2.1 Sammendrag

       Flyplassystemet har blitt vesentleg utvikla i planperioden ein er inne i.

       Med ei samla investeringsramme på rundt 2,7 mrd. kroner i perioden 1993-97 (eksklusive hovudflyplass) og årlege investeringar på om lag 540 mill. kroner, har planlagte tiltak i hovudsak blitt gjennomførte.

       I perioden 1993-97 har Luftfartsverket i tillegg investert om lag 2,2 mrd. kroner i Oslo Lufthavn AS (OSL) i aksjekapital, ansvarleg lån, grunnkjøp og erstatning til Forsvaret for bygg og anlegg på Gardermoen (av totalt 5,1 mrd. kroner).

       I planperioden har det vore ei omlegging frå behovsvurdering og regulering av flyrutetilbod og prisar, til fri marknadstilgang og fri prissetjing. For dei rutene som det blir gitt tilskot til, inneber omlegginga at det tidlegare systemet med langvarige einekonsesjonar og årlege forhandlingar om tilskot vert erstatta med anbod, der selskapa konkurrerer om trafikkrettane.

       Regjeringa reknar med at dei overordna rammevilkåra for luftfartsselskapa sin marknadstilgang i planperioden 1998-2007 i hovudsak er fastlagde. Dei endringane i rammevilkåra som er gjennomførte, er med på å leggje til rette for at luftfartsmarknaden vil verke meir effektiv i framtida. Det ligg til rette for verksam konkurranse og utvikling mot lågare prisar.

       Verknadene av liberaliseringa blir oftast sett i høve til ei vurdering av korleis forbrukarinteressene er ivaretekne.

       På dei mest trafikkerte rutene innanlands har flyselskapa auka setetilbodet vesentleg, særleg der meir enn eitt selskap flyg. Samstundes har selskapa i det alt vesentlege halde oppe eit godt tilbod på dei mindre trafikkerte rutene.

       På dei rutene som tidlegare fikk tilskot etter forhandlingar, har anbodssystemet for første kontraktperiode fungert etter føresetnadene og med godt resultat.

       Takstane til flyselskapa har auka med nominelt rundt 3 % årleg, dvs. om lag som før liberaliseringa og som den generelle prisstiginga.

       Reelt sett har takstutviklinga vore gunstig.

       Innføring av fiskalavgift på fire strekningar i Sør-Noreg 1. april 1995 førte til ein prisauke for publikum på desse rutene på 6-33 %, mest for barn, familiar og honnørreisande.

       På flygingar frå Noreg til utlandet innførte Stortinget i 1994 ei fiskal avgift. Provenyet frå denne avgifta, i 1996 på om lag 400 mill. kroner, går rett i statskassa. Avgifta er av Luftfartsverket rekna ut til å minke utanlandstrafikken med om lag 2 %.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har registrert at den faktiske utviklinga generelt viser at gjennomsnitt billettpris har gått ned de seinere årene. Dvs. at flyselskapenes inntekter pr. fraktet passasjer er lavere nå enn tidligere.

       Disse medlemmer vil peke på at flere reiser på rabatterte billetter og bruken av ordinær normalpris er redusert.

       Disse medlemmer viser til at ved innføring av nye selskapsspesifikke rabatter er billettene blitt billigere for blant annet arbeids- og forretningsreisende. Slike nye rabattordninger blir mer og mer brukt av grupper som tidligere benyttet ordinær normalpris.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser flere negative resultater etter dereguleringen på stamrutenettet. Dette har medført økt tilbud og konkurranse mellom selskapene på trafikksterke strekninger, med forholdsvis lav kabinfaktor på strekninger der toget er en konkurrent, men ikke har fått tilført tilstrekkelige investeringsmidler til å forbedre sitt tilbud. I distriktene hvor det ikke er alternativ til fly, har prisene steget forholdsvis mye til tross for høgre kabinfaktor. For en del destinasjoner er frekvenstilbudet utilstrekkelig.

       Disse medlemmer ser videre at tilbudet på det regionale rutenettet i flere regioner er utilstrekkelig frekvensmessig. I tillegg er prisene høge, og ordningen med gjennomgangspriser er utilstrekkelig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet registrerer at departementet mener at flyprisene har gått ned som følge av liberaliseringen av norsk luftfart.

       Disse medlemmer viser til at denne nedgangen, ifølge svar på spørsmål til departementet, kun gjelder rabatterte priser på den delen av rutenettet der det er konkurranse. Disse medlemmer finner det vanskelig å kalle rabattpriser på dette nettet for en reell nedgang i prisene.

       Disse medlemmer vil peke på at de rutestrekninger der det flyr kun ett selskap på stamrutenettet, har fått høy prisøkning og at økningen kan være en medvirkende årsak til at flytrafikken viser en nedadgående tendens i den senere tid.

       Disse medlemmer viser til at prisøkningen er spesielt stor i Nord-Norge til tross for høy utnyttelse av setekapasiteten. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere tiltak for å dempe flyprisene i Nord-Norge.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen i meldingen hevder den vil legge til rette for « verksam konkurranse og utvikling mot lågare prisar ». Disse medlemmer understreker at Regjeringen ofte motarbeider en rettferdig konkurranse.

       Disse medlemmer går sterkt imot fiskalavgiften på fire strekninger i Sør-Norge som har medført vesentlige prisøkninger for de reisende på disse rutene, fra 6 til 33 %, mest for barn og honnørreisende. Avgiftene er åpenbart begrunnet med ønsket om økte offentlige inntekter og er ikke miljømessig begrunnet. Av denne grunn har de heller ikke hatt trafikkmessige konsekvenser av betydning. Avgiften er en ekstraskatt som rammer en helt tilfeldig gruppe reisende og er helt urimelig. I tillegg til dette svekker den næringslivets konkurranseevne, særlig i distriktene som må benytte disse transporttilbudene.