1. Innledning

       Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag om endringer i statsbudsjettet for 1997 på følgende områder:

2. Kap. 712 Statens helseundersøkelser

2.1 Sammendrag

       Statens helseundersøkelser har til nå hatt en avdelingsoverlege som øverste leder. Mot inndragning av annen stilling foreslås det opprettet en stilling som direktør for å ivareta de overordnede fagadministrative funksjoner. Merutgiftene i 1997 dekkes innenfor vedtatte bevilgninger.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3. Kap. 730 Rikshospitalet

3.1 Sammendrag

       Det vises til behandlingen av Innst.S.nr.276 (1995-1996) der Stortinget ba Regjeringen komme tilbake med forslag til ledelsesmodell ved Nytt rikshospital etter at « Steine-utvalget » har avgitt sin rapport. Rapporten konkluderer bl.a. med en enhetlig ledelse og at det enkelte sykehus må stå friere til selv å velge intern organisasjonsstruktur. Det uttales at dette også vil gjelde Rikshospitalet. I den grad det vil være nødvendig med stillingsendringer på Rikshospitalet som krever Stortingets samtykke, vil departementet komme tilbake med forslag til Stortinget.

       Det vises videre til at Rikshospitalet står foran store utfordringer. For å sikre best mulig gjennomføring av forestående prosesser og for å legge grunnlaget for en god framtidig personal- og organisasjonsutvikling foreslås opprettet en stilling som avdelingsdirektør (personal- og organisasjonsdirektør) mot inndragning av personalsjef. Merutgiftene dekkes innen gitt bevilgning.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, merker seg at Steine-utvalget konkluderer med at det på alle nivå i sykehus må være en person som er leder med reell ledelseskompetanse. Dette for å sikre et helhetlig ansvar for en gitt virksomhet. Steine-utvalget konkluderer videre med at ledelse også på avdelingsnivå skal være profesjonsuavhengig. Dette er i tråd med Stortingets vedtak av 17. juni 1996.

       Flertallet stiller seg positivt til at utvalget ønsker å finne lederen med høyest lederkompetanse på alle nivå i norske sykehus, uavhengig av profesjonsbakgrunn.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil for sin del ikke finne det overraskende, eller i strid med prinsippet om profesjonsuavhengig ledelse, at leger vil inneha de aller fleste lederstillinger ved sykehusene, ikke minst på avdelingsnivå.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til Innst.S.nr.276 (1995-1996) der dette medlem i sine merknader anførte at den som har behandlingsansvar, også må ha myndighet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget til Steine-utvalget om at det enkelte sykehus må stå friere ved valg av intern organisasjonsstruktur.

       Komiteen har ingen videre merknader til de forslag som foreslås for å gjennomføre organisasjons- og bemanningsprosjektet ved Rikshospitalet.

4. Kap. 734 Det norske Radiumhospital

4.1 Sammendrag

       Det vises til salderingen av statsbudsjettet for 1997, der Radiumhospitalet ble styrket med 25 mill. kroner til pasientbehandling, forskning og avlastning av legetjenesten. I forbindelse med styrkingen foreslås det opprettet 55 stillinger for 1997.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

5. Kap. 739 Andre utgifter (jf. kap. 3739)

5.1 Sammendrag

       Det foreslås at utgifter på 3 mill. kroner til det nasjonale senteret for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap ved Haukeland sykehus dekkes av bevilgningen under kap. 760, post 66 Helseregionale og andre samarbeidstiltak.

       Departementet fremmer følgende opplegg til bruk av bevilgningen på 120 mill. kroner til pasientbro til utlandet for pasienter som opplever brudd på ventetidsgarantien:

       Departementet vil fordele de 90 mill. kroner til pasientbro til fylkene etter objektive kriterier og forutsetter at midlene blir nyttet til å gi et tilbud til pasienter med ventetidsgaranti innenfor fagområdene ortopedisk kirurgi (herunder ryggpasienter), øre-nese-hals, urologi og øyesykdommer.

       Det foreslås at bevilgningen under post 70 Behandlingsreiser til utlandet økes med 8 mill. kroner, at bevilgningen under post 76 Pasientbro reduseres med 8 mill. kroner, og at bevilgningen under kap. 3739 post 02 Egenandeler økes med kr 945.000.

