1. Sammendrag
Innledning
Meldingen omhandler vilkårene for å forlenge konsesjonen til SAS Norge ASA samt om forlengelsen av avtalekomplekset vedrørende SAS-samarbeidet.
SAS Norge ASA har i søknad datert 14. januar 1997 søkt om slik forlengelse.
Tilsvarende søknader er av moderselskapene i Danmark og Sverige sendt luftfartsmyndighetene i disse land. Saken har vært drøftet administrativt og politisk i de tre land.
Den formelle avgjørelsesmyndighet i disse sakene tilligger Kongen. Departementet mener likevel at spørsmålet om forlengelse av SAS-samarbeidet bør forelegges Stortinget på grunn av liberaliseringen innen luftfarten, og på grunn av avtaleverkets omfang og betydning.
Gjeldende konsesjon og myndighetenes godkjennelse av konsortialavtalen ble forlenget ved kgl. res. av 12. juni 1987. Regjeringens tilrådning i disse spørsmålene ble fremmet i Statsråd etter at Stortinget hadde fått seg saken forelagt i St.meld. nr. 26 (1986-1987) Om flyrutekonsesjoner og Innst.S.nr.115 (1986-1987). Regjeringsavtalen ble sist forlenget ved kgl.res. av 17. mars 1989.
Endring av moderselskapenes navn og vedtekter
Moderselskapene i SAS gjennomførte våren og sommeren 1996 en navneendring som hadde til formål å harmonisere navnene på selskapene i konsortiet og gjøre det mer synlig for enhver at selskapene har tilknytning til SAS-konsortiet. Det norske moderselskapet har i tråd med dette byttet navn fra Det Norske Luftfartselskap A/S (DNL) til SAS Norge ASA.
Samtidig ble det foretatt en harmonisering av selskapenes aktiviteter, kapitalstruktur, regnskapsforhold samt samordning av utbyttepolitikken. Formålet har vært å gjøre eierstrukturen i konsortiet SAS mer oversiktlig og dermed bedre forståelig for omverdenen og da særlig investorer.
Flyvirksomheten er som kjent meget kapitalintensiv, og endringene vil forhåpentligvis øke mulighetene for å tiltrekke ny kapital på konkurransedyktige vilkår for å finansiere de store investeringer selskapet nå skal foreta.
Dette er nå aktualisert ved at SAS har tegnet bindende kontrakter på innkjøp av i alt 49 fly. Kontraktene innebærer en investering på i underkant av USD 1,5 mrd., når oppbyggingen av reservelageret til disse flyene regnes med. Det er videre sannsynlig at SAS i de kommende 10 år vil gjennomføre ytterligere investeringer i fly og reservedeler på ca USD 4 mrd. kroner, regnet i faste 1996-priser.
Nevnte prosjekt vedrørende organiseringen av SAS har resultert i følgende endringer i tillegg til endring av moderselskapenes navn:
| a) | Rendyrking av moderselskapenes virksomhet. |
| b) | Harmonisering av egenkapital og aksjestruktur i moderselskapene. |
| c) | Felles politikk for utdeling av utbytte. |
| d) | Felles politikk for regnskapsføring og informasjon. |
| e) | Harmonisering av styrefunksjoner m.m. |
Fremtidig luftfartspolitikk
På det internasjonale plan reguleres luftfarten fortsatt av et system med bilaterale avtaler mellom suverene stater der det forhandles om markedsadgangen og trafikkrettigheter.
I lys av liberalisering innen luftfarten de senere årene, foreslås at retningslinjene for samarbeidet og vilkårene for moderselskapenes konsesjoner endres, og at dette gjøres ved en ytterligere liberalisering og en videre oppmykning av SAS' fortrinnsrett. Den konkrete utformingen av denne politikken fastsettes som hittil i fellesskap mellom luftfartsmyndighetene i de tre skandinaviske land. Dette innebærer bl.a. at det arbeides videre med å oppnå så liberale bilaterale og multilaterale avtaler som mulig, og at Norge søker å tilslutte seg de luftfartsavtaler EU måtte inngå med i første rekke USA og de østeuropeiske og de baltiske landene.
I de tilfeller det ikke er mulig å oppnå noen « open sky »-avtale, bør målsettingen være å oppnå en så liberal avtale som mulig. Dersom den bilaterale luftfartsavtalen med motparten allikevel er restriktiv og begrenser antall selskap fra hver part som skal kunne fly til ett selskap « single designation »-avtale), eller inneholder restriksjoner med hensyn til den kapasitet som skal kunne settes inn på rutene, bør SAS » fortrinnsrett fortsatt opprettholdes.
Dersom SAS velger ikke å utnytte sin fortrinnsrett ved selv å operere en rute i henhold til en bilateral avtale, bør andre skandinaviske selskap kunne utpekes til å trafikkere denne ruten etter en konkret vurdering og innen rammene av det skandinaviske luftfartssamarbeidet.
