10. Kap. 2751 Medisiner m.v.
10.1 Sammendrag
Det vises til at Stortinget under behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995) ba Regjeringen om å medvirke til at relevant medisin mot osteoporose (benskjørhet) blir tilvist på blå resept, og at Stortinget under behandling av salderingsproposisjonen for 1997 fattet følgende vedtak:
« Stortinget ber Regjeringen fra 1. april 1997 oppta på blå resept følgende nye legemidler mot osteoporose: Fosamax og Didronate. » |
Det redegjøres i proposisjonen for hvordan skjelettsykdommen osteoporose arter seg og for behandlingsformer. Det vises til ulike anslag over antall som har sykdommen, bl.a. nevnes at forskere i Norge gir et anslag på ca 25 prosent av alle kvinner over 50 år, dvs. en pasientgruppe på 180.000.
Det vises til amerikanske studier av personer med uttalt osteoporose som viser at effekten av behandling med bisfosfonater som Didronate og Fosamax er relativt lav når man ser på hvor mange som må behandles for å unngå et brudd. Som eksempler vises til at man må behandle 18 kvinner i tre år for å unngå ett underarmsbrudd og 91 kvinner i tre år for å unngå ett lårhalsbrudd. Dette betyr ifølge proposisjonen at den helseøkonomiske gevinsten er relativt liten. Folkehelsa har beregnet at kostnadene pr. unngått lårhalsbrudd ligger mellom 0,6 til 3,9 mill. kroner. Kostnadene ved Fosamaxbehandling av alle kvinner som tilfredsstiller kriteriene for behandling, er beregnet å ligge mellom 0,5 til 1,4 mrd. kroner pr. år.
Det vises til at det under Stortingets behandling av salderingsproposisjonen for 1997-budsjettet ble uttalt følgende om fastsettingen av pris på Fosamax i Norge:
« Flertallet går ut fra at departementet omgjør SLKs prisfastsettelse. Flertallet forutsetter at departementet finner en løsning som gjør at virksomme legemidler mot osteoporose kommer også norske kvinner til gode. » |
Det vises til at Statens legemiddelkontroll (SLK) fastsatte pris på Fosamax 16. august 1996, og at denne prisen av produsenten ble påklaget til departementet. Ny pris forelå 12. februar 1997. Ved behandling av denne klagen har departementet lagt vekt på sammenligning av effekt med lignende preparat (Didronate) og pris i andre EØS-land. Prisen ble fastsatt til et nivå blant de laveste i EØS-området. Prisen på Fosamax er nå likevel mer enn tre ganger prisen på Didronate.
Det framholdes at det er kun ca 20 prosent av personer med osteoporose som blir diagnostisert, og at behandling med bisfosfonater er først og fremst aktuelt for høyrisikopersoner over 70 år. Både Fosamax og Didronate må inntas etter spesiell bruksanvisning og kan medføre plagsomme bivirkninger. Det uttales at strenge forskrivningskriterier som omfatter krav om brudd, lav benmineraltetthet og forskrivning av relevante spesialister, er aktuelle virkemidler for å sikre at det er høyrisikopasienter som får disse medikamentene på blå resept. Det legges til grunn en pasientgruppe på ca 20.000, og det budsjettmessige anslaget vil da beløpe seg til ca 100 mill. kroner for et normalår. Utgiftene for 1997 anslås til 50 mill. kroner.
På bakgrunn av Stortingets vedtak ved behandlingen av salderingsproposisjonen vil det i blåreseptforskriften bli innarbeidet at Didronate og Fosamax kan refunderes til en begrenset gruppe av pasienter med virkning fra 1. april 1997. Det foreslås at refusjon av bisfosfonater begrenses til høyrisikopersoner over 70 år og i tillegg til høyrisikopersoner under 70 år som ikke har dokumentert effekt eller ikke kan bruke østrogener. For å sikre en forsvarlig forskriving i oppstartingsfasen er det innarbeidet i forskriften at bare leger med spesialistkompetanse (endokrinologer, revmatologer, gynekologer, geriatere, onkologer, ortopeder, indremedisinere og kirurger) skal kunne forskrive bisfosfonater på blå resept.
Det foreslås at bevilgningen for 1997 under kap. 2750 post 70 Legemidler økes med 50 mill. kroner.
10.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, minner om at Stortinget under behandlingen av salderingsproposisjonen høsten 1996 vedtok å pålegge Regjeringen å oppta to nye legemidler (Fosamax og Didronate) på blå resept fra 1. april i år, fordi Regjeringen på tross av gjentatte henstillinger fra Stortinget ikke etterkom anmodningen.
Flertallet holder fast ved denne beslutningen. Osteoporose er en smertefull og invalidiserende sykdom som først og fremst rammer eldre kvinner, selv om både menn og yngre kvinner kan få sykdommen. Når forebyggende behandling med østrogen eller andre midler ikke hjelper, må det være en riktig prioritering å forskrive nye, om enn dyre, legemidler slik at en kan redusere antall brudd.
Flertallet viser til at det i salderingsinnstillingen ble lagt til grunn at det skulle åpnes for « refusjon for medisiner til osteoporoserammede i nærmere definert gruppe, pasienter med « etablert osteoporose » (postmenopausale kvinner med tidligere brudd) ».