5.2 Komiteens merknader

5.2.1 Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

       Komiteen slutter seg til at det sendes prøvegrupper med revmatismepasienter til Igalo-instituttet i Montenegro som et alternativ til behandlingstilbudet til revmatikere i Tyrkia.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, er imidlertid ikke enig i at dette finansieres med midler fra pasientbroen for brudd på ventetidsgarantien.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet sluttar seg til departementet sitt forslag til finansiering.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil for øvrig komme tilbake til en vurdering av hvor helsereisene for flere pasientgrupper skal etableres, og minner om at det bør sendes prøvegrupper med psoriasispasienter til Israel.

5.2.2 Post 76 Pasientbro

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at stortingsflertallet under salderingen av budsjettet for 1997 bevilget 120 mill. kroner utover Regjeringens forslag til pasientbro til utlandet. Hensikten med bevilgningen var at pasienter som ikke fikk oppfylt ventetidsgarantien, skulle få behandling i utlandet dersom det ikke var ledig kapasitet her hjemme.

       Under forutsetning av ledig kapasitet ved norske offentlige eller godkjente, private sykehus vil komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet slutte seg til forslaget om at midlene fordeles mellom innenlands og utenlands bruk av midlene med henholdsvis 20 mill. kroner og 100 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til merknad ovenfor til post 70 angående finansieringen av behandlingsreisene til Igalo-instituttet i Montenegro og vil gå mot forslaget om å redusere kap. 739 post 76 med 8 mill. kroner.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet sluttar seg til departementet sitt framlegg om å bruka 22 mill. kroner til eit dugnadsprosjekt innanfor eit utvald fagområde til liks med ventelistedugnaden på Røros, og at resten av løyvinga på 90 mill. kroner vert brukt til pasientbru til utlandet.

       Desse medlemene vil gjera følgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til nye opplysninger som er kommet om at det er ledig kapasitet i Norge. Disse medlemmer mener at en må utnytte egenkapasitet før en sender pasienter til utlandet. Disse medlemmer vil ta sterk avstand fra at det legges et opplegg hvor en sender både pasient og behandlende lege til utlandet for å foreta behandlingen. Disse medlemmer kan ikke se at et slikt opplegg vil være verken kostnadsbesparende, effektivt eller til pasientens beste.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag om at fylkene står fritt til å bruke pengene til pasientbehandling enten i Norge, hvor en også kan nytte offentlig godkjente sykehus som ikke er en del av offentlige helseplaner, eller til behandling i utlandet. Det er en forutsetning at det gis en optimal utnyttelse av pengene til pasientbehandling.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen disponere bevilgningen 120 mill. kroner på kapittel 739 post 76 Pasientbro slik at fylkeskommune står fritt til å bruke pengene til pasientbehandling enten i Norge, hvor en også kan nytte offentlig godkjente sykehus som ikke er en del av offentlige helseplaner, eller til behandling i utlandet. Det er en forutsetning at det gis en optimal utnyttelse av pengene til pasientbehandling. »

6. Kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste og

6.1 Sammendrag

       I årene 1991 til 1994 ble bevilgningen under kap. 760 post 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v. bl.a. nyttet til et forsøk med delvis stykkprisfinansiering av sykehus. Forsøket omfattet bl.a. to sykehus i Nordland, og det oppsto uenighet mellom Nordland fylkeskommune og staten om sluttoppgjøret. Partene er nå kommet til enighet om at staten foretar en sluttutbetaling til Nordland fylkeskommune på 11 mill. kroner som en endelig avregning, og utgiftene foreslås belastet post 61.

       Under Stortingets endelige behandling av statsbudsjettet for 1997 ble det bevilget 105 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering utover de forslag Regjeringen la fram i salderingsproposisjonen. Det vises til at bevilgningen til innsatsstyrt finansiering tildeles fylkeskommunen dels gjennom en generell styrking av rammetilskuddet til fylkeskommunen, og dels gjennom en aktivitetsbasert finansiering (30 % DRG-refusjon for alle innlagte pasienter). Ut fra dette vil 81 mill. kroner av de 105 mill. kroner gå til fylkeskommunens rammetilskudd og 24 mill. kroner til økte DRG-refusjoner. Det fremmes forslag om at bevilgningen under kap. 760 post 65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m. reduseres med 81 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning.

