7.1 Sammendrag

       Det understrekes at en så vidtrekkende reform vil kreve en nøye planlagt gjennomføringsprosess og betydelig samarbeid over forvaltningsgrensene.

       De forslag som fremmes i meldingen vil innebære endringer i en rekke lover. Departementet vil legge fram for Stortinget forslag til nødvendige lovendringer som egen sak.

       En rekke leger og andre ansatte ved legekontorene vil, som en følge av fastlegeordningen, få endrede avlønnings- og tilknytningsformer. Hvordan denne omleggingsprosessen skal planlegges og gjennomføres, vil departementet drøfte med de berørte parter og komme tilbake til under forberedelsene til gjennomføringen.

       Det uttales at departementet vil påse at den nødvendige informering av befolkningen, leger og kommunene blir ivaretatt.

       Den nærmere utforming av legenes avlønning vil være gjenstand for forhandlinger innenfor de rammer meldingen fastsetter. Kommunen skal selv kunne avgjøre om leger som ikke har kommunal lønns- eller driftsavtale, skal tilbys listeavtale. Departementet vil påse at det blir utformet prinsipper for etablering av listene etter drøftinger mellom departementet, Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening.

       Det framholdes at det vil være uakseptabelt hvis sentralt beliggende kommuner i innføringsperioden får en tilstrømming av allmennleger, på bekostning av mer perifert beliggende kommuner. Departementet vil derfor komme tilbake til spørsmålet om virkemidler for å hindre at dette skjer. Også på dette punkt vil departementet legge vekt på samarbeid med Kommunens Sentralforbund og Den norske lægeforening.

       I arbeidet med å hindre tilpasninger som kan være gunstige for enkelte kommuner og/eller leger, men ugunstig for landet som helhet, kan Utvalg for Legers Stillingsstruktur få en viktig oppgave.

       Reformen foreslås iverksatt senest ved årsskiftet 1998/99.

7.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at overgangen til fastlegeordning er en meget omfattende reform som berører hele befolkningen, over 3.000 leger og offentlig forvaltning.

       Omleggingen krever grundig og systematisk informasjon til alle berørte parter og et meget tett samarbeid mellom Kommunenes Sentralforbund, legenes organisasjoner og andre berørte parter.

       Flertallet vil slik det foreslås i meldingen, understreke at departementet må sette inn de nødvendige virkemidler som hindrer at noen kommuner i innføringsperioden får en tilstrømming av leger på bekostning av andre kommuner. Sentralt vil her være forpliktende samarbeid mellom partene og aktiv bruk av de virkemidler som ULS har til rådighet.

       Flertallet mener at departementet i samråd med partene utarbeider en forpliktende plan for hvordan reformen skal settes ut i livet.

       Flertallet vil ellers understreke at kommunenes ulike størrelse, geografiske forskjeller, ulikheter i befolkningsstruktur, legedekning m.m. tilsier at det må gis rom for lokale tilpasninger og variasjoner innenfor et sentralt fastsatt rammeverk.

       Det er viktig at reformen sikrer alle god tilgjengelighet til helsetjenester. Prinsipper for etablering og endring av pasientlister må fastsettes av departementet.

       Flertallet er innforstått med at departementet i samråd med Kommunenes Sentralforbund og berørte organisasjoner får fullmakt til å fastsette oppstartingstidspunkt og gjennomføringstakt i de ulike kommuner og områder.

       Flertallet mener Regjeringen på egnet måte må orientere Stortinget nærmere om den nærmere utforming av fastlegeordningen. Regjeringen må også foreta en systematisk evaluering av fastlegeordningen og dens ulike virkemidler.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, går inn for at det innføres en fastlegeordning slik at alle innbyggerne får rett til en fast lege som har ansvaret for pasienten.

       Følgende hovedprinsipp legges til grunn:

1.	Pasientene kan velge fastlege også uavhengig av kommune- og bydelsgrenser basert på nærmere fastsatte kriterier

2.	Pasienten kan skifte fastlege inntil to ganger pr. år og har rett til ny vurdering hos annen lege enn fastlegen.

3.	Pasientene kan stå på liste hos en enkeltlege i egen praksis eller i gruppepraksis

4.	Fastlegen har hovedansvar for pasienten.

5.	Legene i fellesskap har ansvar for vikarordninger, legevakt o.l. i samråd med kommunen.

6.	Legene skal normalt ikke ha flere enn 2.500 pasienter eller færre enn 500 pasienter på listen. Legene må etter nærmere avtale med kommunen ha mulighet til å begrense listen til 1.500 pasienter.

7.	Alle legene som driver allmennpraksis med eller uten avtale når ordningen trer i kraft, skal få mulighet til avtale som fastlege. Det samme gjelder de som midlertidig er ute av arbeid pga. svangerskapspermisjon eller andre permisjoner.

8.	Det utarbeides kriterier for anslått legebehov i forhold til folketall, som brukes som utgangspunkt for hvorvidt det kan opprettes flere avtaler i en kommune.

9.	Fastlegeordningen finansieres med 30 prosent basistilskudd på grunnlag av antall pasienter på listen og 70 prosent refusjon/egenandel.

10.	Alle leger skal ha rett til å sykemelde pasienter, skrive ut trygdeerklæringer, henvise til spesialist og forskrive resepter for alle pasienter.

11.	Pasienter skal ha rett til å stå utenfor fastlegeordningen.

12.	Liberal henvisningspraksis ved bl.a. graviditet.

13.	Kommunene skal få kompensert alle merutgiftene til fastlegeordningen.