Forlengelse av SAS-samarbeidet
De vesentligste endringer i konsortialavtalen kan sammenfattes i følgende punkter:
| - | Konsortialavtalen foreslås forlenget fra år 2005 og frem til og med 30. september 2020, forutsatt at krav om oppsigelse er fremført minst fem år tidligere. Uten slik oppsigelse er partene enige i at avtalen forlenges med ytterligere ti år om gangen inntil avtalen sies opp senest fem år før utløpet av gjeldende avtaleperiode. |
| - | Medlemmene i SAS' representantskap velges/oppnevnes av generalforsamlingen i det enkelte moderselskapet. Disse medlemmene kan ikke samtidig være medlemmer eller varamedlemmer i SAS' styre, eller i noen av moderselskapenes styrer. |
| - | Antall revisorer i SAS reduseres fra seks til tre. |
Statens eierskap i SAS Norge ASA
SAS eies av de tre nasjonale luftfartsselskapene SAS Danmark A/S, SAS Norge ASA og SAS Sverige AB, i forholdet 2/7, 2/7 og 3/7. Innen hver av moderselskapene er aksjene eiet med 50 % av staten og 50 % av private. Denne eierstrukturen har vært uendret siden etableringen av SAS.
Det tas i denne omgang ikke sikte på å foreslå endringer i eierforholdet i SAS. I en felles utredning mellom myndighetene i de tre land konstateres at det legale grunnlaget for SAS-samarbeidet ikke legger hinder for at det kan velges en annen fordeling av eierforholdet mellom statlige og private interesser enn nåværende 50/50.
Forslag om mulige endringer forutsettes drøftet av ministrene før eventuelle endringer blir gjort kjent.
I spørsmålet om eierstrukturen i moderselskapene må det has i mente at det i de aller fleste av våre bilaterale luftfartsavtaler stilles krav til « vesentlig nasjonal eierandel og kontroll » i det, eller de, luftfartsselskap som utpekes til å utnytte rettighetene i avtalen.
Departementets vurderinger
Samferdselsdepartementet er positiv til at SAS-samarbeidet forlenges og at konsesjonen til SAS Norge ASA fornyes. Departementet er imidlertid av den oppfatning at det i lys av den utviklingen vi har vært vitne til innen luftfarten de senere årene, er naturlig at retningslinjene for samarbeidet og vilkårene for moderselskapenes konsesjoner endres noe. Departementet slutter seg i så henseende til konklusjonene i notat til ministrene fra arbeidsgruppen av departementsrådene i de tre samferdselsdepartementene.
Departementet er videre enig i at det arbeides for å inngå bilaterale luftfartsavtaler av typen « open sky » med flest mulige land, eller at et slikt fritt system etableres gjennom multilaterale avtaler der de skandinaviske landene er med.
Departementet vil arbeide for at Norge skal kunne tilslutte seg de multilaterale avtalene EU måtte inngå med tredjeland på luftfartens område.
I de tilfeller der det ikke er mulig å inngå « open sky »-avtaler, skal de skandinaviske landene ved forhandlinger søke å oppnå avtaler som er mest mulig liberale, basert på gjensidighet mellom avtalepartnerne og deres flyselskaper.
Departementet er likeledes enig i at også andre skandinaviske flyselskap skal kunne utpekes til å fly en rute, dersom SAS ikke ønsker å utnytte sin fortrinnsrett ved selv å fly ruten.
Som en konsekvens av den foreslåtte liberaliseringen av rutetrafikken, mener departementet at reglene for charterflyving også bør mykes opp. Charterbestemmelsene ble i sin tid innført for å beskytte rutetrafikken, og er opp gjennom årene blitt liberalisert i takt med den generelle luftfartspolitikken. En gjennomgang av de skandinaviske charterbestemmelsene er allerede satt i verk, og dette arbeidet kan munne ut i et forslag om en ytterligere liberalisering av disse bestemmelsene.
Departementet peker på at det på europeisk nivå kan bli gjennomført en liberalisering av reglene for « wetlease » (flyselskapenes adgang til å leie inn fly med besetning), og at Skandinavia av konkurransehensyn vil bli tvunget til å følge etter. Sikkerhetsaspektet ved slike flyvninger er fortsatt gjenstand for debatt, og det er viktig at en eventuell liberalisering av disse reglene samtidig etablerer utvetydige regler med hensyn til ansvarsforholdet og tilsynsvirksomheten for slike flyvninger.
Samferdselsdepartementet tilrår at SAS Norge ASAs søknad godkjennes på ovennevnte vilkår og med følgende endringer:
| - | Konsortialavtalen godkjennes som søkt om (jf. St.meld. nr. 26 (1996-1997), Vedlegg 2 og 3, «Endring av Overenskomst» og «SAS Konsortialoverenskomst» i utkast. Dette innebærer at avtalen forlenges fra 1. oktober 2005 til og med 30. september 2010. Departementet tilrår dog ikke en automatisk forlengelse av konsortialavtalen utover år 2020 slik selskapet har søkt om. Endringen av konsortialavtalen innebærer videre en viss endring i selskapenes ledelsesfunksjoner. |
| - | De endrede vedtektene for SAS Norge ASA godkjennes som søkt om når de er vedtatt av selskapets generalforsamling. Dette innebærer bl.a. at representantskapet for selskapet legges ned, og at administrerende direktør for SAS kan utnevnes til administrerende direktør for SAS Norge ASA. (Tilsvarende for de øvrige to moderselskapene.) |
| - | Någjeldende regjeringsavtale endres således at gyldighetstiden blir i overensstemmelse med gyldighetstiden i konsortialavtalen. |
| - | Konsesjonen til SAS Norge ASA forlenges fra 1. oktober 2005 fram til 30. september 2020. Samtidig justeres konsesjonsvilkårene i nødvendig grad. |
Administrative og økonomiske konsekvenser
Samferdselsdepartementet kan ikke se at forlengelse av SAS-samarbeidet vil medføre noen administrative eller økonomiske konsekvenser for staten.