       Bevilgningen knyttet til innsatsstyrt finansiering under kap. 760, post 65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m. blir med dette 2,5 mrd. kroner, og det uttales at 5 mill. kroner av dette vil bli benyttet til administrasjon av pasientdata og standardiseringsarbeid.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at Stortinget bevilget 105 mill. kroner utover Regjeringens forslag til økt pasientbehandling ved salderingen av budsjettet. Disse medlemmer holder fast ved denne bevilgningen, og ønsker ikke å splitte den opp ved at 70  prosent overføres til fylkenes rammetilskudd.

       Disse medlemmer vil ut fra dette gå mot forslaget om at kap. 760 post 65 reduseres med 81 mill. kroner og at kap. 572 post 60 forhøyes med 81 mill. kroner.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet sluttar seg til departementet sitt framlegg og vil gjera følgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil minne om at disse medlemmer ikke ønsket å igangsette innsatsstyrt finansiering da virkningene ikke er godt nok vurdert i forhold til de ulike pasientgruppene, samarbeid og organisering. Derfor har Senterpartiet også tidligere poengtert at om en skal bruke en stykkprisorientert finansiering, må det primært gjelde for spesielle grupper der det er lang ventetid, og der diagnose, behandlingstid og etterbehandling er forutsigbar.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i B.innst.S.nr.11 (1996-1997) der Sosialistisk Venstreparti ville styrke innsatsen for å få bort ventelistene gjennom å øke bevilgningen med 105 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Dette medlem vil minne om at Sosialistisk Venstreparti tok klare forbehold om praktiseringen av innsatsstyrt finansiering, bl.a. at det kun må gjelde for spesielle grupper der ventetidstrykket er stort og der diagnose, behandlingstid og etterbehandling er forutsigbar.

7. Kap. 2600 Trygdeetaten OG kap. 2603 Trygderetten

7.1 Sammendrag

       For å effektivisere Trygderetten er det foreslått ulike utviklingstiltak; bl.a. en omorganisering av virksomheten som innebærer at Trygderetten skal organiseres i 4 fagavdelinger og en administrasjonsavdeling. Til Trygderettens fagavdelinger foreslås opprettet 3 avdelingslederstillinger i gruppe I fra 1. juli 1997. Den fjerde avdelingen forutsettes ledet av Trygderettens nestformann. Til administrasjonsavdelingen foreslås opprettet en stilling for avdelingsdirektør som blir ansvarlig for de administrative funksjonene. Videre foreslås 3 engasjementer for juridisk kyndige rettsmedlemmer og 6 engasjementer for saksbehandlere forlenget fram til utgangen av 1997. Det foreslås at bevilgningen under kap. 2603 post 01 Lønn og godtgjørelser økes med 1,8 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 2600 Trygdeetaten post 01 Lønn og godtgjørelser.

7.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

8. Kap. 2660 Uførhet og kap. 2670 Alderdom

8.1 Sammendrag

       I Ot.prp.nr.8 (1996-1997) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover ble det foreslått at nye pensjonister med selvforsørget ektefelle skal ha lav sats i grunnpensjon (75 prosent), slik pensjonistektefeller får når begge er pensjonister. Forslaget omfattet også samboerpar som tidligere har vært gift med hverandre eller har felles barn, som fra 1994 er trygderettslig likestilt med ektefeller. Det ble foreslått at nyordningen skulle tre i kraft 1. mai 1997.

       Under stortingsbehandlingen ble det flertall for at lav grunnpensjon også skulle gjelde andre grupper samboerpar, jf. Innst.O.nr.46 (1996-1997). Gjennomføringen ble utsatt til 1. januar 1998.

       I vedtatt budsjett for 1997 er det forutsatt ikrafttredelse fra 1. mai 1997, med mindreutgifter på ca 7 mill. kroner under kap. 2660 Uførhet og 4 mill. kroner under kap. 2670 Alderspensjon.