Flertallet antar at det ikke var meningen å utelukke det lille antall menn eller kvinner under 70 år som også lider av etablert osteoporose f.eks. på grunn av kortisonbehandling ved astma eller revmatisme eller annen sekundær osteoporose f.eks. poliomyelitt, og som kan dra nytte av de aktuelle legemidlene.
Flertallet har for øvrig merket seg at det nordiske terapiverkstedet SLK arrangerte i fjor høst, understreket at det for dem som lider av etablert osteoporose, er tilstrekkelig med klinisk diagnose og røntgenbilde for å stille diagnosen. Det vil si at benmassemåling, som er vanskelig tilgjengelig i vårt land, følgelig ikke ansees nødvendig. Flertallet er enig i dette.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at både kvinner og menn uansett alder som lider av såkalt sekundært etablert osteoporose, kan få forskrevet Fosamax eller Didronate eller andre midler med påvist effekt på blå resept. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener at ved at de nevnte legemidlene kan forskrives på blå resept, oppnår en også å redusere utgiftene til pleie og omsorg i eller utenfor institusjon. Flertallet vil derfor hevde at selv om vi får en dyrere legemiddelpolitikk, kan vi få en totalt sett billigere helsepolitikk.
På denne bakgrunn har flertallet med tilfredshet merket seg at departementet har omgjort SLKs prisfastsettelse for Fosamax. Prisen på Fosamax er kommet på nivå med andre land i EØS-området. Flertallet er selvsagt, i likhet med SLK og departementet, opptatt av at prisen skal være så lav som mulig. Følgelig skal norske myndigheter ikke nødvendigvis akseptere produsentens prisforlangende. Men når prisen som i dette tilfelle ble fastsatt til en brøkdel av gjennomsnittsnivået i resten av Europa, er det etter flertallets mening ensbetydende med å signalisere at en egentlig ikke ønsker legemidlet på det norske markedet. Flertallet kan ikke akseptere at norske pasienter som lider av benskjørhet, skal være forhindret i å få tilgang til disse nye legemidlene.
Dette er også bakgrunnen for at flertallet ikke kan slutte seg til departementets forslag om at bare utvalgte spesialister skal tillates å forskrive medikamentet. Flertallet finner det svært overraskende at departementet fremmer slikt forslag siden det synes å være faglig enighet om at det er mest hensiktsmessig at benskjørhetspasienter behandles av allmennpraktikere. Det heter da også i departementets egen omtale at « de fleste pasienter med osteoporose vil egne seg for oppfølging og behandling i primærhelsetjenesten ». Flertallet viser også til brev fra Legeforeningen av 17. april d.å. der det bl.a. heter at dette
« fører til en øket belastning på en allerede overbelastet spesialisttjeneste innen sykehusene. |
Selv om det finnes privatpraktiserende spesialister i enkelte deler av landet, vil man i Distrikts-Norge måtte reise til sykehus for å få en « forsvarlig » behandling. Dette vil gi store merutgifter for samfunnet ». |
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen umiddelbart sørge for at allmennpraktiserende leger kan forskrive Fosamax eller Didronate på blå resept. »
Flertallet vil for øvrig påpeke betydningen av forebygging for å hindre utvikling av osteoporose. Flertallet viser i den sammenheng til flertallet i finanskomiteen, alle unntatt Arbeiderpartiet og representanten Bråthen, sin merknad i B.innst.S.nr.II (1996-1997) der det bl.a. heter:
« Flertallet legger videre til grunn at Regjeringen kommer tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med et utvidet opplegg. » |
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til at Stortinget har vedtatt å oppta to nye legemidlar (Fosamax og Didronate) på blå resept frå 1. april 1997.
Desse medlemene syner til at osteoporose er ein smertefull sjukdom som i først rekkje rammar eldre kvinner, men som også kan ramma yngre, både kvinner og menn. Desse medlemene er vidare kjent med at det kan vera fleire årsaker til osteoporose.
Desse medlemene meiner det er rett å sikra tilgong til nye legemidlar, slik at det er råd å redusera både den lidinga som den einskilde opplever, og antal beinbrot. Desse medlemene vil peika på at dyre medisinar på blå resept ikkje kan sjåast berre som ein utgiftspost, men at det også kan gje den einskilde eit betre liv og hindra invalidisering og innlegging i helseinstitusjonane våre.
Desse medlemene meiner det er viktig å sikra at dei nye preparata vert gjort tilgjengelege for pasientar med osteoporose, som har effekt av bruken. Desse medlemene er kjend med at det i første rekkje er kvinner over 70 år som har nytte av behandling med bisfosfonater. Desse medlemene meiner at også andre pasientgrupper som har effekt av bruken, uavhengig av kva som er årsaka til osteoporose, må koma inn under ordninga.
Desse medlemene meiner det må liggja ei fagleg spesialistvurdering til grunn ved førstegongs føreskriving av Fosamax og Didronate på blå resept, og at seinare føreskriving kan gjerast av pasienten sin eigen allmennpraktiserande lege.
Desse medlemene vil gjera følgjande framlegg:
« Stortinget ber Regjeringa leggja til grunn at førstegongs føreskriving av Fosamax og Didronate på blå resept vert gjort av spesialist, og at seinare føreskriving kan gjerast av pasienten sin eigen allmennpraktiserande lege. »