeidet fylkeskommunale fiskerihavneplaner. Disse planene skal ta utgangspunkt i fiskerihavneplanene for den enkelte kommune. Siden mange kommuner ikke har startet dette arbeidet, vil det imidlertid fremdeles gå noe tid før fiskerihavneplanleggingen på kommunalt og fylkeskommunalt nivå er innarbeidet som en naturlig del av planprosessen.

       Fylkeskommunens forslag vurderes på havne- og farvannsfaglig grunnlag av Kystverkets distriktskontor. Dette omfatter både en vurdering av prosjektet opp mot annen havneplanlegging, havneutbygging og havnevirksomhet i regionen, og en vurdering av de farvannsmessige og tekniske sider ved prosjektet.

       Kystdirektoratets oppgave er å foreta en helhetlig og overordnet vurdering av bruken av midlene, og på denne bakgrunn fremme en samlet innstilling til Fiskeridepartementet i tilknytning til budsjettprosessen. I denne vurderingen bruker Kystdirektoratet følgende fire hovedkriterier:

-	Næringskriteriet

-	Distriktskriteriet

-	Utbyggingsøkonomisk kriterium

-	Tidskriteriet.

       Regjeringen vil understreke at i tillegg til hensynet til flåten, må hensynet til fiskeindustrien tillegges svært stor vekt både når det gjelder næringskriteriet og distriktskriteriet.

       Fiskeridepartementet tar sikte på å utvikle et langsiktig plansystem for havnesektoren. Dette vil stille krav både til Kystverkets og kommunenes og fylkeskommunenes plangrunnlag.

Endringer av betydning for fiskerihavnene

       Ut fra den viktige funksjonen fiskerihavnene har, er det viktig å legge opp til en utbygging i tråd med næringens behov. En økning av råstoffleveransene fra utenlandske fartøy og bygging av større fiskefartøyer gjør det nødvendig å øke dybden i mange fiskerihavner.

       Transportkostnadene er en vesentlig kostnadsfaktor for fiskerinæringen. Regjeringen mener derfor at det er viktig at trafikkhavnene og fiskerihavnene ses i sammenheng, og at det legges til rette for at transporten av fisk og fiskeprodukter kan foregå på en effektiv måte og derigjennom bidra til næringens lønnsomhet.

       Fiskeridepartementet vil, i kontakt med de berørte miljøer, arbeide for å legge forholdene til rette for effektiv transport av fisk og fiskeprodukter.

       Regjeringen har det som et siktemål at staten søker å avhende sine anlegg i ikke-næringsaktive fiskerihavner. Fiskeridepartementet og Kystdirektoratet arbeider med en generell klarlegging av juridiske problemstillinger knyttet til avhending av ikke-næringsaktive fiskerihavner, som kan danne grunnlag for det videre arbeidet med avhendinger av disse anleggene.

Prioriteringer og økonomiske rammer

       Det er et stort oppsamlet behov for utbygging av fiskerihavner. Samtidig har stramme budsjetter og store behov for nye anlegg og nødvendig standardheving i eksisterende anlegg ført til et etterslep i vedlikeholdet.

       Regjeringen vil øke investeringene i fiskehavneutbyggingen som et ledd i en strategi for økt verdiskaping i norsk fiskerinæring. Det skal gis særlig prioritet for havneutbygging på steder hvor utbyggingen har særlig stor betydning for å øke den nasjonale verdiskapingen i fiskerinæringen.

       Etablering av nye fiskerihavner er i dag sjelden. Det stilles strenge krav til dokumentasjon før et utbyggingstiltak er realisert.

       Det må stilles krav om avklaring av behov gjennom kommunal og fylkeskommunal planleggingsprosess, hvor nytten av tiltakene dokumenteres og tiltakene ses i sammenheng med øvrig nærings- og infrastrukturutvikling.

       Regjeringen mener at kvaliteten på havner og infrastruktur for sjøtransport må være særlig velutviklet i havner av nasjonal og regional betydning og for havner av særlig stor betydning for fiskerinæringen og annen næringsaktivitet. Fiskeridepartementets utpeking av EØS-havner gir en illustrasjon på havner som har særlig stor fiskeripolitisk betydning.

       Innenfor den samlede planrammen for perioden 1998-2001 legger Regjeringen til grunn at 854 mill. kroner benyttes til utbygging og vedlikehold av fiskerihavner og farleder, og med hovedvekt på fiskerihavner. De fire forutgående år er det bevilget 589 mill. kroner. Det legges således opp til en økning på 265 mill. kroner, gitt de forannevnte forutsetninger. I forhold til en videreføring av dagens nivå ( B.innst.S.nr.III (1996-1997)) er det en økning på 200 mill. kroner.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteen ser satsing på aktive fiskerihavner som et viktig nærings- og distriktspolitisk spørsmål. Komiteen viser til at eksportverdien av fisk og fiskeprodukter i 1996 var 22,5  mrd. kroner, i tillegg kommer innenlandsk omsetning for omlag 4  mrd. kroner.

       Komiteen vil peke på at for store regioner i Norge er fiskeri hovednæring og det vises til det arbeid som er framlagt i rapporten « Næringsstrategier for Nord-Norge », der videre utbygging av fiskerihavner er et av de tilrådde tiltak.

       Komiteen viser til at det ikke forventes større endringer i flåtestrukturen, og at Regjeringa i St.meld. nr. 31 (1996-1997) Om distrikts- og regionpolitikken, fastslår at kystflåten er ryggraden i framtidig flåtestruktur, samtidig som havfiskeflåten skal spille en sentral rolle.

       Komiteen understreker at en variert flåtestruktur også innebærer at den mindre kystflåten er en viktig del av strukturen, og at utbygging av fiskerihavner må ta hensyn til dette. Det må også tas hensyn til landsidens behov, både når det gjelder fiskeindustribedrifter og mottaksanlegg.

       Komiteen er enig i at ikke-fiskeriaktive havner som i dag nyttes kun til fritidsbåter, bør avhendes.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er ikke enige i meldingens utsagn om at det hele tiden har vært en forutsetning at utpeking av EØS-havner gir en illustrasjon på havner som har særlig stor fiskeripolitisk betydning, og vil understreke at forutsetningen for etablering av EØS-havner har vært at de først og fremst skal være et effektivt virkemiddel for å gjennomføre en effektiv ressurskontroll på stedet.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen oppgir at det er over 400 havner hvor det ikke lenger er fiskeriaktivitet og vil bemerke at selv om fiskeriaktiviteten er lav enkelte steder, har havnene stor betydning for lokale fiskere og den lokale flåte. Disse medlemmer vil understreke at avhending av ikke fiskeriaktive havner må skje på en slik måte at den ikke fører til at havner som betjener lokale fiskeriinteresser avhendes.