       På denne bakgrunn foreslås at bevilgningen under kap. 2670 Uførhet post 70 Grunnpensjon forhøyes med 7 mill. kroner og bevilgningen under kap. 2670 Alderdom post 70 Grunnpensjon forhøyes med 4 mill. kroner.

8.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

9. Kap. 2686 Gravferdshjelp

9.1 Sammendrag

       I forbindelse med budsjettbehandlingen for 1997 sluttet Stortinget seg til forslag om innføring av en ordning med behovsprøvet tillegg på kr 8.000 fra 1. mai 1997 til dekning av gravferdsutgifter til personer med dårlig betalingsevne.

       Det vises til at Rikstrygdeverket mener at det ikke er praktisk mulig å iverksette ordningen allerede fra 1. mai 1997. Iverksettelse av ordningen foreslås derfor utsatt til 1. september 1997.

       Merutgiftene til behovsprøvet tillegg er på årsbasis anslått til 52 mill. kroner. I budsjettet for 1997 er det forutsatt at ordningen skal tre i kraft fra 1. mai 1997, og det er innarbeidet 35 mill. kroner i bevilgningen. Med iverksettelse av ordningen 1. september 1997 anslås utgiftene til 17 mill. kroner for 1997. Det foreslås at bevilgningen under kap 2686 post 70 Gravferdshjelp reduseres med 18 mill. kroner.

9.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

10. Kap. 2751 Medisiner m.v.

10.1 Sammendrag

       Det vises til at Stortinget under behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995) ba Regjeringen om å medvirke til at relevant medisin mot osteoporose (benskjørhet) blir tilvist på blå resept, og at Stortinget under behandling av salderingsproposisjonen for 1997 fattet følgende vedtak:

       Det redegjøres i proposisjonen for hvordan skjelettsykdommen osteoporose arter seg og for behandlingsformer. Det vises til ulike anslag over antall som har sykdommen, bl.a. nevnes at forskere i Norge gir et anslag på ca 25 prosent av alle kvinner over 50 år, dvs. en pasientgruppe på 180.000.

       Det vises til amerikanske studier av personer med uttalt osteoporose som viser at effekten av behandling med bisfosfonater som Didronate og Fosamax er relativt lav når man ser på hvor mange som må behandles for å unngå et brudd. Som eksempler vises til at man må behandle 18 kvinner i tre år for å unngå ett underarmsbrudd og 91 kvinner i tre år for å unngå ett lårhalsbrudd. Dette betyr ifølge proposisjonen at den helseøkonomiske gevinsten er relativt liten. Folkehelsa har beregnet at kostnadene pr. unngått lårhalsbrudd ligger mellom 0,6 til 3,9 mill. kroner. Kostnadene ved Fosamaxbehandling av alle kvinner som tilfredsstiller kriteriene for behandling, er beregnet å ligge mellom 0,5 til 1,4 mrd. kroner pr. år.

       Det vises til at det under Stortingets behandling av salderingsproposisjonen for 1997-budsjettet ble uttalt følgende om fastsettingen av pris på Fosamax i Norge:

       Det vises til at Statens legemiddelkontroll (SLK) fastsatte pris på Fosamax 16. august 1996, og at denne prisen av produsenten ble påklaget til departementet. Ny pris forelå 12. februar 1997. Ved behandling av denne klagen har departementet lagt vekt på sammenligning av effekt med lignende preparat (Didronate) og pris i andre EØS-land. Prisen ble fastsatt til et nivå blant de laveste i EØS-området. Prisen på Fosamax er nå likevel mer enn tre ganger prisen på Didronate.

       Det framholdes at det er kun ca 20 prosent av personer med osteoporose som blir diagnostisert, og at behandling med bisfosfonater er først og fremst aktuelt for høyrisikopersoner over 70 år. Både Fosamax og Didronate må inntas etter spesiell bruksanvisning og kan medføre plagsomme bivirkninger. Det uttales at strenge forskrivningskriterier som omfatter krav om brudd, lav benmineraltetthet og forskrivning av relevante spesialister, er aktuelle virkemidler for å sikre at det er høyrisikopasienter som får disse medikamentene på blå resept. Det legges til grunn en pasientgruppe på ca 20.000, og det budsjettmessige anslaget vil da beløpe seg til ca 100 mill. kroner for et normalår. Utgiftene for 1997 anslås til 50 mill. kroner.

       På bakgrunn av Stortingets vedtak ved behandlingen av salderingsproposisjonen vil det i blåreseptforskriften bli innarbeidet at Didronate og Fosamax kan refunderes til en begrenset gruppe av pasienter med virkning fra 1. april 1997. Det foreslås at refusjon av bisfosfonater begrenses til høyrisikopersoner over 70 år og i tillegg til høyrisikopersoner under 70 år som ikke har dokumentert effekt eller ikke kan bruke østrogener. For å sikre en forsvarlig forskriving i oppstartingsfasen er det innarbeidet i forskriften at bare leger med spesialistkompetanse (endokrinologer, revmatologer, gynekologer, geriatere, onkologer, ortopeder, indremedisinere og kirurger) skal kunne forskrive bisfosfonater på blå resept.

       Det foreslås at bevilgningen for 1997 under kap. 2750 post 70 Legemidler økes med 50 mill. kroner.

10.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, minner om at Stortinget under behandlingen av salderingsproposisjonen høsten 1996 vedtok å pålegge Regjeringen å oppta to nye legemidler (Fosamax og Didronate) på blå resept fra 1. april i år, fordi Regjeringen på tross av gjentatte henstillinger fra Stortinget ikke etterkom anmodningen.

       Flertallet holder fast ved denne beslutningen. Osteoporose er en smertefull og invalidiserende sykdom som først og fremst rammer eldre kvinner, selv om både menn og yngre kvinner kan få sykdommen. Når forebyggende behandling med østrogen eller andre midler ikke hjelper, må det være en riktig prioritering å forskrive nye, om enn dyre, legemidler slik at en kan redusere antall brudd.

       Flertallet viser til at det i salderingsinnstillingen ble lagt til grunn at det skulle åpnes for « refusjon for medisiner til osteoporoserammede i nærmere definert gruppe, pasienter med « etablert osteoporose » (postmenopausale kvinner med tidligere brudd) ».

       Flertallet antar at det ikke var meningen å utelukke det lille antall menn eller kvinner under 70 år som også lider av etablert osteoporose f.eks. på grunn av kortisonbehandling ved astma eller revmatisme eller annen sekundær osteoporose f.eks. poliomyelitt, og som kan dra nytte av de aktuelle legemidlene.

       Flertallet har for øvrig merket seg at det nordiske terapiverkstedet SLK arrangerte i fjor høst, understreket at det for dem som lider av etablert osteoporose, er tilstrekkelig med klinisk diagnose og røntgenbilde for å stille diagnosen. Det vil si at benmassemåling, som er vanskelig tilgjengelig i vårt land, følgelig ikke ansees nødvendig. Flertallet er enig i dette.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at både kvinner og menn uansett alder som lider av såkalt sekundært etablert osteoporose, kan få forskrevet Fosamax eller Didronate eller andre midler med påvist effekt på blå resept. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener at ved at de nevnte legemidlene kan forskrives på blå resept, oppnår en også å redusere utgiftene til pleie og omsorg i eller utenfor institusjon. Flertallet vil derfor hevde at selv om vi får en dyrere legemiddelpolitikk, kan vi få en totalt sett billigere helsepolitikk.

       På denne bakgrunn har flertallet med tilfredshet merket seg at departementet har omgjort SLKs prisfastsettelse for Fosamax. Prisen på Fosamax er kommet på nivå med andre land i EØS-området. Flertallet er selvsagt, i likhet med SLK og departementet, opptatt av at prisen skal være så lav som mulig. Følgelig skal norske myndigheter ikke nødvendigvis akseptere produsentens prisforlangende. Men når prisen som i dette tilfelle ble fastsatt til en brøkdel av gjennomsnittsnivået i resten av Europa, er det etter flertallets mening ensbetydende med å signalisere at en egentlig ikke ønsker legemidlet på det norske markedet. Flertallet kan ikke akseptere at norske pasienter som lider av benskjørhet, skal være forhindret i å få tilgang til disse nye legemidlene.

       Dette er også bakgrunnen for at flertallet ikke kan slutte seg til departementets forslag om at bare utvalgte spesialister skal tillates å forskrive medikamentet. Flertallet finner det svært overraskende at departementet fremmer slikt forslag siden det synes å være faglig enighet om at det er mest hensiktsmessig at benskjørhetspasienter behandles av allmennpraktikere. Det heter da også i departementets egen omtale at « de fleste pasienter med osteoporose vil egne seg for oppfølging og behandling i primærhelsetjenesten ». Flertallet viser også til brev fra Legeforeningen av 17. april d.å. der det bl.a. heter at dette

       Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen umiddelbart sørge for at allmennpraktiserende leger kan forskrive Fosamax eller Didronate på blå resept. »

       Flertallet vil for øvrig påpeke betydningen av forebygging for å hindre utvikling av osteoporose. Flertallet viser i den sammenheng til flertallet i finanskomiteen, alle unntatt Arbeiderpartiet og representanten Bråthen, sin merknad i B.innst.S.nr.II (1996-1997) der det bl.a. heter:

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til at Stortinget har vedtatt å oppta to nye legemidlar (Fosamax og Didronate) på blå resept frå 1. april 1997.

       Desse medlemene syner til at osteoporose er ein smertefull sjukdom som i først rekkje rammar eldre kvinner, men som også kan ramma yngre, både kvinner og menn. Desse medlemene er vidare kjent med at det kan vera fleire årsaker til osteoporose.

       Desse medlemene meiner det er rett å sikra tilgong til nye legemidlar, slik at det er råd å redusera både den lidinga som den einskilde opplever, og antal beinbrot. Desse medlemene vil peika på at dyre medisinar på blå resept ikkje kan sjåast berre som ein utgiftspost, men at det også kan gje den einskilde eit betre liv og hindra invalidisering og innlegging i helseinstitusjonane våre.

       Desse medlemene meiner det er viktig å sikra at dei nye preparata vert gjort tilgjengelege for pasientar med osteoporose, som har effekt av bruken. Desse medlemene er kjend med at det i første rekkje er kvinner over 70 år som har nytte av behandling med bisfosfonater. Desse medlemene meiner at også andre pasientgrupper som har effekt av bruken, uavhengig av kva som er årsaka til osteoporose, må koma inn under ordninga.

       Desse medlemene meiner det må liggja ei fagleg spesialistvurdering til grunn ved førstegongs føreskriving av Fosamax og Didronate på blå resept, og at seinare føreskriving kan gjerast av pasienten sin eigen allmennpraktiserande lege.

       Desse medlemene vil gjera følgjande framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa leggja til grunn at førstegongs føreskriving av Fosamax og Didronate på blå resept vert gjort av spesialist, og at seinare føreskriving kan gjerast av pasienten sin eigen allmennpraktiserande lege. »

11. Forslag frå mindretall

Forslag frå Arbeidarpartiet:

Forslag 1

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringa leggja til grunn at førstegongs føreskriving av Fosamax og Didronate på blå resept vert gjort av spesialist, og at seinare føreskriving kan gjerast av pasienten sin eigen allmennpraktiserande lege.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen disponere bevilgningen 120 mill. kroner på kapittel 739 post 76 Pasientbro slik at fylkeskommune står fritt til å bruke pengene til pasientbehandling enten i Norge, hvor en også kan nytte offentlig godkjente sykehus som ikke er en del av offentlige helseplaner, eller til behandling i utlandet. Det er en forutsetning at det gis en optimal utnyttelse av pengene til pasientbehandling.

12. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

I.

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

II.

       Stortinget samtykker i at det opprettes og inndras stillinger i samsvar med de spesifiserte forslag under kapitlene 712, 730, 734 og 2603.

III.

       Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. september 1997 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre:

IV.

       Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at både kvinner og menn uansett alder som lider av såkalt sekundært etablert osteoporose, kan få forskrevet Fosamax eller Didronate eller andre midler med påvist effekt på blå resept.

V.

       Stortinget ber Regjeringen umiddelbart sørge for at allmennpraktiserende leger kan forskrive Fosamax eller Didronate på blå resept.